PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

  1. Hjem
  2. Bolig og bygg
  3. Vann og avløp
  4. Vann i Stavanger 2024-2035. Temaplan vann og avløp

Vann i Stavanger 2024-2035 - Temaplan vann og avløp

Oppdatert: 22.12.2023 11.51.56

Bilde fra anlegg

Temaplan for kommunens vann- og avløpsvirksomhets gebyrfinansierte oppfølging av strategiplanen.


Planen ble førstegangsbehandlet i Utvalg for klima og natur 19. desember 2023. 

1 Innledning

Temaplan vann og avløp 2024-2035, sammen med strategiplanen Vann i Stavanger 2024-2035, erstatter tidligere hovedplaner for vann og avløp. Som følge av kommunesammenslåingen i 2020 har man fram til nå hatt tre hovedplaner som har vært førende for vann- og avløpsvirksomheten i kommunen. Disse planene er Hovedplan vann og avløp 2014-2024 for Rennesøy kommune, Hovedplan vann og avløp 2016-2026 for Finnøy kommune og Vann i Stavanger 2019-2029. 

Denne temaplanen beskriver hvordan den gebyrfinansierte vann- og avløpsvirksomheten i kommunen skal følge opp strategiplanen. I dette ligger både prioriteringer og tiltak samt organisatoriske og økonomiske konsekvenser. De to planene er utarbeidet parallelt, og for å få et samlet bilde av planene for vann og avløp i kommunen må man se på dem i sammenheng.

2 Forvaltning, drift og vedlikehold

Det kommunale vann og avløpssystemet består av en kompleks og omfattende infrastruktur. En sentral forutsetning for at målene knyttet til vann og avløp kan nås er at denne infrastrukturen forvaltes, driftes og vedlikeholdes på en god og effektiv måte. 

2.1 Infrastruktur

Det kommunale vannforsyningssystemet består av 865 km vannledning, i overkant av 8000 kummer, 27 trykkøkningsstasjoner og 10 høydebasseng.  

Avløpssystemet i Stavanger kommune består av 668 km spillvannsførende avløpsledninger, hvorav 251 km er felles avløpsledninger og 417 km er separate spillvannsledninger. Videre er det 138 pumpestasjoner som transporterer avløpsvannet til renseanlegg eller IVAR sitt transportsystem. Fellesavløpssystemet har 32 overløpsstasjoner og om lag 23 mindre overløp på nettet. I tillegg består transportsystemet av 424 km rene kommunale overvannsledninger. 

I tillegg til ordinære hovedledninger for vann og avløp har Stavanger kommune overtatt private stikkledninger i offentlig veiareal med en estimert samlet lengde på i størrelsesorden 350 km. 

Til sammen utgjør dette en omfattende og kompleks infrastruktur som må forvaltes, driftes og vedlikeholdes på en best mulig måte. 

2.2 Forvaltning

Nye vannforsynings- og avløpsanlegg skal etableres med høy kvalitet og tilrettelegges for hensiktsmessig drift og vedlikehold. Nye ledningsanlegg skal etableres med mål om en levetid på minst 100 år og man skal søke løsninger som muliggjør framtidig fornyelse med minst mulig graving.  

Nye hovedanlegg som skal overtas av kommunen skal planlegges, etableres og dokumenteres i tråd med den til enhver tid gjeldende norm eller standard for slike anlegg og stikkledninger skal følge krav i gjeldende sanitærreglement. Det jobbes fra nasjonalt hold med et nytt system kalt Vannstandard som skal erstatte gjeldende normer for vann og avløp. Når dette er på plass, må det gjøres vurderinger av det nye systemet og eventuelt lokale tilpasninger før ny standard vedtas lagt til grunn for Stavanger. 

God forvaltning av anleggene forutsetter god informasjon om dem og gode systemer for å forstå hvordan de fungerer. Ledningskartverket er avgjørende i så måte, og mest mulig relevant informasjon skal være tilgjengelig gjennom dette systemet og informasjonen om anleggene skal være av god kvalitet. Der det oppdages mangler skal innmåling og dokumentasjon av eksisterende anlegg prioriteres fortløpende. 

I tillegg til digitalt ledningskartverk benyttes en rekke digitale verktøy i arbeidet med forvaltning og driftsoptimalisering av anleggene. Alle disse systemene må kontinuerlig oppdateres og forbedres, i tillegg til at behovet for nye systemer skal vurderes fortløpende. Blant slike systemer som benyttes i dag nevnes databaserte simuleringsmodeller både for vann og avløp, smarte systemer for analyse av vannforbruk og deteksjon av lekkasjer fra vannledningsnettet og driftskontrollssystem for overvåking og styring av stasjoner som særlig relevante. 

I systemet finnes en rekke kritiske ledninger og installasjoner. I forbindelse med kommende revisjon av kommuneplanen skal sikring av denne delen av infrastrukturen, for eksempel ved bruk av hensynssoner, vurderes. 

2.3 Drift og vedlikehold av vannforsyningssystemet

Både nye og eksisterende anlegg må driftes og vedlikeholdes for å sikre lang levetid og god funksjonalitet. I dette ligger både spyling og rengjøring av vannledninger, kontroll og rengjøring av vannkummer, utbedring av brudd og akutte hendelser, søk og reparasjon av lekkasjer samt drift og vedlikehold av stasjoner som trykkøkningsstasjoner og høydebasseng. 

Ved utarbeidelse av forrige hovedplan ble innsatsen knyttet til spyling og rengjøring av ledningsnettet økt til 15 km i året med en ambisjon om gradvis å øke dette til 30 km. Dette er særlig relevant for å nå målsetningen om godt vann, og spesielt knyttet til parameterne lukt, smak og farge. For denne planperioden legges det til grunn at 5 prosent av ledningsnettet skal spyles årlig, noe som innebærer en viss økning i innsatsen til 43 km ledning per år. Rengjøring av ledningsnettet skjer primært med spyling. Andre metoder, og uttesting av ny teknologi skal imidlertid vurderes fortløpende.  

Årlig skal 10 prosent av vannkummene kontrolleres. I dette ligger det at minst 800 vannkummer skal inspiseres, ventilenes funksjon skal testes og ved behov skal kummene rengjøres. Ved kontrollen skal det tas bilder av kummen som skal registreres i kartverket og høyden skal måles inn dersom det ikke finnes gode høydedata fra før. 

Det kommunale ledningsnettet består blant annet av om lag 25 vannledninger som ligger i sjøen. Disse sjøledningene skal holdes under oppsyn, og skal i utgangspunktet inspiseres hvert femte år. Når alle ledninger er kontrollert og tilstanden er kjent skal frekvensen vurderes nærmere og eventuelt reduseres til hvert tiende år.  

Trykkøkningsstasjonene og høydebassengene skal systematisk vedlikeholdes og oppgraderes etter behov. Det legges opp til at en stasjon i gjennomsnitt skal rehabiliteres årlig. 

Kommunens høydebasseng skal jevnlig inspiseres og rengjøres. For bassenget på Husaberget legges det opp til inspeksjon og rengjøring minst hvert femte år. For øvrige basseng i kommunen skal inspeksjon og rengjøring skje årlig. 

2.4 Drift og vedlikehold av avløpssystemet

Antall tilstoppinger på det kommunale avløpsnettet er et nøkkeltall som sier noe om utfordringene på ledningsnettet. De seneste årene har dette ligget på rundt 0,1 tilstoppinger per kilometer ledning i snitt, mot et mål på 0,05. Å redusere antall kloakkstopp på det kommunale ledningsnettet blir følgelig et sentralt tema for avløpsdriften i planperioden. Systematisk kartlegging og målrettet driftsinnsats, kombinert med fornyelse av riktige ledninger, vil legges til grunn. 

Videre skal avløpssystemet systematisk spyles, og det skal gjennomføres rørinspeksjon for å forebygge tilstopping på ledningsnettet og for å avdekke feil med utbedringsbehov. I utgangspunktet videreføres ambisjonsnivået fra forrige hovedplan. Dette innebærer at 5 % av ledningsnettet årlig skal spyles og rørinspiseres, noe som tilsvarer om lag 33 000 meter. Dersom innsatsen for å redusere kloakkstopp ikke gir tilstrekkelig resultat skal det vurderes å øke dette nivået. 

Avløpsledninger som ligger i sjø, skal kontrolleres og følges opp. Det legges til grunn en frekvens på 10 år for inspeksjon av disse ledningene. Dette innebærer at i størrelsesorden 7 til 8 utslippsledninger skal inspiseres årlig og i snitt en pumpeledning i året. 

Stasjonene knyttet til avløpstransporten er avgjørende for god avløpshåndtering, og skal følgelig driftes, vedlikeholdes og oppgraderes systematisk. For å sikre at nødvendige oppgraderinger og større tiltak gjøres til rett tid, og for å sikre økonomisk og kapasitetsmessig forutsigbarhet, skal det utarbeides en tiltaksplan for avløpsstasjonene. 

Kommunale slamavskillere skal tømmes fortløpende etter behov og relevante krav. I dag gjøres dette etter rammeavtale. Dette videreføres, men oppfølgingen av avtalen skal håndteres av VA-Drift for tydeligere avklaring av kommunens myndighetsutøvelse på området. 

For slamavskillere med krav i utslippstillatelsen til måling, nye slamavskillere og ved betydelig økt belastning skal det måles i tråd med tillatelsen og forurensingsforskriften. Underdimensjonerte avskillere eller der målingene viser at krav ikke oppfylles skal det iverksettes tiltak. Utarbeide handlingsplan der behov for tiltak og prioriteringer framkommer. 

2.5 Kontroll og innmåling

I forbindelse med etablering av nye vann- og avløpsanlegg som skal overleveres til kommunen for drift og vedlikehold er det utbygger av anlegget som er ansvarlig for å levere dokumentasjon i tråd med gjeldende krav. Deler av sluttkontrollen gjennomføres imidlertid av kommunens vann- og avløpsavdeling. Dette gjelder trykktesting, desinfisering og prøvetaking i forbindelse med etablering av nye vannledningsnett og siste rørinspeksjon som skal inngå som en del av sluttdokumentasjonen ved etablering av nye avløpsanlegg. 

God informasjon om anleggene, med tanke på beliggenhet, material, alder og tilstand, er viktig for god forvaltning og for å imøtekomme krav som ligger på eiere av infrastruktur. Eksisterende anlegg skal kontrolleres fortløpende. Det vises til kapitlene for drift og vedlikehold for omtale av omfang av systematisk rørinspeksjon og kontroll av kummer. 

Der kartverket er mangelfullt skal det fortløpende gjøres innmålinger og dokumentering, og ved behov for påvisning av anlegg og trasesøk, skal kommunens vann- og avløpsavdeling gjøre dette i tråd med gjeldende regelverk.    

3 Fornyelse av ledningsnettet

I tråd med målsetningen i strategiplanen Vann i Stavanger 2024-2035 skal fornyelsen av vann- og avløpsnettet i Stavanger være bærekraftig. Med dette menes at man må velge riktig fornyelsestakt, prioritere de riktige tiltakene til riktig tid, etablere anlegg av høy kvalitet som sikrer lang levetid og benytte materialer og fornyelsesmetoder med lave utslipp og små miljøkonsekvenser. 

3.1 Fornyelsestakt

For at fornyelsen av ledningsnettet skal kunne karakteriseres som bærekraftig er riktig fornyelsestakt helt avgjørende. Med fornyelsestakt menes hvor stor andel av ledningsnettet som fornyes årlig. For høy fornyelsestakt innebærer over tid at ledninger uten fornyelsesbehov vil bli byttet ut, noe som bidrar til økte klimagassutslipp og økt gebyrnivå og som samlet sett er lite bærekraftig. For lav fornyelsestakt er heller ikke bærekraftig da dette både medfører at man overlater et fornyelsesetterslep til kommende generasjoner og at faren for brudd og uønskede hendelser øker. 

Ved fornyelsesetterslep kan det være en løsning å øke fornyelsestakten en kortere periode for å hente inn etterslepet. Høy fornyelsestakt kan imidlertid være utfordrende, både med tanke på at det da blir mye samtidig stengte ledninger som gir lavere forsyningssikkerhet, det kan bli utfordrende å omlegge trafikken og mye stengninger på vannledningsnettet gir endrede vannstrømmer og mulig misfarget vann. Videre er det svært krevende med tanke på gjennomføring og organisering med store variasjoner og rask økning i fornyelsen. Stabil fornyelsestakt legges følgelig til grunn.  

Ulike metoder og analyser er brukt for å finne riktig fornyelsestakt for denne planperioden. Kort oppsummert er behov for fornyelse av ulike typer ledning lagt i ulike perioder lagt til grunn. Dette er sjekket opp mot fornyelsesbehovet i et hundreårsperspektiv og mot gjeldende politiske vedtak.  

For planperioden er beregnet fornyelsesbehov om lag 109 km vannledning og om lag 98 km avløpsledning som utgjør henholdsvis 13 og 15 prosent av ledningsnettet. Det legges opp til å videreføre gjeldende fornyelsestakt i den første fireårsperioden, en gradvis opptrapping de neste fire årene og jevn fornyelse de siste fire årene på et høyere nivå. Figur 3.1 viser mål for årlig fornyelse i planperioden. 

Mål for fornyelse
Figur 3.1 Mål for årlig fornyelse av henholdsvis vann- og avløpsnettet

3.2 Metode for fornyelse

Riktig fornyelsesmetode er viktig for alle aspekter knyttet til bærekraft.  

For vannledningsnettet er det vurdert at full strukturell fornyelse er det mest hensiktsmessige og det som primært skal legges til grunn. Dette innebærer i stor grad tradisjonell oppgraving og fornying av ledningsnettet, men kan også omfatte inntrekning av rør der dette er hensiktsmessig. Bruk av andre grøftefrie fornyelsesmetoder kan benyttes der det vurderes som særlig egnet eller for testing og utvikling. 

For avløpsnettet er strømperenovering vurdert som en hensiktsmessig og bærekraftig metode for å fornye ledningsnettet. Det vil imidlertid være flere årsaker som gjør at man må grave opp og bytte ut ledninger også framover. Det legges opp til at minst 50 prosent av all fornyelse av avløpsledninger skal skje ved driftsfinansiert strømperenovering i planperioden.  

Mye av fornyelsen som skal skje i planperioden vil gjennomføres områder med fellesavløp. Ved fornyelse i disse områdene skal det skje ved bruk av lettseparering, se omtale i kapittel 5.2. Hovedprinsippet for ledningsfornyelse i disse områdene blir da at fellesavløpsledningen renoveres med strømpe når det er mulig og hensiktsmessig, deretter grave en grunnere grøft for å etablere ny lett overvannsledning og fornye vannledningen. 

3.3 Prioritering av fornyelsestiltak

Flere forhold skal vektlegges ved prioritering av fornyelsestiltak. Ledninger med dokumentert eller antatt størst fornyelsesbehov skal prioriteres i tillegg til at kapasitetsutfordringer, behov for separering av avløpsnettet eller utfordringer med overløp vil være styrende. Videre skal samlede samfunnsøkonomiske betraktninger også legges til grunn. Samtidig fornyelse av vann og avløp, samt andre infrastrukturprosjekter som større veiprosjekter, skal prioriteres der det er hensiktsmessig. 

Ved prioritering skal alle relevante forhold inngå i en samlet vurdering. Prioriterte tiltak skal inngå i tiltaksplaner med fire års varighet som rulleres årlig og presenteres i bestillingen til Utbyggingen. Planene skal være kartfestet, og det skal i planperioden jobbes for at digitale løsninger også benyttes av andre tiltakshavere i kommunen for bedret koordinering og samhandling. 

3.4 Byomforming

I forbindelse med byomformingsprosjekter eller større veiomlegginger og andre omfattende eksterne tiltak vil det kunne være behov for tiltak på ledningsnettet i form av fornyelse, eller omlegging eller forsterkning. Denne typen tiltak kan være lovpålagt etter vedtak om flytteplikt eller kan bli vurdert som hensiktsmessige av samfunnsøkonomiske årsaker.  

Av relevante og større prosjekter av denne typen den siste tiden nevnes bussveien, sykkelstamvegen, Lyse sine fjernvarmeprosjekter, nytt sykehus på Ullandhaug og utviklingen av Lervigkvartalet og Jåttåvågen. I tillegg til sluttføring av disse prosjektene settes det av midler til andre utbyggings- og infrastrukturprosjekter som vil komme. Omfang og framdrift i denne typen prosjekter styres primært av eksterne aktører, og det er forholdsvis stor usikkerhet knyttet til de årlige kostnadene til formålet.  

Kommunen inngår avtale om helt eller delvis å dekke materialkostnader når eksterne aktører har behov for å flytte ledninger og kommunen får direkte gunstige effekter av tiltaket. For effektiv og forutsigbar håndtering skal det utarbeides en standardisert metode for beregning av et slikt tilskudd som dekkes med byomformingsmidler.

Av midlene avsatt til Byomforming anslås det at om lag 50 prosent vil gå til fornyelse av ledningsnettet.

4 Utvidelser og forsterkninger

For at målene satt i strategiplanen Vann i Stavanger 2024-2035 skal kunne nås vil det være behov for enkelte utvidelser og forsterkninger både på vannledningsnettet og avløpssystemet i løpet av planperioden. 

4.1 Utvidelse og forsterkning av vannledningsnettet

I tråd med strategiplanen skal forsterkning innenfor dagens forsyningsområde prioriteres, og eventuelle utvidelser skal gjennomføres der det følger av nødvendige forsterkninger. Behov for forsterkninger innenfor dagens forsyningsområde er vurdert med tanke på tilgjengelig trykk, kapasitet til forbruk og slukkevann og sikkerhet i forsyningen ved eventuelle brudd. 

Minstetrykket i kommunalt nett skal økes fra 20 til 25 meter vannsøyle ved tilknytningspunktet. I det aller vesentligste er dette allerede innfridd, og det vil i liten grad være behov for større investeringer for å kunne innføre dette som en del av servicenivået i kommunen. 

Kapasiteten til uttak av slukkevann er vurdert i forbindelse med utarbeidelse av denne planen. Stort sett vurderes kapasiteten som god og det legges ikke opp til prinsipielle endringer på dette området. Det er imidlertid områder i Finnøy kommunedel, særlig rundt Judaberg, med behov for bedre kapasitet. Dette håndteres både med nye ledninger og oppdimensjonering av eksisterende ledninger i forbindelse med fornyelse. 

Flere områder i kommunen er sårbare da det kun er ensidig vannforsyning. I planperioden vil det være behov for forsterkninger nord på Hundvåg for å gi økt forsyningssikkerhet mot Rennesøy og Finnøy. Videre er områdene nord i Finnøy, på Stjernerøyene og Halsnøy, vurdert som sårbare. Det legges opp til forsterkninger i dette området. Hvordan dette best gjøres, og hvordan det eventuelt kan kombineres med et nytt tilknytningspunkt for kommunalt vann på Nord-Hidle, skal utredes nærmere.  

Videre vil forsterket forsyning til universitetsområdet på Ullandhaug bli prioritert og det legges opp til en forsterkning med ny vannledning fra Mosterøy til vestre del av Rennesøy for tosidig forsyning til disse områdene.  

På Ombo er det eget vannbehandlingsanlegg i dag. Det skal tidlig i planperioden utredes om dette anlegget skal videreføres, og hva det vil kreves av investeringer å få dette i tilstrekkelig stand, eller om det på sikt også skal legges sjøledning til Ombo. Det er i økonomiplanen ikke tatt høyde for en sjøledning til Ombo. Dersom dette vurderes som beste løsning vil dette bli tatt inn ved neste revisjon av planen.   

Enkelte prioriterte forsterkninger henger også sammen med behov for fornyelse eller byomforming, og vil finansieres over disse postene. Her nevnes blant annet oppdimensjonering av vannledning mot Judaberg og eventuelt kommunalt ansvar for oppdimensjonering av vannledningen mot Hanasand som relevante eksempel. 

Utover konkrete prioriterte forsterkninger legges det opp til å videreføre det generelle arbeidet med etablering av ringledninger der dette mangler i forbindelse med fornyelse av ledningsnettet. 

4.2 Nye avløpsanlegg og overføringer

Det er et krav både fra sentrale og lokale myndigheter at flest mulig er koblet til offentlig avløpsnett. I 2023 fikk kommunen ny utslippstillatelse for utslipp fra drift av avløpssystemet i rensedistrikt SNJ. I utslippstillatelsen legges det til grunn at avløp i rensedistriktet skal tilknyttes offentlig avløp.   
 
Kommunens søknad om ny utslippstillatelse bygde blant annet på gjeldende hovedplan Vann i Stavanger 2018-2029 og oppfølgende temaplan fra 2021, Temaplan for tilknytning til offentlig avløp i SNJ rensedistrikt. Temaplanen legger opp til at tilknytning til kommunalt nett som hovedsak vil skje ved pålegg om tilknytning til eksisterende kommunalt nett. Enkelte steder pekes det imidlertid på behovet for å etablere nye kommunale ledninger før pålegg om tilknytning kan sendes.  

Tidligere ble Roaldsøy og Ormøy definert som egen tettbebyggelse med eget rensedistrikt. I tråd med gjeldende føringer fra SSB er dette området nå en del av tettstedet som omfattes av rensedistriktet SNJ. Følgelig skal avløp som før har gått i egen slamavskiller overføres til renseanlegget ved etablering av nye overføringer og ny pumpestasjon. 

Foruten ledningsnett som legges for å tilknytte eksisterende bebyggelse, etableres det ved feltutbygging og utbygging av enkelteiendommer kommunal VA-infrastruktur som sikrer tilknytning til kommunalt nett. 

Tidlig i planperioden skal det utarbeides en egen plan der øvrige avløpssoner i kommunen utredes og eventuelle behov for etablering av kommunale anlegg avklares. Denne planen vil omfatte de resterende byøyene og kommunedelene Rennesøy og Finnøy.  

4.3 Områder med private løsninger

Til tross for utvidelser og tilrettelegging for nye tilknytninger vil det også framover i forholdsvis stor grad være områder i kommunen som forsynes gjennom lengre private ledningsanlegg eller med private løsninger. I det følgende vil hvilke anlegg som skal defineres som private presenteres og prinsipper for eventuell kommunal overtakelse av private anlegg avklares. 

Forurensingsforskriften skiller mellom avløpsanlegg fra mindre tettbebyggelser (kapittel 12), mellomstore tettbebyggelser (kapittel 13) og store tettbebyggelser (kapittel 14). Utgangspunktet for eierskap er at kapittel 12 anlegg skal være private, kapittel 14 anlegg skal være offentlige anlegg og kapittel 13 anlegg er kommunale med mindre de ikke har umiddelbar nærhet til eksisterende kommunalt avløp.  

I Stavanger er 96 % av avløpsvannet tilknyttet Sentralrenseanlegg Nord-Jæren som er et kapittel 14 anlegg som eies og driftes av IVAR på vegne av eierkommunene.  

Kapittel 12 anleggene i kommunen er i all hovedsak private, men kommunen eier 5 mindre anlegg. At kommunen har overtatt eierskapet til disse anleggene har ulike årsaker, men sett i lys av en felles kommune i dag framstår dette noe tilfeldig. Av hensyn til likhetsprinsippet og forhold knyttet til rasjonell drift og vedlikehold skal det ses på mulighet for å rydde opp i disse forholdene. 

Det er totalt 56 kapittel 13 anlegg i kommunen, av disse er 33 private og 23 kommunale. Enkelte anlegg har private slamavskillere tilknyttet hver enkelt bolig, og kun en felles utslippsledning. Større private anlegg i spredt bebyggelse eies i dag i all hovedsak av utbygger eller av et kloakklag. Det er altså kapittel 13 anlegg som vil være gjenstand for vurdering i forhold til kommunalt eierskap eller ikke. 

I henhold til strategiplanen Vann i Stavanger 2024-2035 skal eventuell overtakelse av private anlegg skje basert på forespørsel fra dagens eier. Ved forespørsel om overtakelse av avløpsanlegg skal dette som hovedregel gjøres dersom anlegget:  

  1. er dimensjonert for minst 250 pe 
  2. anlegget er i god stand og i tråd med gjeldende krav  
  3. det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på anlegget, inkl. evt. private grunnavtaler for anlegget og adkomst til anlegget  
  4. anlegget er etablert for rasjonell og effektiv drift og vedlikehold med hensiktsmessig og entydig eieravklaring.  

Dersom et av disse punktene ikke er innfridd skal kommunen som hovedregel ikke overta anlegget. Eventuell overtakelse gjøres vederlagsfritt etter kommunens samlede vurdering, og vil kun gjelde hovedanlegg og eventuelle stikkledninger i offentlig vei.   

En overtagelse av private avløpsanlegg vil medføre en gebyrplikt for de abonnenter som er tilknyttet anlegget, ved overtagelse vil disse bli å anse som avløpsabonnenter i Stavanger kommune. Gebyrplikten er hjemlet i vass- og avløpsanleggslova og forurensningsforskriften. Gebyrplikten omfatter både tilknytningsgebyr (engangsgebyr) og årsgebyr. De til enhver tid gjeldende gebyrsatser vil ligge som grunnlag for slike gebyr. Gebyrplikten vil gjelde uavhengig av anleggsbidrag o.l. som er betalt til private kloakklag/andelslag mm ved etablering av anlegget og kommunen har ikke hjemmel til å gi fritak fra gebyrplikten.

Prinsippet gjelder både for overtakelse av eksisterende anlegg og ved etablering av nye anlegg i forbindelse med en utbygging. Dersom kommunen har juridiske forpliktelser eller pågående prosesser tilsier det, vil det unntaksvis bli nødvendig å avvike fra prinsippene. Det vil da være eier av anleggene sitt ansvar å dokumentere forholdene som legges til grunn for avviksbehandling.       

Det vil også være flere områder i kommunen som ikke har umiddelbar nærhet til kommunal vannforsyning. I områder der flere eiendommer ønsker tilknytning til kommunalt nett og kommunen ikke har planer om etablering av kommunalt anlegg vil felles private stikkledninger være den mest aktuelle løsningen. Dette er det også mange som allerede har i dag.   

Eventuell overtakelse av felles private ledninger kan vurderes dersom anlegget etableres i tråd med gjeldende standard for kommunale vannledninger og det er av fellesskapets interesse å ha en kommunal ledning i det aktuelle området. I enkelte tilfeller når det er særlig relevant med kommunal ledning kan også kommunen dekke økte materialkostnader for å oppnå kommunal standard. Det presiseres imidlertid at dette behovet vurderes av kommunen, og primært vil være aktuelt der kommunen på lengre sikt har et selvstendig behov for ledning i det aktuelle området. 

5 Vann på avveie

Flere av målsetningene i strategiplanen Vann i Stavanger 2024-2035 knytter seg til vann på avveie, og samlet sett er denne problematikken en av de mest sentrale det skal jobbes med innen vann og avløp i denne planperioden. Figur 5.1 viser den såkalte vannbalansen for Stavanger og viser hvordan vann lekker ut av vannledningsnettet og inn og ut av avløpssystemet. 

Bilde av vannbalanse
Figur 5.1 Vannbalanse for Stavanger (alle tall i millioner kubikkmeter)

5.1 Lekkasjereduksjon

Det samlede kjøpet av vann fra IVAR skal reduseres til under 15 millioner kubikkmeter i løpet av planperioden. Denne reduksjonen skal skje til tross for forventet befolkningsvekst og skal primært oppnås ved redusert lekkasjetap fra nettet. Figur 5.2 viser målene for hvert år i planperioden. 

Mål vannforbruk
Figur 5.2 Mål for totalt vannforbruk per år i planperioden

Ved utarbeidelse av hovedplanen for Stavanger for 2011-2022 var det samlede vannforbruket i kommunen 21,7 millioner kubikkmeter. Økt innsats og systematisk arbeid har gitt resultater og i 2022 var forbruket redusert til 17,3 millioner kubikkmeter. Dette til tross for en generell befolkningsvekst og kommunesammenslåing i 2020. Forbruket i Rennesøy og Finnøy utgjør i størrelsesorden 1,1 millioner kubikkmeter og redusert årlig vanntap fra 2010 til 2021 er følgelig i størrelsesorden 5,5 millioner kubikkmeter.  

Som følge av de gode resultatene de siste årene legges det ikke opp til en vesentlig endring i arbeidet med lekkasjereduksjon. Reduksjon i lekkasjetapet oppnås først og fremst med det systematiske lekkasjereduksjonsarbeidet. Soneinndeling av ledningsnettet, systematisk lekkasjesøk i soner med størst lekkasjetap per kilometer ledning og smarte systemer for rask prediksjon av nye lekkasjer i soner er sentrale prinsipper som legges til grunn for arbeidet. Det vises til kartet om ligger sist i dette delkapittelet som illustrerer soneinndeling av vannledningsnettet i Stavanger. 

Ved måloppnåelse vil man i 2035 ha et lekkasjetap på om lag 3 millioner m3. Dette tilsvarer om lag en lekkasje på 0,1 liter per sekund per kilometer ledning. Dette nivået vil følgelig legges til grunn for vurderinger av om en sone er tilstrekkelig lekkasjetett eller om ytterligere reduksjon er nødvendig i planperioden. 

Fornyelse av ledningsnettet anses som et lite kostnadseffektivt tiltak med tanke på lekkasjereduksjon. Som det framkommer av kapittel 2.5 skal man imidlertid av ulike årsaker fornye 13 prosent av ledningsnettet i løpet av planperioden. Denne fornyelsen skal blant annet prioriteres slik at den bidrar til redusert lekkasjetap. Videre er det sentralt at nye anlegg som etableres, både hovedanlegg og stikkledninger, har en slik kvalitet at de er varig tette. 

Arbeidet med lekkasjereduksjon knytter seg til flere aktiviteter i avdelingen, og en forutsetning for å lykkes er at alle gjør sine oppgaver på en god måte.  Godt lekkasjesøk, rask utbedring av brudd og lekkasjer, riktige prioriteringer for ledningsfornyelse, gode anlegg, effektiv saksbehandling knyttet til lekkasjer på private ledning med mer er elementer som må være på plass for at målene skal nås.  

Trykkreduksjon på de deler av nettet med høyest trykk er et effektivt grep for å redusere tapet fra et utett ledningsnett. Av ulike årsaker har man så langt ikke prioritert dette virkemiddelet, men for å nå målsetningen mot slutten av planperioden antas dette å være et nødvendig grep. Før neste revisjon av hovedplanen skal derfor muligheter og praktisk gjennomføring av trykkreduksjon for redusert lekkasjetap utredes. I denne sammenheng skal også ytterligere soneinndeling vurderes.

Bilde av vannsoner
Figur 5.3 Vannsonekart

5.2 Fremmedvannsreduksjon

Fremmedvann er et begrep som i det videre benyttes for å omtale alt uønsket vann på avløpsnettet, både planlagt overvann tilført fellesavløp og uønsket vann som lekker eller ledes inn på avløpsnettet.  

Slikt fremmedvann utgjør over halvparten av vannet som tilføres avløpssystemet og er årsaken til overløpsutslippene. Videre er det store kostnader knyttet til rensing og pumping av dette uønskede vannet på systemet og det opptar kapasitet i systemet som øker faren for overbelastning. Med denne bakgrunn er problematikken en av de mest sentrale for denne planperioden, som det også var for de foregående. 

Diskusjoner knyttet til fremmedvann er noe utfordrende da belastningen varierer mye, særlig som følge av variasjoner i nedbørsmengde og -fordeling. Til tross for variasjonene er det viktig å kvantifisere målene og å jobbe systematisk for å redusere belastningen. Slike mål vil imidlertid være av gjennomsnittlig karakter, og til dels store avvik vil kunne forekomme fra år til år som følge av naturlige variasjoner. Det er et mål å redusere mengden avløpsvann levert til IVAR sitt renseanlegg SNJ fra om lag 26 millioner m3 i dag til 24 millioner m3 i løpet av planperioden. Dette til tross for økt befolkning, forventet økt nedbør og reduserte tap i overløp. Det legges opp til en lineær reduksjon i levert avløpsvann som måltall i planperioden, som vist i figur 5.4. 

Mål avløpsmengde
Figur 5.4 Mål for levert avløpsmengde til SNJ (for normalår)

Separering av fellesavløp er et virkemiddel for å fjerne mengden overvann som tilføres systemet. I mange tilfeller vil dette være hensiktsmessig, men flere forhold tilsier at dette ikke vil være riktig løsning over alt i kommunen. I Stavanger er derfor avløpssystemet inndelt med to systemvalg. Deler av kommunen er definert som separatsoner der gjenstående fellesavløp fullt ut skal separeres. For resten av kommunen legges prinsippet om lettseparering til grunn. Dette innebærer at fellesavløpet i prinsippet videreføres, men at det legges ved en grunnere overvannsledning i grøften der veivann, drenering fra vannkummer og annet «lett tilgjengelig» overvann tilknyttes. Kartet som ligger sist i dette delkapittelet viser hvilke avløpssoner som er definert som separatsoner og hvilke som er fellessoner med lettseparering. 

Kun halvparten av den samlede fremmedvannsmengden er anslått å komme fra overvann tilført fellessystemet. Det øvrige er sammensatt av flere kilder. Dette dreier seg om sjøvann, grunnvann og lekkasjevann fra vannledningsnettet som lekker inn i spillvannsnettet, feilkoblinger på avløpsnettet, drenering av grøntområder og bekkeinntak inn på avløpssystemet med mer.  

Med flere mulige tiltak for å redusere belastningen av uønsket vann tilført avløpssystemet skal de kostnadseffektive tiltakene prioriteres først. I økonomiplanen settes det av egne midler til separering og fremmedvannsreduksjon. På denne måten kan de til enhver tid mest effektive tiltakene prioriteres. 

Av prosjekter som skal gjennomføres i første del av planperioden nevnes separering i Stokkadalen, separering på Storhaug og separering på Hinnatunet som store og sentrale. Videre vil redusert avrenning mot overløpet i Hillevåg Torg stå sentralt, blant annet med etablering av åpent avskjærende system i Sørmarka. Tiltak for å hindre overløp fra Mosvannet fra å gå på fellessystemet skal utredes nærmere, og vurderes som aktuelt å gjennomføre i planperioden. Mot slutten av planperioden vurderes separering på Hundvåg som relevant. 

Bilde av avløpssoner
Figur 5.5 Avløpssonekart

5.3 Overvannstiltak

Overvannshåndtering er et sektorovergripende fagområde og viktigheten av at kommunens avdelinger kjenner sitt ansvar er sentralt. For kommunens gebyrfinansierte avløpsvirksomhet knytter ansvaret for overvann seg primært til det vannet som ledes inn på det kommunale avløpsnettet. Videre har Vann- og avløpsavdelingen en koordinerende rolle når det kommer til overvannshåndtering i kommunen. Dette både fordi mye av kommunens overvannskompetanse ligger til vann- og avløpsavdelingen, og fordi overvannshåndtering utover avdelingens ansvarsområde direkte eller indirekte vil kunne få konsekvenser for overvannsbelastningen på ledningsnettet. 

For å sikre tilstrekkelig kapasitet i det kommunale overvannssystemet skal servicenivået økes. Til nå har kommunen tatt ansvar for nedbør opp til dimensjoneringskriteriene som gjaldt når anleggene ble etablert. Som følge av endret klima, økt andel tette flater og samfunnsutviklingen med økte forventninger skal minstekapasiteten økes fra 140 til 200 l/s*ha.  

Nødvendige tiltak for å sikre økt kapasitet i ledningsnettet vil knyttes til fornyelsen av ledningsnettet med nødvendig oppdimensjonering og arbeidet med fremmedvannsreduksjon og separering. Tiltak prioriteres basert på registrerte utfordringer i dag og teoretisk kapasitet på ledningsnettet.

Videre vil håndheving av kommuneplanens bestemmelse om at tiltak ikke skal medføre økt belastning på eksisterende avløpssystem være avgjørende.
I forbindelse med nye utbygginger stilles det krav til lokal overvannshåndtering og fordrøyning før eventuelt påslipp til kommunalt nett. Lokal håndtering av denne typen skal skje i tråd med overvannsstrategien satt i strategiplanen Vann i Stavanger 2024-2035. Det er tiltakshaver som er ansvarlig for gjennomføring av tiltakene, og slik gebyrregelverket er i dag er det ikke anledning for kommunen å gi tilskudd til dette finansiert over avløpsgebyret. Fra nasjonalt hold vurderes imidlertid innføring av et eget overvannsgebyr. Hvordan et slikt gebyr eventuelt vil innrettes er uklart per nå, men dersom dette innføres vil dette nødvendigvis følges opp lokalt med tilhørende politiske prosesser. 

I mange tilfeller vil det knyttes en viss usikkerhet til hvilke overvannstiltak som kan dekkes over avløpsgebyret. Lovgivningen og rettspraksis er ikke entydig på dette området, og det jobbes fra sentralt hold med endringer i lovverket som forhåpentligvis vil bidra til avklaringer. For denne planen legges det imidlertid til grunn at tiltak som bidrar til å løse utfordringer på avløpsnettet kan dekkes over avløpsgebyret. Med dette menes at i tillegg til tiltak på selve ledningsnettet kan åpne overvannstiltak også dekkes over avløpsgebyret dersom hensikten med tiltaket er å frigi kapasitet på nettet. Bruk av gebyr til åpne eller lokale overvannstiltak kan imidlertid ikke overskride det det ville koste å oppnå samme effekt for avløpsnettet ved tiltak på nettet.  

5.4 Overløpsutslipp

Overløp er en nødvendig installasjon på fellesavløpssystemet som avlaster fortynnet avløpsvann til resipient ved kraftig nedbør. I Stavanger er det i dag om lag 52 overløp som regnes som regnvannsoverløp med utslipp til resipient i kommunen. Overløp avlastes ikke til ferskvannsresipienter i Stavanger. I de tilfeller der det er pumpestasjoner i nedslagsfeltet til ferskvann ledes nødoverløp til tett tank eller man har tilstrekkelig sumpvolum for å kunne håndtere pumpestans uten utslipp.  
 
De årlige overløpsmengdene har i lang tid ligget under 5 prosent, regnet som utslipp av fosfor i forhold til total mengde fosfor produsert. Dette defineres som «god» i Bedre vann. For 2022 var overløpet 3 %. Målet for planperioden er å komme under 2 %.  

Utfordringen med slike overløp varierer med hvor mye og hvor ofte overløpet trer i drift, hvor utslippet finner sted og hvor mye næringsstoff og avløpssøppel og andre partikler som slippes ut. For å sammenstille disse forholdene gjennomføres årlig en form for risikobasert kartlegging. Denne kartleggingen skal legges til grunn for prioritering av tiltak. 

Denne kartleggingen baserer seg på driftstid for overløpene fra databaserte simuleringsmodeller som sannsynlighet for overløpsutslipp. Konsekvensen beregnes ut fra fem konsekvenskategorier: 1) utslippets nærhet til badeplasser, 2) fosforkonsentrasjon i utslippet, 3) dybde og avstand fra land på utslippspunktet, 4) resipientens kvalitet og evne til å håndtere utslippet og 5) overløpets utforming og grad av partikkelfjerning. 

Metoden skal videreføres og eventuelt videreutvikles i planperioden og legges til grunn for oppfølging, prioriteringer og tiltak på overløpene. Nødvendige tiltak vil i stor grad knyttes til investeringsprosjekter innen fremmedvannsreduksjon og separering, men også andre finansieringsposter kan være relevante.  

6 Organisasjon og administrasjon

Vann- og avløpstjenestene er kritiske samfunnsfunksjoner som er grunnleggende for at samfunet skal fungere. For å sikre gode og effektive vann- og avløpstjenester til kommunens abonnenter er det en rekke forhold som må ivaretas av administrativ eller organisatorisk karakter.  

6.1 Organisering

Vann- og avløpsvirksomheten i Stavanger kommune er lagt til direktørområde Bymiljø og utbygging.  

Avdeling for Vann, avløp og renovasjon (VAR) har ansvaret for vann- og avløpstjenestene til abonnentene gjennom forvaltning, drift og vedlikehold av den kommunale VA-infrastrukturen, samt myndighetsutøvelse og kontroll med tilknytninger og private anlegg.  

Avdeling for Utbygging gjennomfører investeringsprosjektene innen vann og avløp på bestilling fra VAR, koordinerer tiltak i kommunen, følger opp etablering av kommunale VA-anlegg i forbindelse med private utbygginger og ivaretar kommunens byggherreansvar i VA-prosjekter. 

Samlet sett vurderes organiseringen som god og effektiv, og det legges ikke opp til større endringer i planperioden. Det understrekes imidlertid at effektivisering og justering av måten man jobber på er blitt en del av vår nye hverdag. Digitalisering, nye rammebetingelser og den generelle samfunnsutviklingen tilsier at man hele tiden må være forberedt på endringer i arbeidsform og oppgaver.  

En forutsetning for at dagens organisering skal fungere på en god måte er nært samarbeid mellom avdelingene og de ulike seksjonene. Særlig presiseres viktigheten av nærhet mellom VAR og Utbygging, både for at alle skal trekke i samme retning og for å styrke det vannfaglige kompetansemiljøet i kommunen.   

Vann og avløpsavdelingen i kommunen ble i forbindelse med omorganisering av Bymiljø og utbygging slått sammen med renovasjonsavdelingen til avdelingen Vann, avløp og renovasjon. Til tross for forholdsvis ulike fagområder vurderes dette så langt til å fungere godt. Både renovasjon og vann og avløp er gebyrfinansiert. Det vil jobbes med å få synergier ut av sammenslåingen på dette området, og en egen organisering rundt gebyr skal vurderes.  

6.2 Bemanning

I 2023 var det 62 årsverk knyttet til vann og avløp på VAR-avdelingen, hvorav 8 på VA-Forvaltning, 9 på VA-Myndighet og 43 på VA-Drift og 2 i administrasjon og stab.  

I tillegg til ansatte på VAR-avdelingen inngår flere ansatte på Utbyggingsavdelingen i kommunens kompetansemiljø innen vann og avløp. Utbygging fungerer som kommunens byggherre for investeringer bestilt av en rekke avdelinger og bygger alt fra skoler og barnehager til veier, torg og VA-anlegg. Organisatoriske forhold i Utbygging inngår følgelig ikke i denne planen. Det presiseres imidlertid at behovet for kapasitet og kompetanse vil være stort også for denne avdelingen. Kostnadene til lønn og innleid personell inngår i investeringsprosjektene, og er følgelig ivaretatt i planen.  

Strategiplanen Vann i Stavanger 2024-2035 sammen med denne Temaplanen for Vann og avløp setter høye ambisjoner på flere områder. Videre har vi en samfunnsutvikling der stadig strengere miljøkrav, økte krav til rapportering, endret sikkerhetssituasjon, nye krav til håndtering av data, en rekke særområder som får større fokus og så videre gir økt arbeidsbelastning. I sum medfører disse forholdene et moderat behov for økt bemanning i planperioden. Denne økningen estimeres til om lag 5-6 årsverk på VAR-avdelingen.  

6.3 Kompetanseutvikling

Med en bransje i stadig utvikling er det viktig å sikre at også kompetansen i organisasjonen utvikles. Samarbeid og dialog med vannbransjen i Norge vil være viktig og skal prioriteres. Det skal også legges til rette for kompetanseoverføring og læring internt i organisasjonen. Videre skal deltagelse på relevante kurs og konferanser og gjennomgang av nye rapporter og litteratur bidra til den nødvendige kompetanseutviklingen i organisasjonen. 

Deltakelse i faglige nettverk er viktig både fordi det øker egen kompetanse, og fordi man på den måten bidrar til utviklingen innen fagområdet. Norsk Vann er vannbransjens kompetanse- og interesseorganisasjon og er den mest sentrale arena for slik deltakelse. Både deltakelse i komiteer, arbeidsgrupper, styrings- og referansegrupper for aktuelle prosjekter med mer skal prioriteres der det vurderes som relevant. Også deltakelse i andre lokale, nasjonale og internasjonale nettverk og grupper er aktuelt og skal vurderes fortløpende. 

6.4 Rekruttering

For planperioden vil det å sikre nødvendig kapasitet og kompetanse i organisasjonen være en utfordring. Det er også en forutsetning for at man skal nå målene i strategiplanen at man lykkes med dette arbeidet.  

Vann- og avløpsvirksomheten i Stavanger kommune har som mål å være en attraktiv arbeidsgiver. Det skal jobbes for å skape et godt arbeidsmiljø med interessante arbeidsoppgaver som både gjør at ansatte ønsker å fortsette og at eksterne ønsker å søke jobb her.   

Både for å sikre egen kapasitet, som et ledd i rekrutteringen av fagarbeidere og for å ta samfunnsansvar som en stor arbeidsgiver legges det opp til å ta inn lærlinger sånn at det løpende er en til to lærlinger i organisasjonen. 

TraineeVann er en ordning gjennom Norsk Vann som skal bidra til rekruttering til bransjen generelt, og til deltakerbedriftene spesielt. Stavanger kommune, sammen med IVAR IKS og Sandnes kommune deltar i dette arbeidet som et ledd i rekrutteringsarbeidet. 

Vannbransjen har lenge hatt utfordringer med den generelle rekrutteringen til bransjen. Høy alder og stor avgang av høyt kompetente og erfarne medarbeidere kombinert med begrenset antall unge som studerer relevante vannfag tilsier at rekruttering til bransjen vil være sentralt også i tiden framover.  

Stavanger kommune som en stor kommune skal ta sitt ansvar for å bidra til den nødvendige utviklingen. Dersom aktuelle utdanningsinstitusjoner har behov for dialog, gjesteforelesninger eller annen bistand skal man derfor være positive til dette. 

Bachelor- og masteroppgaver er en viktig del av utdanningen. Ved å tilby oppgaver og å være tilgjengelige som veiledere kan man både få belyst relevante problemstillinger på en grundig måte samtidig som man bidrar til utdanningen.  

Videre skal studenter som studerer relevante fag fortsatt tilbys sommerjobber. Disse jobbene skal tilpasses slik at de både er relevante for kommunen som arbeidsgiver og slik at de bidrar til økt kompetanse og praktisk forståelse for faget for de aktuelle studenter og arbeidstakere.  

6.5 Effektivisering og digitalisering

Samfunnsutviklingen, særlig med tanke på demografi, tilsier at kommunen på generelt grunnlag må omstille seg og må kunne levere mer for mindre. Dette gjelder også for vann og avløpssektoren der optimalisering av kjernevirksomheten står sentralt for å få til dette. For eksempel vil redusert vann på avveie redusere driftskostnadene knyttet til rensing og pumping av vann, riktige prioriteringer knyttet til ledningsfornyelse bidra til å holde investeringsnivået nede og levetidsforlengende drift av anleggene bidra til lavere kostnader.  

En forutsetning for å lykkes med dette er som det framkommer av kapittel 6.3 tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i avdelingen. VAR-avdelingen har en slank bemanning sammenliknet med andre kommuner, og det anses ikke som relevant å redusere bemanningen for å redusere kostnadene. Lønn utgjør samlet sett en liten andel av de årlige driftskostnadene (om lag 9 prosent), og sett i lys av de store verdiene som forvaltes, og det store potensialet til stadig utvikling og forbedring av tjenestene, vil det tvert imot være mer relevant å øke bemanningen noe for å kunne ivareta de samfunnskristiske tjenestene på en god måte og  levere mer for mindre. 

Digitalisering og bruk av ny teknologi vil stå sentralt i arbeidet med å optimalisere tjenestetilbudet. Digitale løsninger er allerede i stor grad implementert i avdelingens arbeid. Utviklingen på dette området går imidlertid fort, og det skal fortløpende vurderes hvordan nye og forbedrede løsninger kan bidra til å løse utfordringer en står ovenfor.  

6.6 Innovasjon og teknologiutvikling

Vannbransjen og samfunnet ellers er i stadig utvikling. Det skal investeres enorme summer i årene som kommer som vil medføre betydelige kostnader for landets innbyggere dersom man ikke finner smartere måter å jobbe på enn i dag. Klima og miljø gir nye utfordringer, og internasjonalt vil for mye eller for lite vann være en av de største utfordringene framover. Innovasjon er derfor løftet fram som helt sentralt for vannbransjen.  

Stavanger kommune skal delta i innovasjonsarbeidet i vannbransjen. Dette for å ta vårt ansvar som en av de største kommunene i landet, for å kunne påvirke utviklingen i bransjen på en måte som er hensiktsmessig for vår del og for å øke egen kompetanse. Aktiv deltakelse er også forankret i kommunens verdier (nyskapende).   

For en slank organisasjon vil man allikevel måtte prioritere strengt hvilke prosjekter og initiativ man kan delta i, og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse er en forutsetning for å kunne delta i denne type prosjekter. Prioriteringen må basere seg på de hovedutfordringer som avdelingen står overfor og som er presentert i denne planen. I tillegg bør innsatsen konsentreres slik at man evner å dra nytte av resultatene og prosessene for å løse egne oppgaver i det daglige arbeidet. I det videre vil to innovasjonsområder bli kort presentert. Avdelingens arbeid innen innovasjon skal som hovedregel knyttes til disse områdene. Deltakelse i andre prosjekter skal kun prioriteres dersom det anses som særlig aktuelt. 

Overvannshåndtering og naturbaserte løsninger 
Behovet for håndtering av overvann er ikke nytt, og det finnes mye kunnskap rundt dette temaet. Komplisert ansvarsplassering, klimautviklingen og ulike hensyn som skal vektes gjør imidlertid at det fortsatt er et stort behov for utvikling på området. Stavanger kommune har over tid vært engasjert i arbeid med naturbaserte løsninger. For å videreføre dette, og for å kunne nå de ambisiøse målene satt for klimatilpasset overvannshåndtering i Stavanger, skal innovasjon og utvikling innen overvannshåndtering prioriteres. 

Smarte vannsystemer
Stavanger kommune har høye ambisjoner knyttet til smarte løsninger. Smarte vannsystemer, gjerne omtalt som Smart Water, knytter seg tett til smartby-begrepet i forhold til vannforsyning og avløpshåndtering. Av FN er smart water trukket fram som et av områdene med størst potensiale for utvikling framover. Også for Stavanger ser vi stort potensiale innen utvikling av nye løsninger, og innovasjonsprosjekter vil derfor fortsatt bli prioritert. 

6.7 Sikkerhet og beredskap

I tråd med strategiplanen Vann i Stavanger 2024-2035 skal Stavanger kommune til enhver tid ha oversikt over risiko og sårbarhet knyttet til vannforsyningen og avløpshåndteringen i kommunen, og skal være rustet for å håndtere akutte og uforutsette hendelser.  

I arbeidet med å identifisere trusler å kunne sette inn forebyggende tiltak og nødvendig beredskap er det gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for både vannforsyningen og avløpshåndteringen i kommunen. Disse blir revidert og oppdatert på årlig basis med dertil oppdatering av beredskapsplanverk. Øvelsesplan for beredskap blir laget med fem års varighet, og oppdateres årlig, der øvelser gjennomføres på årlig basis.  Denne planen inneholder også kompetanseheving av organisasjonen. Alle aktiviteter skal dokumenteres i kvalitetssystemet. 

Kvalitetssystemet skal sikre at virksomhetens aktiviteter er i samsvar med krav gitt i lov og forskrift. Et hovedformål er å sikre at beredskapsaktiviteter utføres korrekt og at ansvarsforholdene er klare. Gode rapporteringsrutiner og kontinuerlig forbedring står sentralt i oppfølging av kvalitetssystemet, og dette arbeidet danner grunnlag for gode rutiner og effektiv drift av vann- og avløpstjenestene.   

Vårt HMS-mål er at vi skal planlegge, organisere og utføre våre oppgaver på en slik måte at det ikke oppstår skader på mennesker eller miljø. Vann- og avløpsverket skal tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø som ivaretar helse, miljø og sikkerhetsaspektet for alle ansatte. Som del i dette arbeidet blir HMS kartlegginger av arbeidsoperasjoner revidert av de ansatte hvert år. Det skal være helsefremmende å gå på jobb og den enkelte skal ha en meningsfylt og faglig utviklende hverdag. Det skal legges til rette for individuelle tilpasninger i arbeidsforholdet ut fra den enkeltes forutsetninger og livssituasjon. 

6.8 Brukerkontakt og myndighetsutøvelse

I 2023 har Stavanger kommune rundt 50 000 abonnenter på vann og avløp. De som har private avløpsanlegg er såkalte slamabonnenter hos kommunen, det er om lag 2500 av disse. 

Et så høyt antall abonnenter gjør det er en stor grad av brukerkontakt både på telefon, epost og befaringer ute i felt. Det har de siste årene vært gjort mye arbeid for å bedre tilgjengeligheten til informasjon for våre abonnenter med en økt grad av digitalisering og selvbetjening via kommunens internettsider.  

MinEiendom ble lansert i 2021 og er i dag en del av MinSide. Denne løsningen innebærer at abonnentene selv kan logge seg inn og blant annet finne informasjon om private ledninger for sin eiendom, fakturaer for kommunale gebyr de siste år, velge frekvens for fakturering av kommunale gebyr, vannmåleravlesninger over tid med mer. I løpet av planperioden vil man utvide bruken av denne portalen, blant annet for årlig registrering av vannmålerstand, som i dag går via en annen innlogging. 

De siste årene har mye av saksbehandlingen blitt digitalisert, alle søknader skal nå sendes inn digitalt gjennom løsningen Gemini privat. Pålegg om tilkobling til offentlige ledninger sendes også via løsningen slik at hele saksgangen, fra pålegg til utført arbeid, registreres samme sted. Dette har gitt en bedre oversikt og ikke minst mer effektiv saksbehandling. Portal for søknad om og utskiftning av vannmålere er implementert i 2023, med full utnyttelse i løpet av 2024. I løpet av planperioden vil man innføre digitalisering på flere områder, blant annet søknader og oppfølging av utslippstillatelser for mindre avløpsanlegg samt drift av ordningen for tømming av private slamavskillere/avløpsanlegg.  

Det gjennomføres brukerundersøkelse sammen med renovasjonstjenesten hvert andre år. Undersøkelsene gjennom årene viser en høy grad av tilfredshet med vann- og avløpstjenestene. For de som har vært i direkte kontakt via epost eller telefon er de i stor grad fornøyd med servicen de fikk. Det fremkommer også at de aller fleste søker informasjon via kommunens nettsider, dette gjør det viktig at sidene hele tiden holdes oppdatert ved hendelser eller endringer. Gjennom planperioden vil vi arbeide videre med struktur og utforming av nettsidene ut fra behov hos våre abonnenter og vårt behov for å formidle viktige saker. 

Det er i dag i overkant av 7500 vannmålere installert hos våre abonnenter, både i nærings- og boligbygg. I 2022/2023 ble det gjennomført et pilotprosjekt for å finne gode løsninger for fjernavlesning av disse. Tidlig i planperioden tas det sikte på å utvide pilotprosjektet til flere abonnenter, da i hovedsak større abonnenter, blant annet kommunale bygg. Alle vannmålere som nå installeres, enten ved ny montering eller utskiftning av eldre målere, er tilrettelagt for fjernavlesning og i løpet av planperioden skal det arbeides videre for en løsning der alle disse kan fjernavleses og at vi på den måten vil få inn forbruksdata uten at abonnentene selv må melde dette inn til kommunen. En slik fjernavlesning vil også sikre at vi får inn riktige data i tillegg til at det vil frigjøre mye av ressursene som i dag brukes til å følge opp vannmålerabonnentene. 

Dagens vannmålere for fjernavlesning er tilrettelagt for å kunne detektere lekkasjer på privat ledningsnett, men per i dag tillater ikke regelverket at forbruksdata kan benyttes i arbeidet med lekkasjereduksjon, dataene kan kun benyttes til gebyrberegning. Det arbeides med å få endret dette på nasjonalt nivå. Dersom man får de nødvendige endringer i regelverket vil man ta i bruk innhenting av forbruksdata fra abonnent som et verktøy for å redusere lekkasjeandelen på private ledninger i løpet av planperioden. 

Vann og avløp er tillagt myndighet på flere områder, blant annet for store deler av forurensningsforskriften. Dette innebærer at vi skal følge opp mindre avløpsanlegg, både private og kommunale, i forhold til utslippstillatelser, tilsyn og eventuelt pålegg om utbedring.  

Gjennom forurensningsforskriften er VAR også tillagt myndighet for påslipp av oljeholdig og fettholdig avløpsvann. Det har vært mye fokus på dette området de siste par årene, spesielt fettholdig avløpsvann skaper til dels store utfordringer på kommunens ledningsnett og tilhørende pumpestasjoner. I løpet av planperioden skal alle virksomheter som kan ha fett- eller oljeholdig avløpsvann kartlegges, registreres og følges opp i forhold til forskriftsfestede krav til utskillere for å redusere utfordringene på ledningsnettet.  

Temaplan for tilknytning til offentlig avløp i SNJ rensedistrikt legger opp til at nærmere 300 eiendommer skal knytte sitt avløp til offentlig ledningsnett de nærmeste årene. VAR har delegert myndighet ihht bestemmelsene i plan- og bygningsloven og pålegger slik tilknytning. 

6.9 Klima, miljø og bærekraft

For vann- og avløpsvirksomheten i kommunen står bærekraft sentralt. Det er et overordnet mål å forvalte og utvikle vann- og avløpsinfrastrukturen på en måte som sikrer rent vann i springen og i naturen, og som bidrar til at Norge og Stavanger når sine bærekraftmål. 

Tematikken står sentralt både for den strategiske planen Vann i Stavanger 2024-2035 og for hele denne temaplanen. Videre har kommunen en klima- og miljøplan med tilhørende handlingsplan som viser mål og hvordan disse skal nås. Med denne bakgrunn blir ikke alt som skal gjøres knyttet til klima, miljø og bærekraft gjengitt her, men viktige fokus for den gebyrfinansierte vann og avløpsvirksomheten i kommunen blir kort oppsummert. 

Den kommunale vann- og avløpsinfrastrukturen er omfattende, og det er knyttet enorme verdier til den. Bærekraftig forvaltning av denne infrastrukturen står følgelig helt sentralt og det vises primært til kapittel 2 i planen for nærmere omtale.   

Klimagassutslipp knyttet til vann og avløp i Stavanger kommune er i det aller vesentligste knyttet til investeringene på ledningsnettet, og særlig fornyelsen av ledningsnettet. Det vises til kapittel 3 for omtale av bærekraftig fornyelse av ledningsnettet. 

Energiforbruk skal primært reduseres ved optimalisering av avdelingens kjernevirksomhet. I dette ligger blant annet redusert lekkasjetap fra vannledningsnettet og redusert andel fremmedvann på avløpsnettet. For arbeidet med vann på avveie vises det til kapittel 5. 

Til tross for klimatiltakene må en forholde seg til et klima i endring. Klimaendringene vil i stor grad knytte seg til vann, og vann- og avløpsvirksomheten får en naturlig rolle i tilpasningsarbeidet. Overvann og urbane flommer er imidlertid tverrsektorielle områder. For avklaringer av hva som kan legges til de gebyrfinansierte tjenestene og sentrale tilhørende prioriteringer vises det til planens kapittel 5.3. 

7 Økonomi

Det er store kostnader knyttet til vann- og avløpsvirksomheten i kommunen, både med tanke på investering og drift. De samlede driftsutgiftene skal betales av abonnentene gjennom gebyrene, og gebyrutviklingen blir følgelig påvirket av ambisjonsnivået i planen. 

7.1 Drift

Tabellen i figur 7.1 viser de samlede driftskostnadene for henholdsvis vann og avløp i planperioden. 

Samlet driftsutgifter
Figur 7.1 Samlet driftsutgifter for henholdsvis vannforsyning og avløpshåndtering i planperioden i 1000 2023 kr

Av et samlet driftsbudsjett på 8,6 milliarder kroner utgjør om lag 42 prosent overføringer til IVAR, 35 prosent går til kapitalkostnader knyttet til investeringer, 9 prosent er lønnsutgifter og 14 prosent utgjør øvrige driftskostnader. 

Kostnadene til IVAR baseres på deres økonomiplan som strekker seg til 2027. Etter dette er det antatt jevnt kostnadsnivå, noe som må sies å være forbundet med stor usikkerhet, der blant annet nye krav i avløpsdirektiv og evt andre nye regelverk vil få stor betydning. 

Kapitalkostnadene er sterkt avhengig av rentenivået, og også disse kostnadene er følgelig forbundet med stor usikkerhet. For denne planen er anslag for selvkostrenten for perioden 2023-2027 lagt til grunn, og gjennomsnittet av disse er lagt inn for perioden 2028-2035. 

7.2 Investering

Som det framkommer av kapittel 7.1 utgjør kapitalkostnadene knyttet til investeringer en betydelig andel av det årlige driftsbudsjettet. 

For planperioden er det samlede investeringsnivået for henholdsvis vann og avløpsvirksomheten i kommunen vist i figur 7.3. Som det framkommer av figuren legges det opp til et forholdsvis jevnt investeringsnivå, men en gradvis opptrapping særlig innen vann midtveis i planperioden som følge av økt fornyelsestakt, se omtale i kapittel 3.1

Samlet investeringsnivå
Figur 7.2 Samlet investeringsnivå for henholdsvis vannforsyning og avløpshåndtering i planperioden i 1000 2023 kr

7.3 Gebyrutvikling

Vann- og avløpsvirksomheten er 100 prosent gebyrfinansiert. Dette innebærer at alle nødvendige driftskostnader knyttet til virksomheten skal dekkes over selvkostgebyrer til abonnentene. 

Samlet økning i gebyr for vann og avløp i løpet av planperioden vil utgjøre om lag 25 prosent. For en standard bolig på 120 kvadratmeter vil det samlede vann og avløpsgebyret i 2024 utgjøre 6006 kroner. Midtveis i planperioden, i 2029, vil dette utgjøre 6723 kroner og i 2035 vil det utgjøre 7500 kroner. Utviklingen for hvert år i planperioden, og fordeling mellom vann og avløp, framkommer av tabellen under. 

Gebyrutvikling
Figur 7.3 Gebyrutvikling for en standardbolig på 120 kvadratmeter i planperioden

7.4 Økonomiplan 2024-2035

Tabellen som ligger sist i kapittelet viser økonomiplanen for planperioden med både investeringer og driftsutgifter. Alle tall i tabellen er i 2023 kroner. Økonomiplanen legges til grunn ved utarbeidelse og rullering av Handlings- og økonomiplaner i planperioden. I det videre presenteres kort de ulike postene i økonomiplanen. 

A Fornyelse av ledningsnettet 
I løpet av planperioden skal 109 km vannledning og 98 km avløpsledning fornyes, noe som tilsvarer henholdsvis 13 og 15 prosent av ledningsnettet. Det settes av 983 millioner kroner til fornyelse av vannledningsnettet (A1) og 911 millioner kroner til fornyelse av avløpsnettet (A2). Grøftefri fornyelse av ledningsnettet finansieres som hovedregel over driftsbudsjettet. Det settes av 194 millioner kroner til driftsfinansiert strømperenovering av avløpsnettet i planperioden (A3). 

I tillegg til midlene direkte avsatt til fornyelse vil det i forbindelse med ulike former for byomforming bli fornyet ledninger. Det vises til B Byomforming for nærmere omtale. Videre vil det bli fornyet noe i forbindelse med separering av fellesavløp, se K Fremmedvannreduksjon og separering.  

B Byomforming 
I forbindelse med byomforming og større infrastrukturtiltak vil det være behov for samtidig fornyelse eller omlegging av vann- og avløpssystemene. Bussveien, Lyse sine fjernvarmetraseer og de store byomformingsområdene som Jåttåvågen er eksempler på slike prosjekter. Det settes av 92 millioner kroner til tiltak på vannledningsnettet (B1) og 180 millioner kroner til tiltak på avløpsnettet (B2) som følge av byomforming i planperioden.  

Det understrekes at framdrift og gjennomføring av slike prosjekter styres av eksterne aktører, og at det er stor usikkerhet knyttet til omfang og kostnader. Tiltakene er dels lovpålagte gjennom flytteplikt i Veiloven og dels prioriterte tiltak. 

C Utvidelse og forsterkning 
Vannledningsnettet skal utvides og forsterkes for til sammen 65 millioner kroner (C1) og det settes av 60 millioner kroner til utvidelse og nye overføringer på avløpsnettet (C2)   

D Lekkasjereduksjon 
Redusert lekkasjetap fra vannledningsnettet er høyt prioritert i denne planperioden.  Det settes av 12 millioner kroner i planperioden til nødvendige investeringer på området, for eksempel, akustiske lydloggere/hydrofoner og eventuell trykkreduksjon.  

E Kjøretøy og utstyr 
Bilpark og utstyr som benyttes til driften av vann- og avløpssystemene må fortløpende fornyes. Totalt for planperioden settes det av 12,35 millioner kroner til kjøretøy og utstyr som benyttes til vannledningsdriften (E1) og 38,15 millioner til kjøretøy og utstyr som benyttes til avløpshåndtering (E2).  

F Drift og vedlikehold 
Ordinære driftsutgifter omfatter kostnader knyttet til den daglige driften av infrastrukturen som ikke framkommer av de andre postene i driftsbudsjettet og utgjør totalt 431,8 millioner kroner for vannforsyningsområdet (H1) og 551,6 millioner kroner for avløpsområdet i planperioden.  

G Lønn 
Lønn til egne ansatte vil i planperioden utgjøre 405,9 millioner innen vannforsyningen (G1) og 405,4 millioner kroner innen avløpshåndtering (G2).  

H Overføringer til IVAR 
IVAR IKS er kommunens leverandør av behandlet drikkevann og mottaker av avløpsvann for rensing. Kommunens overføringer til IVAR for vannbehandling er beregnet til 1 645,9 millioner kroner i planperioden (H1), og overføringer for avløpsrensing er beregnet til 1 947,5 millioner kroner (H2).  

I Kapitalkostnader 
Rentekostnader og avskrivninger knyttet til investeringer på vannforsyningsområdet er beregnet til å utgjøre 1 209,1 millioner kroner i planperioden (I1). For avløpsområdet utgjør tilsvarende kapitalkostnader 1 775,2 millioner kroner (I2). Ved beregning av rentekostnader er anslag for selvkostrenten for perioden 2023-2027 lagt til grunn, og gjennomsnittet av disse er lagt inn for perioden 2028-2035.  

J Teknologiutvikling 
Teknologiutvikling og innovative løsninger vil være avgjørende for gode vann- og avløpstjenester med lave gebyrer også i framtiden. Noe av innovasjonen vil skje som en del av de ordinære investeringsprosjektene, men det settes også av midler til deltakelse i egne innovasjons- og teknologiutviklingsprosjekter. Totalt i planperioden settes det av 6 millioner kroner til teknologiutvikling innen vannforsyningen (J1) og 6 millioner kroner til teknologiutvikling innen avløpshåndteringen.   

K Fremmedvannsreduksjon og separering
For å nå målene om kapasitet i ledningsnettet, redusert overløpsdrift og redusert mengde fremmedvann må ulike tiltak iverksettes. Ordinær separering av fellesavløp i separatsoner, effektuering av lettseparering og lokale tiltak for å redusere overvannsbelastningen på systemene medfører investeringsbehov. Det settes totalt av 295 millioner kroner til dette formålet i planperioden.  

L Utgifter ved pålegg om tilknytning 
I Stavanger kommune er det vedtatt ordninger for håndtering av pålegg om tilknytning til kommunalt avløpssystem. Ordningen er ment å sikre likebehandling, enklere gjennomføring av prosessen og overkommelige kostnader for innbyggerne. Denne ordningen medfører kostnader for kommunen, og det settes av 30,5 millioner kroner til formålet i planperioden.  

Bilde av økonomiplan 2024-2035
Figur 7.4 Økonomiplan 2024-2035