Egenberedskap: Slik klarer du deg i en krise

Du er en del av Norges beredskap

Vi lever i et av verdens tryggeste land. Likevel kan det oppstå kriser som gjør at vi som innbyggere må klare oss selv i en uke. I hvert fall vi som er friske. De siste årene har vi i Norge opplevd pandemi og ekstreme værhendelser som har ført til ras og flom. Slike hendelser påvirker hverdagslivet til innbyggerne. I Stavanger har vi senest i 2024 bl.a. også opplevd situasjoner med omfattende vannledningsbrudd og bortfall av strøm. 

Når krisen rammer, må kommunen prioritere å bruke sine ressurser på de som trenger det aller mest. Derfor bør du ha det du trenger for å ta vare på på deg selv og dine nærmeste ien uke i tilfelle strømmen går, vannet forsvinner, vareforsyningen blir borte, mobildekningen og internett faller ut, eller en annen slags krise inntreffer. Det er dette som kalles egenberedskap. Dersom flest mulig sørger for en god egenberedskap og har et lite lager hjemme, skaper vi et mer robust samfunn.

Alle forberedesler er bedre enn ingen! Hvis strømmen blir borte eller du blir isolert av været eller andre forhold, må du kunne ta vare på deg selv i en uke. For å dekke grunnleggende behov i minst en uke trenger du varme, vann, mat, nødvendige legemidler, sanitærartikler og mulighet for å holde deg orientert om hva som skjer.

Og husk: Det holder ikke bare å eie beredskapsmateriell, du må også vite hvordan du skal bruke det. 

Finn din beredskapsvenn!

Alle har ulike egenskaper, kunnskap og ressurser som samlet kan gi en styrket beredskap. Felles egenberedskap handler om å hjelpe hverandre og samarbeide om gode løsninger med familie, venner og naboer. Man trenger med andre ord ikke å eie alt av beredskapsmateriell på egenhånd. Stavanger kommune vil oppfordre innbyggere til å inngå fellesskap i nærmiljøet, for å dele på tilgjengelige ressurser i kriser.

Hvis for eksempel et strømbrudd blir langvarig og du ikke har alternativ oppvarming: Avtal med naboer, familie eller venner om du kan være hos dem.

De fleste av oss har allerede en del av det vi trenger for å klare oss selv i noen dager. Vi er med andre ord allerede godt i gang! Det er nødvendigvis ikke så mye som skal til for å komme helt i mål.

Sjekkliste for din egenberedskap:

• Drikkevann: 3 liter vann per person per døgn (til drikke og matlaging), lagret på kanner eller flasker
• Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller. Husk ekstra batterier!
• Stearinlys og fyrstikker eller lighter
• Førstehjelpsskrin og medisiner du er bruker. 
• Langtidsholdbar mat, f.eks. pasta, knekkebrød og hermetikk. Husk boksåpner!
• Grill, kokeapparat eller stormkjøkken med ekstra gass
• Varme klær (huset blir fort kaldt, hvis strømmen går)
• Varme tepper/sovepose, dyner og pledd
• Kontanter (i tilfelle bank- og betalingsterminaler ikke virker) og flere betalingskort
• Verktøy: Hammer, spiker, multikniv og gaffateip til små reparasjoner i huset, hvis noe skulle bli ødelagt i ekstremvær
• Hold varmen med alternative varmekilder (ved-, gass- eller parafinovn). En god huskeregel er 30 liter ved per døgn
• Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming
• Hold mobilen oppladet med batteridrevet mobillader (nødlader) og/eller USB-lader til sigarettenneruttak i bil
• Brannslukker
• DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller. Husk ekstra batterier!
• Toalettsaker inkl. toalettpapir, våtservietter, håndsprit, munnbind, engangshansker og søppelsekker (til nødtoalett) til nødvendig hygiene
• Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer
• Det anbefales å ha jodtabletter for barn og voksne under 40 år, gravide og ammende. Kjøpes på apotek og tas etter råd fra myndighetene. 

Vurder også om du bør ha:

• Utstyr til baby (babymat, morsmelkerstatning, bleier, våtservietter for en uke) 
• Kopier av pass, førerkort og kontaktlister
• Mat og vann til familiens kjæledyr
• Nødsrøm, som aggregat eller batteri med 230-volts uttak

Nyttig å ha under en krise

• Kort og brettspill som får tiden til å gå
• Sjokolade, nøtter og annen energi
• Favorittleker og kosedyr

Få enda flere tips hos direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: www.sikkerhverdag.noSlik lagrer du vann

Hva er ditt vannbehov?

Se tabell under for et raskt overslag over anbefalt vannbehov for en ukes tid. Hvis du lagrer rundt 20 liter drikkevann per person, dekker du minimumsbehovet for en uke hvis noe skulle skje med vannet i springen. Noe av væskebehovet kan dekkes med jus, brus og andre alkoholfrie drikker.

Antall	Én dag	En uke
1 person	3 liter	21 liter
2 personer	6 liter	42 liter
3 personer	9 liter	63 liter
4 personer	12 liter	84 liter
5 personer	15 liter	105 liter

Få enda flere tips hos direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Kjøp vannkanner av matkvalitetsplast, og rengjør beholderne godt med Zalo el.l. før langtidslagring av vann. Desinfiser gjerne beholderne årlig med litt klor. Skyll godt ut og fyll opp for ny langtidslagring.

Slik rengjør du beholderen:

Om jodtabletter

Kommunen har ansvar for å sørge for jodtabletter til barn og unge under 18 år, samt gravide og ammende, i tilfelle atomulykker. De som er under 40 år bør ta jodtabletter ved en atomhendelse for å forhindre at radioaktivt jod tas opp i skjoldbruskkjertelen og kan føre til kreft.

Skoler og barnehager har fått utdelt jodtabletter til alle elever og barnehagebarn i kommunen. Ved en atomhendelse vil tablettene bli delt ut i skoletiden når myndighetene gir beskjed om det, enten for inntak på skolen eller hjemme på et tidspunkt som myndighetene angir. Hvis det blir aktuelt å ta jodtabletter når skolene er stengt, kan tabletter hentes for barn og unge på alle ungdomsskolene i kommunen. Fordi det samtidig vil bli gitt råd om å holde seg innendørs i opptil 2 døgn, er det lurt å ha et lager av jodtabletter hjemme. De kan kjøpes reseptfritt på apoteket.

I noen tilfeller vil myndighetene gi råd om at personer mellom 18 og 40 år også skal innta jodtabletter.  Alle under 40 år, gravide og ammende anbefales derfor også å ha jodtabletter liggende hjemme.

For mer informasjon se: Jodtabletter ved atomulykker – DSA

Her kan du holde deg oppdatert

Gode kilder til informasjon under en krise:

• NRK1 Radio
• NRK.no
• stavanger.kommune.no
• varsom.no

Norges Blindeforbund har sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) laget brosjyren «Du er en del av Norges beredskap» til blinde og svaksynte som leser punktskrift. Brosjyren er også tilgjengelig som lydfil. Egenberedskap for blinde og svaksynte

Planlegg i tide - lag din egen beredskapsplan

Lag din egen plan over dine nærmeste kontakter, også de som bor langt vekke. Tenk også gjennom om det er noen i ditt nærmiljø som du bør ha med på listen. Den planen du lager, kan du skrive ut og oppbevare i papir i tilfelle mobilnettet forsvinner. Skriv ned telefonnumre, og avtal på forhånd ulike steder dere kan møtes i krisesituasjoner. Kan hende dere må møtes på andre steder enn hjemme.

Vi har laget en mal i Microsoft Word som du kan bruke til din egen plan. 

 

Tilfluktsrom i Stavanger

Offentlige tilfluktsrom er bygd for å kunne gi vern til befolkningen i en beredskapssituasjon. Stavanger kommune har 11 tilfluktsrom:

Offentlige tilfluktsrom	Adresse	Kapasitet
Tjensvoll I	Olav Liljekransstien 20	380
Tjensvoll II	Hallingstien 38	380
Storaberget	Nedre Storaberget	5000
Grendaskolen sør	Jupiterveien 30	220
Grendaskolen nord	Ishallveien 32	200
Stavanger turnhall	Rektor Oldensgate 2	240
Lagårdsveien	Lagårdsveien 77	500
Paradis	Paradisveien 22	820
Strandsiden (p-plass)	Nedre Strandgate 33	4000
Valberg (p-plass)	Skagenkaien 29	5430
Tastavarden fjellhall	Eskelandsveien 35	3140

Se kart over offentlige tilfluktsrom her og les mer hos Sivilforsvaret.
I tillegg finnes det et stort antall private tilfluktsrom. Disse er bygget for de som normalt oppholder seg på eiendommen; for eksempel skoler, butikker, bedrifter og forsamlingslokaler.

 

Vanlige spørsmål

Hvorfor er egenberedskap viktig?
Norge er et av verdens tryggeste, stabile og mest moderne land. Vi er vant til at det meste fungerer som det skal. Vi våkner opp i en varm bolig med rent vann i springen og nett på mobilen. Det har også gjort oss sårbare. Klimaendringer bidrar til mer ekstremvær, som blant annet kan ramme forsyning av vann, strøm og mobilnett. Derfor bør vi allerede nå tenke over hvordan vi best mulig kan forberede oss dersom noe skulle skje.

I en krisesituasjon må hjelpen ut til de som trenger det mest. Det er derfor viktig at alle forbereder seg på en krise, slik at flest mulig kan klare seg selv i en uke. I tillegg til å ta vare på deg selv og din familie, bør du tenke gjennom om det er flere rundt deg som kan komme til å trenge din hjelp i en krise. Vi er alle en viktig del av samfunnets beredskap.

Hvilke kriser er det jeg skal forberede meg på?
Ekstreme hendelser kan forårsake en krise som kan få store konsekvenser. Strømmen kan forsvinne, mobilnettet kan slutte å fungere, vannforsyningen kan stoppe, vannet kan bli forurenset, veier kan bli stengt, og vareforsyningen kan stoppe opp. Hvis du forbereder deg er du bedre rustet til å møte slike utfordringer.

Hvordan kan jeg vite om informasjonen er til å stole på?
Vær kildekritisk! Sjekk alltid kildene du får informasjon fra, og tenk over hva slags informasjon du deler videre. Skaff deg alltid informasjon fra pålitelige kilder. Feilinformasjon kan lett spre seg i uoversiktlige krisesituasjoner. Vær ekstra på vakt når du får informasjon som virker overraskende, skremmende eller gjør deg sint. Alt av tekst, lyd, bilde og video kan manipuleres.

Hvordan vet jeg når det er en alvorlig krise?
Ved kriser, ulykker og ekstremvær er det viktig at du har tilgang på offisiell informasjon om hva som skjer og hva du bør gjøre. NRK P1 skal sikre informasjon til publikum ved en krise.

Noen tips for å sikre god tilgang på viktig informasjon:

• Ha en DAB-radio som går på batteri.
• Ekstra sett batterier.
• Hvis du har bil, kan denne brukes til å lytte til radio og til å lade opp mobiltelefon

I spesielle situasjoner kan politiet og sivilforsvaret varsle befolkningen gjennom SMS-melding med bruk av nødvarsel. Nødvarsel er en tjeneste fra norske myndigheter. Mulighet for å motta SMS-melding til din mobil, forutsetter at du har 4G- eller 5G-dekning.

Sivilforsvarets varslingsanlegg med sirener skal varsle befolkningen ved akutt fare. Når tyfonene tuter i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene betyr det «viktig melding – lytt til radio» Hvis du hører dette signalet skal du søke informasjon. Via radio (NRK p1), tv og sosiale medier vil du få informasjon om hva som skjer og hvordan du skal forholde deg. Sivilforsvarets varslingsanlegg blir brukt både i krig og fred.

Hvor kan jeg finne nærmeste offentlige tilfluktsrom?
Offentlige tilfluktsrom er bygd for å kunne gi vern til befolkningen i en beredskapssituasjon. Stavanger kommune har 11 tilfluktsrom, se kart over offentlige tilfluktsrom her og les mer hos Sivilforsvaret. I tillegg finnes det et stort antall private tilfluktsrom. Disse er bygget for de som normalt oppholder seg på eiendommen; for eksempel skoler, butikker, bedrifter og forsamlingslokaler.

Hva er det viktigste jeg kan gjøre for å være forberedt?
Det er å tenke gjennom hva du/din familie trenger for å klare dere i en krise i en uke. Snakk gjerne sammen om hva som er lurt å ha i huset og hva dere bør ta med dere dersom dere må evakuere. Se liste over anbefalt mat/utstyr og tilpass denne til dine behov.