Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Bolig og bygg
  3. Vann og avløp
  4. Skjema, veiledere og regelverk
  5. Krav til overvannshåndtering

2. Nasjonale regler

Oppdatert: 27.11.2019 13.56.48

For å lykkes med klimatilpasning og god overvannshåndtering, må overvannet tas med i planleggingen fra første stund. Prosessen bør gå i følgende trinn, illustrert i Figur 1:

 

Figur 1 Prosess for god overvannshåndtering

  1. Det første trinnet i planleggingen av et nytt tiltak er å forsøke å videreføre eller gjenopprette så mange åpne flater for naturlig infiltrasjon som mulig, enten gjennom permeable dekker eller bruk av grønne tak og annen vegetasjon. På den måten minimeres avrenningen av overvann og behovet for ytterlige tiltak for overvannshåndtering reduseres.
  2. Dersom ikke alt overvannet kan håndteres lokalt, må man beregne hvor mye overvann som likevel vil renne av etter tiltaket er gjennomført, og vurdere hva som kan gjøres for at så mye som mulig av også dette vannet blir holdt igjen og utnyttet lokalt. Vurdering av lokal overvannshåndtering bør sees i sammenheng med et eventuelt krav til BGF.
  3. Dersom ikke alt overvannet kan håndteres lokalt må man forberede nødvendig underlag for å få kommunens samtykke til påslipp av overvann til offentlig nett.
    • Før man kontakter kommunen må man beregne maksimalt tillatt påslipp og hvor stort vannvolum som må håndteres for å sikre at påslippet ikke overskrides.
    • Deretter må man vurdere på hvilken måte vannet skal holdes tilbake. Tradisjonell fordrøyning i nedgravd anlegg er ett alternativ, men dette beslaglegger areal og krever tilsyn og oppfølging. Åpne fordrøyningsløsninger og oversvømmelsesareal som har annen funksjon i en normalsituasjon uten nedbør, kan være gode alternativ. En kan også vurdere om det finnes tiltak som kan bidra til å redusere avrenning ytterligere, slik at fordrøyningsvolumet reduseres. Dette er særlig viktig i områder med felles avløpssystem. For all utbygging gjelder dessuten at man må vurdere sikker avledning av overvann ved flom eller svikt/feilfunksjon i ledningsnettet.

1. Innledning

Notatet gjør rede for regelverk og dimensjoneringskriterier for overvannshåndtering ved påslipp til offentlig avløpsnett i Stavanger kommune. Dimensjoneringskriteriene våre har frem til nå vært å finne i to ulike regelverk; Standard abonnementsvilkår og VA-norm, og det er behov for å avklare forholdet mellom regelverkene og å rydde opp i uklarheter. Notatet representerer dermed ikke nye krav, men er en presisering og sammenstilling av gjeldende regelverk og praksis på overvannsområdet i Stavanger kommune.

Urbaniseringen i Stavanger har ført til at vi har fortettet og bygd igjen områder der vannet tidligere kunne holdes tilbake av vegetasjon eller gjennom infiltrasjon. Samtidig går klimautviklingen i retning av mer nedbør og mer intense nedbørepisoder. I sum fører dette til at vi får mer avrenning av overvann og at vannet renner av raskere enn før, noe som fører til økt press på avløpssystemet. Fortettingen har også negativ konsekvens for den lokale vannbalansen som følge av redusert tilbakeføring av vann til grunnvannet eller redusert opptak av vann i vegetasjon.

Så derfor, når vi bygger nytt, enten det er bygninger eller veier eller annen fortetting av åpne overflater, må vi gjøre tiltak som hindrer overbelastning av avløpssystemet og sikrer at vannet i størst mulig grad får muligheten til å tas opp av vegetasjon eller i grunnen, der nedbøren faller. Deretter handler det om sikker avledning til resipient eller om lokal håndtering før eventuelt påslipp til offentlig avløpsnett.

2. Nasjonale regler

En finner regler for overvannshåndtering i flere lovverk. Her ser vi nærmere på reglene som har å gjøre med mengde overvann og hva man kan og skal gjøre med dette vannet. Disse reglene finner vi i Byggteknisk forskrift (Tek 17), i Vannressursloven og i Statlig planretningslinje for Klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.

Vannressursloven gjelder for både vassdrag og grunnvann og skal sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av både grunnvann og vassdrag. I lovens §7, annet ledd heter det at utbygging og annen grunnutnytting bør skje slik at nedbøren fortrinnsvis får avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. Bestemmelsen forutsetter at tette flater bør unngås dersom dette er mulig.

Byggeteknisk forskrift (Tek 17) er hjemlet i Plan- og bygningsloven og har bestemmelser som skal sikre at tiltak planlegges, prosjektere og utføres med god kvalitet og i tråd med gjeldende krav. Det er viktig å merke seg at Tek 17 også gjelder for tiltak som ikke er søknadspliktige til kommunen. Tek 17, §15-8, stiller to sentrale krav til overvannshåndteringen. For det første heter det at overvannet i størst mulig grad skal infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt, både med tanke på den lokale vannbalansen og på å forhindre overbelastning på avløpsanleggene våre. Det er først når det av naturgitte og praktiske grunner ikke er mulig med lokal håndtering av overvannet at det åpnes for bortledning av overvannet. I tillegg har Tek 17 en bestemmelse som sier at en eventuell bortledning av overvann skal skje uten ulempe ved dimensjonerende hendelse.

Ifølge Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning, §4, skal planer ta hensyn til behovet for åpne vannveier, overordnede blågrønne strukturer, og forsvarlig overvannshåndtering. Det skal begrunnes dersom naturbaserte løsninger for overvannshåndtering ikke er valgt.

3. Krav ved påslipp til offentlig nett

I utgangspunktet tillates ikke påslipp av overvann til offentlig nett (se faktaboks). I det følgende går vi inn på hva som gjelder hvis kommunen likevel skal gi samtykke til påslipp.

Overvannet skal i første rekke tas hånd om der det faller, gjennom vegetasjon og åpne flater som gir naturlig infiltrasjon i grunnen. Derfor skal det sikres tilstrekkelig areal for overvannshåndtering når det bygges eller arealer fortettes på annet vis. Dette er slått fast i kommuneplanen: «Overvannet skal fordrøyes og håndteres lokalt, fortrinnsvis gjennom naturbaserte løsninger. Det skal derfor sikres tilstrekkelig areal for overvannshåndtering, infiltrasjon og vegetasjon.»  

Samtidig er det ikke alltid det er mulig å gjennomføre lokale tiltak i Stavanger på grunn av lokale grunnforhold. En må derfor regne med at det i mange saker også vil bli nødvendig med en kombinasjon av lokal håndtering og tradisjonell fordrøyning, før påslipp til offentlig nett. I tråd med Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning skal det i tilfeller der naturbasert overvannshåndtering ikke velges, begrunnes hvorfor dette ikke er mulig.  

I tillegg til kommuneplanens bestemmelser om overvann, har Stavanger kommune retningslinjer for krav til Blågrønn faktor (BGF) ved utbygging. BGF er et verktøy for å sikre vegetasjon, biologisk mangfold og god vannhåndtering. Tiltak som bidrar til å oppfylle BGF vil samtidig kunne bidra til å sikre den lokale vannbalansen og hindre overbelastning av avløpssystemet. Dersom arealbruk og tiltak for å oppfylle krav til BGF ikke er nok for å håndtere overvannet, må de suppleres med andre tiltak slik at en ikke øker påslippet til avløpssystemet utover det nedstrøms avløpssystem er dimensjonert for å håndtere.  

Stavanger kommunes praksis ved samtykke til påslipp til offentlig nett:

  • En må vise hvilke tiltak for lokal håndtering av overvann som er vurdert og/eller lagt til grunn, og begrunne hvorfor det likevel er behov for påslipp til offentlig nett.
  • Lokale tiltak skal ikke være til ulempe for andre. Tiltakene skal plasseres på egen grunn hvis ikke annet er avtalt med berørt grunneier.
  • I soner med felles avløpssystem for overvann og spillvann er tiltak for infiltrasjon og opptak av overvann særlig viktig, fordi de reduserer volumet overvann som tilføres fellesavløpet.   
  • Det tillates ikke økt tilførsel av overvann i forhold til det som var dimensjonerende for eksisterende offentlig ledningsnett. Ved kapasitetsutfordringer i nettet kan kommunen sette andre og strengere krav til påslipp.  
  • Vi tillater ikke overløp fra fordrøyningsanlegg inn på avløpssystemet. Dette må ivaretas lokalt.   
  • For sjønære områder skal overvannet ledes til sjø. Påslipp tillates normalt ikke.

4. Dimensjonering

Maksimalt tillatt påslipp

Når kommunen tillater påslipp av overvann til offentlig nett gir vi tillatelse til et maksimalt tillatt påslipp. I Stavanger beregnes maksimalt tillatt påslipp ut fra det ledningsnettet i sin tid ble dimensjonert for. Dersom ikke annet kan dokumenteres av utbygger, legges det til grunn at opprinnelig påslipp av overvann var beregnet ut fra et timinuttersregn med nedbørintensitet 140 l/sha.

Avrenningskoeffisientene for opprinnelig påslipp velges ut fra Tabell 1. Utbygger må vurdere og begrunne valg av avrenningsfaktorer.

Tabell 1 Avrenningsfaktorer for beregning av maksimalt tillatt påslipp

 

 

Takflater, gater og gårds-plasser med permanente dekker, fjell i dagen

0,80-0,90

Sterkt hellende parkområder med noe fjell og uten særlig vegetasjon

0,40 – 0,50

Grusete veier og gater

0,20 – 0,30

Parker og åpne plasser

0,10 – 0,20

Dyrket mark og eng

0,05 – 0,10

Skogsterreng

0,01 – 0,10

 

 

Disse ca. verdiene brukt på et byområde:

 

Åpen villabebyggelse med store tomter

0,20 – 0,25

Tett villabebyggelse

0,25 – 0,35

Rekkehus med hager

0,35 – 0,40

Åpen blokkbebyggelse

0,50 – 0,55

Halvåpen høybebyggelse

0,60 – 0,75

Tett høydebebyggelse i bysentra

0,75 – 0,90

*Ved flatt terreng brukes første tall og ved brattere terreng brukes det høyeste tallet i intervallet.

Beregningsforutsetningene her gjelder for alle tiltak, med ett unntak: for tiltak på Forus med avrenning mot Foruskanalen gjelder egne dimensjoneringskriterier. Disse finner man i vedlegg X og på kommunens nettsider.

Dimensjoneringskriterier

Hvilket areal skal vi regne for

Hvilket regelverk gjelder

5. God overvannshåndtering

For å lykkes med klimatilpasning og god overvannshåndtering, må overvannet tas med i planleggingen fra første stund. Prosessen bør gå i følgende trinn, illustrert i Figur 1:

Figur 1 Prosess for god overvannshåndtering

 

  1. Det første trinnet i planleggingen av et nytt tiltak er å forsøke å videreføre eller gjenopprette så mange åpne flater for naturlig infiltrasjon som mulig, enten gjennom permeable dekker eller bruk av grønne tak og annen vegetasjon. På den måten minimeres avrenningen av overvann og behovet for ytterlige tiltak for overvannshåndtering reduseres.
  2. Dersom ikke alt overvannet kan håndteres lokalt, må man beregne hvor mye overvann som likevel vil renne av etter tiltaket er gjennomført, og vurdere hva som kan gjøres for at så mye som mulig av også dette vannet blir holdt igjen og utnyttet lokalt. Vurdering av lokal overvannshåndtering bør sees i sammenheng med et eventuelt krav til BGF.
  3. Dersom ikke alt overvannet kan håndteres lokalt må man forberede nødvendig underlag for å få kommunens samtykke til påslipp av overvann til offentlig nett.
  • Før man kontakter kommunen må man beregne maksimalt tillatt påslipp og hvor stort vannvolum som må håndteres for å sikre at påslippet ikke overskrides.
  • Deretter må man vurdere på hvilken måte vannet skal holdes tilbake. Tradisjonell fordrøyning i nedgravd anlegg er ett alternativ, men dette beslaglegger areal og krever tilsyn og oppfølging. Åpne fordrøyningsløsninger og oversvømmelsesareal som har annen funksjon i en normalsituasjon uten nedbør, kan være gode alternativ. En kan også vurdere om det finnes tiltak som kan bidra til å redusere avrenning ytterligere, slik at fordrøyningsvolumet reduseres. Dette er særlig viktig i områder med felles avløpssystem. For all utbygging gjelder dessuten at man må vurdere sikker avledning av overvann ved flom eller svikt/feilfunksjon i ledningsnettet.
Innhold Lukk