Silosaft og surfôr

God og vellykket lagring av surfôr er viktig for både bondens drift, naturen og landbrukets omdømme. Når man har surfôr med tørrstoffinnhold <30 % dannes det silosaft - en sur og oksygenfattig væske med mye plantesukker og -proteiner som har høyt begroingspotensial. Den syrlige tilstanden til silosafta gjør at den påfører kjemisk slitasje på gårdens infrastruktur/utstyr og er vanskelig å holde igjen. Dette, værforholdone ved slått, ufullstendige rutiner eller uheldig bruk av safta som gjødselmiddel - er faktorer som bidrar til at silosaft kan havne på avveie og forurense vassdrag.

Forurensning av silosaft betyr tap av fôrenheter, risiko for avkorting i produksjonstilskudd og dyredød i vassdrag, samtidig som at det fostrer konflikt mellom landbruk og innbyggere - da slike utslipp er veldig synlige og illeluktende (lammehaler). Resten av dennne siden er konkrete tiltak og anbefalinger for å redusere risikoen for avrenning og skadeomfanget skulle avrenning oppstå - på generelt nivå og for ulike lagringsmetoder.

Generelt god praksis

1. Fortørk slåtten slik at du får et tørrstoffinnhold på minst 30% for å være sikker på at minst mulig/ingen silosaft dannes.
2. Bruk rett ensileringsmiddel: hvilken type er ofte avhengig av tørrstoffinnhold. Melkesyrebakterier har en tendens til å redusere mengden silosaft fra surfôret fordi plantecellene blir beskyttet fra å sprekke – og lekke. Rådfør deg med din leverandør av ensileringsmidler for et mer skreddersydd valg.
3. Ha en måte på å samle opp evt. silosaft på – og gi safta rett til dyra, mens den er fersk, for å utnytte fôrenhetene i safta på best mulig måte.
4. Hvis man ikke gir safta til dyra – vurder å gjøre følgende behandlinger umiddelbart etter dannelse:
   1. Tilsette og blande inn lettløselig kalk*:
   2. installere luftesteiner koblet på en luftepumpe (blander oksygen inn i safta),
   3. innfør levende/aktiv kompost (i en filterpose).

Disse trinnene skal kunne (teoretisk) redusere skadeomfanget silosafta har på naturen – hvis det renner ut i vassdrag. Disse gir også safta en jordforbedrende effekt når det spres på jordet fordi man har «dyrket frem» plantevennlige mikroorganismer med pH-verdi som er mer gunstig for plantevekst.

*Hvor mye kalk avhenger av pH til silosafta. Er den svært sur (3.5) tilsett 10-15 kg per m³ silosaft. pH på 4.5 opp til 8 kg per m³. pH på 5.5 ca. 3 kg per m³.

5. Skal man spre ubehandlet silosaft på jordet er det flere forhold som burde foreligge:
   1. Jorda bør være selvdrenert – ikke grøftet.
   2. Jorda bør være kalket – eller ikke være på den sure siden i det hele tatt - på forhånd, for å unngå planteskade fra saftas surhet.
   3. Jorda bør ikke være klissvåt eller for tørr, og det bør ikke være betraktelig nedbør 7-10 dager etter spredningen.
   4. Safta bør tynnes ut 1:1 for å være på den sikre siden.
   5. Det bør spres umiddelbart etter høsting for å minimalisere planteskade (sviing).
   6. Har man dårlig jordhelse (fra et mikrobiologisk ståsted) er det beste å ikke spre silosaft i det hele tatt.

For lagringsmetoder som fører til avrenning som renner direkte til havet – uten å berøre vassdrag eller andre vannforekomster - er påvirkningen slik forurensning har svært minimalt. Man bør likevel unngå slik avrenning.

Plan- og tårnsiloer

1. Foreta en inspeksjon av infrastrukturen (innvendig og utvendig): Dette bør gjøres i god tid før slåtten for å ha tid til å tette eventuelle sprekker/lekkasjepunkt som blir oppdaget. For de som har mulighet for å inspisere drens på tunet er det lurt å gjennomføre en fargetest for å se om væska forlater det lukkede systemet. Særlig for begge bør man vurdere:
   • Tårnsiloer: Installere en silopose eller tette sprekker med slite- og syresterke belegg til betong.
   • Plansiloer: Tette sprekker med slite- og syresterke belegg til betong.

Vi har utviklet en sjekkliste for slike årlige inspeksjoner - klikk her for å komme til verktøyet («Hjelpemidler grovfôrlagring.xlsx»). Last ned egen kopi og gå til regnearkene «Tårnsilo [eller] Plansilo – årlig sjekkliste». I samme Excel-fil finner man og daglige sjekklister for begge lagringsmetodene etter at siloen er lagt.

2. Test pumpesystemet for å se at det fremdeles fungerer – i god tid før slåtten slik at du har tid til å rette evt. problemer. Vi anbefaler flotørpumper til silosaftas mellomkum da slike pumper aktiveres automatisk dersom vannivået overstiger et visst nivå. Hovedpumpa kan svikte i perioder med store mengder dannet silosaft, og derfor er det lurt å installere en ekstra flotørpumpe litt høyere opp enn hovedpumpa, og på en annen sikring, dersom dette skulle skje. Se nedenfor for en visuell forklaring:

3. Særlig for plansiloer: Å holde uttakssonen ren for fôr-rester er den viktigste rutinen for å unngå ytterligere dannelse av silosaft etter leggingen - men krever at bunndekke er jevnt slik at restene kan skrapes opp. Asfaltert bunndekke er mest syresterkt og lett å holde rent etter at uttak har påbegynt. Betong er lett å holde rent – men sårbar for slitasje fra syra i silosafta. Asfaltgranulat er ikke en god løsning, hovedsakelig fordi den ujevne overflaten gjør det vanskelig å holde bunndekke rent for fôr-rester. Å minimalisere mengden regnvann som treffer uttakssonen i perioden etter åpning er en annen måte å redusere (ny dannelse av) silosaft. Her er rett form til siloen og legging av plast - viktige trinn. Se illustrasjonene nedenfor (Kilde: Bondevennen nr. 23, 2008 sider 6 og 7) for hvordan man kan oppnå dette:

4. Andre tiltak for å unngå gjæring av surfôret:
   • Tårnsilo: For å holde søylen tett for luftinnstrømning bør man bruke vannlokk, la nederste og øverste surfôrlag bestå av fôr med litt lavere tørrstoffinnhold enn resten, bruk fylltømmer til legging/uttak (bidrar også til bedre drift) og installer en vannlås i rørsystemet. Det er viktig å sørge for at fôr-rester ikke setter seg fast i rørsystemet og dette kan oppnås med å legge en rist i bunnen av tårnsiloen. Et siste trinn for de som har flere lagringsmetoder er å vente med å åpne tårnsiloen til det har blitt kaldt ute (<10˚C) – da vil evt. uønsket nedbryting skje saktere og man er sikker på at surfôret har fullstendig gjennomgått ensileringsprosessen.
   • Plansilo: Unngå å legge silo oppå rista da dette reduserer luftinnstrømming (se bilde nedenfor). Men, hvis man likevel trenger all plass tilgjengelig bør man da installere en vannlås i rørsystemet og sørge for at fôr-rester ikke tetter låsen.

Rundballer

For rundballer er riktig valg av lagringsplass det viktigste – men noe av det som påvirker beslutningene her vil avhenge av tørrstoffinnholdet.

Konkret, uavhengig av tørrstoffinnholdet, så har man ikke lov til å plassere NOEN rundballer i flomutsatte områder eller langs veger, jf. forskrift om lagring og bruk av gjødsel § 9 (2. ledd) og veglova § 30. For å se om din lagringsplass ligger på et flomutsatt område eller ikke, se kartlaget «Aksomhetskart flom (NVE)» under «Eksterne» i www.kilden.nibio.no, eller under «Samfunnssikkerhet à Flom» i www.temakart-rogaland.no. Dette kartlaget skaper et fargefelt for areal som er flomutsatt.

Utover dette kreves det mer skjønn, og her er bondens aktsomhetsplikt viktig. Er tørrstoffinnholdet 30% eller høyere er det liten fare for avrenning – gitt det ikke lekker inn regnvann eller at ballen ikke står i oppsamlet overvann. Hvis tørrstoffinnholdet er lavere enn 30% bør man unngå å lagre rundballene på en plass og måte som øker sjansen for avrenning

Følgende forhold/tiltak anbefales hvis tørrstoffinnholdet er lavere enn 30% (men er generelt god praksis uansett):

1. Lagringsplassen bør være minst 50 meter unna vassdrag og vannforekomster (herav også kanaler, grøfter og drenerte areal), hvis terreng- og grunnforholdene tilsier at det trengs.
2. Rundballene bør plasseres på selvdrenert areal med litt helning (skrent).
3. Lagringsplassen bør være stor nok til at rundballene ikke lagres oppå hverandre da flere lag skaper mye vekt og press på nedre lag som kan bidra til at silosaft presses ut av plasten.
4. Rundballene bør legges med flatsiden ned da dette reduserer det vertikale trykket og gjør at safta samles oppå den tetteste siden.

Ikke alle disse anbefalingene reduserer avrenningsrisikoen likt. For å foreta en mer grundig vurdering av en gitt lagringsplass har vi utviklet et digitalt verktøy som kan gi en pekepinne på den samlede risikoen.

Klikk her for å komme til verktøyet («Hjelpemidler grovfôrlagring.xlsx»). Last ned en egen kopi og gå til regnearket «Rundballer – risikovurdering». Her svarer man på 8 spørsmål om lagringsplassen (Kolonne B, rader 3 til og med 10).

Svarene er forhåndsbestemte, og man klikker på omvendt trekant som dukker opp på siden av svar-cellen man velger - for å se/velge svaralternativene. Les nabocellen i kolonne C eller den gule boksen for mer informasjon om spørsmålene. Etter at man har svart på alle 8 spørsmålene blar man ned for å se resultatet. Rader 13 til og med 17 viser «poengsummene». Rad 20 viser den samlede risikovurderingen (sum av poengsummene + vurdering). Jo lavere summen er, jo bedre egnet er lagringsplassen. Rader 23 og 24 gir forklaringer til den samlede risikovurderingen.

Hvis man ikke har noen lagringsplasser som innebærer en akseptabel risiko bør man være forberedt på å ofre dyrka jord hvis slåtten ikke kan fortørkes til et høyt nok tørrstoffinnhold (≥30%).

Hvis man lagrer bløte rundballer på en lite egnet plass og ikke er villig til å ofre dyrka jord for å redusere skadeomfanget - skulle avrenning oppstå – bør man enten 1) være forberedt på trekk i produksjonstilskudd, eller 2) avvikle rundballer og investere i bedre egnede lagringsmetoder som plan- eller (store) tårnsiloer.

 

Utesiloer

Sist, men ikke minst, utesiloer (også kalt stakk- eller bakkesilloer) bør avvikles. Grunnen til dette er at når silosafta dannes (tørrstoffinnhold <30 %) er det ingenting som holder igjen silosafta på en tilsvarende måte som rundballer. Slik bløt silolagring bryter da med lovverket, jf. forskrift om lagring og bruk av gjødsel § 9, 2. ledd, og man kan aldri garantere at vekstsesongen tillater tilstrekkelig tørking. Derfor bør man ha alternative lagringsmetoder eller avvikle utesiloer helt.

Dersom man likevel planlegger å bruke utesiloer bør man:

1. Legge opp til oppsamling av silosaft.
2. Sørg for at overvann ikke siger inn fra siden.
3. Bruk en ny plassering fra år til år.
4. Plasser de verken i flomutsatte områder eller mindre enn 50 meter fra vassdrag eller andre vannforekomster (inkl. grøfter og drenssystem) – sistnevnte hvis terreng- og grunnforhold tilsier at det trengs.