Byggeskikkprisen 2026

– Arkitektene har tegnet et tun med rot i gammel byggetradisjon, med kontraster og overraskelser, som danner en god ramme for familiens hverdagsliv. De nye bygningene er forbilledlig tilpasset den eksisterende boligen, stedet og landskapet, sa ordfører Tormod Losnedal under overrekkelsen av prisen på Ledaal i dag.

– Vi elsker hvordan huset tilpasser seg både åkrene og lyset gjennom årstidene. Hjemmet vårt har virkelig fått en «do duck in vibe», som vi sier i Australia – et sted der familie og venner kan stikke innom, slappe av og alltid føle seg velkomne. Virkelig en investering for selve livet, sier huseier Colin Hirning. 

Nytt møter gammelt i Hafrsfjord

Utgangspunktet har vært et hus fra 1932, like ved turveien langs Madlasandnes. Hoem+Folstad har tegnet en stuefløy med en portal som leder inn til et nytt uterom, inspirert av jærske gårdstun. Arkitektene har tatt vare på det gamle og tilføyd noe nytt på en nennsom måte, og byggmester HøieUeland har gjort tegningene til virkelighet.

Juryens begrunnelse

• Arkitekter/landskapsarkitekter: Hoem+Folstad arkitekter
• Byggherre: Familien Salthe & Hirning
• Byggmester: HøieUeland

«Tunet ved Hafrsfjord» tildeles byggeskikkprisen 2026 for sin forbilledlige evne til å forene stedets kvaliteter, arkitektur og funksjon, og skape et godt hjem for beboerne.

Prosjektet tar utgangspunkt i landskapet, den eksisterende bebyggelsen og stedets egenart, og har videreutviklet disse kvalitetene gjennom arkitektur som både er varsom og nyskapende, kontrastfull og overraskende, gjennomarbeidet og tidløs. Slik viser prosjektet hvordan ny arkitektur kan tilføre et sted nye verdier uten å miste respekten for det som allerede er der.

Gjennom bevisst organisering av bygninger og uterom balanserer prosjektet skjerming for privatlivet og åpenhet mot offentligheten. Her er det skapt et hjem med lune og beskyttede rom å leve i, samtidig som huset henvender seg mot fjorden og turstien. Plasseringen av bygningene, uterommet og de store trærne skjermer hverdagslivet uten å stenge, og åpner huset mot omgivelsene uten å eksponere.

Kvaliteten ligger ikke bare i de arkitektoniske grepene, men i samspillet mellom landskapet og de utvalgte materialene, og i hvordan disse er satt sammen. Prosjektet viser høy håndverksmessig kvalitet, særlig i overganger og avslutninger, og er utført med en tydelig kjærlighet for detaljen.

Tunet ved Hafrsfjord oppleves som en sammenhengende del av landskapet, og på den måten gir det noe tilbake til omgivelsene. Det er blitt et godt hjem med forbilledlig byggeskikk og arkitektur som med presisjon, varme og omtanke beriker både omgivelsene og hverdagslivet til de som bor her.

Arkitektur som ramme for hverdagen

Temaet for årets byggeskikkpris har vært Egne hjem – arkitektur som ramme for hverdagen.  

Et fellestrekk ved de tre som var nomimert til årets pris, er at de som bor i husene har vært med i planleggingen fra start. Resultatet er veldig personlige hjem.

- I stedet for å tenke kvadratmetre, har beboerne tatt et bevisst valg om hvilke funksjoner som egentlig trengs for å ha et godt familieliv. Alle de tre husene har dermed et ganske nøkternt areal. Til gjengjeld har arkitektene sikret rikelig med dagslys og ekstra takhøyde, som i stor grad erstatter behovet for mer boareal, sier juryleder Ann Sesilie Tekfeldt.

- I tillegg har alle tre flotte arkitektoniske detaljer og naturlige og holdbare materialer. Sist, men ikke minst, er boligene nennsomt tilpasset tomtene og omgivelsene de ligger i, både med tanke på begrensninger og muligheter. De nominerte boligene er tre unike og gode eksempler på «egne hjem» og en byggeskikkpris verdig.

Publikum har hatt muligheten til å heie fram sin favoritt gjennom et skjema på kommunens nettsider. Det kom inn 744 stemmer. Huset i Vikevåg fikk flest heiarop og dermed «folkestemmen» da juryen skulle ta sin beslutning. Huset i Hafrsfjord endte likevel opp med å få prisen etter at alle i juryen hadde avgitt sin stemme.

 

De to andre nominerte

Huset på berget

Sandnesgata på Storhaug
Arkitekt & landskapsarkitekt: Knut Hjeltnes sivilarkitekter MNAL AS og Architetto PhD Francesca Iarrusso i samarbeid
Byggherre: Familien Ersland & Skeie
Byggmester: Kjernebygg
Fullført: 2026

Huset ligger på toppen av den såkalte Rusjesteinen, en bratt og ulendt kolle som i gamle dager ble brukt som akebakke av store barn. Berget er bevart uten skyting av fjell, og huset er bygget som et atriehus som folder seg rundt toppen for å bevare bergets form. Bergets topp er inni atriet. Selv om huset ligger på toppen av berget, fremstår det ikke ruvende.

Ankomst er fra gateplan via en utendørs trapp som fører opp langs berget og under huset. Atriumshuset er på rundt 100 m2 på ett plan, hvor stue og kjøkken utgjør den ene lengden, og de to andre lengdene består av tre soverom, bad og boder.

Huset er tegnet til et ungt par i etableringsfasen. Boligen er kompakt, intim og nøktern. Furu på gulv og furufiner både i himling og vegger bidrar til en lun atmosfære. Oppbevaringsmøbler og kjøkkeninnredning er plassbygget i furufiner.

Huset henvender seg innover og har få vinduer mot omgivelsene. Kun ved spisebordet er det et større vindu med utsyn over nærområdet. Til gjengjeld er det sjenerøse vindusflater mot atriet. Vinduene forsvinner ned i gulvet og opp i himlingen og gjør at grensen mellom ute og inne viskes ut. De få materialene, de plassbygde møblene, vindusinnrammingen og at dørene mot atriet kan åpnes helt opp, hever bokvaliteten og bidrar til at boligen oppleves større enn den er.

Atriet binder huset sammen og har plass til hverdagslivet samtidig som det bringer rikelig med dagslys inn i boligen. Atriets åpning er vendt mot sør. Her står det et gammelt villepletre som gir et grønt filter ut mot resten av byen.

Boligens utforming bevarer berget og oppfyller beboernes ønsker og tanker om et godt hverdagsliv. Samtidig er hjemmet et forbilledlig eksempel på at flotte arkitektoniske kvaliteter er mulig å oppnå på et nøkternt budsjett.

 

Nr. 3: Huset ved sjøen

Vikevåg på Rennesøy
Arkitekt: Sjo Fasting as
Byggherre: Familien Bø & Hausken
Byggmester: Kjernebygg 
Fullført: 2022

Huset ligger i en skråning i sjøkanten ved Vikevåg, som om det er formet av havet og skylt i land. Tomtens form, dens plassering langs veien og nærheten til sjøen er utgangspunktet for husets utforming.

Dette er et finskåret trehus med saltak i skiferstein og uten listverk rundt vinduer eller dører, hverken ute eller inne. De enkle fasadene brytes av store vinduer, særlig mot sør og vest. Plasseringen av vindusåpningene gjør huset vel proporsjonert og gir huset særpreg.

Innvendig bidrar de store vinduene til å bringe omgivelsene inn, og gir rikelig med dagslys til boligen. Vinduet mot vest er plassert slik at det hindrer innsyn fra veien. Vindusrekken mot sør gjør at huset strekker seg ut mot sjøen, og lar fjordlandskapet bli en del av interiøret. Fra oppholdsrommet i første etasje trer man ut på en terrasse. En lødd steintrapp fører ned i en hage som også kan nås fra rommene i kjelleren. Hagen ender ut i fjæresteinene.

Boligen er kompakt, med 130 m2 fordelt på tre etasjer. Rommene har god størrelse, rikelig med dagslys og utsikt mot sør, og har alle nødvendige funksjoner som et familieliv krever. En takhøyde på 2,6 m i oppholdsrommet bidrar til at boligen virker sjenerøs og større enn den er.

Alle innervegger og himlinger er kledd med kvistfrie finerplater med skjult innfesting. Gulvene er i slipt betong i leveområder og i kjeller, fliser i baderom og bredplanket douglasgran i soverom i andre etasje. Materialene er solide og varige i farger som gjenspeiler naturen. Oppbevaring som skap og åpne hyller er plassbygget i trematerialer. Denne enkelheten bidrar til å gi huset en rolig atmosfære i en ellers hektisk familiehverdag.

En effektiv og godt utformet planløsning, rikelig med dagslys og utsikt gir forbilledlige oppholdskvaliteter i husets mange rom. Slik fremstår boligen som et godt familiehjem til tross for begrensete rammer.

 

Juryen

Juryen i 2026 består av:
Ann Sesilie Tekfeldt, politiker (vara: Mushrifa Ali Mubarak)
Montgomery Jacobsen, politiker (vara: Bjarne Lunde)
Astrid Norland, Norske Landskapsarkitekters forening (vara: Else Dybkjær)
Christine Biesel, Norske arkitekters landsforbund (vara: Lars Smedvig)
Jonas Thor, Stavanger arkitektforening (vara: Lars Smedvig)
Henrik Lundberg, byarkitekt
Tor Jørgen Stray Zahl Pettersen, seksjon for plan og arkitektur i Stavanger kommune

Sekretær for byggeskikkprisen er Stine Madland Kaasa, arkitekt i Stavanger kommune

Tidligere prismottakere

2025: Borgenkvartalet – Arkitektur i samspill med omgivelsene
2024: Hetland vgs – åpen klasse
2023: IDDIS – åpen klasse
2022: Vålandstun – Boliger som skaper steder
2021: Tou – Forvandling for framtiden
2020: Finansparken Bjergsted – Hverdagsliv
2019: Industri Energi i Kongsgata – Byliv
2018: Holmegenes – Endring
2017: Jåttå barnehage – Gode bygninger og steder for barn og unge
2016: 5° øst – Gode møteplasser
2015: Biblå – Arbeidsplasser
2014: Oransjeriet – Innovasjon
2013: Hinna brygge – Gode boligområder i den fortettede byen
2012: Lervigtunet – Gode uterom
2011: Hospitalsgata 4 / Laugmannsgata 7 – Fornyelse i den utbygde byen
2010: Granlunden 16A – Gode boliger
2009: Egenes Park – Åpen klasse

Om byggeskikkprisen

• Byggeskikkprisen er en hederspris for byggverk og bygde omgivelser som bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk på stedet, og gjør Stavanger til en god by å bo i.

• Kandidatene til prisen må være maks ti år gamle, og ligge innenfor kommunegrensene til Stavanger kommune.

• Statuttene under forklarer hva juryen legger vekt på, og hvem som kan vinne. Statuttene ble revidert i 2020 og i 2026.

• Temaet for byggeskikkprisen varierer fra år til år, og kandidater søkes via Stavanger kommunes nettsider og sosiale medier.
• Ordføreren deler ut prisen i oktober.

Statutter for byggeskikkprisen

Byggeskikkpris for Stavanger, vedtatt i kommunalstyret for byutvikling 11.9.2008, er en hederspris for byggverk og bygde omgivelser som gjennom arkitekturuttrykk, utførelse, materialbruk, plangrep i samspill med gode utomhusarealer og nærmiljø bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk på stedet, og gjør Stavanger til en god by å bo og virke i.

Prisen gis til bebyggelse og uteanlegg i kommunen, som gjennom sin utforming og innpassing i sted og miljø, avspeiler respekt for verdier i landskap, stedlige byggetradisjoner enkeltvis, i grupperinger eller i tilpasning til eksisterende bebyggelse, og som evner å fremstå som forbilder for fremtiden.