Tertialrapport: Fortsatt store utfordringer, men tegn til bedring

Stavanger kommune leverte som kjent det svakeste økonomiske driftsresultatet på ti år i 2024. Da resultatene for årets fire første måneder ble presentert i mai lå tjenesteområdene an til et merforbruk på 349 millioner kroner. Innsparingstiltak er satt i verk og nå viser tall for andre tertial at tiltakene virker.

– Det har vært sentralt for oss å få kontroll på økonomien og få merforbruket ned. Vi ser at grepene som er tatt har hatt effekt, men den økonomiske situasjonen er fortsatt alvorlig sier Møller.

Økt kontroll

Egne tiltak hos virksomhetene i kombinasjon med generelle tiltak som ansettelses- og bemanningskontroll, forsterket reisekontroll og restriktiv innkjøpspolitikk har dempet utgiftsveksten. 

– Samtidig er merforbruket fortsatt høyt, og vi må derfor jobbe videre med tiltak inn mot 2026, sier Møller.

Årsprognosen for tjenesteområdene viser et forventet merforbruk på kr 197 mill. ved utgangen av året. Kommunedirektøren mener dette viser at det blir jobbet godt både med å gjennomføre innsparingstiltak og med å sette inn tiltak for å redusere merforbruket. Det er også en liten forbedring i netto driftsresultat, blant annet som følge av frigjorte midler fra lønnsreserven, noen merinntekter, samt lavere finanskostnader grunnet investeringsstansen i 2025.

Møller understreker imidlertid alvoret:

– Til tross for tydelige tegn til forbedring, er den økonomiske situasjonen i Stavanger kommune fortsatt alvorlig. På de fleste parametere oppnår vi ikke de finansielle måltallene som er vedtatt, slår han fast.

Merforbruket

De 197 millionene i anslått merforbruk tilhører i all hovedsak tjenesteområdet helse og velferd og tjenesteområdet oppvekst og utdanning.

• På oppvekst og utdanning forventes et merforbruk på grunnskolene på kr 80 mill. Dette skyldes at skolene ikke klarer å redusere kostnadsnivået tilsvarende rammereduksjon 1,5 % på kr 32,2 mill. samt at skolene har en høyere bemanning enn tildelt budsjett gir rom for.
• Forventet merforbruk på helse og velferd skyldes rekrutteringsvansker og høyt sykefravær hos alders- og sykehjem og hjemmebaserte tjenester. Dette fører til økt behov for innleid personell og overtid tilsvarende kr 54,1 mill. I tillegg er det økning og endring i antall brukere hos velferd og sosial som utgjør kr 65,3 mill.

Omdisponering

I forbindelse med 1. tertialrapport fikk kommunedirektøren fullmakt til å omdisponere inntil 1,5 % av rammen mellom tjenesteområder, for å øke kommunens handlingsrom og bedre netto driftsresultat. Med utgangspunkt i denne fullmakten ble budsjettrammene på tjenesteområdene redusert med til sammen 148 millioner kroner. Kommunedirektøren har brukt 88 millioner av disse til å styrke de virksomhetene som har merforbruk som skyldes lovpålagte klientutgifter. De resterende 60 millionene har blitt holdt igjen sentralt for å se dette opp mot det samlede merforbruket i drift ved slutten av året.  

Kommunedirektørens forslag til budsjettjusteringer vil øke netto driftsresultat fra 0,3 til 0,9 prosent, et tall som fortsatt ligger langt under det politisk vedtatte måltallet på minst 2 prosent. Samtidig blir egenfinansieringen av investeringene økt fra 39 til 41 prosent, mens investeringsnivået blir redusert fra 14 til 12 prosent. Gjeldsgraden går ned fra 70 til 69 prosent.

Les hele tertialrapporten (eget nettsted)

Fakta:

• Prognose for merforbruk på tjenesteområdene er kr 197 mill.
• Netto driftsresultat øker fra 0,3 til 0,9 %. Målet er 2 %
• Investeringsutgifter reduseres med kr 303 mill.
• Investeringsnivået reduseres fra 13,6 % til 11,6 %
• Lånebehov reduseres med kr 217,9 mill.
• Planlagt bosetning av flyktninger er redusert fra 415 til 310
• Sykefraværet per 2. kvartal var 9,3 % som er en nedgang på 0,7 prosentpoeng fra samme periode i fjor