Et oppvekstbudsjett for framtiden

Skole har i en årrekke blitt høyt prioritert i Stavanger. Skolebudsjettene har økt år etter år til et nivå som ligger over det som er normalt i resten av Norge. Oppvekstdirektøren er klar på at dette ikke er bærekraftig.

– Innenfor oppvekst og utdanning har vi startet et langsiktig arbeid. Vi beveger oss i retning av nivået til andre kommuner og vi tilpasser tilbudet til utviklingen i barnetallene. Dette gjør vi også for å forberede oss på at behovene i helse og velferd vil øke i årene som kommer i framtiden, sier hun.

For det er innen helse og velferd behovene blir størst i framtiden. 

–  Det betyr imidlertid ikke at barn og unge i Stavanger skal få dårlige tjenester. Tvert imot. Til tross for strammere økonomiske rammer skal vi bidra til å skape en god barndom - som legger grunnlaget for et godt liv. Selv om vi legger utgiftene våre på et nivå som nærmer seg andre kommuner skal barnehagene og skolene våre fortsatt være de viktigste arenaene for barn og unges læring og trivsel og for forebygging av utenforskap. For tidlig innsats lønner seg, sier hun.  

Reduserer tilbud
Ohm er opptatt av at Stavanger ikke kan fortsette med så mange særordninger som i dag.

– Vi har flere lokale ordninger som nesten ingen andre kommuner har, og vi har flere ansatte i virksomhetene våre enn det andre sammenlignbare kommuner har. Derfor må vi redusere eller avvikle tilbud som ikke er lovpålagt og samtidig se på nivået og dimensjonering av de tjenestene som er lovpålagt, sier direktøren.

Fritidskortet, bemanningsnorm i SFO og fleksibelt barnehageopptak er tre eksempler på slike tiltak. I sum beløper de seg til 90 millioner kroner.

– Stavanger kommune har et bredt spekter av fritidstilbud for barn og unge. Vi har også gode rutiner og ordninger for å fange opp barn som faller utenfor. Derfor mener vi det er unødvendig å bruke 15 millioner kroner på fritidskortet. Vi mener at det heller ikke er rom for å legge oss på en annen bemanningsnorm for SFO enn det som er normalt andre steder i Norge, sier Ohm.

Ohm minner også om at månedsprisen i SFO er 500 kroner lavere i Stavanger enn gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner. Fra 2027 er det derfor lagt inn prisøkning.

Vanligere skoler?
Kommunedirektøren har gjentatt at Stavanger må blir likere andre kommuner. Når inntektene blir likere, må utgiftene også bli likere. Det betyr at skolene i Stavanger må bli likere skolene i andre kommuner.

– Stavanger har en skole med høy kvalitet, og har økt antall lærere og assistenter de siste årene. Selv om denne økningen i lærertetthet og assistentårsverk ikke har gitt bedre resultater på alle områder, er kvaliteten fortsatt svært god, sier Ohm.

Hun er også opptatt av det er andre ting enn økonomi som påvirker lærernes arbeidsdag.

– Den debatten som Kannik-rektor Finn Lea startet nylig avdekket at lærernes utfordringer også er knyttet til tidsbruk og ikke bare økonomi. Det er en type forventningsavklaringer og tidstyver vi må se nøye på framover. Vi må legge til rette for at   ansatte i barnehager og skoler får brukt tiden sin på det viktigste: Barna, sier hun.

Med det som bakteppe mener Ohm det er forsvarlig å redusere skolerammen med 16 millioner kroner neste år.
– Denne reduksjonen vil vi fordele etter den politisk vedtatte tildelingsmodellen. Dette er et forholdsvis lite kutt når vi har i mente at det totale skolebudsjettet i Stavanger er på cirka 2 milliarder kroner, sier Ohm.

Debatt om skolestruktur må starte
På et av budsjettseminarene der politikere, folkevalgte, tillitsvalgte og presse var til stede tidligere i år tok Ohm til orde for å se på skolestrukturen. Den debatten mener hun vil presse seg fram i årene som kommer.

– Vi må få kartet til å stemme med terrenget. Vi kan ikke ha for små skoler og vi kan ikke ha for mange skoler. Vi har allerede i dag skoler som har et ugunstig elevtall med tanke på å drifte skolen effektivt. Nedgang i elevtallet vil gi flere skoler denne utfordringen. Vi må derfor sette i gang et arbeid med å se på skolestruktur, sier hun, og antyder at planleggingsarbeidet bør starte allerede neste år.
Ohm legger til at dette er en viktig diskusjon fordi det har store konsekvenser for investeringsbudsjettet.

– Hvert eneste år vurderer vi kapasitet og behov på barnehageområdet (gjennom barnehagebruksplanen). Dette må vi også gjøre på skole. Da må vi se på skolekretser og hvor mange skoler vi skal ha. Vi begynner planleggingen av dette neste år.

Fortsetter med fleksibelt barnehageopptak
Oppvekstdirektøren mener at det ikke er rom for å sette av 150 plasser til fleksibelt barnehageopptak. Men hun foreslår ikke å legge ordningen ned.

 – Ved å redusere dette til 100 plasser kan vi  gi tilbud til alle barn som er født i desember. Vi vet også at et bredt flertall i Stortinget har bedt regjeringen om å legge fram en sak om å lovfeste rett til barnehageplass for desemberbarn. Vi foreslår derfor ikke å legge ned Stavangers ordning med fleksibelt barnehageopptak – men ved å redusere til 100 plasser sparer vi 10,4 mill. i 2026 og 18,6 mill. videre i perioden, sier hun.

I budsjettet ligger det også inne 10 millioner kroner til styrking av de kommunale barnehagenes vikarbudsjett. På grunn av økte kostnader til barnevernstiltak utenfor hjemmet er det også lagt inn 30 millioner kroner i styrking av barnevernet i 2026.