Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Vei og trafikk
  3. Stavanger på sykkel
  4. Sykkelparkeringsveileder

Sykkelparkeringsveileder

Oppdatert: 19.09.2019 16.12.20

Sykkelparkeringsveilederen som du nå har åpnet skal være et hjelpemiddel og verktøy til alle som ønsker å utbedre parkeringstilbudet for de som sykler. Det finnes ikke én løsning som passer for alle, men gjennom denne veilederen skal du få hjelp til å selv finne løsninger tilpasset dine forutsetninger og dine brukere sine behov.

Du vil få innsikt i viktige hensyn og tema som må tas i betraktning, blant annet brukerbehov, anbefalinger om lokalisering, valg av stativtype, utforming av selve parkeringen, drift og vedlikehold. Veilederen inneholder tilstrekkelig informasjon og detaljer til hvert enkelt tema, for at du skal kunne komme i gang med planlegging av din sykkelparkering. Viktige prinsipper og standardløsninger for forskjellige type steder og bygg er beskrevet som et felles utgangspunkt, og gir grunnlag for å vurdere løsninger skreddersydd for dine behov og forutsetninger. Hva kan du få til?

Sist og ikke minst – god kvalitet trenger ikke å koste mye. God kvalitet handler om å ta gode valg. Det viktigste skrittet er det første - å bestemme seg for å prioritere areal til sykkelparkering. Omfang og type parkeringsanlegg vil ofte være det mest avgjørende for kostnadene. I veilederen vil du finne nyttige råd knyttet til gjennomføring og vurdering av kostnader, slik at du kan skaffe deg oversikt over dette så tidlig som mulig. Veilederen har som mål og sikre god kvalitet på sykkelparkeringen i samsvar med brukernes behov, uansett forutsetninger og budsjett. En dårlig sykkelparkering som ikke tas i bruk er dårlig bruk av penger, uansett budsjett.

Veilederen er delt opp i fem deler:

Kapittel 1: 10 prinsipper for god sykkelparkering
Innledningsvis har vi pekt ut 10 prinsipper for god sykkelparkering som vil være gyldig for alle, uansett behov. Bruk den aktivt underveis i planleggingen som en sjekkliste.

Kapittel 2: Valg av løsning
For å gjøre det enkelt å komme i gang har vi samlet og organisert relevant informasjon om planlegging og utforming av sykkelparkering fordelt på forskjellige type steder og funksjoner. Her kan du finne igjen den typen sted som er relevant for deg, og få en rask innføring og oversikt over typiske behov og løsninger. For mange vil kanskje dette være nok veiledning for å komme i gang med prosjektet.

Kapittel 3: Utdypende veiledning
Denne delen inneholder utfyllende informasjon om de 10 hovedprinsippene for god sykkelparkering, som supplerer kapittel 2. Den utdypende veiledningen skal også kunne brukes som en steg-for-steg veileder i seg selv.

Kapittel 4: Gjennomføring og budsjettering
Steg for steg veiledning med tips og temaer du bør tenke over.

Kapittel 5: Inspirasjon
Eksempler på gode sykkelparkeringer.

Kapittel 1: 10 prinsipper for god sykkelparkering

HUSKELISTE FOR ET VELLYKKET SYKKELPARKERINGSPROSJEKT

10 enkle prinsipper, som gjelder for alle sykkelparkeringsanlegg, uansett størrelse, sted eller formål. Følg disse 10 stegene på veien fra idé til vellykket gjennomføring av ditt sykkelparkeringsprosjekt!

Kapittel 2: Valg av løsning

GENERELLE ANBEFALINGER FOR FORSKJELLIGE TYPE STEDER OG BRUKERE

På de neste sidene finner du en enkel veiledning for sykkelparkering tilpasset forskjellige steder og brukere. I kapittel 3 finner du ytterligere informasjon og en utdypende veiledning dersom du har behov for å gå litt mer i dybden.

Barnehager

HOVEDLØSNINGER OG ANBEFALINGER

BRUKERBEHOV

Sykkelparkering ved barnehagen har to hovedmålgrupper: de som jobber der og de som har barna sine der. Den siste målgrupper er størst. Deres viktigste behov er trygg og værbeskyttet parkering og oppbevaring av sykkelvogner og sykkelseter. I bynære områder vil også parkeringen sannsynligvis bli brukt til trillevogner. Selve sykkelen reiser de gjerne videre med. For de ansatte er det behov for å parkere sykkelen over lenger tid.

PRIMÆRE BRUKERBEHOV

  • Langtidsparkering av sykkelvogner o.l.
  • Innendørs eller overbygd areal til parkering av sykkelvogner o.l. (se figur)
  • God sikkerhet
  • Korttids sykkelparkering ved levering / henting
  • Langtids sykkelparkering for ansatte

SEKUNDÆRE BRUKERBEHOV

  • Dusj og garderobe for ansatte

LOKALISERING

Lokaliseringen av parkeringen bør særlig ivareta to viktige prinsipper: nærhet og trafikksikkerhet.

  • Lokalisering ved porten inn til barnehagen
  • Adkomst på en måte som bidrar til sikkerhet og trygghet, separert fra bilparkering dersom mulig
  • Sykkelparkering for de ansatte har ikke samme behov for plassering med nærhet til adkomst / porter

KAPASITET OG OMFANG

Sykkelvogner kommer i mange varianter og størrelser, og kan være vanskelig å navigere. Det krever god plass både til parkering og manøvrering. I tillegg kommer eventuelt trillevogner. Omfanget på målgruppen i en barnehage er enkel å peke ut. Lokalisering av barnehagen og vil også være av betydning. En bynær barnehage med korte avstander mellom hjem, barnehage og jobb for brukerne vil ha større potensial for bruk enn en barnehage lokalisert i områder med større reiseavstander.

Syklende med barnesete eller sykkelvogn vil sannsynligvis benytte selve sykkelparkeringstilbudet i kort tid siden de skal videre med sykkel. Et fåtall parkeringsplasser vil ofte kunne gi god nok kapasitet. Dette tilbudet kan utvides ved behov.

I tillegg kommer sykkelparkeringstilbudet til de ansatte. De vil ha behov for parkering hele dagen, og fyller opp parkeringsstativene. Antall ansatte vil være avgjørende for å kunne spesifisere dette.

UTFORMING OG AREAL

For oppbevaring av sykkelvogner og trillevogner vil et avlangt areal være å foretrekke, slik at adkomst og tilgang til utstyret er så enkelt som mulig og arealutnyttelsen høy.

Vognene vil stå uten oppsyn hele dagen og bør kunne oppbevares trygt. Dør med kodelås vil bidra til dette til en viss grad. Optimalt sett bør alle ha mulighet til å låse fast sitt eget utstyr. Dette kan enkelt tilbys ved å montere en wire langs veggen(e) i en høyde som håndtakene kan låses fast i.

De som ankommer med sykkelvogn vil ha behov for korttidsparkering av sykkelen mens vognen parkeres og barna følges/ hentes. Dette kan ivaretas med et enkelt sykkelstativ.  Ankomstsituasjon og areal må ta hensyn til at en sykkel med sykkelvogn gjerne er 3,5 meter lang. 

For sykkelparkeringen til de ansatte vil behovet for areal være mindre da dette i særlig grad er et tilbud til en mindre gruppe. Ideelt sett bør også de ansatte kunne parkere sykkelen innendørs eller under tak. I begge tilfeller vil et sykkelstativ som gir god støtte og gode muligheter til å låse fast både ramme og hjul være optimalt.

TILLEGGSFASILITETER

Dusj og garderobe for ansatte er ikke avgjørende, men vil gjøre det mer attraktivt å bruke – særlig der hvor mange har lang reisevei.

Dersom det kan tilbys innendørs og låsbare areal for sykkelvogner vil man trygt kunne oppbevare sykkelpumpe og eventuelt verktøy som tilbud til de som bruker dette jevnlig.

Se forbildeeksempel for Barnehage for inspirasjon.

Bedrifter og institusjoner

HOVEDLØSNINGER OG ANBEFALINGER

BRUKERBEHOV

Målgruppen for sykkelparkeringstilbudet på bedrifter og institusjoner er, i motsetning til mange andre parkeringstilbud, en kjent og avgrenset gruppe brukere med gjentakende bruk av tilbudet året rundt. Sikkerhet og god lokalisering vil være suksesskriterier for tilbudet. Et godt sykkelparkeringstilbud kan være avgjørende for hvorvidt ansatte velger sykkelen til jobb eller ikke. For bedrifter og institusjoner med besøkende utenifra må også dette behovet ivaretas.

PRIMÆRE BRUKERBEHOV

  • Langtidsparkering
  • God sikkerhet
  • Stor kapasitet
  • Dusj og garderobe for ansatte
  • Korttidsparkering for besøkende
  • Tørkemuligheter for klær og sko

SEKUNDÆRE BRUKERBEHOV

  • Ladefasiliteter for el-sykler
  • Servicepunkt med verktøy og pumpe
  • Servicepunkt med vask
  • Låsbare oppbevaringsskap
  • Tørkemuligheter for klær og sko

LOKALISERING

Lokaliseringen av parkeringen bør særlig ivareta fire viktige behov

  • God tilgjengelighet fra de forskjellige adkomstveiene
  • Innendørs sykkelparkering bør lokaliseres nært trapp / heis opp til kontor- / arbeidsplass og garderobeareal
  • Ved store bygg bør det lokaliseres parkeringsplasser i flere fløyer
  • Besøksparkering bør prioriteres rett ved hovedinngang(ene)

KAPASITET OG OMFANG

Omfanget på målgruppen for en virksomhet eller institusjon er enkel å peke ut da man kjenner til antall ansatte. Dette gir muligheter for å kommunisere direkte med brukerne. Det er også mulig å hente inn kunnskap om reisevaner og reiseavstander gjennom en reisevaneundersøkelse og/eller utarbeiding av mobilitetsplan. Lokalisering av virksomheten vil også være av betydning når man skal vurdere behov for kapasitet. En bynær virksomhet med korte avstander for brukerne og god kobling til eksisterende hovedsykkelveinett vil ha større potensial for sykkelbruk enn en virksomhet lokalisert i områder med større reiseavstander. Et godt parkeringstilbud vil erfaringsmessig øke etterspørselen.

Utover parkeringstilbud for de ansatte bør det også tilbys sykkelparkering for publikum og besøkende dersom virksomheten har det. Se avsnittet for «kultur- og tjenestetilbud» for veiledning om dette.

UTFORMING OG AREAL

Brukerne har behov for en sikker og god langtidsparkering. Ideelt sett er denne innendørs, alternativt utendørs med overbygg. For selve parkeringen bør det benyttes stativtyper som følger prinsipper om god sykkelparkering. Dersom det velges parkeringsstativer i to nivåer må dette alltid suppleres med alminnelige stativer for sykkeltyper som ikke passer inn i den type systemer.

TILLEGGSFASILITETER

Høy kvalitet på tilbudet vil være avgjørende for at det blir tatt i bruk. Som supplement til parkeringstilbudet, vil også et spekter av servicefasiliteter være nyttig og egnet ved en virksomhet. Garderobe og dusj, eventuelt med tilgang til oppbevaringsskap kan være avgjørende for at de med lengst reisevei velger å sykle. Servicepunkt med verktøy og pumpe og eventuelt vannslange for vask bør vurderes. Det samme gjelder ladefasiliteter for el-sykkel og eventuelt tørkerom for klær og sko.

Se forbildeeksempel for Bedrifter og institusjoner for inspirasjon.

 

Boligsameier og borettslag

BRUKERBEHOV

For boligsameier, borettslag eller andre former for større boenheter er felles sykkelparkeringstilbud helt avgjørende for at beboere skal kunne bruke sykkelen i hverdagen. Brukerne har særlig to viktige behov. God lokalisering som gjør det enkelt å få sykkelen inn og ut hver dag, og god sikkerhet. Det siste innebærer stort sett innendørs eller innelåst sykkelparkering. I tillegg kommer behov for besøksparkering.

PRIMÆRE BRUKERBEHOV

  • Høy grad av sikkerhet
  • God kapasitet
  • Enkel adkomst
  • Innendørs areal til parkering av både sykler og sykkelvogner
  • Besøksparkering for gjester nær inngang

SEKUNDÆRE BRUKERBEHOV

  • Servicepunkt med verktøy og pumpe
  • Servicepunkt med vask
  • Ladefasiliteter for el-sykler

LOKALISERING

Lokaliseringen av parkeringen bør særlig ivareta to viktige behov

  • Enkel adkomst og tilgjengelighet både inn og ut
  • Dersom det er utendørs parkering bør den lokaliseres skjermet fra gaten i gårdsrom eller bakgård, og med mest mulig innsyn fra beboerne med hensyn til sikkerhet.

KAPASITET OG OMFANG

Omfanget på målgruppen for et borettslag, sameie eller bofellesskap er enkel å peke ut da man kjenner til antall beboere. Alle beboere bør ha mulighet til å parkere en sykkel i et felles sykkelparkeringsareal. Utover dette bør det også være plass til parkering av sykkelvogner og eventuelt spesialsykler som el-sykler, kassesykler eller liknende. For mange som bor sentralt i leiligheter brukes sykkelen daglig, og for småbarnsfamilier er plass til sykkelvogn avgjørende for at sykkelen skal kunne tas i bruk i hverdagen.

UTFORMING OG AREAL

Brukerne har behov for en sikker og god langtidsparkering som det er enkelt å bevege seg inn og ut av – ideelt sett på samme nivå som gateplan. Parkeringsarealet bør være innendørs, alternativt utendørs med overbygg eller i eget anneks. Arealet må kunne låses, men det må også tilbys låsbare stativer til hver enkelt sykkel. For selve parkeringen bør det benyttes stativtyper som følger prinsipper om god sykkelparkering. Ved valg av toetasjes stativer bør det være hydraulisk heve/senke-funksjon. Toetasjes stativer må alltid suppleres med vanlige stativer for sykkeltyper som ikke passer inn i toetasjes stativer. Utover beboerparkering bør det også tilbys parkeringsstativer i nærheten av inngang for besøkende.

TILLEGGSFASILITETER

Høy kvalitet på tilbudet vil være avgjørende for at det blir tatt i bruk. Servicepunkt med verktøy, pumpe og vannslange for vask bør prioriteres. Det samme gjelder ladefasiliteter for el-sykkel.

Se forbildeeksempel for Boligsameier og borettslag for inspirasjon.

 

Forretninger

BRUKERBEHOV

Parkerende kunder vil helst ha så nær og enkel tilgang til forretningene som mulig – det gjelder i høy grad også de som sykler. For de fleste næringsdrivende vil et enkelt parkeringsstativ i umiddelbar nærhet til inngangspartiene tilfredsstille de som sykler, og samtidig bidra til at sykler ikke stilles på en måte som kan være til hinder for andre besøkende.

PRIMÆRE BRUKERBEHOV

  • Korttidsparkering for kunder
  • Langtidsparkering for ansatte
  • Umiddelbar nærhet til inngang
  • Enkel og trygg adkomst
  • God synlighet

LOKALISERING

Lokaliseringen av parkeringen bør særlig ivareta ett viktig behov

  • Syklende vil parkere der de skal, uavhengig av parkeringstilbud. Parkeringen bør plasseres i umiddelbar nærhet til inngangspartiene.

KAPASITET OG OMFANG

Kunder vil sannsynligvis benytte parkeringstilbudet i kort tid, og det vil være høy utskifting gjennom dagen. For spesialforretninger vil et fåtall parkeringsplasser ofte gi god nok kapasitet. Dersom det viser seg at parkeringen ofte er full, kan det utvides etter behov. For dagligvareforretninger vil det kunne være større konsentrasjon av besøkende på enkelte tidspunkter (ettermiddagene), og dermed behov for noe større kapasitet. Her kan også tilbudet utvides når behovet oppstår. Antall ansatte kan legges til grunn for å vurdere behov for denne gruppen.

UTFORMING OG AREAL

For selve parkeringen bør det benyttes stativtyper som følger prinsipper om god sykkelparkering. Parkeringstilbudet bør plasseres på en måte som ikke er til hinder for fotgjengere eller andre trafikanter, også med tanke på ankomstsituasjon. Modulbaserte parkeringssystemer og/ eller platemonterte sykkelstativer vil gjøre det både enklere og billigere å montere stativene da de ikke har behov for fundamentering. Med dette unngår man også unødvendig lange søknadsprosesser, da stativene er flyttbare. Et slikt system gjør det også enkelt å utvide tilbudet etter behov. For utforming av parkeringstilbud for ansatte, se også avsnittet for Bedrifter og institusjoner.

TILLEGGSFASILITETER

Brukere av tilbudet vil benytte det i kort tid og sporadisk, og ikke forvente tilleggsfasiliteter. Samtidig kan for eksempel tilbud om bruk av verktøy og/eller pumpe bidra til at syklende velger et stopp i din forretning fremfor hos konkurrenten.

Se forbildeeksempel for Forretninger for inspirasjon.

Idretts-, aktivitets- og rekreasjonsområder

BRUKERBEHOV

For idretts-, aktivitets- og rekreasjonsområder er det behov for et parkeringstilbud med god kapasitet da disse områdene ofte samler et stort antall brukere i avgrensede tidsrom. Det skal være enkel og trygg adkomst, og tilbudet må være lokalisert med nærhet til både garderobeanlegg, fasiliteter og aktivitetsområdene.

PRIMÆRE BRUKERBEHOV

  • Korttidsparkering
  • Stor kapasitet
  • Enkel og trygg adkomst

SEKUNDÆRE BRUKERBEHOV

  • Servicepunkt med verktøy og pumpe
  • Låsbare oppbevaringsskap

LOKALISERING

Lokaliseringen av parkeringen bør særlig ivareta tre viktige behov

  • I forbindelse med garderobeanlegg og fasiliteter (idrettsområder)
  • Felles besøksparkering ved adkomsten til trenings-, aktivitets- og rekreasjonsområder
  • Idretts- og aktivitetsområder er ofte trafikkerte i forbindelse med treningstider og arrangementer, har en høy andel barn og ungdom som brukere. Lokalisering må ta særlig hensyn til adkomstsituasjon og mulige konfliktsituasjoner med både gående, kjørende og kollektivtrafikk.
  • Parkeringsarealene bør være synlige og sentralt plassert i tilknytning til hovedinngangene og hovedadkomstveger.

KAPASITET OG OMFANG

For idretts-, aktivitets- og rekreasjonsområder er det ofte stort behov for parkering innenfor begrensede tidsrom. Kapasiteten på parkeringstilbudet bør dimensjoneres etter tidspunktene med høyest bruk.

For idrettsklubber er målgruppen avgrenset og det vil være mulig å både kartlegge og observere bruk over tid som grunnlag for utforming av tilbudet. God kapasitet og riktig lokalisering av tilbudet er en av flere sentrale faktorer som avgjør om barn og unge velger å sykle til trening.

Aktivitets- og rekreasjonsområder har ofte et stort nedslagsfelt når det gjelder målgrupper, og det kan være utfordrende å beregne behov for kapasitet. Rekreasjonsområder har ofte høy bruk på dager med godt vær, da mange også vil velge å sykle. En enkel kartlegging med observasjon av antall sykler og biler på en dag med høy bruk vil kunne gi en indikasjon på behov. God kapasitet vil både kunne bidra til at flere sykler, og samtidig bidra til mindre behov for bilparkeringsareal. I alle tilfeller bør det planlegges for framtidig utvidelse etter behov.

UTFORMING OG AREAL

For selve parkeringen bør det benyttes stativtyper som følger prinsipper om god sykkelparkering. Overbygning vil øke attraktiviteten på anlegget, og sikre at et godt tilbud uavhengig av vær og årstid.

TILLEGGSFASILITETER

Høy kvalitet på tilbudet vil være avgjørende for at det blir tatt i bruk. Servicepunkt med verktøy og pumpe bør prioriteres.

Se forbildeeksempel for Idretts- aktivitets- og rekreasjonsområder for inspirasjon.

 

Kjøpesentre

BRUKERBEHOV

Sykkelparkering ved kjøpesentre skal gi et tilbud til de som sykler i hverdagen, og som på samme måte som alle andre reisende har ærender på veien og dermed et parkeringsbehov. I tillegg bør alle de ansatte også ha et godt og sikkert sted å parkere sykler.

PRIMÆRE BRUKERBEHOV

  • God synlighet
  • Rask, enkel og trygg adkomst

SEKUNDÆRE BRUKERBEHOV

  • Ladefasiliteter for el-sykler
  • Låsbare oppbevaringsskap
  • Innendørs eller overbygd areal til parkering av sykler og sykkelvogner

LOKALISERING

Lokaliseringen av parkeringen bør særlig ivareta fire viktige behov

  • I tilknytning til hver av de forskjellige adtkomstveiene
  • I tilknytning til hovedinnganger og / eller heistårn
  • Hvis mulig gjerne også i parkeringshus
  • Ved personalinngang for ansatte

KAPASITET OG OMFANG

Behov for omfang vil variere ut ifra størrelse på kjøpesenteret, kundegrunnlag, antall ansatte og lokalisering av kjøpesenteret. Et bylokalisert senter med høy tetthet av boliger innenfor normal sykkelavstand og god tilkobling på det det lokale sykkelvegnettet bør ha en relativt sett større andel sykkelparkeringstilbud enn et kjøpesenter lokalisert mer perifert. Som utgangspunkt kan man vurdere ut ifra at 10% av de besøkende skal kunne komme med sykkel. Dette kan så justeres opp eller ned ut ifra faktorene nevnt over. For de ansatte kan antallet arbeidstakere legges til grunn.

Les mer om vurdering av kapasitet og omfang her.

UTFORMING OG AREAL

Parkeringsarealene bør være synlige og sentralt plassert i tilknytning til hovedinngangene, dette gjelder både for kunder og ansatte. En slik lokalisering vil også øke sikkerheten og føles tryggere å bruke på grunn av synlighet. For selve parkeringen bør det benyttes stativtyper som følger prinsipper om god sykkelparkering. Takoverbygning vil øke attraktiviteten på anlegget. Dersom det er mulig å få til en trygg adkomst inn i parkeringsarealene for bilene, vil en lokalisering av sykkelparkeringen i tilknytning til innganger og heistårn herfra være et godt tilbud. Dette tilbudet krever god skilting og synliggjøring av tilbudet. For utforming av parkeringstilbud for ansatte, se også avsnittet for Bedrifter og institusjoner.

TILLEGGSFASILITETER

Brukere av tilbudet vil benytte det sporadisk, og ikke forvente tilleggsfasiliteter på samme måte som ved f. eks. en arbeidsplass. Samtidig vil høy kvalitet på tilbudet være avgjørende for at det blir tatt i bruk. Som supplement  til hovedtilbudet, bør derfor også et spekter av servicefasiliteter vurderes, eksempelvis servicepunkt med verktøy og pumpe. Et sted å oppbevare hjelm og eventuelt annet utstyr mens man handler kan være et godt tilbud.

Se forbildeeksempel for Kjøpesenter for inspirasjon.

Kollektivterminaler og holdeplasser

BRUKERBEHOV

Sykkelparkering ved kollektivterminaler og holdeplasser har særlig en hovedmålgruppe: syklende som skal med tog, bane eller buss. For disse er særlig tre behov spesielt viktige: viten om at det er ledig parkering, tilrettelegging for en sømløs reise og høy grad av trygghet og sikkerhet.

PRIMÆRE BRUKERBEHOV

  • Langtidsparkering
  • Høy grad av sikkerhet og trygghet
  • Enkel adkomst og nærhet til plattform / holdeplass
  • Overbygget parkering
  • Alltid ledig kapasitet

SEKUNDÆRE BRUKERBEHOV

  • Innendørs parkering
  • Ladefasiliteter for el-sykler
  • Servicepunkt med verktøy og pumpe
  • Servicepunkt med vask
  • Låsbare oppbevaringsskap

Lokalisering

Lokaliseringen av parkeringen bør særlig ivareta tre viktige behov

  • I umiddelbar nærhet til plattformer og holdeplasser
  • God tilknytning til adkomstveiene, uansett hvor man kommer fra
  • Knutepunkter er trafikkerte, og lokalisering må ta særlig hensyn til adkomstsituasjon og mulige konfliktsituasjoner med både gående, kjørende og kollektivtrafikk

KAPASITET OG OMFANG

God nok kapasitet er av de viktigste faktorene som må være på plass for at parkeringstilbudet skal være attraktivt. De som sykler hit skal ofte rekke en bestemt buss eller tog, og vil være sikker på at det er ledig parkeringsplass når de ankommer.

Beregning av antall parkeringsplasser kan baseres på passasjertall og eventuell kunnskap om hvor stor andel av de reisende som bor innenfor normal sykkelavstand fra knutepunktet (data fra reisekort, RVU, e. l.).

Det vil også være en fordel å planlegge for mulig utvidelse av anlegget allerede fra starten av slik at kapasiteten kan tilpasses etterspørselen. Et godt tilbud vil normalt øke etterspørselen.

UTFORMING OG AREAL

Sikkerhet, eller mangelen på dette, er en avgjørende årsak til at mange ikke ønsker å sette igjen sykkelen sin ved et knutepunkt, stasjonsområde eller holdeplass. Ved kollektivterminaler bør det av hensyn til sikkerhet, komfort og sykkelutstyr tilbys takoverbygget parkering med gode låsemuligheter, gjerne videoovervåket og godt synlig. Området bør være godt belyst. Ved særlig store og tyveriutsatte terminaler bør innendørs og avlåst parkering i form av sykkelhotell eller liknende tilbud tilbys i tillegg.

For parkering ved mindre holdeplasser bør det tilbys parkeringsplasser med værbeskyttelse og overbygging, av hensyn til både sykkelutstyr og komfort på returreisen.

Sykkelparkeringsstativene må gi gode låsemuligheter uansett sykkeltype, og følge prinsipper for gode parkeringsstativer. Dersom det tilbys parkering i to nivåer må stativene være intuitive og enkle å ta i bruk, og de må alltid suppleres av alminnelige parkeringsarealer for sykler som ikke passer til stativer i to nivåer.

Parkeringsarealene bør være oversiktlige og enkle å orientere seg i, både på vei til med sykkel og på vei fra parkeringsområdet til plattform eller holdeplass. Hvis ikke parkeringsarealene er godt synlig i bybildet, er god skilting meget viktig. Det må også etableres rutiner for opprydning og fjerning av feilparkerte sykler.

I tillegg er det viktig å ikke glemme at kollektivterminaler og knutepunkter ofte også er flerfunksjonelle byområder, med et stort antall besøkende med korte ærender. Utover de større parkeringsarealene for kollektivreisende bør det også utplasseres flere små parkeringstilbud ved utvalgte steder for korttidsparkering for kunder og besøkende.

TILLEGGSFASILITETER

Høy kvalitet på tilbudet vil være avgjørende for at det blir tatt i bruk. Som supplement til hovedtilbudet, vil også et spekter av servicefasiliteter være nyttig og egnet i både utendørs og innendørs parkeringstilbud. Servicepunkt med verktøy og pumpe og eventuelt vannslange for vask bør vurderes. Deler av arealet i sykkelhoteller bør ha tilgang til strøm og ladefasiliteter for el-sykler. Det samme gjelder låsbare oppbevaringsskap. En klokke er også nyttig, og eventuelt sanntidsoversikt over ruter og avganger.

Se forbildeeksempel for Kollektivterminaler og holdeplasser for inspirasjon.

Kultur- og tjenestetilbud

BRUKERBEHOV

For kultur- og tjenestetilbud er det særlig ett behov som står høyt hos brukeren: å kunne parkere rett ved inngangen. Parkeringstilbudet må være godt synlig og lett tilgjengelig. Ved større kulturinstitusjoner og arrangementslokaler vil i tillegg god kapasitet og sikkerhet være viktige behov.

PRIMÆRE BRUKERBEHOV

  • Kort- og langtidsparkering
  • Umiddelbar nærhet til målpunktet
  • God synlighet
  • Stor kapasitet ved større institusjoner
  • Høy grad av sikkerhet og trygghet

SEKUNDÆRE BRUKERBEHOV

  • Ladefasiliteter for el-sykler
  • Låsbare oppbevaringsskap

LOKALISERING

Lokaliseringen av parkeringen bør særlig ivareta ett viktig behov

  • Publikumsparkering bør lokaliseres rett ved hovedinngangene

KAPASITET OG OMFANG

Ved større kulturinstitusjoner og arrangementslokaler vil god kapasitet og sikkerhet være viktige behov som må ivaretas. Kapasiteten på parkeringstilbudet bør dimensjoneres etter tidspunktene med høyest bruk. Erfaring med besøkstall eller planlagt publikumskapasitet vil gi en indikasjon på omfanget og behovet. God kapasitet vil både kunne bidra til at flere sykler, og samtidig bidra til mindre behov for bilparkeringsareal. I alle tilfeller bør det planlegges for framtidig utvidelse etter behov.

For andre mindre kultur- og tjenestetilbud vil brukerne benytte tilbudet i korte tidsrom spredt ut over dagen, og kapasiteten må tilpasses bruksfrekvensen av tjenestetilbudet.

UTFORMING OG AREAL

Parkeringsarealene bør være synlige og sentralt plassert i tilknytning til hovedinngangene og hovedadkomstveger. En slik lokalisering vil også øke sikkerheten og føles tryggere å bruke på grunn av synlighet. Optimal lokalisering og synlighet vil være de viktigste suksesskriteriene for at tilbudet blir tatt i bruk jevnlig. For selve parkeringen bør det benyttes stativtyper som følger prinsipper om god sykkelparkering. Overbygning vil øke attraktiviteten på anlegget.

TILLEGGSFASILITETER

Brukere av tilbudet vil benytte det sporadisk, og ikke forvente tilleggsfasiliteter. Samtidig bør det vurderes å utplassere eksempelvis servicepunkt med verktøy og pumpe ved særlig sentrale institusjoner.

Se forbildeeksempel for Kultur- og tjenestetilbud for inspirasjon.

Sentrum og bygater

BRUKERBEHOV

Sykkelparkering i sentrumsområder og bygater er ofte kortvarig og sporadisk, med stor variasjon av brukere og behov og stor spredning av målpunkter. Det de har til felles er at de som oftest vil sette fra seg sykkelen rett utenfor dit de skal.

PRIMÆRE BRUKERBEHOV

  • Korttidsparkering
  • Umiddelbar nærhet til målpunkter
  • Enkel og trygg adkomst
  • Alltid ledig kapasitet
  • God synlighet

SEKUNDÆRE BRUKERBEHOV

  • Ladefasiliteter for el-sykler
  • Låsbare oppbevaringsskap

LOKALISERING

Lokaliseringen av parkeringen bør særlig ivareta to viktige behov

  • Syklende vil parkere der de skal, uavhengig av parkeringstilbud. Parkeringsplasser bør plasseres i et finmasket nettverk fremfor få anlegg med stor kapasitet (se figur på neste side)
  • Parkeringstilbud med større omfang kan lokaliseres i områder der de gir god tilgjengelighet til flere tjenester og tilbud, som for eksempel i gågater og sentrale byrom

KAPASITET OG OMFANG

Hovedprinsippet for parkeringstilbudet i sentrumsområder er at det skal være enkelt og lett tilgjengelig for syklende å finne en parkeringsplass uavhengig av hvor man skal og hvilket ærend man har. Størrelsen på sentrumsområdet avgjør i stor grad omfanget av tilbudet. Samtidig bør det tilbys utvidet kapasitet ved publikumsintensive funksjoner som kino, bibliotek, kulturhus eller andre målpunkt der mange samles samtidig. Se også veiledningen for «kultur- og tjenestetilbud».

UTFORMING OG AREAL

For selve parkeringen bør det benyttes stativtyper som følger prinsipper om god sykkelparkering. Parkeringstilbudet bør plasseres på en måte som ikke er til hinder for fotgjengere eller andre trafikanter, også med tanke på ankomstsituasjon. Parkeringsstativer i gater kan orienteres slik at sykkelen kan plasseres i gateretningen. Modulbaserte parkeringssystemer og/ eller platemonterte sykkelstativer vil gjøre det både enklere og billigere å montere stativene da de ikke har behov for fundamentering. Med dette unngår man også unødvendig lange søknadsprosesser, da stativene er flyttbare. Et slikt system gjør det også mulig å flytte stativene etter hvert som man ser hvor behovet er størst, og / eller utvide tilbudet.

Estetikk vil også være et tema i byområder, og eldre byområder spesielt. En stedstilpasset utforming kan bidra til både stedstilhørighet og identitet for byområdet.

TILLEGGSFASILITETER

Brukere av tilbudet vil benytte det i kort tid og sporadisk, og ikke forvente tilleggsfasiliteter. Samtidig bør det vurderes å utplassere eksempelvis servicepunkt med verktøy og pumpe på et eller flere sentrale punkter i byområde, som et felles tilbud. Oppbevaringsbokser som gir mulighet for  å legge fra seg hjelm, batteri o.l. når man handler i bykjernen vil kunne legge til rette for økt bruk av sykkel.

Se forbildeeksempel for Sentrum og bygater for inspirasjon.

Skoler

BRUKERBEHOV

Det er to hovedmålgrupper for sykkelparkeringstilbudet ved en skole: elever og ansatte samt besøkende etter skoletid, aktiviteter og lignende. Begge grupper har samme behov. Høy grad av sikkerhet og trygg og enkel adkomst. I tillegg vil de være sikre på at det er plass til å parkere sykkelen uavhengig av når på morgenen man kommer.

PRIMÆRE BRUKERBEHOV

  • Langtidsparkering
  • God sikkerhet
  • Stor kapasitet
  • Enkel og trygg adkomst
  • Mulighet for å tørke klær og regntøy
  • Låsbare oppbevaringsskap

SEKUNDÆRE BRUKERBEHOV

  • Dusj og garderobe for ansatte
  • Ladefasiliteter for el-sykler
  • Servicepunkt med verktøy og pumpe

LOKALISERING

Lokaliseringen av parkeringen bør særlig ivareta tre viktige behov

  • I nærhet av innganger
  • Gjerne flere parkeringsområder i tilknytning til hver av de forskjellige adkomstveiene
  • Skoleområder er ofte trafikkerte om morgen og ettermiddag, og lokalisering må ta særlig hensyn til adkomstsituasjon og mulige konfliktsituasjoner med både gående, kjørende og kollektivtrafikk.
  • Synlighet fra kontorer der det oppholder seg ansatte på i skoletiden vil kunne øke graden av sikkerhet

KAPASITET OG OMFANG

Omfanget på målgruppen for en skole er enkel å peke ut da man kjenner til antall elever og ansatte. For elevene så har man i grunnskolen også god kjennskap til reiseavstander innenfor skolekretsen. Lokalisering av skolen og vil også være av betydning når man skal vurdere behov for kapasitet. En barne- og ungdomsskole og/ eller bynær skole med korte avstander  for brukerne vil ha større potensial for sykkelbruk enn en skole lokalisert i områder med større reiseavstander eller en videregående skole med stort antall elever med lang reisevei. Nasjonale sykkelstrategi har som delmål at 80 prosent av barn og unge går eller sykler til skolen. Dette bør legges til grunn for vurdering av kapasitet og tilbud.

UTFORMING OG AREAL

For selve parkeringen bør det benyttes stativtyper som følger prinsipper om god sykkelparkering. Husk at de mindre barna også har mindre sykler, og at valg av stativtype må ta hensyn til dette. Sykkelparkeringen skal være et helårstilbud. Det bør tilbys parkeringsarealer med overbygning som både beskytter syklene mot regn og snø, samtidig som det sikrer bedre komfort på hjemreisen.

TILLEGGSFASILITETER

Høy kvalitet på tilbudet vil være avgjørende for at det blir tatt i bruk. Skoler har en avgrenset målgruppe, og bruken av sykkelparkeringstilbudet påvirkes av kvaliteten på selve tilbudet, som en av flere viktige faktorer. Som supplement til hovedtilbudet, vil derfor også et spekter av servicefasiliteter være nyttig og egnet ved en skole. Servicepunkt med verktøy og pumpe og eventuelt vannslange for vask bør vurderes. Det samme gjelder ladefasiliteter for el-sykkel. Dusj og garderobe vil kunne være avgjørende for at en del velger å bruke tilbudet. Dette finnes ofte allerede på skolene, men må tilgjengeliggjøres.

Se forbildeeksempel for Skoler for inspirasjon.

Eksisterende bygg

ANBEFALINGER OG TIPS FOR TILRETTELEGGING I EKSISTERENDE BYGG MED BEGRENSEDE MULIGHETER

I mange tilfeller kan det være begrensede muligheter for å få etablert en god sykkelparkering, særlig knyttet til areal og lokalisering i eksisterende bygg. Dette gjelder ofte eldre boligkomplekser, men også andre typer bygg og funksjoner. De 10 prinsippene for god sykkelparkering kan ligge til grunn for vurdering av hva du kan få til, og sammen med den utdypende veiledningen vil du her få anbefalinger og bli gjort oppmerksom på hva du bør tenke over – uansett hvilket utgangspunkt du har. Gjør det beste ut av situasjonen! Under finner du i tillegg til dette anbefalinger og tips som er verdt å ta med seg i planleggingen.

Forsøk å gjøre adkomsten så lettvint som mulig for de som skal ut og inn med syklene sine:

Dører

  • Fjern indre dører som ikke har en viktig funksjon
  • Monter automatisk døråpner på vei ut, med bryter lett tilgjengelig for brukerne hvis det er muligheter for det
  • Dersom dørene har dørlukker, dørbrems eller liknende mekanisme kan det monteres krok som gjør det mulig å holde dørene åpne
  • Dører med smekklås gir ekstra sikkerhet for at sykkelparkeringen til enhver tid er avlåst

Trapper

  • Monter skinner som gjør det enklere å trille sykler opp og ned

Lokalisering

  • Dersom eneste mulig areal for parkeringen er lokalisert lang unna dit folk skal, så sørg i det minste for god informasjon og skilting slik at brukerne blir gjort oppmerksomme på tilbudet
  • En dårlig lokalisering kan delvis veies opp med et ekstra godt Kan du tilby noe ekstra, i form av sikkerhet, værbeskyttelse eller fasiliteter?

HAR DET ENESTE AKTUELLE AREALET DU HAR TILGANG PÅ BEGRENSET STØRRELSE?

Begrenset areal

  • Toetasjes parkeringsstativer kan gi utvidet kapasitet på små Husk at det også må være nok plass til å få syklene inn og ut av stativene
  • En del sykler, og sykkelvogner, passer ikke inn i toetasjes stativer eller andre typer plasseffektive stativer. Husk å sett av egne arealer øremerket for dette i tillegg til stativene. Husk at eiere av el-sykler, kassesykler, fatbikes e. l. som ofte ikke passer inn i en del typer stativer, vil ha ekstra stort behov for sikker parkering
  • Begrens eller reguler tilgangen til I borettslag og boligsameier vil det vanligvis være slik at noen bruker sykkelen sin daglig, mens andre kanskje bare bruker den et par ganger i løpet av sommerhalvåret. Tilrettelegg for et system der de daglige brukerne får tilgang til de beste plassene
  • Sørg for å etablere gode rutiner for å rydde området og fjerne henstilte sykler slik at de ikke opptar plass som andre kan ha bruk for
  • Det er ofte bedre tilgang på arealer på uteområdet enn innendørs. Prioriter å lage et sykkelhus eller tilsvarende tilbud som gir mulighet for å låse inn sykkelen sin dersom det er tilgang på arealer utendørs og mulighetene innendørs er begrensede
  • Suppler eventuelle avlåste parkeringslokaler med utendørs stativer, både for besøkende og for brukere som synes det er ok å benytte dette tilbudet i perioder. Det vil kunne ha en avlastende effekt
  • I borettslag og boligsameier vil egnede arealer for barnevogner og sykkelvogner andre steder enn i sykkelparkeringslokalet bidra til at disse ikke fyller opp arealet
  • Barnesykler og liknende veier lite og er enklere å henge på veggen. Tilrettelegg for dette slik at de ikke tar opp unødvendig areal
  • Dersom det finnes en parkeringskjeller vil det å bytte ut èn parkeringsplass med sykkelstativer kunne gi et godt tilbud til mange flere beboere

 

Kapittel 3: Utdypende veiledning

På de neste sidene finner du utdypende beskrivelser av de 10 prinsippene for god sykkelparkering. De tematisk inndelte avsnittene inneholder relevant informasjon, prinsipper og beskrivelser av viktige hensyn som bør ivaretas. Bruk prinsippene aktivt underveis i planleggingen som en sjekkliste, og støtt deg på den utdypende veiledningen på veien fra idé og bestilling til vellykket gjennomføring av ditt sykkelparkeringsprosjekt.

Husk brukeren

BEHOV OG AMBISJONER

Uansett om du har et klart bilde av hva du ønsker eller om du så vidt har begynt å vurdere muligheten for å etablere sykkelparkering, så er du tjent med å reflektere over overordnede behov og ambisjoner ved prosjektet. Tydelige definerte behov og ambisjoner gir både grunnlag for å gjøre prioriteringer og ta riktige valg underveis i planleggingsfasen, samtidig som det gjør det enklere å formidle til andre involverte hvorfor man foretrekker en løsning fremfor en annen.

Utforming av sykkelparkeringstilbud vil blant annet variere ut ifra hvor den er lokalisert, hvilke behov den skal dekke hos de som skal bruke tilbudet og hva man ønsker å oppnå med tiltaket. En vesentlig faktor er også at et nytt tilbud, og utformingen og kvaliteten på dette, vil kunne påvirke etterspørselen.

Som grunnlag for utforming av et sykkelparkeringstilbud bør man derfor innledningsvis stille seg selv noen spørsmål. Ved å svare på de fire hovedspørsmålene under vil du ha definert grunnleggende behov og ambisjoner på en god måte, og vil være godt forberedt på å ta konkrete valg beskrevet videre i denne veilederen.

HJELPESPØRSMÅL

HVILKE BEHOV KJENNER DU TIL I DAG?

  • Er det et etterspurt behov, eller er det andre grunner til at det vurderes?
  • Hva er antall tilreisende eller besøkende i de travleste periodene på døgnet eller i uka?
  • Hva er dagens reisemiddelfordeling – hvor mange sykler?
  • Hvordan er dagens parkeringstilbud og bruk av det?

HVORDAN VIL FRAMTIDIGE BEHOV VÆRE I FORHOLD TIL I DAG?

  • Er det planlagt utbygging i området eller andre former for utvikling som påvirker antall potensielle brukere?
  • Vil behovet for reiser øke i form av økt antall brukere eller økt aktivitet knyttet til området det planlegges for?
  • Er det grunn til å tro at brukergruppen vil endre seg de neste årene?
  • Er det planlagt trafikkreduserende tiltak, ny sykkelinfrastruktur eller andre regulerende tiltak som vil kunne påvirke folks reisevaner i området?
  • Er det grunn til å tro at antall syklende i området vil øke de kommende årene?

HVORDAN VIL ET NYTT TILBUD KUNNE PÅVIRKE ETTERSPØRSELEN?

  • Har du vært i kontakt med andre som har gjennomført liknende tiltak og hørt hvilke erfaringer de har gjort seg?
  • Hvor stor vil endringen i tilbudet være i omfang sammenliknet med dagens tilbud?
  • Hvor stor vil endringen i tilbudet være i kvalitet sammenliknet med dagens tilbud?
  • Er det grunn til å tro at flere enn i dag vil velge å bruke sykkel dersom dette sykkelparkeringstilbudet realiseres på en god måte?

HVA ØNSKER DU Å OPPNÅ MED TILTAKET?

  • Svare på et reelt, dokumentert og etterspurt behov?
  • Bidra til at flere kan velge sykkel som reisemiddel?
  • Ivareta krav til parkering?
  • Tiltrekke en definert målgruppe?

TIPS FOR KARTLEGGING AV BEHOV

Er du usikker på om det finnes et behov eller hva behovet er? Undersøk med de som er målgruppen for tiltaket. Lag en enkel liten spørreundersøkelse og snakk med de det gjelder. For større tiltak kan utarbeiding av en mobilitetsplan og / eller en reisevaneundersøkelse kan være nyttige verktøy for å få bedre innsikt i behov og preferanser. Se for eksempel til Futurebuilt sin veileder for mobilitetsplanlegging. I mange tilfeller kommer man også langt med en enkel reisevaneundersøkelse. Å kartlegge de ansattes reisevaner, reiseavstand og holdninger både generelt og til et eventuelt nytt tilbud kan gjøres med noen enkle spørsmål, som blir et grunnlag for å diskutere og foreslå endringer. Husk samtidig at tilbudet også i mange tilfeller skal komme fremtidige brukere til gode. For arbeidsplasser, skoler, barnehager o. l. er brukergruppen under stadig utskiftning.

Futurebuilt har laget en veileder for mobilitetsplanlegging. Denne er rettet mot bedrifter og virksomheter, men kan være nyttig også for andre målgrupper.

 

Riktig lokalisering

En attraktiv sykkelparkering har alltid kortest mulig avstand til målpunktet. Stor avstand eller omveier for å komme til parkeringen vil virke avvisende på brukerne. I tillegg vil synlighet og sikkerhet være viktige temaer knyttet til lokalisering. Hvis beliggenheten ikke er optimal, bør det kompenseres med bedre adkomst og synliggjøring av tilbudet.

Viktige hensyn som bør ivaretas ved valg av lokalisering er:

  • God tilgjengelighet uavhengig av hvor man kommer fra
  • Synlig og intuitiv plassering i forhold til målpunktet
  • God synlighet som bidrar til økt sikkerhet og sosial kontroll
  • Tilrettelegger for utforming av en god å trygg adkomst, se neste prinsipp

God og trygg adkomst

Lokalisering av sykkelparkeringen må ikke bare være nær målpunktet, det må også plasseres slik at det er lett tilgjengelig for de som skal bruke det.

UNIVERSELL UTFORMING

Det skal være enkelt å komme seg til sykkelparkeringen, uten fysiske hindre.

  • Sørg for trinnfri adkomst. Unngå kantstein mellom sykkeladkomstveien og parkeringsområdet eller andre former for terskler eller trinn
  • Sørg for at gatemøbler, skilt eller annet gateinventar ikke er plassert på en måte som kan hindre adkomsten til parkeringen
  • Helning på terrenget inn mot eller på sykkelparkeringen kan skape utfordrende situasjoner og bør unngås. For eksempel ved vått eller glatt underlag
  • Monter stativene i riktig retning dersom terrenget heller

TRYGG OG SIKKER ADKOMST

Minimer risikoen for at det oppstår utrygge situasjoner i møte med andre syklende, gående og kjørende.

  • Tilrettelegg for at de som har parkert sykkelen kan bevege seg videre til fots uten å komme i konflikt med andre syklende som ankommer parkeringen
  • Dersom trafikksituasjonen ved parkeringen er uoversiktlig må det sikres gode siktforhold for både kjørende og syklende
  • Unngå at syklistene må krysse avkjørsler eller parkeringsområder for bilene dersom det er mulig
  • Dersom det er mange gående i området må adkomsten utformes slik at risikoen for konflikter og ulykker minimeres
  • Tilrettelegg for at man kan ta sykkelen inn og ut av parkeringsstativet uten at man hindrer andre unødvendig mye

Lett å finne

Med unntak av steder der parkeringstilbudet har faste brukere (f.eks. skole- eller arbeidsrelaterte reiser), vil ofte situasjonen være slik at de som har behov for tilbudet ikke kjenner til det ved ankomst. Sørg for at de blir oppmerksomme på det og at det er lett å finne.

  • Ideelt sett er parkeringen lokalisert så optimalt at det er umulig å ikke se den ved ankomst
  • Bruk gjerne skilt, kontrastfarger og merking i dekket for å vise vei til parkeringen I vinterhalvåret på morgen og kveldstid vil det være behov for belysning

Tilstrekkelig kapasitet

Velg riktig stativ

Tilpass sikkerhetsnivået

Tilby noe ekstra

Tenk på drift og vedlikehold

Markedsfør tilbudet

Kapittel 4: Gjennomføring og budsjettering

STEG 1: Lag en enkel prosjektbeskrivelse

STEG 2: Hent inn informasjon fra:

STEG 3: Ta høyde for drift og vedlikehold

STEG 4: Revurder og oppdater prosjektbeskrivelsen

STEG 5: Sett i gang!

Kapittel 5: Inspirasjon

Barnehage

Bedrifter og institusjoner

Boligsameier og borettslag

Forretninger

Idretts-, aktivitets- og rekreasjonsområder

Kjøpesentre

Kollektivterminaler og holdeplasser

Kultur- og tjenestetilbud

Sentrum og bygater

Skoler

Gode eksempler på sykkelparkering på nett

Kilder

Sykkelveiledere

Referanser eksempel på dimensjonering

Info

Innhold Lukk