- Stavanger kommune bygger boliger i småhus, for leietakere med behov for et trygt og godt sted å bo.
- Boligene blir oppført på spredte tomter i etablerte boligfelt rundt om i kommunen.
- Leietakerne har ulike utfordringer knyttet til rusmidler kombinert med helseutfordringer.
- Erfaringer viser at slike spredte boliger er bedre for både leietakere og nabolag enn andre boformer for rusmiddelavhengige.
- Nabolag og andre interesserte er velkommen til å stille spørsmål om byggeprosjektene.
- Synspunkter kan også meldes på åpne kontordager, når forslag til reguleringsplaner er på høring og byggesøknader er på nabovarsel.
Nye kommunale boliger i småhus
Kort fortalt:
Om byggeprosjektet
Fra og med 2025 bygger Stavanger kommune flere småhus, som blir hjem for innbyggere som trenger en liten, trygg og god bolig.
Småhusene blir oppført på ulike tomter som kommunen eier rundt om i kommunen. Tomtene ligger stort sett i etablerte boligområder, noen litt på siden, for leietakere som ønsker et noe mer tilbaketrukket sted å bo.
Noen tomter må reguleres om, mens andre allerede er regulert til boligformål.
Vi skal bygge 20 slike hjem i årene 2025 – 2028. Vi bygger trolig først på tomtene som ikke trenger omregulering.
Småhus-tomtene
Bystyret vedtok bygging av småhusene i juni 2024. Da bestemte politikerne også at boligene skal bygges spredt rundt om i kommunen, men ikke i Kvernevik, Hillevåg bydel eller på Storhaug. Dette er deler av kommunen som scorer lavt på levekårsundersøkelsene.
Stavanger kommune har vurdert tomtene ut fra kriterier i en egen veileder for småhus.
Den beskriver målgruppen, egenskaper ved botilbudet, kriterier for plassering, arkitektonisk utforming, tekniske løsninger, forankring i lovverk og forholdet til nærmiljøet. Veilederen beskriver også ulike boligtyper.
Her er de aktuelle tomtene for småhusene:
- Adresse: Astridbakken 7, Finnøy kommunedel
- Hvorfor bygge her: Boligene glir godt inn i et etablert boligområde i en del av kommunen der det ellers er få kommunale boliger. Nær båtforbindelse, butikker og andre tjenester. Kommunen eier tomtene.
- Antall boliger på tomtene: 1–4 på øvre tomt, 1–3 på nedre.
- Øvre tomt er regulert dels til bolig og dels til offentlige formål, nedre tomt er regulert til offentlige formål. Det skal vurderes om huset på området kan brukes i byggeprosjektet.
- Det er ikke avklart om byggingen krever omregulering på øvre tomt. På nedre må det omregulering til.
- Når skal det bygges: Uavklart.
Slik vurderer vi tomten basert på kriterier fra veilederen for småhus:
Nærhet til kollektivtransport:
Det går ikke buss til og fra Finnøy. Kollektivtilbudet er begrenset til båt. Avganger med hurtigbåt inn til Stavanger i hverdager, er 11 avganger fra 06.15–21.10. I helger er det 6 avganger fra morgen til kveld.
Nærhet til kommersiell service:
- Nærmeste dagligvarebutikk: Extra på Finnøy ligger 220 meter fra tomten.
- NAV og Legesenter 110 meter.
Friluft:
Gode muligheter for rekreasjon i området med beliggenhet nær sjø og kai.
Plan:
Tomten ligger i faresone for rasfare. Regulert til offentlig formål. Tomten må omreguleres til bolig.
Vurdering:
Tomten ligger sentralt på Finnøy med nærhet til butikk, NAV, lege og andre tjenester.
Kollektivtransport er kun mulig med båt. Ulempen er at det ikke går buss til Finnøy. Avganger til Stavanger går allikevel hyppig i hverdagen, med noe redusert i helger.
Tomten har likevel gode kvaliteter som nærhet til butikk, lege og Nav-kontor. Dette veier opp for ulempen med at det kun er mulig å reise kollektivt med båt.
- Adresse: Austbømarka, Hundvåg bydel
- Hvorfor bygge her: Nær bussholdeplass, butikker og andre tilbud. Kommunen eier denne ledige og ubenyttede tomten i en del av kommunen med lav andel kommunale boliger.
- Antall boliger på tomten: 3–6, pluss base for ansatte.
- Området er i kommuneplanen satt av til offentlig eller privat tjenesteyting, i reguleringsplanen industri.
- Tomten trenger omregulering.
- Når skal det bygges: Uavklart.
Slik vurderer vi tomten basert på kriterier fra veilederen for småhus:
Nærhet til kollektivtransport:
Det er god kollektivdekning i området med hyppige bussavganger fra bussholdeplassen som ligger på sørsiden av tomten i Hundvåg ring. Rute: 1, 38, X60, X74, avstand: 120 m.
Hyppige avganger åtte ganger i timen med ulike ruter.
Nærhet til kommersiell service:
- Nærmeste butikk er Extra Hundvåg som ligger i en avstand på 160 m.
- Tjenestetilbud finnes i Hundvågkrossen, som ligger i en avstand på 1 km fra tomten. Der finnes kirke, kjøpesenter, helsetilbud, spisesteder m.m.
- Avstand til Hundvåg helsestasjon er 800m. Apotek i Hundvågkrossen.
- Nav-kontor Hundvåg og Storhaug 5, 2 km.
Friluft:
I umiddelbar nærhet. Det er også kort vei til svømmehall, idrettsplass og idrettshall.
Regulering:
Tomten blir omregulert, slik at det kan bygges småhus med personalbase.
Vurdering:
Tomten vurderes som godt egnet ut fra veilederen for småhus. Den har nærhet til kommersiell og offentlig service, nærhet til friluftsområder og andre fritidsaktiviteter, god kollektivdekning og god skjerming mot boligbebyggelsen.
Utfordringer knyttet til støy fra Hundvåg ring, plassering av småhusene og basen på tomten og andre støydempendetiltak må vurderes.
Tomtens størrelse er positiv med tanke på at det er plass til flere småhus med base. Vi kan få til et godt boligkonsept i nærheten av skog, slik at boligen ligger skjermet fra vei og annen bebyggelse.
- Adresse: Eltarvåg 1, Rennesøy kommunedel
- Hvorfor bygge her: Det er etablert et botilbud med en personalbase og fellesarealer på tomten. Virksomheten som har ansvaret for oppfølging av beboerne på adressen, har kapasitet til å følge opp flere.
- Antall boliger: Tomtens størrelse gir mulighet for utvidelse med 1- 2 hus.
- Når skal det bygges: Målet er byggestart i løpet av 2026. Infrastruktur på tomten ligger klar for to småhus.
Slik vurderer vi tomten basert på kriterier fra veilederen for småhus:
Nærhet til kollektivtransport:
Det er bussholdeplass like i nærheten av tomten. Bussrute nummer 10. Hverdager er det toavganger i timen frem til kl. 17. Deretter én gang per time. I helger er det seks avganger fra morgen til kveld. Færre avganger lørdager og søndager.
Nærhet til kommersiell service:
Nærmeste dagligvarebutikk: Ekstra Vikevåg, 3,5 km.
NAV og Legesenter, Vikevåg sentrum 3, 5 km.
Friluft:
Gode muligheter for rekreasjon i området, nær sjø og kai.
Plan:
Tomten er regulert til formålet.
Vurdering:
Tomten har gode kvaliteter som nærhet til kollektiv transport, rekreasjonsmuligheter og mulighet for tett oppfølging fra virksomheten, Bo og aktivitet, psykisk helse. Dette veier opp for ulempen med lang avstand til butikk, NAV og lege.
- Adresse: Gjerdeveien, Tasta bydel.
- Hvorfor bygge her: Boligområdet ligger nær kollektivtransport, butikker og andre tjenester. Kommunen eier denne ubenyttede tomten, i en del av kommunen som ellers har lav andel kommunale boliger.
- Antall boliger på tomten: 1–3.
- Området er regulert til offentlig bebyggelse/barnehage, brukes i dag som friareal/grøntområde.
- Tomten må omreguleres.
- Når skal det bygges: Uavklart.
- Annet: Nær barnehage og skole, men ingen direkte adkomst til dem. Beplantning kan brukes som naturlig skjerming.
Slik vurderer vi tomten basert på kriterier fra veilederen for småhus:
Nærhet til kollektivtransport:
Det er god kollektivdekning i område. Rute 5 med bussholdeplass i Skiferveien og Granittveien er 400 og 500 m i avstand med avganger hvert 5. minutt.
Nærhet til kommersiell service:
Nærmeste dagligvarebutikk er Extra Tasta 650 meter og det er en kilometer til Tastasenteret som har diverse butikker, kafeer, lege og treningssenter. Treningshall like i nærheten.
Nav Byfjordparken 2, 4km.
Friluft:
Flere ulike muligheten for rekreasjon på turstier som Dusavik og Tastarustå.
Plan:
Tomten brukes i dag som friareal, grønt terreng. Regulert til offentlig bebyggelse- barnehage. Det er behov for en omregulering.
Vurdering:
Tomten ligger sentralt i Tasta bydel med god nærhet til butikk og kollektivtransport. Vi vurderer at denne tomten har gode kvaliteter for småhus.
- Adresse: Heddeveien, Hinna bydel.
- Hvorfor bygge her: Tomten ligger nær busstilbud, butikk og andre tjenester. Den ligger ubenyttet, og er eid av kommunen.
- Antall boliger på tomten: 4–7, i tillegg til base for ansatte.
- Området er regulert til friområde/offentlig bebyggelse, det er ikke samsvar mellom kommuneplanen og reguleringsplanen for området.
- Tomten trenger omregulering.
- Når skal det bygges: Uavklart.
Slik vurderer vi tomten basert på veilederen for småhus:
Nærhet til kollektivtransport:
Bussholdeplass Storaberget: 130 m. Rute X31 går fire ganger i timen inn til Stavanger sentrum.
Rute 2,3,67, Bussholdeplass Forusbeen: 1700 m
Nærhet til kommersiell service:
- Nærmeste dagligvarebutikk Rema 1000 Storaberget, 350 m, Kvadrat kjøpesenter: 2,8 km og Tvedtsenteret 1,7 km
- Hinna helsestasjon 3,0 km
- Nav Gausel, 1, 7 km.
Friluft:
Både friluftsområder og diverse treningssentre er i umiddelbar nærhet.
Plan:
Regulert til sykehjem og erverv/privat legesenter. Området er satt av til friområde i kommuneplanen.
Tomten ligger skjermet av skog i nærheten av større boligområder. Det er umiddelbar nærhet til friluftsområder og andre fritidstilbud i nærheten. God tilgang til offentlig transport. Tomten ligger delvis innenfor rød og gul støysone, så det må vurderes støyskjermingstiltak.
Vurdering:
Tomten vurderes som egnet da den har god kollektivtransport, nærhet til offentlig service og gode friluftsmuligheter. Tomten har en god/egnet størrelse med tanke på antall småhus og base. Plasseringen gjør også at man kan få til et godt botilbud i kombinasjon med naturen. Kan bo skjermet, men allikevel med sentral og fin plassering i nærheten av det en trenger i hverdagen.
- Adresse: Lektor Einar Høigårds gate, Eiganes og Våland bydel.
- Hvorfor bygge her: Tomten ligger i etablert boligområde, men har naturlig skjerming, for de som ønsker det. Kort vei til buss, butikk og andre tilbud. Kommunen eier denne ubenyttede tomten.
- Antall boliger på tomten: 1.
- Området er regulert til bolig, brukes i dag delvis som offentlig vei.
- Tomten trenger ikke omregulering.
- Når skal det bygges: Uavklart.
Slik vurderer vi tomten basert på veilederen for småhus:
Nærhet til kollektivtransport:
God kollektivtransport med to bussholdeplasser med en nærhet på 300-400 m. Mange ulike bussruter er tilgjengelige, med hyppige avganger.
Nærhet til kommersiell service:
- Nærmeste dagligvarebutikk er Kiwi 300 meter, Madla Amfi og Nav Madla, 2, 4 km.
- Madla Amfi og området rundt har flere leger og tannlegetilbud.
Friluft:
Muligheter for rekreasjon ved Mosvatnet med en avstand i underkant av 500 meter.
Plan:
Regulert til bolig, men brukes i dag, delvis som offentlig vei.
Vurdering:
Vi vurderer at tomten har god plassering. Den har gode kvaliteter som gode bussforbindelser, nærheten til butikk og turmuligheter ved Mosvatnet.
- Adresse: Maiblombakken, Tasta bydel.
- Hvorfor bygge her: Boligene glir inn i et etablert boligområde, og det er kort vei til buss, butikker og andre tjenester. Kommunen eier denne ubenyttede tomten, i en del av kommunen med lav andel kommunale boliger.
- Antall boliger på tomten: 1–2.
- Området er regulert til småhusbebyggelse, dels også annenveigrunn/tekniske anlegg.
- Tomten trenger ikke omregulering.
- Når skal det bygges: Høsten 2026.
- Situasjonsplan / tegning av bygg på tomten (pdf)
- Tegning husfasader (pdf)
Slik vurderer vi tomten basert på veilederen for småhus:
Nærhet til kollektivtransport:
Gode bussforbindelser ved Tasta skole og Rustaveien med rute 15, med en avstand på 350 m. Rundt 20 avganger daglig. Lenger borte ved Smiehagen går rute 5 åtte ganger i timen i arbeidstid og fire ganger i timen på ettermiddag.
Nærhet til kommersiell service:
- Nærmeste dagligvarebutikk er Rema 1000 og Kiwi er i 400 meters avstand.
- Tastasenteret 550 m unna har legesenter, treningsmuligheter, butikker og restauranter.
- Nav Tasta og Eiganes ligger 3 km i fra.
Friluft:
Mulighet for rekreasjon og tur muligheter til Stokkavatnet.
Plan:
Regulert til bolig.
Vurdering:
Vi vurderer tomten som egnet for småhus. Tomten har sentral beliggenhet på Tasta, med nødvendige servicefunksjoner, god kollektivtransport og nærhet til Stokkavatnet.
- Adresse: Vikekleiva, Rennesøy kommunedel.
- Hvorfor bygge her: Boligene blir en del av et etablert boligområde. Kort vei til buss, butikker og andre tjenester.
- Antall boliger på tomten: 1–4.
- Området er regulert til bolig, det brukes i dag til parkering og friareal.
- Tomten trenger ikke omregulering.
- Når skal det bygges: Uavklart.
Slik vurderer vi tomten basert på veilederen for småhus:
Nærhet til kollektivtransport:
Gode bussforbindelser med avstand til bussholdeplass Vik på 450 meter. Rute 10 går til Stavanger fire ganger per time fra morgen, reduseres til en gang per time midt på dagen for deretter å øke opp til to ganger per time på ettermiddag. Etter kl. 17 er det en adgang per time til Stavanger.
Nærhet til kommersiell service:
Nærmeste dagligvarebutikk er Extra Vikevåg 950 meter fra tomten. I samme område ligger helsestasjon, Nav og legekontor.
Friluft:
Gode rekreasjonsmuligheter i området, f. eks. tur til Pilå og turstien til Prestvågen.
Plan:
Regulert til bolig, men tomten brukes blant annet til lekeplass og p-plass.
Vurdering:
Tomten har gode kvaliteter som nærhet til kollektivtransport, butikk, NAV og legetjenester og ellers sentral beliggenhet i Vikevåg. Tomten vurderes som egnet for etablering av småhus.
Dette skjer i 2026
Etter å ha stått på pause høsten 2025, på grunn av strammere økonomi i kommunen, startet arbeidet opp igjen fra januar 2026, med nye bevilgninger i kommunens budsjett for de neste fire årene.
Byggesaker
I 2026 prioriterer vi å etablere boliger på disse tomtene:
- Eltarvåg
- Lektor Einar Høigårds gate
- Maiblombakken.
Før vi søker om byggetillatelse, vil vi ha kontordager på tomtene eller i nærheten. Da får berørte komme med sine innspill og spørsmål til det videre arbeidet, og blir gitt best mulig informasjon om prosjektet.
Informasjon om tid og sted for kontordagene kommer på denne nettsiden.
Når vi søker om byggetillatelse, vil det nære nabolaget få nabovarsel, som også gir anledning til å formidle synspunkter på søknaden og byggeprosjektet.
Reguleringsplaner
Våren 2026 pågår også arbeidet med reguleringsplan for to tomter, som må omreguleres til boligformål før vi kan sende byggesøknad.
- Austbømarka
- Heddeveien
På disse tomtene vurderer vi å bygge småhus i tun og base for ansatte.
Kommunikasjon
Etter hvert som det nærmer seg bygging på de ulike tomtene, vil det komme ny informasjon om status i de enkelte byggeprosjektene, med framdrift og kontaktpunkter for naboer og andre interesserte.
Om boligene
Småhusene i Stavanger blir bygget på ulike måter. De vil stort sett inneholde kombinert stue og kjøkken, soverom med egen utgang, og et bad.
Også dette byggeprosjekt skal bidra til at kommunen når ambisiøse klima- og miljømål, med energieffektive løsninger og bruk av miljøvennlige materialer.
Bildene viser eksempler på slike boliger andre steder:
Om leietakerne
Leietakerne i småhusene trenger, som folk flest, et trygt hjem i et rolig nabolag, der de kan høre til og ha privatliv.
Beboerne har ulike behov og utfordringer. Som gruppe er de utsatt for mye fordommer i samfunnet og overdrevne negative reaksjoner i omgivelsene. Det fører til stigmatisering og kan forsterke problemene disse menneskene sliter med.
Forskning og erfaringer fra andre steder viser at slike små hjem spedt rundt om i etablerte boligstrøk i all hovedsak gir et tryggere og roligere liv for leietakerne enn andre boformer for mennesker som sliter med rusmiddelavhengighet kombinert med helseutfordringer. Da blir det tryggere og roligere også for nabolaget.
Ved noen av boligtomtene vil det være base for ansatte, som kan tilby beboerne støtte og sikre et best mulig bomiljø i småhusene.
Forskning og erfaringer fra andre kommuner
- SINTEF om forskning på småhus som boform for personer med rus- og psykiatriske lidelser.
- Bolig er mer enn tak over hodet, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid
Spørsmål og svar i møter med nabolag
Nedenfor er en oppsummering av spørsmål og innspill kommunen har fått i nabolagmøter i Maiblombakken og på Eltarvåg høsten 2026.
Kommunen er blitt møtt med både nysgjerrighet og usikkerhet, og det er ikke vanskelig å forstå usikkerhet i møte med det ukjente.
Noen spørsmål har enkle svar. Vi kan vise til lover, vedtak og andre skriftlige kilder. Andre spørsmål, som bærer i seg behov for sikkerhet og trygghet i møte med det ukjente, har ikke kommunen svaret på alene. Noe handler om hvordan kommunen følger opp beboere og nabolag, men noe av svaret ligger også i hvordan vi alle velger å møte det ukjente på, sammen og hver for oss.
Kommunens rolle er viktig. Vi er forpliktet til å følge opp beboere som trenger oppfølging på best mulig måte. Vi er forpliktet til å leie ut en småhusbolig til mennesker som har forutsetninger for å kunne klare seg i boligen og nabolaget.
Nabolagets rolle er like viktig. Alle kan vi forsøke å bidra til det nabolaget vi ønsker oss, uavhengig av hvem som bor og ferdes i nærmiljøet. Over tid kan ingen av oss velge våre naboer og vi kan ikke sikre oss et nabolag uten utfordringer. I nabolag der folk går sammen om å gjøre det beste ut av felles utfordringer og å ønske nye naboer velkommen, bli kjent med hverandre og tåle hverandres ulikheter, er sjansen større for at nabolaget blir trygt og godt for både barn og voksne.
Stavanger, og alle kommuner rundt om i landet, trenger slike lokalmiljøer og nabolag for å fungere godt. Ett sted skal også mennesker som ikke er «A4» bo og leve. Hvorfor akkurat her, spør nabolaget. Fordi tomten egner seg, fordi kommunen allerede eier den, fordi beboeren som skal inn der, trenger bolig, og fordi vi alle trenger å bli møtt og respekter for de vi er.
Så vil kravet til en ny nabo være det samme som kravet til alle naboer, at vi respekterer hverandre, vil hverandre vel og ikke er til for mye bry for hverandre. Noen beboere i småhusene vil trenge hjelp til å fungere i hverdagen, og da skal kommunens hjelpeapparat stille opp. Noen steder finnes det også naboer som stiller opp for hverandre, på tross av ulikheter og forskjellig livsbagasje.
Oppsummering av spørsmål og innspill fra nabolagemøter:
Spørsmål og innspill:
- Er tomten i Maiblombakken regulert til boligformål?
- Gir reguleringen mulighet for to hus i Maiblombakken?
- Søker kommunen om momskompensasjon fordi dette er en helseinstitusjon? Hvordan kan det i så fall harmonere med gjeldende regulering?
- Hvordan skal ambulanse, brann og politi utrykning komme til ved utrykning når tomten er trang.
Svar:
Tomten i Maiblombakken er regulert til boligformål. Kommunen søker ikke momskompensasjon, boligene er ikke helseinstitusjoner, men boliger.
Småhus-prosjektet vil søke om å få bygge to småhus på denne tomten. Når byggesaksavdelingen i kommunen får søknaden på bordet, avgjør de om reguleringen gir mulighet for det.
Tomten på Eltarvåg er knyttet til bofelleskapet der, og er regulert til offentlig tjenesteyting.
Krav om godkjent adkomst for utrykningskjøretøy gjelder alle som vil bygge hus. Dette blir vurdert i behandlingen av byggesøknaden. Mener nærmeste naboer at en byggesøknad ikke ivaretar kravet godt nok, kan de sende inn merknad om det når byggesøknaden kommer på nabovarsel.
Spørsmål og innspill:
- Nabolaget ønsker innsyn i saksgangen rundt valg av tomten for å se hvilke vurderinger som er lagt til grunn for at den aktuelle tomten er valgt.
- ROS-analyse knyttet til valg av tomten må utarbeides eller det må vises til eksisterende analyse.
Svar:
På nettsiden Småhus | Stavanger kommune ligger det lenke til bystyrets vedtak om bygging av småhusene. Der ligger også saksframlegget og andre dokumenter som er knyttet til den politiske behandlingen.
På nettsiden lenker vi også til veilederen for småhus i Stavanger, som beskriver kriteriene for valg av tomter til småhusene kommunen skal bygge. Den inneholder også annen informasjon nabolaget i Maiblombakken spurte om.
Kort sagt om valg av tomter: Kommunen valgt en variasjon av tomter, som oppfyller ulike kriterier, men ingen oppfyller alle. De som skal bo i småhusene har, som folk flest, ulike ønsker og behov når det gjelder bolig, og kommunen ønsker å kunne tildele boliger til det beste for både de som skal bo der og nabolaget rundt. Mange venter på slik bolig, og det er viktig for kommunen å få på plass gode steder å bo så raskt vi kan. Da er det naturlig å begynne å bygge på tomter i kommunens eie, som er ferdig regulert til boligformål.
Spørsmål og innspill:
- Kommunen viser til SINTEFs rapport. Valg av denne tomten er etter nabolagets oppfatning ikke i samsvar med anbefalingene i rapporten. Dette oppleves som motstridende argumentasjon.
- Erfaringer fra andre kommuner som Stavanger kommune henviser til, stemmer ikke med det nabolaget har hørt.
- Nabolaget kjenner politifolk som mener at denne gruppen ikke burde bo i ordinære bomiljøer, men heller bo for seg selv, borte fra barn og naboer.
Svar:
Det er nok alltid mulig å finne ulike fortellinger om erfaringer. Men én eller to historier om problematisk adferd innen rus- og psykiatri er ikke fortellingen om alle med slike utfordringer. Det er som regel i de få tilfellene det går galt at fortellingene kommer ut i media og offentligheten.
Stavanger kommune har et tett samarbeid med kommunene omkring som har etablert småhus. Erfaringene derfra er gode, og både beboere og naboer har i stor grad fått til et godt samspill. Og blir det nødvendig, følger kommunen opp både beboere og naboer, for å bidra til et trygt bomiljø.
Vi er naturligvis interessert i å få inn alle konkrete erfaringer fra lokalmiljøer med beboere i kommunale småhus, også de som ikke måtte stemme med det vi har fått inn fra kommuner og SINTEF. Men det er vanskelig for oss å ta stilling til påstander der kildene ikke kan kontaktes for mer informasjon.
Spørsmål og innspill:
- Kan kommunen garantere barns sikkerhet?
- Kan kommunen gi garanti for at de som bor der er ferdig rehabilitert og rusfrie?
- Kan kommunen sikre at brukerutstyr ikke blir liggende på lekeplassen?
- Kan kommunen sikre at barn aldri blir utsatt for en rusmisbruker?
- Vil barn kunne bli utsatt for kjøp og salg av illegale stoffer i nabolaget?
- Kan kommunen bekrefte overfor barna som bor her i dag at de er trygge og ikke blir utsatt for denne brukergruppen?
- Hvordan sikrer kommunen at nærmiljøet kan være trygt?
- Det er betydelige rusutfordringer i området. Har kommunen tatt hensyn til dette?
- Brukerutstyr blir funnet ved friområdet ved Stokkavatnet. Har kommunen vurdert denne problemstillingen?
Svar:
Vi har alle behov for en sikker og trygg hverdag, selvfølgelig også dere som bor i Maiblombakken. Og når vi opplever at tryggheten trues, reagerer vi, om enn noe ulikt.
Kommunens ansvar er å tildele boliger til de som faktisk mestrer å bo i boligen og nabolaget. Ansvaret vårt for å følge opp de som trenger oppfølging er også viktig.
Men kommunen kan naturlig nok ikke garantere noe for noens hverdag og liv. Vi kan bare vise til erfaringer fra andre boligmiljø med slike småhus: Beboere i småhus skaper ikke utrygge nabolag. En rusavhengig person er ikke en trussel for barna i området. Mennesker i slike boliger ønsker ro, og vil aller helst leve i fred med sine naboer. I et nabolag er de mer naboer enn de er rusavhengige. Mange har hatt mye motgang i livet. Et trygt nabolag kan bidra med litt medgang. Og som naboer flest, trenger de å bli møtt med respekt og vennlighet.
Rusmisbrukere finnes i alle samfunnslag. Rusavhengige er like ulike som folk flest. Slik sett er sannsynligheten stor for at barn faktisk blir eksponert for rusavhengige, og at de færreste vet når det skjer. Det viktigste for barn er trygge voksne, som lærer barn at alle mennesker er like mye verd, at hver og en av oss er viktige for å bygge gode fellesskap.
Rusavhengige og brukerutstyr finnes i alle deler av byen, noen steder skjult, andre steder synlig. Tasta skiller seg ikke ut i så måte. Stavanger kommune har lite erfaring med at rusavhengige legger igjen brukerutstyr i sitt eget nære nabolag, da ødelegger de for seg selv. Sprøyter eller annet utstyr for rusmisbruk i friområder eller på andre offentlige steder, sier sjelden noe om hvem som har lagt det der.
Spørsmål og innspill:
- Hvem blir tildelt boligene?
- Finnes det gode historier eller erfaringer å vise til?
- Nabolaget opplever at kommunen fremstiller brukergruppen som bedre fungerende enn det de selv kjenner til.
Svar:
Veilederen vi viser til på nettsiden, forteller at boligene vil bli tildelt personer som har eller har hatt utfordringer knyttet til rusavhengighet og/eller psykiske lidelser. Kommunen har ansvar for at personer som blir tildelt en kommunal bolig er i stand til å bo i boligen og nabolaget. I disse småhusene flytter det inn mennesker som trenger bolig i rolige og vanlige omgivelser, som ønsker å bo for seg selv i et vanlig bomiljø.
De som bor i kommunens småhus uten personalbase får individuell oppfølging fra kommunen ut fra de behovene de har, det kan være fra miljøtjenesten, hjemmesykepleien, en ruskonsulent eller boveileder.
Så er det slik at det meste av informasjonen om en ny nabo ikke blir tilgjengelig for nabolaget. Opplysninger om helse, eventuelle rusproblemer, fortid uten CV og alle andre livets motbakker er privat informasjon. Vi har alle rett til å ha kontroll over fortellingen om våre liv. Derfor får ikke nabolaget mye informasjon om de som flytter inn. Hva naboer etter hvert selv ønsker å dele av livet sitt med hverandre, viser seg som regel med tiden og hvilke relasjoner som etter hvert oppstår.
Og ja, det finnes gode erfaringer. Vi sier litt om det på nettsiden og lenker til både en film og en rapport fra SINTEF. Kommunene og stedene vi vet om, forteller gjerne om uro og protester før bygging av småhus, og om ro og lite problemer etter innflytting.
Spørsmål og innspill:
- Dersom en beboer ikke fungerer i nabolaget, hvilke muligheter har kommunen til å avslutte leieforholdet?
- Nabolaget ønsker forsikringer om at kommunen har handlingsrom til å avslutte leieforholdet dersom en beboer ikke klarer å bo der.
- Hvem skal naboer kontakte dersom en beboer går inn i hagene til folk, stjeler eller skader biler?
- Hvordan sikrer kommunen at de som bor der får god oppfølging, og hva gjør kommunen dersom de motsetter seg oppfølging?
- Hvem kan naboer kontakte dersom det skjer noe? Har kommunen døgnvakt?
Svar:
Alle som leier ut en bolig må følge reglene i husleieloven. Det gjelder også kommunen. En huseier kan ikke avslutte et leieforhold fordi naboer ikke fungerer godt sammen. Men et leieforhold kan avsluttes om en leietaker er til skade for boligen eller omgivelsene. Det gjelder for alle leieforhold.
Erfaringene fra kommuner som allerede har småhus-beboere i vanlige nabolag er at det ikke meldes om økt kriminalitet i nabolaget. Beboerne ønsker ikke å gjøre noe som skaper konflikter med naboer, snarere tvert imot.
Trenger naboer å melde bekymring knyttet til en beboers helse- eller livssituasjon, kan de kontakte helse- og velferdskontoret i bydelen. Kommunen er vant til slike henvendelser, og vi setter pris på at folk bryr seg om hverandre.
Gjelder det forhold knyttet til naboskap eller husleieforholdet kan Boligbygg kontaktes via boligbygg@stavanger.kommune.no.
På grunn av taushetsplikten, vil de som melder en bekymring ikke få informasjon om hvordan hjelpeapparatet følger opp mennesker som trenger hjelp.
Spørsmål og innspill:
- Har kommunen innhentet opplysninger og anbefalinger fra politi og brannvesen, som har mye kontakt med denne brukergruppen?
Svar:
Nei, kommunen har så langt i prosessen ikke innhentet innspill fra politiet eller brannvesenet knyttet til småhusene i Maiblombakken. Takk for godt forslag, vi tar det med oss i det videre arbeidet.
For småhus-prosjekter som krever ny reguleringsplan, følger det med oppstartsvarsling og høring. Politiet og brannvesenet er blant de faste offentlige instansene som mottar planen til høring.
Spørsmål og innspill:
- Hva er den videre prosessen i Maiblombakken, Eltearvåg og andre småhus-tomter som ikke trenger ny regulering?
- Vil nabolaget få anledning til å gi innspill videre?
- Hva skjer med innspillene?
- Hva kan naboene forvente seg videre?
Svar:
Når planene for småhusene etter hvert blir byggesaker, altså søknader om å få bygge småhusene, vil de nærmeste naboene få nabovarsel og kan sende inn innspill på planene. Da gjelder altså de vanlige reglene for nabovarsling i forbindelse med byggesaker. Vi vil legge ut informasjonen som sendes ut til de nærmeste naboene på nettsiden.
Tomter som krever ny reguleringsplan, må gjennom en reguleringsprosess, som også gir mulighet for innspill. Se mer om det under Her kan du gi dine innspill.
Sist, men ikke minst, møter med nabolag til småhus-tomter gir oss nye erfaringer og mer kunnskap om nabodialog. Den kunnskapen blir med oss i det videre arbeidet i dette prosjektet.
Her kan du gi dine innspill
Gi innspill i høringer
Der tomter må omreguleres, får du anledning til å sende inn dine synspunkter når reguleringsplanen er på høring. Naboer som er direkte berørt av en tomteregulering, blir varslet når planen er på høring.
Andre interesserte kan søke på reguleringsplaner i kommunens planportal. Søket kan lagres, slik at du får varsel nå nye planer som legges ut gir søketreff.
Gi innspill i nabovarsel
Bygging på tomtene som ikke trenger ny reguleringsplan, det vil si de som allerede er satt av til boligformål, må vi byggemelde. Nabovarsling, og muligheten for de nærmeste naboene til å si sin mening om byggingen, er en del av byggemelding-prosessen som skjer før byggesaksavdelingen i kommunen eventuelt gir byggetillatelse.
Åpne kontordager/nabolagsmøter i nærmiljøet
Noen steder vil prosjektledelsen ha åpne kontordager eller nabolagsmøter i nærmiljøet, alt etter behov. Vi vil sende det nære nabolaget sms-meldinger med informasjon om slike åpne dager når de nærmer seg.
Generelle spørsmål nå?
Der konkrete småhus-byggeprosjekter er i gang, kan vi svare på spørsmål knyttet til hver enkelt tomt. Du kan kontakte prosjeklederen for hver enkelt tomt vi er i gang med å forberede bygging på. Se kontaktonformasjon nedenfor.
Send gjerne en e-post til prosjektledelsen dersom du har generelle spørsmål om småhus-prosjektet.
Kontaktinformasjon
Jonas Meling
prosjekteier,
seksjonssjef for boligbygg i
eiendomsavdelingen.
Wenke Sørensen
prosjektleder for bygging av småhus i Austbømarka og Heddeveien.
Arild Børresen
prosjektleder for bygging av småhus i Lektor Høigårds gate og Maiblombakken.
«Alle skal ha adgang til mat, klær og et trygt sted å bo.»