Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Kultur og fritid
  3. Idrett
  4. Idrettsplaner
  5. Høring: Temaplan for utvikling av idrettsanlegg 2023-2039

Høring: Temaplan for utvikling av idrettsanlegg 2023-2039

Oppdatert: 26.09.2022 09.48.59
Mann som svømmer på Gamlingen

Stavanger kommunes første temaplan for utvikling av idrettsanlegg 2023-2039. Planen er ute på høring frem til 31. oktober, og er en oppfølging av Fagplan for idrett 2019-2034. Temaplanen er et ledd i å koble planverket innenfor idrett tettere opp mot satsningsområdene i kommunens samfunnsdel.

Den nye temaplanen skal gjelde fra 2023 til 2039, men skal revideres hvert fjerde år for å fange opp utviklingstrekk og nye behov. Idrettssjefen påpeker at denne planen i stor grad omfatter anleggene, og ikke de store idrettspolitiske spørsmålene som Fagplanen fra 2019 også dekker.

Det er planlagt en revidering av fagplanen ved en senere anledning.

Fremdriftsplan

I denne fase utarbeides den første versjonen av temaplanen av idrettsavdelingen. 

Planen presenteres og sendes ut på høring. I denne fasen kan innbyggere, organisasjoner, idrettslag og andre interesserte komme med innspill til planen, før den første versjonen revideres.

Planen sendes til politisk behandling. Saken behandles først i UKIS (utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog), så i formannskapet før den endelige planen vedtas i kommunestyret. 

Planen er vedtatt

1. Skrivefase

I denne fase utarbeides den første versjonen av temaplanen av idrettsavdelingen. 

2. Høring

Planen presenteres og sendes ut på høring. I denne fasen kan innbyggere, organisasjoner, idrettslag og andre interesserte komme med innspill til planen, før den første versjonen revideres.

3. Politisk behandling

Planen sendes til politisk behandling. Saken behandles først i UKIS (utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog), så i formannskapet før den endelige planen vedtas i kommunestyret. 

4. Vedtak

Planen er vedtatt

Innledning

Temaplan for utvikling av idrettsanlegg 2023-2039 er en oppfølging av Fagplan idrett 2019-2034. Den skal utfylle og utvikle målsettingene i fagplanen for 2019 til 2023, for å inkludere nye utviklingstrekk og behov innen idretten i kommunens planverk for idretten.

Å utvikle idrettsparkene i bydelene er et viktig grep i så måte. Idrettsparkene er viktige for å gi et større mangfold av tilbud med nye idrettslige nærmiljøaktiviteter. Dette vil styrke begrepet idrettsbyen Stavanger, og gi et bredt tilbud av idrettsanlegg, og med det et bredere aktivitetstilbud til befolkningen i kommunen.  

Disse idrettsplanene inneholder utfordringer, mål, strategier, behovsvurderinger og handlingsplanen som samlet utgjør idrettspolitikken i årene som kommer. Planene vil derfor til sammen utgjøre et samlet planverk for idrettsområdet i kommende planperiode.

Temaplanen for utvikling av idrettsanlegg 2023-2039 er ikke en utfyllende plan som går gjennom hele idrettspolitikken i Stavanger slik Fagplan for idrett 2019-2034 gjorde. En slik gjennomgang og revidering av Fagplan idrett 2019-2034 skal starte opp i løpet av neste valgperiode.

Som en del av prosessene rundt arbeidet med denne temaplanen så har det blitt gjennomført drøftinger med idrettsrådet og utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog (UKIS). Planen har også lagt frem som en politisk sak til drøfting i UKIS, slik at politikerne har fått kommet med innspill, samtidig som administrasjonen og politikerne får en felles forståelse rundt utfordringene i det idrettspolitiske planarbeidet.  

I forbindelse med høringen av planen er det gjennomført presentasjoner av plandokumentet for alle kommunedelsutvalgene, eldrerådet og funksjonshemmaråd før UKIS og utvalg for miljø og utbygging får den til behandling. Til slutt skal kommunestyret ha den endelige behandlingen av plandokumentet og vedta dokumentet. 

I Temaplanen for utvikling av idrettsanlegg er det en rekke overordnede føringer som må tas hensyn til på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. I den sammenheng viser temaplanen til det som er sagt om dette i Fagplan idrett. Det samme gjelder for klargjøring av begreper i plandokumentet og bruk av anleggstyper i temaplanen. Kapittel seks Anleggsutvikling i fagplanen sier noe om behovene for nye idrettsanlegg fremover. Dette kapittelet blir videreført i kapittel seks i denne temaplanen. Disse to kapitlene utgjør til sammen anleggsutviklingen for nye idrettsanlegg i Stavanger.

Temaplanen er bygd opp for å vise hvordan vi kan nå målene i kommuneplanens samfunnsdel. 

Hovedtema i planen er:

  • Formål med plandokumentet
  • Utfordringsbeskrivelse
  • Mål
  • Satsingsområder/strategier
  • Handlingsplan 

I handlingsplanen ligger det to ulike prioriteringslister. Utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog vedtok i møtet den 21. september å involvere idretten i hvordan vi i Stavanger kommune skal prioritere utbygging av idrettsanlegg i fremtiden. Det betyr at idrettslagene i denne høringen kan gi tilbakemelding på hvordan Stavanger kommune skal prioritere utbygging av idrettsanlegg fremover. 

Utfordringsbeskrivelsen i plandokumentet kapittel henger tett sammen med satsingsområder/strategier, da vi først beskriver noen utfordringer, før vi beskriver hvordan vi kan løse disse utfordringene i satsingsområder/strategier.

Målsettingskapittelet er i stor grad videreført fra Fagplan idrett 2019-2034, men med noen endringer og tilpasninger for å imøtekomme UKIS sine mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel. Handlingsplanen er ny i temaplanen og erstatter handlingsplanen i Fagplan idrett 2019-2034. Den nye handlingsplanen er viktig for å ivareta behovet for å prioritere nye anlegg og områder for idrett.

Det som fortsatt skal gjelde som idrettspolitikk fra Fagplan idrett 2019-2034 er nevnt under i strekpunkt med henvisning til hvilken side en kan finne det i fagplanen.   

  • Gratisprinsippet s.27
  • Kommunale tilskudd til idretten s.28
  • Forskuttering av spillemidler s.30
  • Hovedprinsippet for lokalisering av idrettsanlegg s. 37
  • Behovsvurderinger av idrettsanlegg s. 38- 51
  • Omstilling av driften av idrettsanlegg s. 53

Formålet med plandokumentet

Arbeidet med Temaplanen for utvikling av idrettsanlegg 2023-2039 startet opp etter vedtak i UKIS den 06.10.2021, sak 83/21.

I den politiske saken til UKIS har kommunedirektøren skissert hvordan arbeidet med temaplanen for utvikling av idrettsanlegg 2023-2039 skal gjennomføres. Selve arbeidet med plandokumentet er blitt gjennomført av en arbeidsgruppe i idrettsseksjonen.

Som grunnlag for søknad om spillemidler til anlegg, skal plandokumentet inneholde en handlingsplan for utbygging av nye anlegg og områder for idrett. Denne handlingsplanen skal rulleres årlig. Temaplanen for utvikling av idrettsanlegg 2023-2039 er en plan med samme tidshorisont som kommuneplanen (16 år), og planen er at den skal revideres hvert fjerde år.

Temaplanen er ikke juridisk bindende når det gjelder disponering av arealer. De arealvurderingene som gjøres i planen, må tas inn i kommuneplanens arealdel for å få rettsvirkning.

Formålet med å utarbeide dette plandokumentet, er å tydeliggjøre strategiene i planen, ivareta eksisterende behov og avdekke fremtidig behov for bygging av nye idrettsanlegg slik at flere kan utøve idrett og drive fysisk aktivitet.

Stavanger kommune ønsker også å gjennomføre en planstyrt utbygging av idrettsanlegg. Dette er i tråd med plankravet fra staten til alle kommuner som vil finansiere sine utbygginger fra spillemidlene.

Utfordringsbilde

I dette kapittelet peker vi på noen viktige idrettspolitiske utfordringer Stavanger kommune står overfor i tiden fremover.   

Utfordringene er knyttet opp til kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanen handler om hva kommunen skal satse på de neste 15 årene, og hvordan vi skal oppfylle FNs bærekrafts mål. I samfunnsdelen finner vi tre satsninger, regionmotor, gode hverdagsliv og grønn spydspiss.

Regionmotor: Området rundt Stavanger forum

Regionmotor peker på Stavangers rolle og ansvar som regionhovedstad. En måte å ta rollen som regionmotor innenfor idrett er ved å være vertskap for, og arrangere store nasjonale og internasjonale idrettsarrangement. Frem til i dag har anleggene i området rundt Stavanger Forum blitt brukt til slike arrangement. Stavanger kommune ønsker å utvikle dette området ved å etablere nye større konkurranseanlegg, for å tilby bedre fasiliteter for større idrettsarrangement.

Stavanger idrettshall har vært Stavanger sin konkurransehall. Utfordringen i denne hallen, og de andre hallene i området, er tilskuerkapasiteten. De nye kravene relatert til publikumskapasitet og fasiliteter gjør at Stavanger mangler en stor konkurranse og messehall med 10 - 12 000 publikumsplasser og gode publikumsfasiliteter. 

Dette gjør at Stavanger trenger en storstue som en messe/konkurransehall, for å konkurrere om å arrangere større idrettskonkurranser slik at de som bor i regionen får gode opplevelser ved å se de beste nasjonale og internasjonale utøvere på nært hold. 

For å videreutvikle Stavanger som en regionmotor for idrett er det også viktig å utvikle og etablere et idrettens hus. Det er tenkt å plassere dette huset på forumområdet, ved siden av DNB Arena. Stavanger Utvikling KF og COOP samarbeider om å utvikle dette bygget til et idrettens hus, der det er ønskelig at Rogaland Idrettskrets, Olympiatoppen Sørvest og idrettsrådet Stavanger etablerere seg sammen med andre funksjoner som passer inn i bygget og som bygger opp under samlingen av idrettsfaget.  

Gode hverdagsliv: Ut av pandemien

Gode hverdagsliv handler om å gi barn og unge et godt utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet. I den sammenheng er idretten og frivilligheten en viktig samfunnsfunksjon, ved at de gir barn og unge mulighet til å utfolde seg, oppleve felleskap, tilhørighet, mening og mestring.

Kommunens overordnede mål er at alle barn og unge skal kunne delta i idrett og fysisk aktivitet, uavhengig av hvem de er, hvor de bor, eller hvor mye foreldrene tjener.

Årsakene til utenforskap blant unge er sammensatt, der svake relasjoner og manglende sosial støtte er fremtredende. Unge i utenforskap opplever ofte å stå på utsiden av jevnaldermiljøer. Barn fra lavinntektsfamilier har vesentlig større risiko for å utvikle helseplager enn andre barn. Disse sammensatte vanskene krever samordnet og helhetlig hjelp. Tilgang til inkluderende fritidsarenaer som gir fellesskap, mestring og mening er helsefremmende.

Pandemien og påfølgende nedstenging av samfunnet førte til at den organiserte idretten, ifølge NIFs medlemsregister, mistet ca. 185 000 medlemmer på landsbasis. Sosiale restriksjoner og stengte fritidstilbud over lang tid har forsterket barn og unges følelse av ensomhet, og økt den sosiale usikkerheten som følge av langvarige sosiale begrensninger. Dette kan føre til at barn og unge opplever en høyere terskel enn tidligere for å delta i idretts- og fritidsaktiviteter.

Utenforskapskommisjonen hovedformål var å se på hvordan barn og unge ble rammet av pandemien, og hvilke tiltak Stavanger kommune kunne iverksette for å bekjempe dette. Funnene i de to delrapportene Unge i Stavanger i pandemien og Ungt utenforskap i Stavanger baseres på kunnskap fra nasjonale og internasjonale rapporter, intervjuer med ungdom med erfaring fra utenforskap, og informasjon omkring bredden av tilbud og tjenester for ungdom i Stavanger. Delrapportene anbefaler følgende tiltak innen idretts- og fritidstilbud for barn og unge:

Styrke gratis tilbud og fritidstilbud som skaper fellesskap, mestring og mening.
Tilbudene til idretten- og frivilligheten er, sammen med fritidstilbudene i kommunedelene, en viktig samfunnsarena for kommunens innbyggere. Samtidig så bør vi som kommunen jobbe for å tilrettelegge for at flere skal få mulighet til å delta i aktiviteter. Idretten kan gi unge gode opplevelser og det er viktig at de som trenger ekstra støtte også blir inkludert. Det bør vurderes å om det skal gis tilbud flere kvelder i uken og i helgene, og unge med funksjonshemminger må i større grad inkluderes i tilbudene. Tilbudene bør ha lav eller ingen egenandel slik at også de med vanskelig økonomi kan delta. Medvirkning fra unge er sentralt i utviklingen av tilbudene.

Sikre samordning og helhet i tilbud til unge
Det er behov for tiltak som bidrar til mer kunnskap om tilbudene som finnes, både hos ungdom og i de ulike tjenestetilbudene. Det finnes i dag mange gode tilbud og tjenester i kommunen, og aktiviteter i regi av frivilligheten.  Delrapportene peker på at det er utfordringer med å gjøre tilbudene kjent for målgruppen. Samhandlingen og samordningen av tjenestetilbudene for unge må forbedres for å styrke tjenestetilbudet. Dette må inkludere frivilligheten og andre tilbud som ikke drives av det offentlige. Dette kan bidra til at flere barn, unge og foresatte gjør seg kjent med tilbudene.

Grønn spydspiss: Utbygging langs kollektivaksen

Grønn spydspiss legger til rette for et kortreist hverdagsliv. I kommuneplanen legges derfor prinsippet om arealeffektive løsninger til grunn, for å løse offentlig arealbehov gjennom innovative, kompakte og fleksible sambruks- og samlokaliseringsløsninger.

En utfordring vi har i Stavanger kommune er at vi har små reserveareal til idrett. Det gjør at vi må ta vare på de allerede utbygde idrettsanleggene gjennom fornuftig utvikling av idrettsområdene og god drift. Det handler f.eks. om å bygge idrettsanlegg langs kollektivtaksten, i nær tilknytting til der folk bor, og å utnytte idrettsarealene som blir satt av i tilknytting til utbyggingsområdene, og i idrettsparkene på en god måte. På denne måten vil vii ikke bruke opp regulerte idrettsarealer i kommunen, noe som vil være helt nødvendig om vi skal klare å få plass til nye anlegg som det er behov for.

Samtidig er det viktig å følge opp Klima og miljøplanens handlingsplan punkt T24, sikre attraktive fritidstilbud for barn og unge i egen bydel, ved å korte ned reiseavstander for viktige gjøremål for barn og unge i kommunedelene.

Visjon/Mål

Stavanger kommune står overfor flere utfordringer knyttet til inaktivitet, flere eldre, økte levekårsforskjeller og klimaendringer. For å utvikle gode løsninger for et godt samfunn er kommunen avhengige av å samarbeide med innbyggerne, frivilligheten, næringsliv og andre aktører.

Overordnet mål

- Stavanger kommune skal legge til rette for at alle som ønsker det kan utøve organisert idrett og drive egenorganisert aktivitet.

Stavanger kommune ønsker at den organiserte idretten, både bredde og topp, skal ha et tilbud i våre idrettsanlegg, og ha en mulighet til å drive med sin idrett. En viktig del av folkehelsen i Stavanger er at alle innbyggerne i egen regi skal ha en mulighet til å være fysisk aktive i sitt nærmiljø. Det er derfor viktig å utvikle gode møteplasser i nærmiljøet og åpne anlegg for variert bruk.

Delmål: anlegg

- Flerbruk, sambruk og kompakte fleksible løsninger er hovedprinsippet når vi bygger nye anlegg.

Fremover skal det bygges idrettsanlegg som er kompakte og fleksible, slik at flere idretter og brukere kan bruke anlegget.

Samtidig skal Stavanger kommune opprettholde dagens standard på våre idrettsanlegg, samtidig som vi skal videreutvikle en mer bærekraftig driftsmodell. Kommunen har en god standard og service på sine idrettsanlegg. Det er svært viktig at vi opprettholder denne standarden og servicen på anleggene også i tiden fremover. Klarer vi det vil behovet for tidlig rehabilitering av anleggene minske, noe som vil redusere behovet for nye investeringer. Dette er god forvaltning av offentlige ressurser.

Det vil derfor være nødvendig å videreutvikle driftsmodellen. Driftsmodellen på de kommunale idrettsanleggene, har på grunn av svakere kommuneøkonomi, vært under press de siste årene. Det kan derfor bli aktuelt med samdrift av flere idrettsanlegg er sentralt, samtidig som vi ivaretar standarden og servicen på anleggene på en god måte.

Delmål: areal

- Kommunen skal sette av areal til idrettsaktivitet i alle nye utbyggingsområder.

Det er viktig at behovet fra idretten og andre grupper av befolkningen for nye areal blir vurdert på lik linje med andre offentlige behov når nye områder som skal reguleres.

Delmål: aktivitet

- Stavanger kommune skal styrke samhandlingen internt, og mellom frivillige organisasjoner og andre interessenter for å øke aktivitetstilbudet.

Dette delmålet baserer seg på  UKIS sin prioritering for gode hverdagsliv:

- Ha et godt samspill mellom innbyggere, kommunen, frivillige og næringslivet. 

Det er behov for et sterkt samarbeid og samhandling internt mellom fagavdelingene i kommunen for å skapet et helthetlig og sammenhengende aktivitetstilbud. Kommunen skal også styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner og øvrige interessenter for sikre medvirkning ved utvikling av aktivitetstilbudet i kommunen. Dette vil føre til at vi i større grad har et tilbud som dekker innbyggernes behov for aktivitet og gir idrettsglede for flest mulig. Med bakgrunn i endrede behov så har kommunen som mål å utvide sesongene.

Satsninger og strategier mot 2039

Stavanger kommunes strategier eller satsingsområder er svar på de utfordringene vi peker på i kapittel tre.

Utvikle en konkurransearena

Stavanger har behov for et større konkurranseanlegg, som har gode og store nok publikumsfasiliteter. Arrangementstrategien til Stavanger kommune sier at det skal være flere og større idrettsarrangementer i Stavanger innen 2025. Mange av disse arrangementene blir avviklet i forum-området. Slike arrangementer er positive for byen, og gir opplevelser og inspirasjon for regionens befolkning. Videre er arrangementene viktige for næringslivet ved at de skaper møteplasser for kunnskapsutveksling og kontakter.

I tillegg vil det være viktig å gi toppidrettsutøvere, som ønsker å bo i Stavanger, muligheten til å utvikle seg gjennom trening og konkurranser. Derfor er det viktig med anlegg som holder høy standard og som tilfredsstiller de ulike idrettenes krav til trening og konkurranse. Utvikling og utbygging av en ny konkurransehall/messehall, og etablering av et idrettens hus slik som flere store byer har i dag der flere idrettsorganisasjoner samlokaliserer seg vil gi en kraft til å utvikle morgendagens idrettsutøvere.

Bekjempe utenforskap blant unge

Hvis Stavanger kommune skal lykkes med å forebygge og bekjempe utenforskap er det viktig med et tjenestetilbud som fungerer i samsvar med behovene for hjelp. Det har derfor blitt iverksatt levekårsløft i noen kommunedeler for å snu denne utviklingen. Arbeidet med levekårsløft må utvikles og tilpasses behovene i de ulike kommunedelene, slik at vi får et mangfold av fritidstilbud som skaper fellesskap, mestring og mening. Flere av tilbudene bør være gratis eller med lav egenandel slik at det ikke er økonomien til foreldrene som blir avgjørende for om barn og unge deltar i aktiviteter. Barn og unge må få lik tilgang og mulighet til å delta på idretts- og fritidsaktiviteter. 

Stavanger kommune må legge til rette for et mer utvidet samarbeid med frivillige organisasjoner i kommunedelene i utviklingen av nye fritidstilbud. Det må opprettes flere møteplasser og lavterskeltilbud for barn og unge der de kan møtes for dialog med andre i samme situasjon.

Et eksempel på dette er etablering av e-sport tilbud. Flere idrettslag i samarbeid med kommunen er i ferd med å etablere e-sport tilbud for barn og unge i flere kommunedeler. Dette tilbudet vil være med på å skape flere nye møteplasser for mange unge som i dag ikke deltar i den tradisjonelle idretten.

Handlingsplan for frivillighet 2021-2025 som ble vedtatt i kommunestyret 02.06.21 er en plattform for samarbeid og samspill mellom frivilligheten og kommunen. Idretten er i denne handlingsplanen en del av frivilligheten. Gjennom planen ønsker kommunen å systematisere innsatsen på frivillighetsområdet og videreutvikle tiltak for samhandling mellom kommunen og frivilligheten.

Økt deltakelse i frivillighet er viktig for å møte helsemessige- og sosiale utfordringer. Frivilligheten har en verdi i seg selv, og mangfoldet i frivillig sektor og idretten er med på å øke deltakelsen i samfunnet. 

Faktorer som er med på å øke deltagelsen i fritidsaktiviteter er:

Enkle, åpne og samordnede tilskuddsordninger

Det har blitt dyrere å delta i organisert idretts- og fritidsaktivitet. I Stavanger gjør mange frivillige lag og organisasjoner en ekstra innsats for å inkludere familier med levekårsutfordringer i sine tilbud. Forutsigbare tilskuddsordninger og involvering av frivilligheten er vesentlig for å utnytte og videreutvikle disse tilbudene Stavanger kommune gjennomførte i 2021 en evaluering av de kommunale tilskuddsordningene på idrettsfeltet. Resultatet av evalueringen ble en rekke forenklinger med hensyn til søknadsprosess og informasjonsdeling, samt en økning av tilskuddsrammen i det kommunale driftstilskuddet og anleggsstøtten.

Tilgjengelige lokaler

Frivilligheten har lenge etterlyst tilgang til lokaler i de kommunale idrettsanleggene. Et av delpunktene i Handlingsplan for frivillighet var å gjennomgå de eksisterende retningslinjene for leie av idrettsanlegg og se om ordningen er formålstjenlig og inkluderende. Stavanger kommune er i 2022 i gang med en prøveordning der frivillige lag og organisasjoner får benytte seg av møterom og klatrevegg vederlagsfritt i de kommunale flerbrukshallene i bydelene.

Økt medvirkning

For å kunne imøtekomme behovene til barn og unge når det utvikles nye tjenestetilbud, er det viktig at barn og unges innspill og behov lyttes til og følges opp. Gjennom arbeidet med Kvaleberg skate-/idretts- og bydelshus, har kommunen gjennomført en medvirkningsprosess opp mot de aktuelle målgruppene barn og unge, lag og foreninger og ikke-digitale. På bakgrunn av medvirkningsarbeidet foreslår prosjektet bl.a. å legge til rette for et eget rom med hoppematter.

Disse faktorene ovenfor er gyldig også for deltagelsen i idrett. Det å legge til rette for disse faktorene vil være med å øke deltagelsen i idrett og på den måten være med på å bekjempe utenforskap.

Etablering av idrettsanlegg som grønn spydspiss

Det må legges bedre til rette for at skoleanleggene kan brukes til bydelsfunksjoner som bibliotekstjenester, fritid og idrett. Skolene må bli en møteplass for flere ulike aktiviteter, og tas i bruk i flere timer av døgnet. Ved å gjøre skoleanleggene mer attraktive for barn og unge, ved å f.eks. bygge ut idrettsanlegg i tilknytting til skoler, vil flere av fritidsaktivitetene til barn og unge gjennomføre uten store behov for transport, noe som er bra for miljøet. Mye av transporten kan da gjennomføres uten bruk av bil.

Flerbrukshaller må fremover være en naturlig del av skoleutbyggingen i den grad det er forenelig med skoletomten når skolene enten skal rehabiliteres eller utvides. På samme måte må kommunen legge til rette for andre idrettsanlegg som fotballbaner, svømmeanlegg, friidrettsanlegg og andre aktivitetsanlegg som naturlig hører til et skoleanlegg, enten i direkte tilknytting til skolen eller i umiddelbar nærhet slik at skolen kan bruke disse anleggene i skoletiden.

Det er stort potensial for transport med sykkel til og fra idrettsanleggene. Med et mål om fysisk tilrettelegging med sykkelparkering og gode adkomster fra sykkelveinettet, kan sykkelen gi barn og unge frihet til å bevege seg til og fra fritidsaktiviteter alene eller sammen med foreldrene.

For å få så mange som mulig til å velge sykkel må det etableres trygg og sikker sykkelparkering med nok tilgjengelige plasser, og flere steder i nærheten av idrettsanlegget. Idrettsparkene sprer seg ofte over store arealer og det er viktig med flere atkomster for gående og syklende. Sykkelparkeringen må derfor etableres i flere baser, i nærhet til de ulike anleggene. Det vil gjøre det praktisk og sikkert for brukerne og for sykkelen. På denne måten vil skoleanleggene bli lettere å ta i bruk for mange barn og unge, noe som er viktig for at skoleanleggene skal bli mer brukt.

Anleggsutvikling

Etablering av nye idrettsanlegg krever investeringsmidler som blir satt av i Handlings- og økonomiplanen (HØP). Denne planen blir rullert hvert år med vedtak i kommunestyret i desember måned. Etableringen av nye idrettsanlegg krever avsetting av midler i Handlings- og økonomiplanen over flere år.

Flerbrukshaller

Nye flerbrukshaller det er bevilget midler til i tidligere handlings- og økonomiplaner og HØP 2022—2025.

Madlamark Idrettshall: Det er satt av midler i HØP 2019-2022 til en flerbrukshall tilknyttet Madlamark skole. I forbindelse med rehabiliteringen av Madlamark skole rives eksisterende gymsal og erstattes med en ny flerbrukshall. Byggingen av hallen er i sluttfasen og vil bli ferdigstilt høsten 2022.

Lervig Idrettshall: Det er satt av midler i HØP 2019-2022 til flerbrukshall ved Lervig. Hallen skal samlokaliseres med en barneskole, barnehage, kontorfasiliteter mm som skal bygges på samme tomten. Mulighetsstudiet er ferdigstilt. Arbeidene på tomten har startet opp.

Kvernevik skole: Hele skole- og idrettsområdet rundt Kvernevik skole er i støpeskjeen. Her skal det bygges en ny skole og idrettsområde, hvor flere funksjoner får nye plasseringer. Den gamle Kvernevikhallen vurderes rives og det vurderes om det skal bygges en ny dobbel flerbrukshall som vurderes graves ned i bakken. Den skal stå klar til 2024.

Kvaleberg skole: I forbindelse med levekårsutfordringen Hillevåg bydel, vil kommunen bygge innendørs skatehall, flerbrukshall og et aktivitetshus sammen i et bygg, i nærheten av skolen. Dette er på tomten til gamle Racinbygget, som kommunen har kjøpt. Bygget vil også inneholde garderober for Kvaleberg kunstgressbane. Dette vil til sammen bli et nytt og viktig møtested for innbyggerne som vil etablere seg i denne delen av kommunedelen i årene som kommer.

Sensorregistrering
Med bakgrunn i at mange ønsker å bruke våre idrettsanlegg, flere enn vi har plass til i dag, så vil kommunen starte et prøveprosjekt med kameraovervåking av noen idrettsanlegg i Storhaug kommunedel høsten 2022. Der vil vi få oversikt over bruken av Storhaug idrettshall og fotballbanene på Midjord idrettspark. Det vil være svært nyttig når vi skal tildele tid på disse anleggene senere. Det er svært viktig at våre idrettsanlegg er fullt utnyttet til enhver tid. Da vet vi med større sikkerhet når vi skal argumentere for nye idrettsanlegg.

Ishallene

Som et ledd i å øke utnyttelsesgraden på isflatene i kommunen, har Stavanger kommune reforhandlet avtaleverket med Stiftelsen Stavanger Ishall. Vårsesongen har blitt utvidet med en måned og høstsesongen starter tidligere, i august. Kommunen er også i gang med å formalisere en avtale med Sørmarka Arena om forutsigbar istid for is-idrettene når det blir arrangert messer (ONS) og andre arrangementer i Stavanger ishall og Siddishallen.

Det er likevel ytterligere muligheter for å øke kapasitet og utnyttelsesgrad på is-anleggene vi eier og leier, og dette er noe kommunen kommer til arbeide for i årene som kommer. Som følge av svært liten bruk av curlinghallen, vil denne fra og med 2022 omgjøres til en tørrhall som skal inneholde aktiviteter som bl.a. fekting, bordtennis og bueskyting.

Det er i de nærmeste årene ingen konkrete planer om å bygge flere ishaller i Stavanger. Kommunen arbeider for å få en bedre utnyttelse av isflatene, og vil i den forbindelse evaluere eksisterende drifts- og eierskapsmodell i de hallene kommunen eier og leier tid.

Åpne idrettsanlegg

I dag er det bare utendørs idrettsanlegg som er åpne for andre brukere enn den organiserte idretten. I hovedsak er disse anleggene åpne fordi vi flere av denne type anlegg og de er kommunedekkende anlegg. Når det gjelder haller som idrettshallene og gymnastikksalene ved skolene så er de i mindre grad åpne for andre brukere enn idretten. Gymsalene ved skolene er likevel mer åpne for andre brukere enn idrettshallene. Det har noe med hvor mange slike haller vi har til idrettslig bruk. Idrettshallene vil etter hvert som vi for flere av de i kommunedelene bli åpnet opp for andre brukere.  

Med bakgrunn i at mange ønsker å bruke våre idrettsanlegg, flere enn vi har plass til i dag, så vil kommunen starte et prøveprosjekt med kameraovervåking av noen idrettsanlegg i Storhaug kommunedel i høst. Der vil vi få oversikt over bruken av Storhaug idrettshall og fotballbanene på Midjord idrettspark. Det vil være svært nyttig når vi skal tildele tid på disse anleggene senere. Det er svært viktig at våre idrettsanlegg er fullt utnyttet til enhver tid. Da vet vi med større sikkerhet når vi skal argumentere for nye idrettsanlegg. 

Turnhall

Stavanger kommunes eneste turnhall, Stavanger turnhall, har blitt punktrehabilitert gjennom flere år allerede og neste år kommer det blant annet nytt gulv og ny tribune. Konkurransehall for turn er blitt etablert i Sola Arena.  Det vil være viktig å se hvordan turnforeningene i Stavanger bruker den nye konkurransehallen i Sola Arena før vi konkluderer om behovet for ny hall.
Stavanger turnhall er gammel, og tilfredsstiller ikke dagens krav til en spesialhall for konkurranseturn.  I tillegg er det tenkt å etablere en basishall for turn i forbindelse med utbyggingen i Madla/Revheim.

Utendørsanlegg

Idrettsparker

En idrettspark er et større idrettsområde som er regulert til idrett, som inneholder anlegg for flere idrettsaktiviteter og som fremstår med et parkmessig preg.  

Idrettsparker

Kommunedel

Aktivitet/anlegg pr 01.04.2022

Status disposisjonsplan

Tasta idrettspark

Tasta

Fotballbaner, skate, pump-track, basketball, sandvolleyball, racketsenter, nærmiljøanlegg, klubbhus og garderobeanlegg

Utarbeidet 2022

Lassa idrettspark

Eiganes og Våland

Fotballbaner, sandvolleyball, rugbybane, cricketbane, bowl- bane, tennisbaner, idrettshall, klubbhus og garderober og, gresslette

Ferdig utarbeidet, planlagt oppdatering 2023 etter at en ny pol. sak er lagt frem og ny prioritering av anlegg er vedtatt.

Sørmarka idrettspark

Hillevåg

Fotballbane Sørmarka, Sørmarka Arena,

Eksisterende areal er omregulert slik at det er nødvendig med en
justering av disposisjonsplanen i 2022

Hinna idrettspark

Hinna

Fotballbaner, friidrettsanlegg, skate, klubbhus og garderobeanlegg, 

Skal utarbeides i 2023

Hundvåg idrettspark

Hundvåg

Fotballbaner kunstgress, friidrettsanlegg, idrettshaller, grusbaner, klubbhus   og garderobeanlegg

Skal utarbeides i 2023

Mosterøy idrettspark

Rennesøy

Fotballbaner friidrett, idrettshall og klubbhus og garderober

Skal utarbeides i 2023

ISS idrettspark

Madla

Fotballbaner, friidrett fast dekke, garderober, klubbhus, tribune, idrettshall

Må ses i sammenheng med regulering av Madla/Revheim området og mulighetsstudie for idrettsområdet her.

Kvernevik idrettspark

Madla

Fotballbaner, idrettshall, friidrett, klubbhus, garderober og nærmiljøanlegg

Har ikke disposisjonsplan

Knudamyrå idrettspark

Hinna

Fotballbaner, delanlegg friidrett, sandvolleyball, ballbinge, klubbhus og garderober

Har ikke disposisjonsplan

Midjord idrettspark

Storhaug

Fotballbaner, klubbhus, idrettshall garderober og bydelshus

Utarbeidet 2017

Eiganes idrettspark (Stavanger stadion)

Eiganes og Våland

Fotballbaner, friidrett fast dekke, joggeløype, klubbhus Skjalg IL, tribune, garderober og målhus

Har ikke disposisjonsplan

Vikevåg idrettspark

Rennesøy

Fotballbane, banehus, idrettshall, svømmebasseng

Har ikke disposisjonsplan

SIF idrettspark

Hillevåg

Fotballbaner, tribune klubbhus, garderober

Har ikke disposisjonsplan

Bruken av fotballbaner 

I tiden fremover kommer kommunen til å fortsette å ivareta våre eksisterende kunstgressbaner, og følge den oppsatte rehabiliteringsplanen som ligger for alle banene fremover. Klarer vi det så har vi det grunnleggende behovet for baner på plass. Samtidig er det behov for å legge om noen få eksisterende grusbaner til kunstgress, for å forbedre situasjonen for noen klubber hvert år.

Dette har vi fått til de siste årene, og det ligger an til at vi også i 2022 skal få til. Det vil også bli viktig fremover å se på bruken av banene.  Idrettsavdelingen vil nå prøve ut registreringer av bruken på banene ved hjelp av kamerateknologi. På denne måten vil vi se hvor behovet evt. er for nye baner og hvor bruken av banene fra klubbene må optimaliseres før vi bygger nytt. Stavanger kommune har likevel planer for nye baner på nye arealer som en reserve i noen kommunedeler i årene som kommer.

Planer for nye fotballbaner i perioden 2023-2039

Eiganes /Våland

Gressbanen ved klubbhuset kan på sikt bli lagt om til kunstgress Gressletten kan brukes til fotball ved behov.

Hillevåg

Vi vil vurdere en ny 9-bane i Sørmarka idrettspark i disposisjonsplanen. Denne disposisjonsplanen må justeres noe da arealet til idrett er blitt noe mindre. Det vil bli også lagt kunstgress på en 7- bane grus på Tjensvoll i år.

Hinna

Det er planlagt to nye 11 baner med kunstgress og en 7-bane med kunstgress i perioden 2027-2030 i Jåttå Nord i tillegg til en 11-bane i Forus Øst.

Hundvåg

Grusbanen ved svømmehallen kan legges om til kunstgress. Klubben har ikke planer om å bygge/finansiere ny bane her selv.

Madla

Vi har fått en ny 11-bane med kunstgress i Kvernevik Ring.  I perioden der området rundt Kvernevik idrettspark og Kvernevik skole skal omstruktureres vil det kunne være manglende kapasitet i en periode. På sikt vil utbyggingen i Madla/Revheim også kunne gi noen nye baner for fotballen. Vi håper på at vi skal kunne få tre nye 11- baner på plass i området. Vi har planer om at grusbanen ved Hafrsfjord skal legges om til kunstgress.

Storhaug

Her har vi fått ny 11 bane med kunstgress på Vassøy. På Storhaug er ikke flere arealer å bygge på utover Midjord idrettspark.  Det kan være aktuelt å se nærmere på området Paradis for en ny 11-bane.

Tasta

På Vardeneset er det under oppføring en ny kunstgressbane ved klubbhuset til VBK.

Rennesøy

Kunstgressbanen på Mosterøy vil trolig få et nytt kunstgress ved neste rehabilitering for å øke kapasiteten for ungdom og voksne.  Banen oppleves som svært hard. Mastra IL ønsker også å få lagt om gressbanen til kunstgress.

Finnøy

Her er ikke noen nye planer om nye baner. 

Forslag til rekkefølge for rehabilitering av eksisterende kunstgressbaner 

År Bane Byggeår/sist rehabilitert 
2023 Buøy 7'er  2008
  Revheimsbanen 2009
  Stemmen 7'er 2010
  Stavanger Stadion 7'er
2010
2024 Tastaveden 2009
  Sørmarka kunstgressbane  2011
  Knudamyrå 7'er  2012
2025 Hundvåg bane 2  2012
  Lassa bane 2  2012
  Hinna bane 1  2013
2026 Knudamyrå bane 2  2013
  SIF bane 2  2013
  Roaldsøy skole  2013
2027 Finnøy sentralskule 7'er  2013
  Vikevåg kunstgressbane  2014
  Gosenbanen  2014
  Midjord bane 1  2016
2028 Knudamyra bane 1  2016
  Stavanger Stadion Vestbanen  2017
  SIF bane 1  2017
2029 Vaulenbanen 2017
  Buøy bane 1  2017
  Mosterøy kunstgressbane  2018

* Revheimsbanen kan bli flyttet ned til området ved Madla/Revheim i forbindelse med bygging av bussvei.   

Miljøtiltak ved kunstgressbaner 

Regjeringen vedtok 7. april 2021 ny § 23A i Forurensningsforskriften. Paragrafen stiller krav til kunstgressbaner med plastholdig i fyll om å ha en rekke tiltak for å hindre at granulat havner utenfor banen.

Blant disse er:

  • Krav om fysisk barriere rundt banene
  • Håndtere drens- og overvann (granulatfilter i kummene)
  • Hindre spredning fra brukere og vedlikeholds utstyr ved å ha børster og rister i bakken ved alle innganger

Stavanger kommune har siden forslaget ble sendt ut på høring i 2019 bygget alle nye baner i henhold til de nye kravene i Forurensningsforskriften. Siden 2020 har miljøtiltakene vært en obligatorisk del av rehabiliteringen av eksisterende kunstgressbaner. Ved bygging og rehabilitering av mindre kunstgressbaner vil vi vurdere å bygge uten plastholdig i fyll.

Friidrettsanlegg

Det er foreslått avsatt midler til oppstart av friidrettsanlegget på Hinna i 2024. Grusdekket skal skiftes ut med et kunststoffdekke.

Løpebanen på anlegget til ISS på Madla bør snarest rehabiliteres. Banedekke er svært slitt og bør skiftes ut. Anlegget er eid av ISS og dermed ikke Stavanger kommune sitt ansvar. I tillegg bør gressbanen ses nærmere på, da den trolig må dyp luftes og få ny drenering. På denne måten vil hovedanlegget til ISS få en ny vår noe det er behov for.

Nye garderober/klubbhus

Flere idrettslag melder om behov for etablering av nye klubbhus i årene som kommer. Dette fordi klubbene ser et økende behov for å ivareta det sosiale livet i klubbene for barn og unge, men også for voksne som ser hvor viktig det er har et felles samlingsted i klubbene.

Stavanger kommune har også planer om å etablere nye garderobefasiliteter i noen kommunedeler. I mange av disse prosjektene samarbeider kommunen med idrettslagene om å få et felles bygg for garderober og klubbhus. I noen av prosjektene så vil et slikt klubbhus komme i forbindelse med etableringen av ny skole og idrettsanlegg.

I andre prosjekter vil et klubbhus komme som et eget bygg i tilknytting til nye idrettsanlegg og en skole. Stavanger kommune ser på etableringen av nye klubbhus for lag og foreninger som et svært viktig virkemiddel for å ivareta det sosiale livet i klubben, nærmiljøet og i kommunedelene. Klubbhuset er en svært viktig møteplass i kommunedelene.

Følgende klubbhus og garderober er ønsket av klubbene:

Idrettslag Garderober Klubbhus Plassering
Buøy IL  X  X 

Idrettsanlegget/skole

Vaulen FK  X  X  Utvidelse av eksisterende garderobe/klubbhus
Rennesøy FK/Mastra IL  X  X  Nytt garderobe/klubbhus i Vikevåg
Pol IL/ Tasta IL  X  X 

Utvidelse av eksisterende hus

Sunde IL  X  X 

Nytt hus i tilknytting til ny skole og idrettsområde i Kvernevik

Madla IL  X  X  Eget hus i tilknytting idrettsområdet i Madla/Revheim
Hundvåg IL  X  X  I tilknytting Hundvåg idrettspark
Vardeneset BK  X  X  I tilknytting til Vardeneset idrettspark
Stavanger Sykkelklubb/ Stavanger O-klubb/ Tjensvoll FK  X  X  Kan bli et fellesprosjekt mellom flere klubber i Sørmarka idrettspark

 

Ridning

Rogaland rideklubb

I forbindelse med plan 2510 – Områderegulering for universitetsområdet ble området hvor Rogaland Rideklubb holder til regulert til næringsformål. I april 2021 vedtok kommunestyret i sak 46/21 at reguleringsbestemmelsene i plan 2510E2, skulle endres for å også kunne gjøre arealet tilgjengelig for idrett.   

Samtidig har Rogaland rideklubb behov for å ha et lokalanlegg for sine medlemmer og hester som har holdt til på Grannes siden 1971. Her har de i dag ca. 35 daa til disposisjon for opplæring. Medlemstallet for klubben ligger rundt 400 medlemmer.

Stavanger kommune ønsker at rideklubben skal bestå, men med et redusert areal på ca. 25 daa. Klubben har sammen med Stavanger kommune hatt en dialog med fylkeskommunen om størrelsen på dette arealet over lengre tid. Det er enighet med klubben om at de kan få flyttet bygningene slik at klubben kan få drive en tilnærmet normal aktivitet for sine medlemmer på det nye arealet noe lenger nord enn dagens lokalisering. 

Mastra Hestesportsklubb

Har bygd opp et imponerende anlegg med innendørshall og staller for det meste på dugnad på Mosterøy. Nå vil klubben utvikle videre dette idrettsanlegg med å bygge opp et klubblokaler i tilknytting til ridehallen. De har også et ønske om å for å få bygget ut utendørsvolter. Klubben har arbeidet en stund for å på plass finansieringen av dette klubblokalet i ridehallen. De mangler noen millioner for å få godkjent spillemiddelsøknaden sin. Derfor vil de i starten av 2022 presentere planen sine for politikerne i Stavanger kommune. Uten friske midler fra kommunen så vil dette prosjektet stanse opp. 

Svømmehaller

I 2021 dukket det opp et nytt forslag for å realisere et folkebad. Politisk ble det foreslått av posisjonen i Stavanger å bygge et folkebad som et badeland med privat deltakelse i bygging og drift av anlegget. Dette konseptet ligger nå til grunn for det arbeidet kommunedirektøren arbeider med nå mot private entreprenører/utviklere. Stavanger kommune har gått ut til fire store private entreprenører/utviklere og etter samtaler gitt de et oppdrag å skissere et slikt folkebad. 

Styringsgruppen gjorde et valg av hvem som skulle kunne få utrede sine alternativ videre til et ferdig forprosjekt.  Styringsgruppen har valgt å gå videre med to av prosjektene. Det er Bane Nor sitt forslag til folkebad i Paradis og forslaget fra Felleskjøpet om et anlegg i Flintegata.

Utover dette så har Hinna kommunedel, som den eneste kommunedelen, ikke et svømmeanlegg for befolkningen i bydelen som de kan svømme i. Det er vedtatt i handlings- og økonomiplanens tekstvedtak 2022-2025 at det skal utredes mulighet for å etablere et badeanlegg i kommunedelen.  

Idrettens hus på Stavanger forum

Stavanger kommune ønsker å samle flere aktører som arbeider innen idrettsadministrasjon i Stavanger Forumområdet og vil i den forbindelser være en pådriver for å utvikle et tettere samarbeid med idretten. Kommunen ønsker i den sammenheng å få etablert et «Idrettens hus» på Forum området, noe som Stavanger Utvikling KF arbeider med for å realisere på tomten ved siden av DNB Arena. Idrettens hus» vil etter kommunens vurdering styrke idrettsarbeidet og danne synergier mellom ulike idrettsorganisasjoner.

Å styrke den idrettslige kompetansen og samhandling mellom ulike aktører i Stavanger Forum området vil være viktig både for Stavanger kommune og for de aktørene som vil etablere seg her. Forumområdet blir brukt av mange brukerne i de ulike idrettsanleggene. På området finn vi også utdannelsesinstitusjoner som Wang Ung og St. Svithun vgs. Å lokalisere sammen brukere på området som Rogaland idrettskrets, Olympiatoppen Sørvest og Idrettsrådet Stavanger i et idrettens hus vil styrke idrettssatsingen i dette området betydelig.

Drift og vedlikehold

Samdrift er dagens driftsmodell 

Stavanger kommune har de senere årene arbeidet med omstilling av driften i de kommunale idrettsanleggene. Vi har utviklet en samdriftsmodell der flere innendørs og utendørs idrettsanlegg innenfor et lite geografisk område har blir slått sammen driftsmessig. Dette innebærer at driftsbetjeningen drifter flere anlegg med geografisk nærhet. Dette kan være flere større anlegg, gjerne i kombinasjon med mindre anlegg som garderobebygg, utendørsanlegg osv.

Det at driftspersonellet drifter flere anlegg vil gi lavere driftskostnader enn en hadde tidligere da en driftet de ulike anleggene hver for seg.  Det som har vært og vil være viktig fremover i utviklingen av driftsmodellen/ene er å ivareta standarden på anleggene, samt servicen fra driftspersonellet til brukerne.

Tabellen under viser hvordan samdriften er organisert per. 2022. 

Anlegg: Samdriftsanlegg Funksjoner Aktivitet
Hetlandshallen/Gautesete Hetlandshallen, Gautesete idrettshall, Hetlandshallen fotballbane, garderober Vaulen, Hinna og FGI Tre flerbruksflater, en svømmehall, en fotballbane, tre garderobebygg, to styrkerom Skole, trening, kamper, arrangement, og publikumstilbud
Stavanger Idrettshall/Forum Stavanger idrettshall, Forum Expo, Tennishallene, Stavanger Forum konferansesenter, Mostun. Fire flerbruksflater, en stor idrettsflate, Expro, åtte tennisbaner, konferanserom, aktivitetshus, to styrkerom Skole, trening, kamper, arrangement, messer og større idrettsarrangement
Hundvåghallen Hundvåghallene, Hundvåg svømmehall, Hundvåg idrettspark To flerbruksflater,  en svømmehall, tre fotballbaner, garderober, styrkerom Skole, trening, kamper, arrangement, og publikumstilbud
Kvernevikhallen Kvernevik idrettshall, Kvernevik svømmehall, Kvernevik idrettspark, Ørnaberget kunstgress En flerbruksflate, en svømmehall, to fotballbaner, garderober, styrkerom Skole, trening, kamper, arrangement, og publikumstilbud
Tastarustå idrettshall Tastarustå idrettshall, Tastavarden fjellhall, Tasta skatepark, Tasta idrettspark  To flerbruksflater, styrkerom, tre fotballbaner, en skatepark, garderober, klatrevegg Skole, trening, kamper og arrangement
Storhaug idrettshall Storhaug idrettshall, Midjord garderober, Midjord idrettspark En flerbruksflate, styrkerom, klatrevegg, to fotballbaner, et garderobebygg Skole, trening, kamper og arrangement
Tastahallen Tasta idrettshall, Tasta svømmehall, Tastaveden kunstgress En flerbruksflate, to  svømmehaller, en fotballbane Skole, trening, kamper, arrangement, og publikumstilbud
Stavanger turnhall Stavanger turnhall, Lassa kunstgress En turnhall, en gropsal, tre fotballbaner, ett garderobebygg Skole, trening, kamper og arrangement
Stavanger svømmestadion Gamlingen To svømmebasseng, treningsrom, badstue Skoler, idrett, publikum
Stavanger Svømmehall Stavanger Svømmehall To svømmebasseng, treningsrom, badstue Skoler, Idrett, publikum, større arrangement
Uteidrett Tyngre vedlikehold på alle utendørsanlegg 40 kunstgressbaner, 2 friidrettsanlegg, transport av utstyr  

Fremtidens driftsmodell

Samdriftsmodellen gir besparelser med lavere bemanning. Samtidig vil man kunne ivareta godt vedlikehold og renhold på anleggene, god HMS kontroll der vi unngår ulykker. Stavanger kommune vil utvikle denne samdriftsmodellen videre i årene som kommer. Målet er å redusere kostnadene, samtidig som standard og service på anleggene ivaretas.

Når det gjelder tilstandsgraden på idrettsbygg i Stavanger så viser vi til Fagplan for idrett 2019- 2034.

Andre driftsutfordringer

Idrett og utemiljø møter nå utfordringer knyttet til endringer innenfor idretten, og krav fra brukerne av anleggene våre. I tillegg har også politikerne våre etterspurt tiltak i anleggene for å få vite at anleggene blir maksimalt utnyttet, med bakgrunn i at flere ønsker å ta i bruk anleggene en det er plass til i dag. 

Utfordringene som er pekt på under er:

  • Ønske om lengre åpningstider for brukerne/lengre sesong i anleggene for idretten
  • Bedre utnyttelses av idrettsanleggene slik at flere kan bruke anleggene

Disse utfordringene må kommunen møte og løse sammen med idretten og brukerne av anleggene. Kommunen sitt ønske og mål er at anleggene skal brukes mer både av idretten og innbyggerne. Det er god driftsøkonomi og god folkehelse. Hvordan dette skal gjøres vil vi komme tilbake til.

Handlingsplan 2023-2039

Handlingsplanen i Temaplan utvikling av idrettsanlegg 2023-2039 bygger på Fagplan for idrett 2019-2034 når det gjelder prioritering av idrettsanlegg. Handlingsplanen i temaplanen skal ikke bare inneholde prioritering av nye idrettsanlegg, men også tiltak som må gjøres/iverksettes før byggingen av idrettsanleggene kan starte. Det kan være å utarbeide en ny disposisjonsplan for et område eller det kan være at en må detaljregulere området først.

I denne handlingsplanen vil vi se på større idrettsområder, der flere idrettsanlegg eller idrettsfunksjoner vil inngå i idretts/skoleområdet, og ikke bare prioriterte enkeltstående idrettsanlegg som i fagplanen. 

Prioriteringen av et slikt idretts og skoleområde vil komme frem i handlingsplanen mens prioriteringen av de enkelte idrettsanleggene/funksjonene som er en del av dette skole og idrettsområde vil følge prioriteringen til hovedanlegget.

Utbyggingen og gjennomføringen av de ulike enkeltanleggene i et slikt idretts- og skoleområde vil bli avklart i handlings og økonomiplanene.

Prioritering mellom ulike idretts- og skoleområder

Når vi nå skal prioritere mellom ulike idretts/skoleområder som inneholder ulike typer idrettsanlegg eller bare enkeltstående anlegg så er det viktig at vi kan vurdere områdene opp mot hverandre ved hjelpe av noen sentrale kriterier. Disse kriterier bygger på målene i temaplanen, som igjen bygger på de tre satsingsområdene i samfunnsdelen av kommuneplanen, som er regionmotor, gode hverdagsliv og grønn spydspiss.   

Under har vi laget noen kriterier som blir vektlagt ved prioritering av idretts – og skoleområde og enkeltanlegg. I tillegg har vi sett nærmere på hvilke tiltak som må iverksettes i forkant av etablering av nye idrettsanlegg og rehabilitering av eksisterende idrettsanlegg.

Det som er viktig å peke på i disse fire kriteriene er at idrettens behov for idrettsanlegg er overordnet i disse kriteriene. Med idrettens behov mener vi det som er beskrevet i delene om anleggsutvikling i fagplanen og i denne temaplanen.

Kriterier for prioritering av idrettsanlegg i skole og idrettsområder i temaplanen

  • Anlegg/områder som legger til rette for sambruk, egenorganisert aktivitet og inneholder flere funksjoner som skole, idrett, møteplasser o.l. og av den grunn kunne driftes bærekraftig, vil prioriteres.
  • Anlegg/områder som legger til rette for økt aktivitet for innbyggerne i kommunedelen og som defineres som nærmiljøsenter i stedsanalysen for området vil prioriteres.
  • Større konkurranseanlegg som Stavanger kommune mangler for å kunne konkurrere om de store idrettsarrangementene, vil prioriteres.
  • Idrettsanlegg som på grunn av dokumentert behov og som enkelt kan realiseres vil bli prioritert.

Tiltak som må iverksettes før byggingen av skole, idrettsområder og enkeltanlegg

Kvaleberg idrettsområde

Mulighetsstudie/detaljregulering og finansering må på plass før anleggene på Kvaleberg-området kan bygges ut.

Kvernevik skole og idrettsområde

Det er flere elementer som må på plass i relasjon til utbyggingen av Kvernevik skole og idrettsområdet. Dette er blant annet:

  • Midlertidig løsning for bruk av idrettshallen
  • utbetaling til idrettslag for bane som ikke blir erstattet
  • funksjonsprogram/romprogram for nytt klubbhus til Sunde IL
  • detaljregulering og finansiering av de ulike delanleggene på området

Madla/Revheim utbyggingsområde

Her må det utarbeides en mulighetsstudie for idrettsområdet. Ting som må utredes er å finne tomt til nytt klubbhus for Madla IL, plassere fotballbanene i idrettsområdet, detaljplanlegging av idrettsområdet før detaljregulering kan skje, Høgspentlinje ned i bakken før utbygging kan starte, og finansiering av alle delanleggene.

Jåttå Nord idrettsområde

Dette gjelder også utbyggingen på Jåttå Nord. Avtaler med de private grunneiere, detaljregulering av området og ikke minst finansiering av anleggene.

Flerbrukshall Jåtten skole

Flerbrukshallen i tilknytting til Jåtten skole må finne sin endelige plassering, detaljreguleres, planlegges/prosjekteres og finansieres.   

Tennisanlegget på Forum  

Her må det først og fremst utarbeides en mulighetsstudie som avklarer om tennishallene skal være der de er i dag, så må det lages en tilstandsrapport for anlegget før det kan planlegges/prosjekteres og finansieres.

Flerbrukshall/fotballbane Forus øst

Flerbrukshallen og fotballbanen Forus øst må plasseres i områdeplanen og i forbindelse med skoleutbyggingen i området. Så må dette detaljreguleres og planlegges/prosjekteres og finansieres.

Lassa idrettspark

Her skal det legges frem en ny sak der utbygging i parken, tilpasset disposisjonsplanen for området skal vurderes. Så må en utbygging av nye anlegg på Lasse idrettspark vedtas og de ulike anleggene finansieres.

Hinna idrettspark

Friidrettsanlegget i Hinna idrettspark må få en ny kalkyle før vi endelig kan fastsette finansieringen av anlegget som det er sett av midler til å bygge ut i 2024.

Sørmarka idrettspark

Her må disposisjonsplanen justeres for idrettsparken da vi har mistet noen arealer slik at det ikke er plass til å bygge ut alle idrettsanleggene som var tenkt. Videre så skal dette området disponeres i en periode fra 2022-2025 til skoleområde for Vaulen skole, Dette prosjektet vil ta noen kostnader for fremtidig idrettsutbygging i parken. Denne justeringen av disposisjonsplanen må ta hensyn til det og vil først være mulig å bygge ut for idretten etter 2025.

Garderobe/klubbhus Buøy

Her må det gjøres en ny vurdering av behovet og evt. størrelsen på dette bygget. Når det er avklart, kan en gå vider med å finne tomt og planlegge/prosjektere og finansiere et evt. nytt bygg.

Hundvåg idrettspark

Det samme må gjøres i Hundvåg idrettspark i forhold til nytt garderobe/klubbhus.  Det må vurderes hva som er behovet og evt. hvor stort behovet er. Deretter kan en starte prosessen med å få etablert et evt. nytt bygg.

Folkebadet

Folkebad/konkurranse-anlegg for svømming og stup. Her foregår det en prosess fra kommunen sin side med to valgte utbyggere. De skal konkretisere sine planer i Hillevåg kommunedel. Hva som skjer videre, er usikkert.

Konkurransehall for store arrangement

Konkurransehall for større arrangement på forum-området må avklares i en mulighetsstudie. Tomtevalg og finansiering må avklares.

All-aktivitetshus Stemmen

All-aktivitetshus på Stemmen. Her skal kommunen avklare om det er et behov i et slikt bygg.

Rideanlegg Mosterøy

Hestesportsanlegget på Mosterøy må også avklares politisk, med tanke på fullfinansiering av klubblokalene i ridehallen til klubben.

Mosterøy idrettspark

Mosterøy idrettspark. Her må det lages en disposisjonsplan for området som kan si noe om disponering/rehabilitering av eksisterende anlegg i parken.

Vikevåg fotballbane

Garderobe/klubbhus i Vikevåg må avklares arealmessig. Hjemmelen for arealet til banen må flyttes over til kommunen og tinglyses, før vi kan vurdere hva som skal bygges ut på området, og få muligheten til å gi utbyggeren av nytt hus en festeavtale på tomten.     

Vardeneset idrettspark

Det er fremmet en disposisjonsplan som er ferdigbehandlet i utvalg for miljø og utbygging. Her må det detaljreguleres og prosjekteres før bygging av noen av elementene kan starte opp.

Prioritering av idrettsanlegg og anlegg i skole/idrettsområder for 2023-2026

Her finner du to ulike prioriteringslister. UKIS vedtok i utvalgsmøtet den 21. september at de ønsker tilbakemelding fra idretten om hvordan de ønsker at Stavanger kommune skal prioritere utbygging av idrettsanlegg i fremtiden. 

Nå kan derfor ditt idrettslag gi tilbakemelding på hvilket oppsett dere mener er den beste måten å prioritere idrettsanlegg på.

Prioriteringsliste A

Priorteringsliste A er basert på en helhetsvurdering der vi også inkluderer hvor langt man har kommet i planleggingen av anlegget, sannsynligheten for å kunne realisere anlegget med tanke på økonomi og andre faktorer som påvirker utbyggingsprossessen. 

 

Prioritet Hvor Hva Merknad
1. Lervig skole og idrettsområde Flerbrukshall Fullfinansiert
2. Kvaleberg idrettsområde Skatehall, utendørsgarderober og flerbrukshall  
3. Kvernevik skole og idrettsområde Dobbel flerbrukshall, 11er kunstgressbane, klubb/garderobefunksjon, nærmiljøanlegg  
4. Plassering utredes  Badeanlegg Stavanger Se politisk sak 99/22 (UKIS)
5. Forum-området Stort konkurranseanlegg Sees i sammenheng med tennishallene
6. Stavanger tenishall Rehabilitetering/bygging av tennishallene Sees i sammenheng med konkurranseanlegg
7. Lassa Idrettspark Cricketbane, nytt garderobehus og omlegging gress til kunstgress – hovedbane  
8. Hinna idrettspark Rehabilitering fast dekke friidrettsanlegget-fullfinansiert, aktivitetsanlegg  
9. Hundvåg idrettspark Hundvåg grus 1 - omlegging til kunstgress Garderobeanlegg/klubbhus  
10.  Madla/Revheim utbyggingsområde Fotballbaner kunstgress, aktivitetsanlegg, Klubbhus/garderober Madla IL, Trippel flerbrukshall, flytting av Revheimsbanen  
11. Vardenes idrettspark Garderobe/klubbhus, aktivitetsanlegg, inline-anlegg for rulleskøyte  
12. Hetland svømmehall Rehabilitering av Hetland svømmehall  
13.  Jåtten Nord idrettsområde Dobbel flerbrukshall, kunstgressbaner, aktivitetsanlegg, spesialhall, frisbeegolfanlegg  
14. Mosterøy rideanlegg Klubblokaler, volter  
15.  Vaulen IL Utvidelse av garderobe/Klubbhus  
16. Rogaland rideklubb Volter, klubblokaler  
17.  Stemmen Idrettsanlegg garderobeanlegg  
18. Mosterøy idrettspark Omlegging av naturgressbane  

Prioriteringsliste B

Prioriteringsliste B gir de ulike anleggene en poengsum, basert på hva kommunedirektøren ser på som de viktigste kriteriene for å kunne realisere de ulike anleggene. En forutsetning for å være på listen er at idretten har et behov for disse anleggene.

De viktigste kriteriene i denne sammenheng er:

Nr. Kriterier: Poeng
1. Anlegg/områder som legger til rette for sambruk, egenorganisert aktivitet og inneholder flere funksjoner som skole, idrett, møteplasser o.l. og av den grunn kunne driftes bærekraftig, vil prioriteres.  4
2. Anlegg/områder som legger til rette for økt aktivitet for innbyggerne i kommunedelen og som defineres som nærmiljøsenter i stedsanalysen for området vil prioriteres. 3
3. Større konkurranseanlegg som Stavanger kommune mangler for å kunne konkurrere om de store idrettsarrangementene, vil prioriteres. 2
4. Enkeltstående idrettsanlegg som på grunn av dokumentert behov vil bli prioritert.  1

 

Nr Anlegg Poeng Disse kriteriene er brukt Merknad
1 Badeanlegg i Stavanger 9 1, 2 og 3 Ikke gjennomført stedsanalyse da tomten ikke er fastlagt.
2 Lervig skole og idrettsområde 7 1 og 2 Fullfinansiert
3 Kvaleberg idrettsområde - Skatehall, utendørsgarderober og flerbrukshall 7 1 og 2 Et prioritert leverkårsområde. Detalje-prosjekteringen skal ferdig til i løpet av 2023 
4 Kvernevik skole og idrettsområde- dobbel flerbrukshall, 11 kunstgressbane, klubb/garderobefunksjon, nærmiljøanlegg 7 1 og 2 Et prioritert leverkårsområde.
5 Konkurranseanlegg på Forum-området 7 1, 3 og 4 Viktig idrettsområde og regionalanlegg.
6 Madla/Revheim idrettsområde 7 1 og 2 Avventer mulighetsstudie
7 Jåtten Nord idrettsområde 7 1 og 2 Det må erverves tomter, og gjennomføres mulighetsstudie
8 Hinna idrettspark 4 1 Fullfinansiert friidrettsanlegg.
9 Hundvåg idrettspark 4 1  
10 Vardenes idrettspark 4 1  
11 Lassa idrettspark 4 1  
12 Mosterøy idrettspark 4 1  
13 Tennishallene - rehabilitering 2 3 Tertialvedtak juni 2022. Må ses i sammenheng med konkurranseanlegg Forum.
14 Vaulen IL garderobeanlegg 1 4  
15 Rogaland rideklubb 1 4  
16 Rehabilitering av Hetland svømmehall 1 4  
17 Mosterøy rideanlegg 1 4  
18 Stemmen idrettsanlegg garderobeanlegg 1 4  

Uprioritert liste for perioden 2023- 2039

  • Tilbygg Stavanger roklubb
  • Flerbrukshall Hundvåg
  • Sørmarka idrettspark - utbygging av idrettsarealet
    • Stavanger sykkelklubb, Stavanger O-klubb, Tjensvoll FK
    • Stavanger skiklubb - nytt garderobe og klubbhus
  • Buøy garderober/klubbhus nybygg
  • SIF garderobeanlegg rehabilitering
  • Flerbrukshall/11- fotballbane Forus øst
  • Vikevåg idrettspark - Garderobe/klubblokaler

Høring

Si din mening om temaplanen

Har du eller din forening tilbakemeldinger på planen? Da ønsker vi å høre fra deg!

Legg dine tilbakemeldinger inn i skjemaet under. Innspillene vil bli vurdert når planen skal revideres etter at høringsfristen går ut 31.oktober.

Etter planen skal den reviderte planen skal etter planen endelig behandles i kommunestyret den 12. desember 2022.

 

Si din mening om temaplanen for utvikling av idrettsanlegg

Innhold Lukk