Doble utfordringer innen helse og velferd

Det blir nesten tre ganger så mange over 80 år i 2050 og antallet yrkesaktive personer blir halvert. Da sier det seg selv at tilbudene må justeres.

Den mye omtalte innsatstrappen illustrerer hvordan de faglige og økonomiske ressursene øker jo lenger opp i trappen man gir tjenester. En helhetlig planlegging av tjenester som styrker de nederste trinnene kan bidra til å utsette behov lenger oppe i trappen. 
– I perioder i livet kan en ha behov for tjenester høyt oppe i trappen, mens mange kan klare seg med tjenester fra ett, eller flere av trinnene lenger ned i trappen. For å ha en bærekraftig utvikling i tjenestene så må vi styrke trinnene lengst ned i innsatstrappen, sier Løkke.

– Det er ikke bare de eldre som trenger flere tjenester. Samtidig med økning i antall eldre opplever vi også en stor økning av yngre personer med funksjonsvariasjoner. Medisinske fremskritt gjør at mange med funksjonsvariasjoner i dag kan leve lange og gode liv og vi redder barn i stadig tidligere svangerskapsuke. Dette er med på å øke antallet på personer med funksjonshindrenger som har behov for tjenester.  I mangel på et bedre klarspråkbegrep kaller vi dette for en dobbeltdemografisk utvikling. Dette må vi ta høyde for når vi planlegger, sier Løkke.

I årets budsjett legger Løkke fram et boligprogram som vil skaffe til veie 74 omsorgsboliger for mennesker med funksjonsvariasjoner. Vålandshagen og Jåttå er allerede vedtatt.

– Vi har hatt uholdbart lange ventelister på både bofelleskap og avlastning for personer med funksjonsvariasjoner, sier Løkke, og forteller at hun tar flere grep i årets budsjett:

• Vi styrker BPA-budsjettet med 40 millioner kroner fra 2026
• Vi øker timebasert avlastning og døgnavlastning med 19,5 millioner kroner
• Dag- og aktivitetstilbudet blir styrket.
• Vi samlokaliserer døgnavlastning på Rosendal

Redusert dekningsgrad
For å få til de økonomiske kuttene i budsjettet er vi nødt til å redusere dekningsgraden i sykehjem i budsjettperioden med 96 plasser. Vi går fra en dekningsgrad i sykehjem på 18,8 til 14,2 %.

– Konkret betyr det at vi foreslår vi å si opp avtalen vi har med de to private sykehjemmene Sparekassen og St. Johannes. Dette utgjør 31 plasser, sier hun.

Vi avvikler i tillegg deler av Blidensol med 40 plasser og hele Rosendalsykehjem med 25 plasser. Vi foreslår å omgjøre Rosendal til avlastningsplasser for personer med funksjonsvariasjoner.

På lang sikt vil Stavanger imidlertid øke kapasiteten på sykehjemmene siden det blir flere eldre.

– Vi vil starte byggingen av Jåttå sykehjem i 2029, pusse opp Blidensol sykehjem og utvide kapasiteten der, sier Løkke.

Flere forslag innen helse og velferd i handlings- og økonomiplanen:

• Styrke ergofysioterapitjenestene med 7,5 millioner kroner
• Styrke dag og aktivitetstilbudet til eldre med 60 nye plasser i perioden.
• Styrke og omorganisere hjemmebaserte tjenester
• Vi har behov for å styrke trinnene nederst i omsorgstrappen, men vi trenger også å styrke omsorg pluss. Vi er i gang med dette arbeidet og har hatt markeds- og leverandørdialog på dette.
• Helsebygg på Ullandhaug (gir oss 36 korttidsplasser)
• Styrke bemanning og kompetanse på sykehjem med 20 millioner kroner

Umulig uten velferdsteknologi
Velferdsteknologi er helt avgjørende i framtidens eldreomsorg.

– Vi er godt i gang med innstallering av nye pasientvarslingssystem på sykehjemmene våre. Ved bruk av sensorteknologi kan vi få tidlige varslinger om for eksempel fall eller vandring. Dette gir større trygghet og forebygger hendelser. I tillegg er tiltak som ny elektronisk pasientjournal, jobbe videre med å tilby digital hjemmeoppfølging, elektronisk dørlås, ICOS- forbedringstavler og mye mer på vei. Vi fortsetter satsning på velferdsteknologi i årets budsjett.

Gladsak om utenforskap
På tross av at budsjettet er trangt har Løkke plass til en gladsak.
– Mange personer på sosialhjelp ender ofte bakerst i køen når arbeidsgivere rekrutterer til ulike stillinger. Stavanger kommune vil derfor ha en større satsning på å få personer som har sosialhjelp som sin hovedinntekt over i aktivitet eller arbeid. Det er ulike grunner til at folk er på sosialhjelp som hull i CV, språkvansker eller ikke fullført videregående skole. Vi ønsker å satse på å tilby arbeid også i kommunale virksomheter og dette vil også bidra til å forebygge utenforskap, sier Løkke.

Hun legger vekt på at deltakelse i arbeidslivet vil gi dem økonomisk trygghet, mening, selvrespekt og tilhørighet.

– Det vil også svare seg på sikt. For de pengene vi nå legger inn vil vi spare 70 millioner kroner i sosialutgifter i perioden, sier hun.

Reduksjon i sosialhjelp
Løkke har også lagt inn forslag om en reduksjon i sosialhjelp på 15 millioner kroner.
– En gjennomgang av praksis for utmåling av sosialhjelp viser at Stavanger kommune over tid har hatt en høyere utbetaling av sosialhjelp enn flere sammenlignbare kommuner. Det framkommer også i Agenda Kaupang sin rapport. Noe av dette skyldes at det ytes bistand til forskjellige ikke-lovpålagte oppgaver. Det vil lages en politisk sak om disse ytelsene vinteren 2026.