PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

  1. Hjem
  2. Samfunnsutvikling
  3. Planer
  4. Kommuneplan
  5. Kommuneplanens samfunnsdel 2025

Kommuneplanens samfunnsdel 2025

Oppdatert: 04.09.2025 09.43.08
Trekløver med de tre målene for hvor vi skal være i 2040: Regionmotoren: Stavanger skal ha
et mangfoldig næringsliv og fremme samarbeid i regionen. Gode hverdagsliv: Alle i Stavanger skal kunne leve gode liv. og grønn spydspiss: Stavanger skal være en klima- og naturnøytral kommune med ansvarlig bruk av ressurser. Stilken handler om at kommune-
organisasjonen må tenke nytt, endre seg og samarbeide på tvers av «siloer» for å nå målene.

 

Hvordan skal vi utvikle Stavanger og bygge fellesskap de neste årene? Nå har vi oppdatert kommuneplanens samfunnsdel og arealstrategi. 

Her er PDF av planen som ble vedtatt av bystyret 1. september 2025 

 

Tidslinje for rulleringen av kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel var oppe i kommunalutvalget i april 2024.

Her kan du se sakspapirene og lese politikernes vedtak

 

Revidert utgave av kommuneplanens samfunnsdel var til politisk behandling i utvalg for by- og samfunnsutvikling 13. mars og skal i kommunalutvalget i april 2025.

Her finner du saksfremlegget og utkast til kommuneplanens samfunnsdel og arealstrategi

Her finner du utkastet til samfunnsdel og arealstrategi som var på høring fra 2. april til 31. mai 2025. (14 MB) 
Her er saksfremlegget til politikerne.

Politikerne vedtok å legge ut planen på høring med følgende endringer:

  • Madla-Revheim og Forus Øst flyttta frå gjennomføringsområde med prioritet 2 til gjennomføringsområde med prioritet 1. 
  • I Judaberg og Vikevåg skal det tilretteleggast for bustad, næring og sentrumsfunksjonar. 
  • I mindre utbyggingsområder med distrikt preg (som Holmastø, Reilstad og Åmøy) som har stor bustadreserve, skal det foretakast gjennomgong av rekkefølgekrav. 
  • Det nasjonale målet om auka matproduksjon og garden som ressurs for dei ikkje landfaste øyane må takast vare på i planen 
  • Under betegnelsen "gode kvardagsliv" skal det utarbeidast eit eige kapitel om samfunnssikkerheit og beredskap, der den endra sikkerhetssituasjonen blir belyst. 

Det var også anledning til å sende inn arealinnspill til den nye arealdelen. Les mer om arealinnspill her. 

Spørsmål kan rettes til Nadia Remen Svendsen på nadia.remen.svendsen@stavanger.kommune.no

Kommuneplanens samfunnsdel var på høring til 31. mai 2025. Tusen takk for alle innspillene! Nå går vi gjennom dem og bearbeider planutkastet, før endelig versjon av samfunnsdelen skal til politisk behandling høsten 2025. 

Parallelt holder vi også på med revidering av arealdelen – les mer om den prosessen her. 

Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av Stavanger bystyre 1. september 2025. Les saksfremlegget og vedtaket her. 

Her er PDF av samfunnsdelen som var oppe til politisk behandling

1. Forberedende fase

Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel var oppe i kommunalutvalget i april 2024.

Her kan du se sakspapirene og lese politikernes vedtak

 

2. Medvirkning og planarbeid

3. Førstegangsbehandling

Revidert utgave av kommuneplanens samfunnsdel var til politisk behandling i utvalg for by- og samfunnsutvikling 13. mars og skal i kommunalutvalget i april 2025.

Her finner du saksfremlegget og utkast til kommuneplanens samfunnsdel og arealstrategi

4. Høring

01.04.2025 - 31.05.2025

Her finner du utkastet til samfunnsdel og arealstrategi som var på høring fra 2. april til 31. mai 2025. (14 MB) 
Her er saksfremlegget til politikerne.

Politikerne vedtok å legge ut planen på høring med følgende endringer:

  • Madla-Revheim og Forus Øst flyttta frå gjennomføringsområde med prioritet 2 til gjennomføringsområde med prioritet 1. 
  • I Judaberg og Vikevåg skal det tilretteleggast for bustad, næring og sentrumsfunksjonar. 
  • I mindre utbyggingsområder med distrikt preg (som Holmastø, Reilstad og Åmøy) som har stor bustadreserve, skal det foretakast gjennomgong av rekkefølgekrav. 
  • Det nasjonale målet om auka matproduksjon og garden som ressurs for dei ikkje landfaste øyane må takast vare på i planen 
  • Under betegnelsen "gode kvardagsliv" skal det utarbeidast eit eige kapitel om samfunnssikkerheit og beredskap, der den endra sikkerhetssituasjonen blir belyst. 

Det var også anledning til å sende inn arealinnspill til den nye arealdelen. Les mer om arealinnspill her. 

Spørsmål kan rettes til Nadia Remen Svendsen på nadia.remen.svendsen@stavanger.kommune.no

5. Planbearbeiding

Kommuneplanens samfunnsdel var på høring til 31. mai 2025. Tusen takk for alle innspillene! Nå går vi gjennom dem og bearbeider planutkastet, før endelig versjon av samfunnsdelen skal til politisk behandling høsten 2025. 

Parallelt holder vi også på med revidering av arealdelen – les mer om den prosessen her. 

6. Endelig behandling

7. Vedtatt

01.09.2025 -

Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av Stavanger bystyre 1. september 2025. Les saksfremlegget og vedtaket her. 

Her er PDF av samfunnsdelen som var oppe til politisk behandling

Den nye versjonen av kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt 1. september 2025. Arealdelen er også under rullering: Følg med på revideringen av arealdelen på denne siden.

Kommuneplanens samfunnsdel ligger nedover her på nettsiden. Du kan også laste den ned i PDF-format her. 

Forsiden til PDF-en av kommuneplanen som er på høring

Innledning

Hvordan skal vi bygge fellesskap de neste 15 årene?

Kommuneplanen gir retning for hvordan vi skal utvikle Stavanger framover. Hvilket samfunn vil vi ha? Hvilke mål skal vi strekke oss etter? Og hvordan skal arealbruken holde tritt? Kommuneplanens samfunnsdel, ofte forkortet til KPS, er vårt øverste strategiske styringsdokument. Samfunnsdelen peker ut prioriterte mål og strategier som skal være styrende for alle som jobber i kommunen. Vi skal ikke slutte å gjøre alt som ikke står nevnt i planen, men vi skal rette innsats og ressurser spesielt på å nå målene på de neste sidene.

Hva er nytt siden forrige plan?
Dette er en revisjon av forrige samfunnsdel, som kom i 2020. Målene er oppdatert til å svare på dagens utfordringer og de ambisjonene vi har for samfunnsutviklingen. Samtidig står hovedsatsingene fast, illustrert med trekløveret: Vi vil skape et samfunn som er bærekraftig både sosialt, økonomisk og miljømessig. Derfor vil vi fortsatt prioritere satsingene på gode hverdagsliv, regionmotoren og grønn spydspiss.

For å sette kraft bak målene, har vi løftet fram det som er viktigst for vår kommune: Vi vil heve ambisjonsnivået i klima- og miljøarbeidet, bidra til et mangfoldig næringsliv og fremme samarbeid i regionen – samtidig som vi hver dag jobber for at alle i Stavanger skal kunne leve gode liv.

Kløverbladene får næring gjennom stilken, som symboliserer kommuneorganisasjonen og hvordan vi som organisasjon må endre oss, tenke nytt og jobbe mer og bedre sammen for å nå målene.

Arealstrategien er bindeleddet mellom arealbruken og samfunnsmålene. Vi har løftet arealbruk inn i kommuneplanens samfunnsdel for å vise hvordan det tydelige valget om å ta vare på natur betyr at vi må gjøre krevende prioriteringer framover.

Sammen for Stavanger
De kommende årene må vi være forberedt på et større gap mellom det innbyggerne forventer av kommunen, og hva vi faktisk kan tilby. I slike tider er det enda viktigere å holde fast ved fellesskapet: Samarbeide på tvers og hjelpe hverandre på veien mot det lokalsamfunnet vi ønsker oss.

Tormod Losnedal, ordfører

Bilde av ordfører Tormod Losnedal

Samfunnsdelen på ett minutt

Hvilke utfordringer må vi håndtere?

  • Vi blir stadig flere eldre og færre i arbeid, samtidig som kommunen må løse flere oppgaver.
  • Samfunnssikkerheten er under press og vi må være forberedt på å håndtere flere kriser.
  • Mange står utenfor arbeidslivet, og det er større økonomiske forskjeller mellom folk.
  • Vi trenger flere boliger, og de må blant annet være billigere og mer aldersvennlige.
  • Vi må omstille oss til et grønnere næringsliv.
  • Vi har altfor høye klimagassutslipp.

Hvordan skal vi løse det?
Vi har tydelige mål for samfunnsutviklingen, illustrert med trekløveret:

Trekløver med de tre målene for hvor vi skal være i 2040: Regionmotoren: Stavanger skal ha
et mangfoldig næringsliv og fremme samarbeid i regionen. Gode hverdagsliv: Alle i Stavanger skal kunne leve gode liv. og grønn spydspiss: Stavanger skal være en klima- og naturnøytral kommune med ansvarlig bruk av ressurser. Stilken handler om at kommune-
organisasjonen må tenke nytt, endre seg og samarbeide på tvers av «siloer» for å nå målene.

Medvirkning

Vi utvikler Stavanger sammen
I Stavanger kommune er vi opptatt av å jobbe godt sammen med innbyggere, nabolag, bedrifter og andre. Denne planen er utviklet på tvers av kommunen og i samarbeid med flere ulike samfunnsaktører og innbyggere. Vi har tatt i bruk ulike metoder for medvirkning for å sikre et solid kunnskapsgrunnlag, bred relevans og aktualitet.

Vi har utforsket hvordan planprosessen skal bli mer åpen og inkluderende, der alle kan bidra med perspektiver og erfaringer, bygge eierskap og skape vilje til å bidra til å løse samfunnsutfordringene i fellesskap. Målet er at medvirkning ikke bare skal bidra til utformingen av planer og strategier, men at det skal engasjere hele samfunnet til å bidra i gjennomføringen av planen som vedtas. Dette er spesielt aktuelt når vi går mot trangere tider der kommunen blir mer avhengig av at alle bidrar for at vi skal få den samfunnsutviklingen vi ønsker oss.

I denne planperioden styrker vi lokal medvirkning slik:

  • Vi skal samarbeide med ulike målgrupper for å utvikle gode metoder og anbefalinger for medvirkningsarbeid som bygger på både lokale behov og nasjonale anbefalinger.
  • Vi skal satse mer på tidlig involvering av innbyggere i planprosesser.
  • Vi skal sikre lokal forankring og bred kunnskap om områdets behov og utfordringer.

En rekke mennesker som går i et bymiljø og bærer på tre-konstruksjoner.
Prosjektet «Folkegata» var et av prosjektene som testet ut nye metoder for innbyggerinvolvering i området rundt Nytorget og Pedersgata i 2024, som en del av EU-prosjektet NEB-STAR. Foto: Folkegata.

 

Seks utfordringer

Eldre mann med stokk.

Den demografiske utfordringen

I årene framover vil vi oppleve en økning i den eldste delen av befolkningen som har størst behov for tjenester, og færre som kan yte og finansiere tjenestene. Vi går mot en framtid der vi vil mangle både folk og penger, samtidig som oppgavene våre blir større enn noensinne.

en strømmast.

Samfunnssikkerhet under press

Lokalsamfunnet vårt påvirkes av globale kriser, stormakter som rivaliserer, klimaendringer, økende polarisering og digitale trusler. Vi må jobbe for å forhindre uønskede hendelser, og forberede oss på å håndtere alt fra ekstremvær til digitale angrep.

En ung mann.

Utenforskap og økt ulikhet

Altfor mange står i dag utenfor utdanning og arbeid. Kommunen må få flere til å delta i samfunnet, og forhindre at flere blir uføre. Fellesskapet har behov for alles arbeidskraft og deltakelse for å sikre et godt tjenestetilbud til befolkningen. Utenforskap og økonomisk ulikhet kan føre til misnøye, mistillit og økt kriminalitet.

En boligblokk

Kamp om arealene

For å verne om areal og redusere transportbehov må vi bygge tett – og samtidig ta hensyn til historie, landskap, grøntområder, støy, lys- og luftforurensing. Vi må legge til rette for boliger for barnefamilier, og for at eldre kan bo hjemme med god tilgang til tjenester. Utdanning, yrke og inntekt avgjør hvor folk har mulighet til å bo, og skaper geografiske forskjeller i levekår. Kommunens boligpolitikk må bidra til å motvirke sosial ulikhet.

et tre

Klima- og naturkrise

Stavanger skal bli en klima- og naturnøytral kommune. Hvordan skal vi få til overgangen uten å forsterke økonomiske ulikheter? Stadig flere dyre- og plantearter forsvinner fordi naturområder ødelegges, forurenses eller forandres. Å ta vare på naturen er også viktig for å bremse klimaendringene og gjøre Stavanger mer motstandsdyktig.

En mann og en kvinne i arbeidsfør alder.

Fra oljehovedstad til et grønnere næringsliv

Næringslivet i Stavanger-regionen er i stor grad knyttet til olje- og gassproduksjon, og konjunktursvingninger får
store ringvirkninger. Investeringene i disse næringene vil avta. Samtidig krever internasjonale avtaler og økt politisk
trykk i klimaspørsmål omlegging til et grønnere og mer bærekraftig næringsliv.

Les mer om utfordringene i dette utfordringsdokumentet. 


Trekløver med kommunens samfunnsmål: Regionmotoren, grønn spydspiss og gode hverdagsliv.

Hvordan skal vi nå målene?

I Stavanger har vi følgende mål for samfunnsutviklingen: 

Trekløver-illustrasjon der "Grønnspydspiss"-kronbladet er uthevet.

Grønn spydpiss

Stavanger skal være en klima- og naturnøytral kommune med ansvarlig bruk av ressurser
Grønn spydspiss handler om at vi skal ta vare på naturen og lede an i klima- og miljøarbeidet. Sammen med innbyggere, næringsliv og andre viktige samfunnsaktører skal vi bli klima- og naturnøytrale og ha et langsiktig mål om naturpositivitet. 

Natur er viktig for artsmangfold, økosystemer og for folkehelsa. Naturen tar opp og lagrer karbon, og gjør oss bedre rustet for ekstremvær. Å bli naturnøytral betyr at vi skal hindre nedbygging av naturen, restaurere og kompensere. 

Sammenhengende grønne områder skal sikres og styrkes både for mennesker og natur. Vi må omstille oss til et lavutslippssamfunn med redusert ressursbruk. Det skal være enkelt å leve miljøvennlig. Dette handler om hvordan vi bor, bygger, reiser og forbruker. ​Arealstrategien viser hvordan vi skal gjennomføre dette i praksis. 

Omstillingen må skje raskt og vil medføre ulike typer klimarisiko. Dette vil bli krevende og kan føre til motstand. Godt samarbeid er viktig for å lykkes med en rettferdig omstilling. 

For å møte klimaendringene skal vi:

  • kutte utslipp av klimagasser og omstille oss til et lavutslippssamfunn
  • gjøre klima- og miljøvennlige løsninger til det naturlige førstevalget 
  • være klimarobuste, som betyr at vi tilpasser oss klimaendringene og reduserer utslippene

For å ta vare på naturen skal vi:

  • praktisere prinsippet om naturnøytralitet, som betyr at vi skal stanse nedbygging av natur og restaurere minst like mye natur som bygges ned
  • verne om matjord og kulturlandskap og styrke naturmangfold på land og i vann
  • forhindre spredning av miljøgifter og unngå skadelig forurensning

For å ha en ansvarlig bruk av ressurser skal vi:

  • legge til rette for deling og ombruk og dermed redusere miljøbelastningen fra forbruk og produksjon
  • legge til rette for og satse på mer fornybar energiproduksjon på utbygde areal, og bruke energien effektivt
  • øke bruken av lokale råvarer og styrke matsikkerheten i regionen

 

Trekløveren der bladet med "Regionmotoren" er uthevet.

Regionmotoren

Stavanger skal ha et mangfoldignæringsliv og fremme samarbeid i regionen
Regionmotoren handler om at vi skal være en regional kraft med et mangfoldig næringsliv, med Stavanger sentrum som det urbane midtpunktet.

Regionen trenger flere bein å stå på, og vi må satse på ny kunnskap og innovasjon for å omstille oss til en mer variert næringsstruktur. Godt samarbeid med nabokommunene, forskningsmiljø, næringslivet og andre aktører er avgjørende for å gripe muligheter.

En internasjonal og mangfoldig befolkning bidrar til utvikling og nyskaping, og vi må fortsette med å gjøre regionen attraktiv for tilflyttere, deriblant studenter.

Stavanger huser kulturinstitusjoner for hele regionen, og er blant de ypperste matkommunene i Norge. Arealstrategien legger føringer for næringsetableringer på land og i sjø, og satsingen på kompakt byutvikling skal bidra til at flere bruker sentrum – noe som igjen gir grunnlag for handel, uteliv og kulturelle opplevelser.

Samfunnssikkerheten er under press, og flere alvorlige hendelser vil i årene som kommer være regionale. Denne typen hendelser må vi løse sammen med våre nabokommuner og andre aktører i regionen.

For å framtidsrette næringslivet skal vi:

  • være en foregangsregion for bærekraftig næringsutvikling
  • være en god vertskapskommune for næringer på land og i sjø
  • sikre regionens langsiktige konkurransekraft gjennom kunnskapsbasert omstilling

For å ruste oss for framtiden skal vi:

  • bidra til å utvikle ny og relevant kompetanse og kunnskap i samarbeid med nabokommunene, næringsliv, forskningsmiljø, klynger og innbyggere
  • være en attraktiv studentby
  • kartlegge samfunnsrisikoer og samarbeide på tvers av kommunegrensene for å forutse,
  • forhindre og håndtere uønskede hendelser

For å styrke regionhovedstaden Stavanger skal vi:

  • fremme regionens interesser og gjøre Stavanger mer synlig nasjonalt og internasjonalt
  • bygge opp under Stavanger sentrum som tyngdepunkt for service, handel og arbeid
  • styrke regionens identitet, satse på kultur-, natur- og matopplevelser og formidle vår historie

 

Trekløver der kronbladet med  "Gode hverdagsliv" er uthevet.

Gode hverdagsliv

I Stavanger skal alle kunne leve gode liv
En god barndom legger grunnlaget for et godt liv. Barnehager og skoler som gir alle barn like muligheter uavhengig av bakgrunn, er kommunens viktigste arena for forebygging av utenforskap. Innsats tidlig i livet lønner seg på både kort og lang sikt.

Utjevning av sosial ulikhet er viktig både for den enkelte innbygger og for stabiliteten i lokalsamfunnet. Det å være i jobb er den beste måten å unngå fattigdom på. Å sørge for at flest mulig fullfører skoleløpet vil være med på å redusere behovet for velferdstjenester i framtiden.

Vi blir flere eldre og andelen i yrkesaktiv alder synker. De fleste eldre ønsker å bo og leve i eget nærmiljø, og derfor skal vi bidra til at alle skal ha tilgang til en egnet bolig i et aldersvennlig nabolag.

Et godt liv skapes sammen med familie og venner, i fellesskap med kollegaer, i aktive nabolag og nettverk. Fellesskap styrker tilhørighet og tåleevne, og gjør oss bedre i stand til å takle utfordringer.

Arealstrategien viser hvordan vi skal utvikle gode nabolag med grønne og inkluderende plasser der folk kan møtes.

For å bidra til god oppvekst skal vi:

  • gi barn og unge den kompetansen de trenger for å mestre hverdagen og voksenlivet
  • bygge inkluderende fellesskap i barnehager og skoler
  • arbeide systematisk for å gi alle like muligheter
  • sikre tidlig og tverrfaglig innsats

For å bidra til god helse i alle livsfaser skal vi:

  • legge til rette for omgivelser og aktiviteter som fremmer helse og livskvalitet og forebygger sykdom
  • legge til rette for at innbyggerne er aktive, bor hjemme og klarer seg best mulig gjennom hele livet
  • bygge et aldersvennlig samfunn

For å styrke fellesskapet skal vi:

  • forebygge utenforskap ved å stimulere til deltakelse i arbeid, samfunn, kultur og frivillighet
  • vektlegge ytringsfrihet, fellesskap og kommunikasjon for å bygge tillit
  • ha et godt samspill med innbyggere, frivillige, nettverk og næringslivet
  • fremme inkludering og likeverd for alle

 

Trekløver med pil til stilken, og teksten: Stilken tilfører næring til trekløveret, og handler om hvordan kommunen jobber som organisasjon.

Slik skal vi nå målene

Kommunen har en viktig rolle i utviklingen av samfunnet. Det betyr at vi som organisasjon må samarbeide med andre og utfordre hverandre for å finne nye løsninger. 

Kommunen skal være organisert og drives på en måte som gjør at vi hele tiden er i stand til å håndtere endringer.
Vi skal samtidig være en lærende organisasjon. For å klare å kommunisere og jobbe godt med innbyggere våre, må vi lykkes med internt samarbeid. Gode arbeidsmiljø og en sterk samarbeidskultur er grunnleggende for å oppnå det vi ønsker. ​

Målene vi har for samfunnet, kan noen ganger føre til konflikter og krevende prioriteringer. Vi skal, så langt det er mulig, tilpasse tjenestene våre etter hva innbyggerne og samfunnet trenger – samtidig som vi løser oppgavene på en ansvarlig og bærekraftig måte. Men vi må være forberedt på et større sprik mellom innbyggernes forventninger og kommunens tjenestetilbud.

For hvert av målene i trekløveret skal vi: 

Forstå mulighetene ved å

  • innhente kunnskap og analysere utfordringene vi står overfor for å definere oppgavene​
  • jobbe tverrfaglig for å få innsikt i hvordan komplekse samfunnsutfordringer kan løses​
  • sørge for kontinuerlig erfaringsdeling og læring i arbeidet vårt

Jobbe sammen ved å

  • spille på hverandre internt for å få et helhetlig blikk på mulighetene​
  • være åpne for at nabolag, næringsliv og andre samfunnsaktører kan bidra i samfunnsutviklingen​
  • skape forståelse og tillit hos innbyggerne og i samfunnet ellers ​

Utvikle løsningene ved å

  • være åpne og nyskapende ​
  • kommunisere hva nødvendige endringer vil bety for innbyggerne våre​
  • gjøre tydelige prioriteringer for å oppnå ønsket effekt​

 

FNs bærekraftsmål

Kommuneplanens samfunnsdel er Stavangers operasjonalisering av bærekraftsmålene. Det betyr at vi har tilpasset målene til vår lokale kontekst og gjort dem relevante for samfunnsutfordringene på Nord-Jæren. Slik bidrar vi, i vår lille del av verden, til det store fellesskapet. 

Dronebilde over Hillevågsvatnet og Paradis-området.

 

Arealstrategi

Arealstrategien skal vise sammenhengen mellom samfunnsutviklingen og arealbruken. Strategien viser hvilke områder kommunen vil legge til rette for å utvikle, og hvilke områder vi ønsker å verne. Arealstrategien skal være et overordnet styringsverktøy for hvordan vi forvalter arealene.

Et lite kart som viser landfaste øyer, ikke landfaste øyer og byområdet. I tillegg er det et større kart som er zoomet inn på byområdet i Stavanger kommune, der Stavanger sentrum utgjør en stor rød prikk og er gjennomføringsområde sammen med seks litt mindre røde prikker som er Madla/Revheim, Våland sør, Hillevåg torg, Mariero, Jåttåvågen og Forus øst. I tillegg er Ullandhaug og Forus viktige utviklingsområder for næring og innovasjon. Kartet viser også jernbane, bussvei, hovedveier, bydelssentre og lokalsentre.

Klikk her for å komme til en kartfortelling som utdyper prinsipper og tema for arealstrategien. 

Grønn spydspiss

For å bidra til et klima- og naturnøytralt Stavanger med ansvarlig bruk av ressurser skal vi:

  • bygge byen innenfra og ut, langs bussveitraseen. Utenfor byområdet skal fortetting i bydelssentrene prioriteres.
  • utvikle byen og kommunen slik at kortreist hverdagsliv blir mulig for de fleste som bor i by eller tettsted.
  • ta vare på og gjenbruke de materialene, massene og bygningene vi har.
  • øke bynatur og bruke naturbaserte løsninger (løsninger som er inspirert og understøttet av naturen).
  • bevare landbruksjord, karbonrike arealer (som skog, myr og torvmark) og områder med naturverdier.
  • vurdere områder som er satt av til utbygging i lys av ny kunnskap om naturverdier.
  • bruke sjøarealene på en bærekraftig måte.

Regionmotoren

For å bidra til et mangfoldig næringsliv og fremme regionalt samarbeid skal vi:

  • sikre næringsarealer i sjø og på land som gir utviklingsmuligheter.
  • bidra til at rett virksomhet etableres på rett sted med tanke på transport, energibehov og næringsklynger. 
  • plassere kontorvirksomheter sentrumsnært eller i utpekte områder langs bybåndet.​
  • legge til rette for attraktive og levende lokalsentre.

Gode hverdagsliv

For å bidra til at alle i Stavanger skal kunne leve gode liv skal vi:

  • utvikle gode nabolag med grønne og inkluderende uterom og møteplasser som stimulerer til variert bruk​.
  • legge til rette for at det både blir bygd nok boliger og en variasjon i boformer. 
  • legge vekt på det enkelte steds identitet, kulturmiljø, estetikk, arkitektur, natur og landskap når vi bygger​.
  • bevare og videreutvikle Stavangers grønnstruktur som bruks- og rekreasjonsområder, for naturmangfold, og for å bidra til klimatilpasning.

Trekløver med pil til stilken, og teksten: Stilken tilfører næring til trekløveret, og handler om hvordan kommunen jobber som organisasjon.

Slik skal vi jobbe

...for å bygge opp under arealstrategien:
By- og arealutvikling er en kompleks oppgave som krever koordinering på tvers av mange sektorer og aktører. I tillegg er det en rekke forpliktende samarbeid, føringer og rammer for arbeidet.

Stavanger kommune skal blant annet følge opp regionalplan for Jæren og Søre Ryfylke og byvekstavtalen med staten, Rogaland fylkeskommune og nabokommuner.

Samtidig er byutvikling, direkte eller indirekte, nøkkelen til en rekke målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel, både det gode hverdagslivet, den grønne spydspissen og regionmotoren. På samme måte som stilken i trekløveret handler om hvordan kommunen jobber som organisasjon, er stilken i arealstrategien et bilde på hvordan vi jobber sammen med statlige, regionale og kommunale aktører i tillegg til innbyggere, utbyggere, interesseorganisasjoner og forslagsstillere i planarbeid.

For å forstå mulighetene skal vi:

  • holde oversikt over den demografiske utviklingen
  • sikre areal til offentlige formål og prioritere gjennomføring av kommunens utbygging
  • legge til rette for flerbruk, sambruk og gjenbruk av kommunens egne bygg og arealer
  • redusere kommunens egen arealbruk og ha et oppdatert areal- og naturregnskap

For å jobbe sammen skal vi: 

  • samarbeide med byggenæringen for å sikre boligbygging i tråd med befolkningens behov
  • samarbeide med innbyggere​ gjennom medvirkningsarbeid, felles tilnærming, gjenbruk av metoder og tidligere innspill, og ta i bruk lokalkunnskap

For å utvikle løsningene skal vi:

  • ha forutsigbarhet i plan- og byggesaker, men også ta inn ny kunnskap i vurderingene 
  • ta vare på fellesverdier gjennom dialog med eiendomsutviklere, naboer, utbyggere og entreprenører

 

Veien videre

Kommuneplanen er planen over alle planer – en mor med mange barn! Trekløveret i kommuneplanens samfunnsdel staker ut de overordnede målene for Stavanger, og de andre planene i plansystemet tar for seg hvordan alt skal skje i praksis.

En sirkel som viser de ulike planene i kommunen - fra kommuneplan til strategier, temaplaner og handlingsplaner, og økonomiplan i en fireårssyklus.

 

Hva er en kommuneplan? 

Kommuneplanen er kommunens øverste styringsdokument, og består av to deler: En samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel peker ut mål og strategier for den langsiktige utviklingen i kommunen, og gir føringer for politiske satsingsområder. Kommuneplanens arealdel viser sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk, og er juridisk bindende. Arealdelen er et sentralt verktøy for å nå målene i kommuneplanens samfunnsdel.

Hvorfor ny versjon?

Det er vanlig at kommuneplanen rulleres hvert fjerde år. Det betyr at vi ser på om utfordringer i samfunnet tilsier at vi må justere på noe siden forrige versjon.

Vi har gjort en begrenset revisjon av kommuneplanen i 2025. Målene i samfunnsdelen fra 2020 står seg fortsatt, og vi har en ganske ny arealdel med en tydelig natur- og klimavennlig profil. Hovedformålet til revisjonen har vært å oppdatere, forbedre og forenkle den kommuneplanen vi har fra før.

Vi viderefører samfunnsdelens hovedsatsinger, nemlig at Stavanger skal være regionmotor, grønn spydspiss og ha gode hverdagsliv. 

Gjeldende arealdel

Kommuneplanens arealdel (KPA) ble vedtatt i juni 2023 og gir føringer for hvordan arealene skal utvikles. Du finner kommuneplankartet, bestemmelser og retningslinjer og alle plandokumentene her.

I 2025-2026 pågår en rullering av arealdelen. Følg prosessen på denne siden.

 

 

Kontaktinformasjon

Nadia Remen Svendsen

Rådgiver i seksjon for overordnet plan
Prosjektleder for planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel

Mobil:
917 40 873
E-post:
nadia.remen.svendsen@stavanger.kommune.no