Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Barnehage og skole
  3. Skole
  4. Plan for skolestruktur 2021-2035

Plan for skolestruktur 2021-2035

Oppdatert: 15.02.2022 14.47.54
Våland skole

Plan for skolestruktur 2021-2035 presenterer de siste elevtallsframskrivingene for Stavanger kommune og analyserer skolebehovet i ulike deler av kommunen de neste 15 årene.

Sammendrag

I Stavanger kommune fødes det nå færre barn enn før, og innvandringen er lav. Veksten i antall barn og unge ventes å bli lav framover i hele regionen. Befolkningsframskrivingen fra 2020 viser at Stavanger kan vente å ha 1400 færre barn i grunnskolealder i 2032 enn i dag. Fra 2032 vil trolig antallet å begynne å stige igjen, men ikke nå dagens nivå før nærmere 2040.

Siden presset i boligmarkedet blir mindre, kan Stavanger vente at flere barnefamilier blir boende og ikke flytter ut av kommunen. Dette gir sentralisering og bidrar til at veksten av barn og unge blir høyere i sentrale deler av Stavanger, enn andre steder i regionen og i mindre sentrale deler av kommunen.

På barnetrinnet vil Storhaug bydel, Vaulen skole og Våland skole få behov for kapasitetsutvidelse. Det er allerede vedtatt å bygge ny skole i Storhaug bydel og ny Vaulen skole med større kapasitet. Behovet på Våland kan løses ved å justere skolegrenser og/eller utvide kapasiteten med midlertidige lokaler. På sikt bør det bygges en ny skole som kan avlaste Våland på sykehusområdet eller i Paradis.

Fram mot midten av 2020-tallet ventes elevtallet på ungdomstrinnet å stige i alle kommunedeler unntatt Hinna og Rennesøy. Etter 2025 vil elevtallet i ungdomsskolen begynne å gå ned igjen. Det ser ikke ut til å bli behov for å utvide kapasiteten på ungdomstrinnet i noen deler av kommunen.

I planen foreslås det noen endringer i inntakspraksis ved skolene. For å sikre forutsigbarhet og at alle barn får går på nærskolen, vil det bli utarbeidet forslag til nye skolekretsgrenser. Målet er at de nye skolekretsene skal gjøre skoleinntaket klarere og mer forutsigbart for elever og foreldre. Det skal fortsatt være mulig å søke seg til en annen skole enn den man sokner til. Nye skolekretsgrenser vil også kunne bidra til en bedre fordeling av elevene og dermed et mer likeverdig skoletilbud. Forhåpentligvis kan dette også  gjøre muligheten til å kunne søke seg til en annen skole enn nærskolen, mer reell.

En plan for skolestruktur tar ikke stilling til rehabiliteringsbehovet ved skolene. I planen foreslås det likevel at når det blir behov for å rehabilitere Revheim skole og Sunde skole, bør disse skolene bygges nye på nye tomter. For å unngå å bli liggende kloss oppi ny bussvei, bør Revheim skole flyttes til den regulerte skoletomten i Madla-Revheim, mens Sunde skole om mulig bør bygges ny mer midt i mellom Kvernevik og Hafrsfjord.

Bakgrunn

Forrige plan for skolestruktur

Forrige plan for skolestruktur 2015-2020 ble vedtatt av bystyret i Stavanger våren 2015. Denne planen har, sammen med årlig oppdaterte elevtallsframskrivinger, ligget til grunn for kommunedirektørens forslag til investeringer i handlings- og økonomiplanen fram til 2020.

Viktige tiltak i plan for skolestruktur 2015 – 2020 var å gjøre om de kombinerte 1.-10. skolene til rene barneskoler eller ungdomsskoler. Med omgjøringen av Gautesete skole til ren ungdomsskole fra 2020, er omgjøringen av 1.-10. skoler i Stavanger fullført. Tidligere er Teinå gjort om til ren barneskole, Tastarustå til ren ungdomsskole og Lunde gjort om til ren ungdomsskole. Når Stavanger nå har slått seg sammen med Finnøy og Rennesøy, har kommunen fått en ny 1.-10. skole på Judaberg.

Begrunnelsen for å gjøre 1.-10. skolene om til rene barne- eller ungdomsskoler var behovet for å konsentrere virksomheten om ett nivå og hindre «to skoler i skolen». 1.-10.-skolene hadde ofte et spinkelt elevgrunnlag på enten barnetrinnet eller ungdomstrinnet. Med bare en klasse på mange trinn og dermed få lærere på trinnet, ble det vanskelig å sikre den nødvendige faglige og pedagogiske kompetansen i personalet. Skolestrukturen virket også fordyrende, uten at kvaliteten på tilbudet ble bedre.

Forhold som utløser behov for skoleinvesteringer

Alle elever har rett til å gå på nærskolen. Når en skole er full, blir det nødvendig å utvide skolen eller bygge en ny skole. Dette gjelder blant annet på Storhaug og på Vaulen. Andre forhold som har bidratt til å bringe prosjekter inn i investeringsbudsjettet er den generelle bygningsmessige tilstanden ved skolebygget og ønske om å oppgradere denne. Dette gjelder for eksempel for Eiganes, Madlamark, Tastaveden og Kvernevik skole. Enkelte investeringsprosjekter har også blitt utsatt fordi elevtallsveksten har vist seg å gå seinere enn først antatt, og for å gi rom for andre og mer presserende prosjekter. Dette gjelder blant annet for Jåtten skole.

Flere av skolene i Stavanger er av eldre dato og har behov for både bygningsmessige oppgraderinger og pedagogiske tilpasninger. Læreplanreformen Kunnskapsløftet kom i 2006 og Kunnskapsløftet fornyes nå gjennom en ny læreplanreform – Fagfornyelsen. Det stilles i dag helt andre krav til variasjon i undervisningsformer, tilpasning til elevenes ulike behov og læringsmåter, muligheter for fleksibel organisering av elevene og rom for at elevene kan være aktive i sin egen læringsprosess, enn hva det er lagt opp til i tradisjonelle skolebygg. Nasjonale og kommunale føringer tilsier også større grad av inkludering av alle elever i de ordinære grunnskolene i årene framover. Elever med særskilte behov for tilrettelegging har også rett til å gå på nærskolen sin og skolebyggene må gis universell utforming. Nye digitale arbeidsverktøy har også endret tenkningen om hvordan moderne skolebygg bør utformes.

Da Kunnskapsløftet ble innført i 2006, ble det utarbeidet en plan for rehabilitering og tilpassing av byggene til dagens pedagogikk – kalt Funksjonsendringsplanen. Planen gikk gjennom de bygningsmessige behovene, og ga skolene en prioritet etter behov. Det bør gjøres en ny slik gjennomgang og prioritering av rehabilitering av skolebygg, for å sikre at rekkefølgen blir rettferdig.

I gjeldende handlings- og økonomiplan er det vedtatt investeringer i skolebygg for nærmere 1,4 mrd. kroner. Investeringene i skolebygg utgjør om lag en fjerdedel av kommunens samlede investeringer. Flere forhold gjør at prosjektene ofte vokser i omfang fra de først blir foreslått til de blir gjennomført. Behov endrer seg over tid og nye tekniske forskrifter og nye normer for pedagogisk utforming av skolebygg bidrar til at investeringsprosjekter ofte vokser i omfang. Stavanger har i enkelte rehabiliteringsprosjekter erfart at rehabilitering og ombygging av eksisterende bygg kan bli tilnærmet like kostbart som å bygge nytt.

Langsiktig drifts- og investeringsanalyse

I 2018 ble det utarbeidet en langsiktig drifts- og investeringsanalyse for kommunen, der behovene for nye investeringer ble vurdert i fire ulike scenarier for by- og befolkningsutvikling. Det ble utarbeidet en analyse av investeringsbehovet for skole dersom Stavanger: 1) konsenterer byutviklingen langs bybåndet, 2) prioriterer utbygging av Madla-Revheim, 3) satser på en kombinasjon av disse to, eller 4) følger en mellomvei tilsvarende framskrivingen som er lagt til grunn i handlings- og økonomiplanen. Analysen for skoleområdet kan leses her.

En ny langsiktig drifts- og investeringsanalyse er nå utarbeidet og finnes som vedlegg til sak til formannskapet om økonomiske rammer i kommende planperiode 2022-2025.

Skolestørrelse

Vi har ikke forskning som viser entydig hvilken skolestørrelse som er den idéelle. Stavanger har både små og store skoler. Den minste skolen har 18 elever, mens den største skolen har nesten 700 elever. Barneskolene varierer fra 18 til 700 elever. Ungdomsskolene varierer mellom 100 og 600 elever. Gjennomsnittlig skolestørrelse på barnetrinnet er 345 elever, mens gjennomsnittlig ungdomsskolestørrelse er 300 elever.

Vi ser ingen klar sammenheng mellom størrelsen på skolene i Stavanger og elevtilfredshet og læringsresultater. De aller fleste store skolene scorer både godt på elevundersøkelsen og har positivt skolebidrag. Blant de minste skolene er variasjonen stor. Enkelte små skoler har høy trivsel, lite mobbing og gode læringsresultater, mens andre små skoler har lav trivsel og svake læringsresultater. Skolebidragsindikatorer er ikke publisert for de aller minste skolene.

Vi kan gå ut fra at lærernes og ledelsens evne til å skape gode læringsmiljø har mer å si for elevenes trivsel og læring, enn selve størrelsen på skolen. På en liten skole vil dessuten resultater fra få elever gjøre store utslag på skolens samlete resultat. En liten skole blir sjeldere gjennomsnittlig. Opplæringstilbudet vil koste mer per elev på en liten skole enn på en stor skole. En liten skole vil også kunne ha utfordringer med å rekruttere nødvendig kompetanse.

Retten til å gå på nærskolen

Elever i grunnskolen har rett til å gå på nærskolen. Foresatte kan søke om skoleplass for sitt barn ved annen skole enn nærskolen. Det gis ikke skyssgodtgjørelse ved innvilgelse av plass på annen skole enn nærskolen, og det kan ikke garanteres at søsken får plass ved samme skole. Stavanger kommune har utarbeidet en forskrift om skoletilhørighet som beskriver reglene for tildeling av skoleplass.

Når en skole har utnyttet hele sin kapasitet, kan kommunen til en viss grad utnytte ledig kapasitet på naboskoler ved å lage forskrifter om skolegrenser. Grensene kan likevel ikke strekkes så langt at en bryter med nærskoleprinsippet. En skole er full i nærskoleprinsippets forstand når elevtallet har nådd en viss grense – skjønnsmessig, pedagogisk og bygningsmessig.

På skoleområdet er det ønskelig å drive med en viss overkapasitet. Kapasitetsmålene som er oppgitt for skolene i denne planen sier noe om når en skole er full og bør utvides. Skolene bør alltid ha noe ledig kapasitet for å kunne ta imot nye elever som flytter inn i skolekretsen og for å kunne håndtere årskulls- og generasjonsvariasjoner. Eldre skoler har mindre arealer per elev enn nye skoler. Eldre skoler vil få bedre fleksibilitet og kunne drive skole mer i tråd med dagens pedagogikk om de kan drive med noe lavere utnyttelse.

Stavanger ønsker at alle barn som ønsker det skal få et godt tilrettelagt opplæringstilbud på sin nærskole. Barn som trenger særskilt språkopplæring eller særskilt tilrettelagt opplæring, skal kunne få det på sin nærskole. Barn skal ikke måtte reise ut av nærmiljøet med mindre det er til det beste for barnet.

Hovedtrekk i forventet elevtallsutvikling framover

Stavanger har skoleåret 2020-21 i overkant av 16 500 elever i grunnskolen. Antallet barn i grunnskolealder i kommunen ventes å gå ned i årene framover. Befolkningsframskrivingen fra 2020 viser at Stavanger kan vente 1400 færre barn i denne aldersgruppen i 2032 enn i dag. Fra 2032 ventes antallet barn i grunnskolealder å stige tilnærmet til dagens nivå fram mot 2040.

Figuren nedenfor gir et samlet bilde av utviklingen i antall barn i barnehagealder og grunnskolealder fra siste tilgjengelige befolkningsframskriving fra 2020, lagt til grunn i handlings- og økonomiplanen for 2021-2024.

Plan for skolestruktur. Illustrasjon 1.

Som figuren viser, har det for byen som helhet vært en vekst i antallet barn i barneskolealder fram til 2019. Antallet ventes å falle i årene som kommer. Nedgangen vi har sett i barnetallet i barnehagene de siste årene, vil nå slå inn i skolen. Utviklingen er ulik fra bydel til bydel. De ytre bydelene vil kunne oppleve en markert nedgang i antall barneskoleelever i årene framover, mens de sentrale områdene trolig vil opprettholde elevtallet eller oppleve en svak vekst. Ulik søking til private skolealternativer i de ulike bydelene gir også ulik utvikling i elevtallet i de kommunale skolene. Veksten i barnetallet som inntil nå ha vist seg i barneskolene, slår nå inn i ungdomsskolene. Fram til midten av 2020-tallet vil elevtallet på ungdomstrinnet øke, for så å gå ned i ti-årsperioden fram til midten av 2030-tallet. Veksten blir sterkest i sentrale områder og noe mindre, eller fraværende, i de ytre kommunedelene.

Elevframskrivninger og skolekapasitet

Elevframskrivingene for skolene tar utgangspunkt i kommunens befolkningsframskrivinger for aldersgruppen 5-14 år og i inntaket som er blitt gjort til skolene siste fire år. Det forutsettes at om lag 94 % av elevene i grunnskolealder går på nærskolen. Andelen elever som går på den offentlige nærskolen varierer i de ulike kommunedelene. Elevene som ikke går på nærskolen, kan enten ha valgt å gå på en annen kommunal grunnskole i kommunen eller en privatskole. Noen bydeler og skoler opplever større mobilitet og søkning til private skolealternativer enn andre.

Stavanger har også bydekkende tilbud med særskilt tilrettelagt opplæring for elever med særlige behov på enkelte av skolene og et bydekkende tilbud med grunnleggende norskopplæring på Johannes læringssenter. Elevframskrivingene beregner forventet elevtall ved skolene på bakgrunn av alle disse forutsetningene. Beregningene vil være sikrest i den nærmeste framtid og mer usikre lenger ut i framskrivingsperioden.

I kapasitetsplanleggingen tas det også hensyn til andre forhold. Som et utgangspunkt regner en at skolene har 30 elevplasser per klasserom, jf. Stavangers Arealnormer for nye skolebygg. Dette er en planleggingsenhet og betyr ikke at det legges opp til dette som pedagogisk gruppestørrelse. For eldre skoler med mindre klasserom regner en 28 elevplasser per klasserom som et utgangspunkt. En to-parallellers barneskole med 14 klasserom vil da i utgangspunktet ha 14*30= 420 elevplasser hvis det er et nytt skolebygg og 14*28= 392 elevplasser hvis det er et eldre skolebygg.

Ved beregning av kapasitet og behov legges det imidlertid ikke til grunn 100 % oppfylling av elevplassene. En skole vil alltid måtte operere med noe ledig kapasitet for å gi plass til elever som flytter inn i skolekretsen. Ledig plass på noen trinn kan heller ikke uten videre utnyttes på trinn med mange elever. På grunn av årskullvariasjoner, skolebytter og flytting underveis i skoleløpet, vil kapasiteten ved en skole derfor antas som fullt utnyttet ved 80-90 % oppfylling av maksimalt antall elevplasser.

En for høy oppfyllingsgrad på en skole vil gi liten fleksibilitet og vil øke risikoen for akutte og midlertidige utvidelser. Det er ønskelig å unngå midlertidige løsninger i størst mulig grad. Midlertidige bygg blir ofte like kostbare som permanente bygg, men gir som regel mindre helhetlige og gode skoleanlegg, både med tanke på arkitektur og estetikk og i forhold til pedagogisk helhet og sammenheng i anlegget. En for høy oppfyllingsgrad vil også kunne medføre for høyt press på skolens fellesarealer, spesialrom og grupperom, noe som i neste omgang kan gi et dårligere pedagogisk tilbud. Ved press på gymsalkapasitet, kan elevene få lengre vei å gå til kroppsøvingstimene.

Stavanger har derfor  lagt følgende til grunn ved beregningen av kapasiteten ved den enkelte skole:

  • Eldre, sentrumsnære barneskoler: 80 prosent oppfylling
  • Nyere barneskoler: 85 prosent oppfylling
  • Ungdomsskoler: 90 prosent oppfylling

Det er ønskelig å operere med noe ledig kapasitet på skolene for å hindre plutselige og midlertidige investeringer. For eldre skoler vil ledige klasserom kunne gi skolen mulighet til å drive mer fleksibel og tilpasset opplæring, slik skoler bygget etter nye arealnormer kan.

Konsekvenser av å ikke investere i skolebygg

Konsekvenser av ikke å prioritere de nødvendige investeringer i skolebygg vil være et dårligere pedagogisk tilbud til elevene og at flere elever vil oppleve å ikke få plass på den nærmeste skolen. Muligheten til å praktisere fritt skolevalg vil også bli innskrenket.

En fjerdedel av kommunens investeringsbudsjett er i gjeldende handlings- og økonomiplan 2021-2024 satt av til investeringer i skolebygg. Mange skoler har behov for oppgraderinger, pedagogiske tilpasninger eller nybygg. Det vil være viktig å velge en utbyggingsstrategi som gir god ressursutnyttelse og best mulig skolebygg til flest mulig elever. Det vil være fornuftig å utnytte allerede eksisterende skolekapasitet godt. Konsekvensene ved ikke å planlegge og prioritere investeringene godt, vil være at skoletilbudet ikke blir likeverdig for byens elever og i verste fall at kommunen blir mindre attraktiv for barnefamilier.

Planlegging av utbygging og utvikling av skoler

Stavanger kommune har vedtatt egne arealnormer for skolebygg. Arealnormene fastsetter hvor store arealer skolene skal ha til ulike funksjoner som klasserom, grupperom, spesialrom, fellesarealer, arbeidsplasser for lærere osv.  Arealnormene angir en standard mal for nye skolebygg. Eldre skolebygg tilpasses så langt det lar seg gjøre. Nye skoler bygges med langt større arealer per elev og ansatt, enn skolene gjorde før i tiden.

Følgende prinsipper legges til grunn for utbygging og utvikling av skolene i Stavanger:

 Skolestrukturen skal være bærekraftig og robust ut fra prinsippene om:

  • at skolen har kompetanse som ivaretar bredde og dybde i opplæringen
  • at elevinntaket er forutsigbart for elever og foreldre
  • at høy økonomisk og arealmessig ressursutnyttelse blir ivaretatt
  • at det er gode arbeidsforhold for elever og lærere i skolebygget og tilstrekkelig kapasitet
  • at skolevei og skolenes uteområder er trygge, og at uteområder har tilfredsstillende areal for elevene

Nye barneskoler bør ideelt sett dimensjoneres for minst tre paralleller (21 klasser/536 elever) og ungdomsskoler for minst seks paralleller (18 klasser/486 elever) for å sikre god driftsøkonomi, bred og god kompetanse i personalet og en kapasitet som er tilstrekkelig robust overfor svingninger i elevtallet – noe som igjen gir forutsigbarhet for elever og foreldre. Stavanger har erfart at omleggingen fra kombinerte skoler til rene barne- og ungdomsskoler har vært vellykket, både for det faglige og sosiale miljøet på skolene.

Allerede eksisterende skolestruktur legger begrensninger på hvilke nye skoler som kan planlegges. Å beholde en eksisterende skole i nærmiljøet oppleves også som en kvalitet. Stavanger har i kommuneplanen satt mål om at innbyggerne skal ha gode og kortreiste hverdagsliv. I tillegg til å være et sted for læring og samvær, fyller skolen også flere andre funksjoner. Skolen er et sosialt samlingspunkt i nærmiljøet - også for de voksne og etter skoletid.

Når byen endres, og nye boligområder og kommunikasjonslinjer kommer til, bør en likevel alltid spørre seg om det også kan være fornuftig å endre skolestrukturen. Bedre utnyttelse av allerede eksisterende bygningsressurser (gymsal/idrettshall, kantine, spesialrom, lærerrom osv.), bedre driftsøkonomi og flere og bredere lærerkrefter kan være gode argumenter for det. Ved renovering og nybygg kan det også være aktuelt å vurdere en ny tomt for skolen, for å plassere den bedre i forhold til nye utbyggingsområder, gi bedre kollektivforbindelser for de ansatte og gjøre byggingen enklere og rimeligere ved at elevene kan gå på den gamle skolen samtidig som ny skole blir bygd.

Framskrivinger og vurderinger for kommunedelene

Finnøy

Skolene i Finnøy kommunedel vil ha tilstrekkelige kapasitet i planperioden. På Finnøy og Talgje ventes antallet barn i barneskolealder å holde seg stabilt i perioden, mens antall barn i ungdomsskolealder vil øke. På de ikke-landfaste øyene kan vi vente en nedgang i antall barn både i barne- og ungdomsskolealder. Framskrivinger for små befolkningsgrupper må tas med forsiktighet.

Skolestruktur - FInnøy

Oppvekstsenteret på Sjernarøy har 26 barneskoleelever skoleåret 2020-2021  – 3 til 6 elever i hvert årskull. Sjernarøy har for tiden ingen elever på 7. trinn. I løpet av den neste 10-årsperioden ventes antall barn i barneskolealder på de ikke-landfaste øyene i Finnøy å synke med om lag 40 prosent. På Sjernarøy kan dette gi en nedgang til om lag 2 elever per årskull.

Oppvekstsenteret på Ombo har 18 barneskoleelever skoleåret 2020-2021  – 14 elever på 2.-4. trinn og 4 elever på 5.-6. trinn. Ombo har dette året ingen elever på 1. eller 7. trinn. I løpet av den neste 10-årsperioden ventes antall barn i barneskolealder på de ikke-landfaste øyene i Finnøy å synke med om lag 40 prosent. På Ombo kan dette gi en nedgang til om lag 2 elever per årskull.

Oppvekstsenteret på Fogn har 26 barneskoleelever skoleåret 2020-2021 – mellom 3 og 5 elever i hvert årskull. I løpet av den neste 10-årsperioden ventes antall barn i barneskolealder på de ikke-landfaste øyene i Finnøy å synke med om lag 40 prosent. På Fogn kan dette gi en nedgang til om lag 2 elever per årskull.

Finnøy sentralskule har i dag 240 elever på barnetrinnet: 30-40 elever fordelt på 2 klasser per trinn.  Skolen har ca. 100 elever og 1-2 klasser på hvert trinn på ungdomstrinnet. Skolen har 14 klasserom på barneskolen og 6 klasserom på ungdomsskolen. Skolen vil ha god kapasitet i hele perioden.

Samlet vurdering Finnøy

Elevgrunnlaget på de ikke-landfaste øyene i Finnøy ventes å synke med om lag 40 prosent i den neste ti-årsperioden. Framskrivinger for små befolkningsgrupper må tas med forsiktighet. Oppvekstsentrene på Sjernarøy, Ombo og Fogn huser, i tilllegg til barneskole, også barnehage med henholdsvis 20, 9 og 9 barn.

I høringsrunden ble det spurt om elevene på mellomtrinnet på oppvekstsentrene i framtiden også burde gå Finnøy sentralskule, slik ungdomsskoleelevene allerede gjør i dag. Finnøy ville da fått gode grupper på mellomtrinnet med om lag 20 elever. De store elevene fra Fogn, Ombo og Sjernarøy vil få noe lengre skolevei, men også et større faglig og sosialt miljø. Oppvekstsentrene vil i så fall blitt et tilbud for de minste barna i barnehage, småskole og SFO.

Verken kommunedelsutvalgene i Finnøy eller Rennesøy eller foreldrenes arbeidsutvalg på oppvekstsentrene ønsker at mellomtrinnet skal flyttes til Finnøy sentralskole. Planen legger derfor til grunn at skolestrukturen i Finnøy opprettholdes som idag, med 1.-10. trinn på Finnøy sentralskule og 1.-7. trinn i tillegg til barnehage på oppvekstsentrene. Elever som ønsker å gå på en annen skole enn nærskolen kan søke om skolebytte etter reglene for dette.

Rennesøy

Elevtallet i Rennesøy kommunedel ventes å synke utover i planperioden. Nedgangen vil trolig bli størst på Mosterøy skole, som etter hvert kan få bare en klasse på trinnet. På ungdomstrinnet ventes elevtallet å holde seg stabilt fram til midten av 2020-tallet, før det begynner å gå ned.

Rennesøy - skolestruktur

Mosterøy skole har 14 klasserom og kapasitet til 357 elever ved 85 % utnyttelse. Elevtallet ved skolen ventes etter hvert å synke til under 30 elever på trinnet.

Vikevåg skule har 17 klasserom og kapasitet til 434 elever ved 85 % utnyttelse. Elevtallet ved skolen ventes å synke ned mot 250 – og under 40 elever på trinnet - fram mot slutten av 2020-tallet.

Rennesøy skule har 10 klasserom og kapasitet til 270 elever ved 90 % utnyttelse. Skolen ventes å ha god plass i hele perioden.

Samlet vurdering Rennesøy

Skolene i Rennesøy ventes å ha god kapasitet i hele planperioden. Elevtallet vil ventelig synke fra dagens gjennomsnitt på 80 elever per årskull til gjennomsnittlig 67 elever per årskull fra 2028 og ut planperioden.

Hundvåg

Skolene i Hundvåg bydel vil ha tilstrekkelige kapasitet i planperioden. Både elevtallet på barnetrinnet og elevtallet på ungdomstrinnet ventes å gå ned i perioden.

Skolestruktur - Hundvåg

Barnetrinnet

Buøy skole har 12 klasserom og kapasitet til 306 elever ved 85 % utnyttelse. Framskrivingen viser at skolen vil ha om lag 140 elever - sju klasser med om lag 20 elever i hver i hele framskrivingsperioden.

Hundvåg skole har 21 klasserom og kapasitet til 536 elever ved 85 % utnyttelse. Skolen ventes å ha 50-60 elever på trinnet og god plass i hele framskrivingsperioden.

Roaldsøy skole har 7 klasserom og kapasitet til 179 elever ved 85 % utnyttelse. Skolen ventes å ha sju klasser med mellom 15 og 20 elever på trinnet, i hele framskrivingsperioden.

Skeie skole har 23 klasserom og kapasitet til 587 elever ved 85 % utnyttelse. Skeie skole ventes å ha +/- 60 elever på trinnet og god plass i hele framskrivingsperioden.

Ungdomstrinnet

Austbø skole har 15 klasserom og kapasitet til 405 elever ved 90 % utnyttelse. Skolen ventes å ha om lag 100 elever på trinnet – til sammen ca. 300 elever på skolen - i hele framskrivingsperioden.

Lunde skole har 12 klasserom og kapasitet til 324 elever ved 90 % utnyttelse. Skolen har også et bydekkende STOLT-tilbud for ca 12 ungdomsskoleelever. Skolen ventes å ha i snitt 70 elever på trinnet og god plass i hele perioden.

Samlet vurdering Hundvåg

I tidligere befolkningsframskrivinger har det vært forutsatt at Atlanteren blir ferdig utbygd før 2040. Nå forventer vi ikke at dette vil skje før etter 2040. Barnetallet i Hundvåg kommunedel tilsier at det kunne vært nok med to-tre barneskoler og en ungdomsskole i bydelen. Det er ikke aktuelt å endre skolestrukturen i kommunedelen med det første. Det er nylig investert i renovering og ombygging på Lunde skole, og Hundvåg skole har fått en ny fløy til praktiske fag og arbeidsplasser for lærere, samt lokaler for kulturskolen.

Lunde skole får i dag elever fra Skeie skole, mens Austbø får elever fra både Buøy, Hundvåg og Roaldsøy. Lunde får om lag 40 prosent av elevene i kommunedelen, mens Austbø får om lag 60 prosent. Det er positivt for en ungdomsskole å få elever fra flere barneskoler. For å dele elevene mer likt og utvide miljøet på Lunde, ble det i høringsrunden spurt om inntaket på ungdomstrinnet bør endres, slik at elevene fra Roaldsøy skole går til Lunde skole i stedet for til Austbø i framtiden? I så fall vil Lunde skole få om lag 15 flere elever per år og begge ungdomsskolene 80-90 elever på hvert trinn. Skolevegen fra Bjørnøy-brua til Lunde skole er også litt kortere enn den er til Austbø skole.

I høringsrunden uttaler Austbø skole at de ønsker å beholde inntaket til ungdomsskolene slik det er i dag, mens kommunedelsutvalget stiller seg bak forslaget om å endre inntaket slik at elever fra Roaldsøy får ungdomsskoletilhørighet til Lunde. Høringsinstansene løfter også fram muligheten av at Vassøy-elevene kan får ungdomsskoletilhørighet på Hundvåg. Dette kan både gi Hundvåg-skolene økt elevtilfang og gi litt bedre plass på St. Svithun ungdomsskole. Oppvekst og utdanning vil utarbeide forslag til nye inntaksområder.

Når det gjelder skolestrukturen ønsker høringsinstansene at antallet barneskoler opprettholdes og at det eventuelt kan lages oppvekstsenter som også inneholder barnehage på Roaldsøy og Buøy, mens de ser for seg at én ungdomsskole kunne være nok i bydelen på lengre sikt.

Tasta

I Tasta bydel er det ventet at presset på Byfjord skole vil lette noe utover i planperioden. De kommende fire årene vil skolen imidlertid være tilnærmet full. Tasta, Teinå og Vardenes vil alle ha god plass og elevtallet ved disse skolene ventes å synke under 300 fram mot 2030-tallet. Antallet ungdomsskoleelever i bydelen ventes å stige noe fram mot 2025, for å så å synke igjen.

Skolestruktyr - tasta

Barnetrinnet

Byfjord skole har 14 klasserom og plass til 357 elever gitt en kapasitetsutnyttelse på 85 %. Skolen har i dag 400 elever og med det 95 % kapasitetsutnyttelse. Elevtallet på Byfjord ventes nå å synke til under 400 elever. Denne forventningen er imidlertid noe usikker. Statsforvalteren har omgjort noen vedtak om skoleplassering i området. Dersom Byfjord skole må utvide sitt inntaksområde, vil elevtallet kunne øke mer enn antatt i denne framskrivningen.

Slik situasjonen er nå, må Byfjord avvise søknader etter fritt skolevalg. Det betyr at elever som flytter ut av skolens inntaksområde må bytte skole.

Tasta skole har 21 klasserom med kapasitet til 536 elever ved 85 % utnyttelse. Skolen har et STOLT-tilbud og vil med et elevtall på +/- 300 inkludert STOLT, ha god plass i hele framskrivingsperioden.

Teinå skole har 14 klasserom og kapasitet til 357 elever ved 85 prosent utnyttelse. Skolen har mellom 40 og 50 elever på hvert trinn, med unntak av ett trinn der de har tatt inn over 60 elever. Elevtallet ventes å synke utover mot 2030-tallet.        

Vardenes skole har 14 klasserom og plass til 357 elever ved 85 prosent utnyttelse. Elevtallet ventes å synke under 300 i løpet av de nærmeste årene.

Ungdomstrinnet

Tastarustå skole er bygget som en fem-parallellers ungdomsskole noe som gir en kapasitet på 405 elever ved 90 prosents utnyttelse. Skolen har også et bydekkende STOLT-tilbud for om lag 20 ungdomsskoleelever. Skolen vil ha god kapasitet i hele framskrivingsperioden. Tastarustå skriver i sin høringsuttalelse at skolen bare har 14 klasserom de kan bruke, slik at kapasiteten bør justeres ned. Skolen vil likevel ha tilstrekkelig plass i hele framskrivingsperioden.

Tastaveden skole har 13 klasserom og kapasitet til 351 elever ved 90 prosents utnyttelse. Det er vedtatt at skolen skal rehabiliteres og bygges om med et nybygg. Ferdigstillelse vil trolig bli i 2023. Kapasiteten etter rehabilitering vil bli 12 klasserom og 4 paralleller. Dette vil gi skolen plass til inntil 360 elever ved 100 prosents utnyttelse. En ny skole bygget etter ny arealnorm vil tåle opp mot full utnyttelse. Inntaksområdet for skolen kan eventuelt justeres noe slik at noen flere elever går til naboskolene Kannik eller Tastarustå om det skulle bli behov.

Samlet vurdering Tasta

Elevtallet ved de tre barneskolene i ytre Tasta ventes å synke utover 2020-tallet, slik at hver skole får om lag 40 elever på trinnet. Dette gjør det ekstra viktig å samarbeide godt om elevinntaket, slik at alle skolene får gode gruppestørrelser. På Byfjord skole viser framskrivinger basert på historisk inntak også at presset vil bli mindre framover. Denne framskrivingen er imidlertid usikker. I enkelte saker har statsforvalteren overprøvd de veiledende skolekretsgrensene for Byfjord og fattet vedtak om nærskolerett til Byfjord for elever utenfor det veiledende inntaksområdet. Denne nye praksisen gjør at kommunen har sett seg nødt til midlertidig å utvide Byfjords kapasitet. Det er søkt om fire års godkjenning for å bruke den tidligere barnehagen ved skolen som klasserom for de minste elevene.

Befolkningsframskrivingene for Tasta bydel viser at antallet barn i ungdomsskolealder vil holde seg stabilt på 610-620 fram til 2025, for så å synke til under 550 i starten av 2030-tallet. Litt under 60 prosent av ungdommene går i dag til Tastarustå, mens litt under 40 prosent går til Tastaveden. I tillegg får Tastaveden skole om lag 30 elever per trinn fra Kampen skole og Eiganes/Våland kommunedel.

I framskrivingsområdet Kampen/Våland ventes antallet barn i ungdomsskolealder å stige på 2020-tallet, før det igjen synker igjen utover i 2030-årene. Avhengig av hvor i området økningen kommer, kan denne elevveksten enten tilfalle Tastaveden skole eller komme på Kannik skole. I elevframskrivingen er økningen fordelt relativt likt mellom disse to skolene.

Det skal nå bygges ny fireparallellers ungdomsskole til erstatning for gamle Tastaveden vegg i vegg med Byfjord barneskole. Med dette vil behovet for ungdomsskoleplasser i Tasta bydel være dekket.

 

Eiganes og Våland

Våland skole - lærere 2018

Høsten 2021 overtar Eiganes skole lokalene til den tidligere franske skolen/BISS Sentrum, og får dermed utvidet sin kapasitet til hele 28 klasserom, i tillegg til STOLT. Med mindre Våland skole utvides eller avlastes, vil Våland skole få det trangt fram mot 2025. Våland skole har små klasserom og liten kapasitet i for eksempel gymsal og grupperom. Eiganes skole kan avlaste Våland skole ved å ta opp elever som bor vest for E39 (Bokkaskogen) og nord for Madlaveien. Det er usikkert om dette vil gi tilstrekkelig avlastning for Våland skole.

Skolestruktur for Eiganes og Våland

Barnetrinnet

Eiganes skole vil fra høsten 2021 ha 28 klasserom og kapasitet på 714 elever ved 85 % utnyttelse. Skolen overtar da lokalene til den tidligere franske skolen/BISS Sentrum. Eiganes har i tillegg et STOLT-tilbud. Skolen er bygget etter nye arealnormer og tåler derfor en høyere utnyttelse enn skoler bygget etter eldre normer. Ved høy utnyttelse vil det imidlertid kunne bli lite kapasitet i gymsal og lærerarbeidsrom. Inntaksområdet mellom Eiganes og Lassa skole ble justert i 2018, slik at flere elever nå går til Eiganes skole enn tidligere. Eiganes skole bør også avlaste Våland skole framover, og vil ha kapasitet til å ta inn noen flere elever på STOLT.

Kampen skole har 21 klasserom og kapasitet til 470 elever ved 80 % utnyttelse. Skolen vil ha god kapasitet i framskrivingsperioden.

Lassa skole har 16 klasserom og kapasitet til 408 elever ved 85 % utnyttelse. Skolen har god kapasitet, og elevtallet vil synke litt utover i framskrivingsperioden gitt at dagens inntakspraksis videreføres.

Våland skole har 24 klasserom og kapasitet til 538 elever ved 80 prosent utnyttelse. Fra 2022 til 2025 ventes Våland skole å ha en utnyttelse på over 80 prosent. Dette er høyt til å være en eldre, tradisjonelt bygd sentrumsskole med små klasserom og liten kapasitet i gymsal og skolegård. Presset kan avhjelpes noe gjennom å justere skolegrensene mot Eiganes skole.

Ungdomstrinnet

Kannik skole ble i 2017 utvidet med tre klasserom og har nå 25 klasserom og kapasitet til 675 elever ved 90 prosents utnyttelse. Kannik skole ventes å ha god kapasitet i hele framskrivingsperioden.

Samlet vurdering Eiganes og Våland

Eiganes skole er en nybygd skole med god tilgang på klasserom og grupperom, mens Våland skole er en gammel skole med mindre plass og fleksibilitet både inne og ute. Gitt dagens inntakspraksis, vil Eiganes skole ha færre elever enn Våland skole framover. Skolegrensene mellom Eiganes og Våland bør derfor endres slik at arealene per elev blir bedre fordelt. En mulighet er å gjøre Madlaveien og E39 til skolegrense, slik at barn bosatt nord for Madlaveien og vest for E39 får inntaksbrev fra Eiganes skole. Barn med søsken på Våland vil likevel kunne søke om plass på Våland skole. Høringsinstansene bekrefter at det er fullt på Våland og støtter forslaget om å justere skolegrensene mot Eiganes. Oppvekst vil fremme forslag om nye skolekretsgrenser.

Det er usikkert hvor stor avlastning det vil gi Våland å justere inntaksområdet mot Eiganes. Våland kan ventes å få det trangt gjennom hele 2020-tallet, særlig i første halvdel. Det bør settes av tomt til en ny skole på sykehus-området eller i Paradis, slik at en på sikt kan bygge ned kapasiteten på Våland skole og gi skolen en standard som er nærmere de nye arealnormene. Eiganes og Våland kommunedelsutvalg mener en både bør søke å etablere midlertidige avlastningslokaler og sikre tomt og starte planleggingen av en ny skole i Paradis eller på sykehusområdet. FAU på Våland skole argumenterer for at en bør prioritere å bygge ny skole og at Teknikken-tomten vil være den beste for å realisere dette raskt.

Madla

De fleste barneskolene i Madla bydel ser ut til å få god kapasitet utover i perioden. Unntaket er Madlavoll skole, som med nåværende inntakspraksis ser ut til å bli nokså full de nærmeste årene. På ungdomstrinnet vil Gosen skole trolig ha over 90 % kapasitetsutnyttelse helt fram til ut på 2030-tallet.

skolestruktur Madla

Barnetrinnet

Hafrsfjord skole har 18 klasserom og kapasitet til 459 elever ved 85 % utnyttelse.  Skolen vil trolig ha 40-45 elever og to klasser på trinnet gjennom hele framskrivingsperioden. I framskrivingen er det lagt inn en forutsetning om at en liten del av den planlagte utbyggingen på Madla-Revheim vil bli realisert mot slutten av perioden.

Kvernevik skole har 26 klasserom og kapasitet til 663 elever ved 85 % utnyttelse. Det ventes at skolen vil ha gjennomsnittlig 70 elever på trinnet og god kapasitet i hele framskrivingsperioden. I gjeldende handlings- og økonomiplan er det vedtatt at Kvernevik skole skal rehabiliteres.

Madlamark skole har 14 klasserom og kapasitet til 357 elever i ordinært tilbud. Skolen har i tillegg et bydekkende STOLT-tilbud for om lag 30 elever på barnetrinnet og 5-10 elever på ungdomstrinnet.  Når nye Madlamark skole står ferdig i 2022, vil skolen ha flotte og rommelige lokaler og god plass.  Framskrivingen viser at skolen vil ha om lag 45 elever på trinnet i ordinært tilbud. STOLT vil ha kapasitet til om lag 30 elever.

Madlavoll skole er en to-parallellers barneskole, som i tillegg til 14 klasserom med kapasitet til 357 elever, har et STOLT-tilbud med plass til om lag 50 elever. Skolen har høy utnyttelse i år, og uttaler i høringen at skolen trenger rom for å kunne opprette tre paralleller på enkelte trinn. Utnyttelsesgraden ventes å synke utover i framskrivingsperioden. Kapasiteten på STOLT-tilbudet reduseres nå noe.

Sunde skole har kapasitet på 21 klasserom og 536 elever ved 85 % utnyttelse. Skolen vil ha god kapasitet i hele planperioden. Når det en gang blir aktuelt å bygge ny Sunde skole, bør en vurdere muligheten for å bygge denne på en tomt noe nærmere Revheim, slik at den ligger litt bedre plassert mer midt i mellom naboskolene Kvernevik og Hafrsfjord.

Brutt lenke - tursti

Ungdomstrinnet

Gosen skole har 12 klasserom med kapasitet til 324 elever ved 90 % kapasitetsutnyttelse. Skolen har i tillegg undervisningsarealer for å kunne gi et særskilt tilrettelagt opplæringstilbud til om lag 30 elever. De siste 20 årene har Gosen skole hatt fra 360 til 390 (for det meste 370-380) elever, inkludert STOLT.

Gosen har organisert det særskilte opplæringstilbudet slik at elevene så langt det er mulig får, sitt opplæringstilbud i ordinære klasser. Organiseringen er i tråd med målene i Stortingsmelding nr 6 om inkluderende opplæring. Organiseringen gjør samtidig at skolen får en utfordring med store klasser og for få klasserom. I sitt høringsinnspill skriver Gosen at skolen for å kunne ivareta inkludering i opplæring bør utvides til fem paralleller. Alternativet er å endre inntaksområdet slik at færre elever enn i dag sokner til Gosen.

Revheim skole har 14 klasserom og kapasitet til 378 elever ved 90 % utnyttelse. Skolen vil ha god kapasitet i hele framskrivingsperioden.

Smiodden skole har 12 klasserom og kapasitet til 324 elever ved 90 % utnyttelse. Skolen har i dag under 200 elever og vil ha god kapasitet hele framskrivingsperioden.

Samlet vurdering Madla

Fordi befolkningsveksten blir svak framover, vil det bli nødvendig å prioritere enkelte av de planlagte utbyggingsområdene i kommunen og sette andre på vent. Utbyggingstakten for Madla-Revheim ventes å bli vesentlig lavere enn forutsatt i tidligere framskrivinger. Hafrsfjord skole vil ha god plass til ta inn alle barneskoleelever i sitt inntaksområde, som også omfatter Madla-Revheim. En eventuell framtidig elevvekst som følge av økt utbygging på Madla-Revheim kan håndteres ved å utvide Hafrsfjord skole fra 2 ½ til 3 paralleller (dvs. med 3 ekstra klasserom).

Når Sunde skole en gang må bygges ny, bør det vurderes om denne kan bygges på en tomt noe nærmere Madla-Revheim, slik at det blir mer jevn avstand mellom barneskolene Kvernevik, Sunde og Hafrsfjord.

Tomten som er regulert til skoleformål i utbyggingsområdet Madla-Revheim, foreslås benyttet til ny ungdomsskole når dagens Revheim skole blir moden for utskifting. Når den planlagte bussveien blir anlagt like utenfor veggen av dagens Revheim skole, vil ungdomsskolen få en bedre plassering sentralt i idretts- og boligområdet på Madla-Revheim.

For å sikre at nærskoleretten kan innfris for alle elever, vil oppvekst og utdanning vurdere om inntaksområdene i kommunedelen bør endres. Det kan vurderes om enkelte av adressene som i dag sokner til Madlavoll skole, bør få ny skoletilhørighet til naboskolen. Videre kan det vurderes om ungdomsskoletilhørighet i større grad bør følge barneskoletilhørighet, slik at elever på én barneskole går samlet til samme ungdomsskole. For å sikre at nærskoleretten blir innfridd, skal det legges vekt på å holde nabolag og nærmiljø samlet. Oppvekst og utdanning vil utarbeide forslag til nye grenser.

Storhaug

Storhaug bydel vil oppleve vekst i barnetallet gjennom hele 2020-tallet. Det er vedtatt at kapasiteten på barnetrinnet i bydelen skal utvides ved å bygge en ny barneskole i Lervig. Skolen kan tidligst stå klar i 2024.

Skolestruktur Storhaug

Barnetrinnet

Nylund skole har 22 klasserom og 4 tilleggsklasserom på Midjord. Med 80 prosents utnyttelse, som legges til grunn for eldre skoler, gir dette en beregnet kapasitet på 582 elever. Kapasiteten er 493 elever uten Midjord. Fram til ny skole står klar, ventes kapasitetsutnyttelsen på Nylund skole å ligge på 83-84 prosent. Allerede høsten 2021 har Nylund skole fått flere elever enn beregnet i elevframskrivingen fra 2020. Dette skyldes at noen flere av kommunedelens barn i aldersgruppen 5-11 år har gått til Nylund skole, og noen færre til Storhaug skole og Vassøy skole, sammenlignet med inntaket fire foregående år. Når den nye skolen i Lervig står klar, kan kapasiteten på Nylund skole bygges ned og klasserommene på Midjord vil bli avviklet.

Storhaug skole har 18 klasserom og kapasitet til 403 elever ved 80 % utnyttelse. Skolen har få grupperom og en svært liten gymsal, noe som gjør at skolen oppleves full allerede idag. Skolen har i tillegg to egne baserom til SFO. Skoleåret 2020-21 har Storhaug skole 365 elever. Ved etableringen av ny skole i bydelen vil elevtallet på Storhaug skole bli kraftig redusert.

Vassøy skole ventes å ha 60-70 elever og god kapasitet i hele framskrivingsperioden.

Den nye skolen i Lervig vil få 21 klasserom og kapasitet til 536 elever ved 85 % utnyttelse. Skolen vil i starten brukes som en to-parallellers skole med STOLT-tilbud.

Ungdomstrinnet

St. Svithun skole har 16 klasserom og kapasitet til 432 elever ved 90 prosents utnyttelse. Kapasitetsutnyttelsen ventes å komme opp i 90 prosent mot slutten av 2020-tallet for så å gå ned igjen.

Storhaug og Pedersgata sett fra luften
Storhaug og Pedersgata sett fra luften.
Stavanger kommune

Samlet vurdering Storhaug

Med ny skole i Lervig vil det være rikelig kapasitet på barnetrinnet i Storhaug bydel. Dette vil gjøre det mulig å avvikle klasserommene på Midjord og etterhvert å bygge ned kapasiteten på Nylund og Storhaug skole, slik at disse skolene får arealer som er mer i tråd med gjeldende arealnormer. Den nye skolen i Lervig vil også kunne gi et særskilt tilrettelagt opplæringstilbud til elever med behov for dette.

Elevtallsframskrivingen vist i tabellen over er gjort med utgangspunkt i en antakelse om at 25 prosent av elevene i Storhaug kommunedel vil sokne til den nye skolen i Lervig. Kommunedirektøren vil utarbeide forslag til nye inntaksområder for skolene i bydelen og justere framskrivingen etter behov.

Kommunedelsutvalget på Storhaug og Nylund skole har i høringen uttrykt bekymring for om kapasiteten på ungdomstrinnet ved St. Svithun vil være stor nok i framtiden. Kommunedirektøren legger til grunn at kapasiteten på ungdomstrinnet i Storhaug bydel vil være tilstrekkelig i hele planperioden. St. Svithun skole har store arealer og slik kapasitet til et større antall elever enn antallet klasserom skulle tilsi. Oppvekst og utdanning vil dessuten følge opp innspillet fra Hundvåg kommunedelsutvalg om å vurdere å endre ungdomsskoletilhørighet for elever fra Vassøy skole. I så fall kan elevene fra Vassøy i framtiden få ungdomsskoletilhørighet til Lunde skole eller Austbø skole.

Hillevåg

Det er vedtatt at Vaulen skole skal få nytt skolebygg med større kapasitet for å håndtere voksende elevtall. Kristianslyst skole ventes å få høy kapasitetsutnyttelse mot midten av 2020-tallet. For øvrig ser det ut til at skolene i Hillevåg vil få nok plass i perioden.

Skolestruktur - Hillevåg

Barnetrinnet

Auglend skole har 21 klasserom og kapasitet til 536 elever ved 85 prosents utnyttelse. Auglend har også et opplæringstilbud for hørselshemmede elever fra Stavanger og nabokommunene med om lag 15 plasser. Elevtallet ventes å ligge på 450-480 i hele perioden.

Kvaleberg skole har 18 klasserom og kapasitet til 432 elever ved 80 % utnyttelse. Skolen har i dag 362 elever. Elevtallsframskrivingen viser at Kvaleberg vil ha nok kapasitet i hele perioden.

Tjensvoll skole har 20 klasserom og kapasitet til 476 elever ved 85 % utnyttelse. Skolen har også en egen base til SFO. Elevtallet er 431 i 2020, men ventes å synke kommende skoleår og ligge under 400 resten av framskrivingsperioden.

Vaulen skole har 26 klasserom og kapasitet til 663 elever ved 85 % utnyttelse. Skoleåret 2020-21 har skolen 692 elever. Elevtallet ventes å stige over 700 elever de to neste skoleårene før det går noe ned igjen. På det meste vil da utnyttelsesgraden ved Vaulen skole komme opp i 90 prosent. Det er vedtatt å bygge ny Vaulen skole med 28 klasserom. Den nye skolen vil få en kapasitet på 714 elever ved 85 prosents utnyttelse (756 elever ved 90 prosents utnyttelse).

Flyfoto Mariero 2016
Flyfoto Mariero 2016
Hinna Park AS

Ungdomstrinnet

Kristianslyst skole er den nyeste ungdomsskolen i Stavanger. Skolen har 18 klasserom og kapasitet til 486 elever ved 90 % utnyttelse. Skolen vil bli full mot midten av 2020-tallet, men vi regner med at kapasiteten vil være tilstrekkelig i hele framskrivingsperioden.

Ullandhaug skole har 16 klasserom og kapasitet til 432 elever ved 90 % utnyttelse. I 2018 har skolen 253 elever og mye ledig kapasitet. Skolen kan eventuelt avhjelpe noe av presset på Gosen skole og Kristianslyst skole. Kommunedirektøren vil vurdere om det er mulig å endre inntaksområdene noe. For å sikre nærskoleretten, vil det bli lagt vekt på å holde nærmiljø og nabolag samlet.

Samlet vurdering Hillevåg

Vaulen skole vil få det trangt fram til ny skole står ferdig, forhåpentligvis i 2024. Kommunedirektøren vil vurdere om det er mulig å redusere inntaksområdet til Vaulen noe. Det ser foreløpig ikke ut til å bli utvidelsesbehov på noen av de andre skolene i bydelen.

På Auglend skole får 9 ungdomsskoleelever opplæring i og på tegnspråk. I høringen ble det spurt om tegnspråkopplæringen på ungdomstrinnet burde flyttes til Ullandhaug skole for å gi ungdommene del i et større ungdomsmiljø. Hillevåg kommunedelsutvalg uttalte at man i dette spørsmålet bør lytte til elever og foreldre. Samarbeidsutvalget ved Auglend skole uttrykte at ungdommene fortsatt bør få opplæring på Auglend skole. Oppvekst og utdanning går derfor ikke videre med dette forslaget.

Hinna

Skolene i Hinna ventes å ha tilstrekkelig kapasitet i hele planperioden. Jåtten skole har 7 av sine klasserom i midlertidige modulbygg fra 2012. Disse bør erstattes med en permanent løsning.

Skolestruktur Hinna

Barnetrinnet

Gausel skole har 21 klasserom og kapasitet til 536 elever ved 85 % utnyttelse. Gausel skole ser ut til å få god kapasitet i hele perioden.

Godeset skole har 16 klasserom og kapasitet til 408 elever ved 85 % utnyttelse. I 2018 ble kapasiteten utvidet fra 14 til 16 rom ved å ta i bruk lokaler i nedlagte Soria Moria barnehage. Den permanente kapasiteten er på 357 elever. Skoleåret 2020-21 har skolen 331 elever, og elevtallet ventes å gå ned i hele perioden.

Jåtten skole har 26 klasserom og kapasitet til 663 elever ved 85 % utnyttelse. I tillegg har Jåtten to klasserom som er tatt i bruk til andre formål, mens skolen har omgjort tekstilrommet til klasserom for å håndtere nåværende elevtall. 7 av klasserommene er i midlertidig modulbygg fra 2012. Skoleåret 2020-21 har Jåtten 624 elever. Elevtallet ved skolen ventes å synke utover 2020-tallet. Mot slutten av 2030-tallet ventes elevtallet å stige mot dagens nivå igjen. Det bør prioriteres å erstatte det midlertidige modulbygget på Jåtten med en permanent løsning.

Ungdomstrinnet

Hinna skole har 15 klasserom og kapasitet til 405 elever ved 90 prosents utnyttelse. Skolen har også et STOLT-tilbud for ungdomsskoleelever. Skolen vil ha god kapasitet i hele framskrivingsperioden.

Gautesete skole ble i 2019 bygget om fra 1.-10. skole til en ren ungdomsskole. Skolen har etter ombyggingen 15 klasserom med kapasitet til 405 elever ved 90 prosents utnyttelse. Skolen vil ha god kapasitet i hele planperioden.

Samlet vurdering Hinna

Antallet barn i aldersgruppen 5-11 år ventes å gå ned i Hinna kommunedel og først være tilbake på dagens nivå mot slutten av 2030-tallet. Høringsinstansene viser til planlagte og pågående byggeprosjekter og uttrykker bekymring for om elevtallsframskrivingen for Hinna stemmer. I befolkningsframskrivingen fra 2020 forutsettes det at Hinna vil få en sterk vekst fra 2025. Veksten ser imidlertid ut til komme i eldre aldersgrupper. Kommunedirektøren vil følge utviklingen nøye og justere elevtallsframskrivingene ved behov.

Det bør utarbeides en mulighetsstudie for å bytte ut Jåtten skoles midlertidige modulbygg, og eventuelle andre bygg i dårlig stand, med et permanent bygg. Oppvekst og utdanning vil følge opp dette arbeidet.

Innhold Lukk