Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Næring og arbeidsliv
  3. Næringsstrategi 2020-2030

Ny næringsstrategi 2020-2030

Oppdatert: 01.10.2020 11.19.36
Rosenberg

Arbeidet med å lage ny næringsstrategi for Stavanger kommune har startet!

Stavanger og regionen står overfor utfordringer som krever omstilling for å sikre et mer bærekraftig næringsgrunnlag med «flere ben å stå på» for fremtiden. Dette skal vi få til samtidig som vi opprettholder høy konkurransekraft, sysselsetting og verdiskapingsevne.

Vi håper at den nye næringsstrategien vil bidra både til å videreutvikle eksisterende næringer i en mer bærekraftig retning og til å skape nye næringer med høy verdiskaping og sysselsettingsevne i regionen.

Planprosessen

En grundig workshop med flere av kommunens ledende folkevalgte ble gjennomført på Hotell Atlantic 29. september. 

Mellom 30. september og 12. oktober inviteres eksterne aktører til medvirkningsarbeid. 

Det interne medvirkningsarbeidet foregår mellom 20. oktober og 27. oktober. 

Kommunalutvalget orienteres om planarbeidet 16. november. 

Planen skal ut på høring. Tidspunkt er foreløpig ikke avklart. 

Planen skal til politisk behandling i flere utvalg. Flere detaljer kommer etter hvert. 

Den endelige planen vedtas av kommunestyret. Dato er ikke bestemt. 

1. Forarbeid

2. Workshop for folkevalgte

En grundig workshop med flere av kommunens ledende folkevalgte ble gjennomført på Hotell Atlantic 29. september. 

3. Ekstern medvirkning

Mellom 30. september og 12. oktober inviteres eksterne aktører til medvirkningsarbeid. 

4. Skrivefase

5. Intern medvirkning

Det interne medvirkningsarbeidet foregår mellom 20. oktober og 27. oktober. 

6. 16.11: Kommunalutvalget

Kommunalutvalget orienteres om planarbeidet 16. november. 

7. Høring

Planen skal ut på høring. Tidspunkt er foreløpig ikke avklart. 

8. Politisk behandling

Planen skal til politisk behandling i flere utvalg. Flere detaljer kommer etter hvert. 

9. Endelig vedtak

Den endelige planen vedtas av kommunestyret. Dato er ikke bestemt. 

1. Bakgrunn for planarbeidet

Strategiarbeidet har i flere år vært satt ut til Greater Stavanger-samarbeidet, som vil bli erstattet av et samarbeid mellom Sola, Sandnes og Stavanger. Det nye samarbeidet har en intensjon om å invitere inn andre kommuner der dette er nødvendig. Rollen som regionmotor forplikter oss samtidig til å arbeide for det felles beste for regionen.

Beslutningen gir kommunen mer kontroll over arbeidet med å utarbeide og sette strategien ut i livet, og peke ut retning og satsningsområder for både storbyen Stavanger, og øyriket rundt.
Strategien vil, i tillegg til næringsavdelingens kunnskapsinnhenting, baseres på medvirkning fra andre avdelinger i kommunen, næringsliv, organisasjonsliv, klynger, akademia, offentlig sektor og folkevalgte. Medvirkningen bidrar til en felles forståelse av regionens muligheter og utfordringer. Målet er å sikre at aktører i regionen drar i samme retning, og at vi klarer å skape flere arbeidsplasser og et mer mangfoldig næringsgrunnlag. Kommunen legger opp til et fortsatt tett samarbeid med de ulike aktørene i oppfølging av strategien.


Innspill og kunnskapsgrunnlag så langt understreker behovet for omstilling i næringslivet. Strategien prioriterer derfor innovasjon, entreprenørskap og nye næringer, og presenterer et rammeverk for å finne satsningsområder for næringsutvikling basert på kunnskap fra det vi allerede er gode på i regionen. I tillegg støtter innspillene videreutvikling av kommunens rolle som en aktiv bidragsyter og tilrettelegger for næringsutvikling i tett samarbeid med næringslivet og regionen som helhet.


Målet er at strategien får en form som kan stå seg frem til 2030, før neste store revidering. Målet om relevans frem til 2030 gjør at strategien legger vekt på for hvordan kommunen vil arbeide med næringsutvikling og skisserer overordnede satsningsområder og ressurser kommunen kan bidra med for å støtte næringslivet i omstillings og diversifiseringsfasen vi går inn i. Vi håper at arbeidsmåtene og satsningsområdene vil stå seg i møte med et raskt skiftende marked.


For hvert av satsningsområdene legges det opp til handlingsplaner med mer konkrete tiltak og grep som rulleres hyppigere basert på behov som avdekkes i samarbeid med aktører i de relevante næringene.


Vi håper at den nye næringsstrategien vil bidra både til å videreutvikle eksisterende næringer i en mer bærekraftig retning og til å skape nye næringer med høy verdiskaping og sysselsettingsevne i regionen.

Næringssjef Anne Woie og ordfører Kari Nessa Nordtun
Næringssjef Anne Woie og ordfører Kari Nessa Nordtun på den første workshopen for ny strategisk næringsplan.

2. Utfordringsbilde for regionen

I dette kapittelet finner du beskrivelse av utfordringsbilde for regionen, muligheter som finnes, drøfting av kommunens ulike roller i næringsutvikling, ressurser kommunen kan bidra med, og til sist tas spørsmålet om en ny visjon opp.

2.1. Store utfordringer

2020 lå an til å bli et år med fortsatt oppgang for norsk økonomi, om enn i noe saktere tempo enn i 2019. I årets første måneder var arbeidsmarkedet i Stavangerregionen preget av lav ledighet og tiltakende knapphet på arbeidskraft som følge av økende etterspørsel. Noen bedrifter var fremdeles i en vanskelig situasjon, men de fleste hadde ristet av seg ettervirkningene av oljekrisen fra 2014.


Koronapandemien og oljeprisfallet endret mye, både for verdensøkonomien, norsk økonomi og situasjonen i Stavangerregionen. Selv om ledigheten har falt betydelig fra toppen i april, forventes det at den vil ligge på et høyere nivå enn normalt en god stund fremover. Nav frykter dessuten at perioden med høyere arbeidsledighet en normalt vil vare lengre i vår region enn ellers i landet. Lavere investeringer i petroleumssektoren og lang ledetid for nye prosjekter i denne næringen, selv om oljeprisen skulle øke, gjør oss ekstra sårbare.


Likevel er de underliggende utfordringene regionen står overfor de samme som før. Brorparten av verdiskapingen i næringslivet i regionen stammer fra utvinningsselskapene og bedriftene som leverer til disse. Petroleumsnæringen skaper videre store ringvirkninger til sysselsettingen i andre næringer i regionen. Når lavere oljepris igjen fører til redusert aktivitet i petroleumsnæringen slår dette negativt ut i hele regionen, og understreker behovet for omstilling og diversifisering.
Selv om det vil være aktivitet i petroleumsnæringen i mange år fremover viser framskrivninger og investeringsplaner at investeringene i petroleumsnæringen uansett vil avta på lengre sikt. Samtidig krever internasjonale trender og økt politisk trykk i klimaspørsmål omlegging til et grønnere og mer bærekraftig næringsliv. I nye prognoser fra SSB anslås en lavere BNP-vekst i Rogaland relativt til resten av landet frem mot 2050. Ettersom vi har høyere BNP en de fleste regioner i dag, tilsier SSBs prognoser dermed at vi over tid vil ligne mer på landets andre regioner.


Utviklingen i verden utenfor medfører med andre ord Stavangerregionen særlige utfordringer på grunn av den dominerende petroleumsnæringen. Regionens særskilte utfordringer kommer i tillegg til de som alle regioner står overfor som ulikhet, økt forsørgerbyrde og helse, beskrevet i utfordringsdokumentet som fulgte kommuneplanens samfunnsdel.


Det er verd å understreke at konkurransen om arbeidsplassene og bedriftene vil bli hardere i årene fremover, både nasjonalt og internasjonalt. I denne sammenheng står regionene i Norge i et konkurranseforhold. Der hvor petroleumsnæringen første rekke tenker på Stavangerregionen når det kommer til lokalisering, er konkurransen mer åpen når det kommer til omstilling i eksisterende og utvikling av nye næringer som gjerne ser de andre storbyområdene som like attraktive. Summen av regionens samlede konkurransefortrinn og attraktivitet blir derfor enda viktigere enn før.

Anne Woie
Næringssjef Anne Woie inviterte den politiske ledelsen på workshop for ny strategisk næringsplan.

2.2. Mange muligheter, men høy usikkerhet

Utfordringsbildet som beskrevet i forrige avsnitt viser at omstilling, diversifisering, attraktivitet og kunnskap er viktig. For å sikre nødvendig vekst i sysselsetting, verdiskaping og offentlige inntekter, er regionen derfor avhengig av et konkurransedyktig og velfungerende næringsliv med «flere ben å stå på».


Vi tror at nøkkelen til å lykkes med dette ligger i å synliggjøre og benytte kunnskapen de som jobber i petroleumsnæringen besitter og finne nye markeder for teknologi som allerede er i bruk innen sektoren.


Strategien legger opp til å benytte «Smart spesialisering» som metode for å definere satsningsområder for kommunens ressurser til næringsutvikling. Valget er basert på forskning som viser at det er mer sannsynlig at en region kan utvikle konkurranseevne i næringer som er «i slekt» med eksisterende spesialiseringer, det vil si at de trekker på samme kunnskapsbase som eksisterende spesialiseringer. Tilsvarende er det større fare for at ubeslektede næringer forsvinner fra regionen. Beslektet mangfold er dermed viktig for omstillingsevnen. Det gir også større robusthet, ettersom de som blir arbeidsledige når en næring forsvinner, kommer seg fortere i arbeid og beholder mer av inntekten hvis de får jobb i en beslektet næring.


Slektskap mellom næringene sier noe om hvilke muligheter en region har for å utvikle konkurranseevne. Samtidig er det viktig for konkurranseevnen at det ikke er for mange andre regioner som også har stor konkurranseevne. Dersom de nye næringene bygger på mer kompleks kunnskap, er det vanskeligere for andre regioner å utvikle konkurranseevne. Spesialisering i mer komplekse næringer vil derfor gi grunnlag for mer varige konkurransefortrinn.


Senter for innovasjonsforskning ved NORCE/UIS har i samarbeid med Rogaland fylkeskommune gjennomført analyser som danner et kunnskapsgrunnlag for en smart spesialiseringsstrategi for Stavangerregionen, og disse er gjort tilgjengelige for oss. 


Strategien legger opp til å benytte dette rammeverket for å definere satsningsområder for kommunens ressurser til næringsutvikling i tett samarbeid med andre offentlige myndigheter, næringslivet, organisasjonsliv og forsknings- og utdanningssektoren. Regjeringen, EU og OECD anbefaler smart spesialisering som metode for regional næringsutvikling, og stadig flere regioner bruker dette verktøyet. Forsknings- og utviklingsprogrammer både i regi av EU og Norge etterspør forankring i smart spesialisering i vurdering av søknader.


Analysene viser at regionen har mange muligheter for å utvikle konkurranseevne innenfor næringer som både er komplekse og nært beslektet med eksisterende næringsliv i regionen. Til tross for store utfordringer, har regionen et godt grunnlag for å utvikle nye spesialiseringer som er beslektet med kunnskapsbasen i regionen og samtidig er kompleks, slik at de er vanskelig for andre å kopiere.

Eksempler på satsningsområder kan være:

  • Energi: Regionens hovednæring i dag, men med stort potensial for videreutvikling innenfor fornybar i form for eksempel av havvind og hydrogen både fra operatør og leverandørside. Vi har flere aktive og ledende klynger i regionen. Mange av de samme bedriftene utvikler løsninger rettet mot karbonfangst, bruk og lagring.
  • Havbruk: Vi er landets 4. største oppdrettskommune og regionen er tung på teknologi og forskning allerede. Næringen har mål om økt volum og å ta i bruk nye produksjons-teknologier. Når næringen beveger seg gradvis ut i åpent hav er det stort innslag av teknologi fra petroleumsnæringen.
  • Avansert industri: Leverandørene til petroleumssektoren leverer høyteknologi og produserer komponenter som kan finne nye markeder.
  • It/digitalisering/automatisering/robotisering: Vi har et gryende miljø som har funnet sammen i klyngen Nordic Edge. Mange bedrifter benytter kunnskap fra petroleumsnæringen.
    Denne listen er på ingen måte uttømmende. Regionen og kommunen har muligheter for å videreutvikle og øke verdiskapingen innenfor landbruket, mat- og næringsmiddelproduksjonen og reiseliv. Regionen har naturgitte fordeler som legger til rette for ulike former for naturressursbasert industriutvikling i form av gruvedrift, kraftkrevende industri og næringsmiddel.
    Dersom regionen lykkes med å utvikle nye næringer vil dette gi store ringvirkninger til andre «støttenæringer» som bank/finans, konsulentbransje, juridisk virksomhet, hotell, restaurant, bygg og anlegg, og it-sektoren. Flere av disse næringene har til felles at de trenger et solid lokalt marked, og flere er «overrepresentert» i regionen i dag fordi hovedkontorene innen petroleumsnæringen ligger i regionen.

Denne listen er på ingen måte uttømmende. Regionen og kommunen har muligheter for å videreutvikle og øke verdiskapingen innenfor landbruket, mat- og næringsmiddelproduksjonen og reiseliv. Regionen har naturgitte fordeler som legger til rette for ulike former for naturressursbasert industriutvikling i form av gruvedrift, kraftkrevende industri og næringsmiddel.


Dersom regionen lykkes med å utvikle nye næringer vil dette gi store ringvirkninger til andre «støttenæringer» som bank/finans, konsulentbransje, juridisk virksomhet, hotell, restaurant, bygg og anlegg, og it-sektoren. Flere av disse næringene har til felles at de trenger et solid lokalt marked, og flere er «overrepresentert» i regionen i dag fordi hovedkontorene innen petroleumsnæringen ligger i regionen.

2.3. Kommunens rolle i næringsutvikling

Forvaltningsrollen handler om å sørge for å ivareta brede samfunnsmessige interesser i henhold til offentlige lover, forskrifter og reglement. Særlig i store kommuner er dette en svært viktig rolle, der kommunen kan utgjøre en stor forskjell ved å legge til rette for næringslivet gjennom rask saksbehandling og gode reguleringsplaner. I tillegg vil kommunen – igjen gjelder dette særlig i store kommuner - ha sin kanskje viktigste rolle vis à-vis næringslivet når det gjelder tilrettelegging i forhold til plan og utvikling, samt kapasitet på infrastruktur og næringsarealer.


Produsentrollen innebærer å yte tjenester overfor lokalt næringsliv (bedrifter og etablerere). Dette kan både omfatte disponering av ulike økonomiske virkemidler, og å yte veiledning og rådgivning. Her er det ofte snakk om en direkte bedriftsrettet innsats, noe som krever kunnskap om bedrifter og virksomheter.


Forvaltningsrollens og produsentrollens oppgaver ligger internt i hver kommune og svarer på næringslivets behov knyttet til kommunenes vertskapsrolle. Når næringslivet blir spurt om kommunens forbedringspotensial, er det ofte forbedringspotensial som ligger innenfor disse rollene de peker på. Sammen utgjør rollene kommunens evne til å være en pådriver og tilrettelegger for næringslivet. Alle deler må fungere for å kunne utvikle nye næringer på lengre sikt, og ta de muligheter som oppstår plutselig.


Mye av det som skal til for å være en god vertskapskommune ligger inn under andre avdelinger enn næring. Det er derfor viktig med forankring og medvirkning for å få en felles forståelse av viktigheten av dette på tvers av organisasjonen.


Entreprenørrollen handler i stor grad om å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter i samarbeid med næringslivet, utvikle og følge opp strategiske planer, delta aktivt på lokale næringslivsarenaer, gjennomføre bedriftsbesøk, være proaktiv og innovativ, m.m.


Mye av dette handler om tilrettelegging for næringslivsvekst, og er begrunnet i at det indirekte bidrar til ønsket næringsutvikling. Det kan være rekrutteringstiltak, sentrums- og eller stedsutvikling, utvikling av nye utdanningstilbud, m.m. Her er det viktig med felles møteplasser for næringsaktørene og andre relevante aktører der viktige, strategiske valg kan diskuteres. Dette krever at en kan snu seg raskt, er «lettbeint» og ser muligheter som plutselig byr seg, raske beslutningsprosesser, etablering av prosjektsamarbeid og nettverk med små arbeidsgrupper i en avgrenset periode. Kommuner som lykkes med næringsutvikling, er gjerne tett på næringslivet, snur seg raskt og sørger for at det er kort vei mellom idé og handling. Det er også viktig å dyrke fram en utviklingskultur, der det satses på gründere og der det er lov å feile.

2.4. Hva kan kommunen bidra med på tvers av næringer?

Den gode vertskapskommunen


For å lykkes med å utvikle et mer diversifisert næringsliv, styrke og utvikle eksisterende næringer og for å være en attraktiv region for kapital og arbeidskraft, er det noen sentrale elementer som kommunen har et særlig ansvar for. KS og NHO oppsummerer disse som følger:

En god vertskommune for næringslivet:

TILRETTELEGGE FORENKLING OFFENTLIGE ANSKAFFELSER SAMFUNNSUTVIKLING
Vær næringsaktiv Vær brukerorientert bruk private leverandører Motarbeid arbeidslivskriminalitet
Sett folk på jobben Effektiv plan- og byggesaksbehandling Gjør grønne innovative anskaffelser Utarbeid regional transportplan
Finn arenaer for samspill og dialog Reduser antall søknader og skjemaer Bruke leverandørutviklingsprogrammet Utvikle skolen så den forbereder for arbeidslivet
Bli attraktiv for internasjonale investeringer Bruk digitale løsninger   Legg til rette for eksportbedrifter
       

Fasit Stavanger


I vår kommune vil mange av disse elementene ta form som et nytt prosjekt på tvers av flere avdelinger som skal jobbe for å forenkle og redusere byråkrati som et hurtigspor for bedrifter, med raskere saksbehandlingstid, og arbeide mer direkte med lokasjonshenvendelser. I dette ligger det også at kommunen kan være en pådriver og veileder overfor andre forvaltningsnivåer.


Prosjektet vil også innebære å aktivt oppsøke relevante bedrifter nasjonalt og internasjonalt i samarbeid med næringslivet i regionen for å tiltrekke nødvendig kompetanse og teknologi til regionen. Også her vil smart spesialisering som rammeverk for prioriteringer være relevant.

Omdømme og merkevarebygging

Merkevaren som oljehovedstad står sterkt. Det er et bredt ønske i næringslivet om et felles løft for å synliggjøre alle de andre næringene og kompetansen regionen besitter. Også de tradisjonelle «oljebedriftene» ønsker å synligjøre at de tilbyr et bredt spekter av energiløsninger og leverandørbedriftene vil vise frem at de sitter på nøkkelkompetanse for å løse de samfunnsmessige utfordringene vi står overfor når det kommer til klima og energibehov.


Samarbeid og nettverk

Kommunen er en nøytral aktør som kan legge til rette for samarbeid mellom næringer, det offentlige og akademia. Samtidig er det en klar oppfordring og forventning i næringslivet om at det regionale samarbeidet må bli bedre. Her blir oppfølgingen av det nye regionale samarbeidet svært viktig.


Internasjonalisering


Stavanger er en internasjonalt anerkjent energiby, med et stort innslag av innbyggere fra andre nasjoner. Denne posisjonen er viktig i arbeidet med omstilling av næringslivet og det er en prioritert oppgave å utvikle mulighetene fra denne plattformen, som har tått år å bygge opp. Skal vi lykkes med å tiltrekke internasjonal kompetanse for å videreutvikle næringslivet er det viktig at disse kan finne et nettverk av folk i samme situasjon

Videre blir omstillingsarbeidet påvirket av det som er hovedtrekk og utfordringene i det internasjonale samfunnet. Demografiske endringer, tendenser til politiske og nasjonale betydninger og polariseringer både innen EU og i land som Norge har mangeårig samhandel med, skaper nye utfordringer og muligheter.


I den situasjon er Stavangers etablerte EU-samarbeid viktig, særlig med utgangspunkt i stavangerregionens europakontor i Brüssel. Kontoret representerer tilgangen til et stort nettverk innen næring og andre samfunnsområder. Denne kompetansen må utnyttes sterkere med henblikk på å løse samfunnsutfordringer gjennom bruk av EUs rammeprogrammer og internasjonale arbeidsmuligheter.


Kommunen har en viktig rolle i kobling med klyngene og næringslivet ellers for relevant info om programmer og nettverk i internasjonal regi. Dette arbeidet er også svært relevant for å tiltrekke bedrifter i tråd med målsetningene for Fasit stavanger-prosjektet


Kunnskapsbyen


Kommunen har en sentral rolle i å støtte og videreutvikle utdanningsinstitusjonene i regionen. Næringslivet trenger stadig tilfang av nyutdannede og sterke og ledende forskningsmiljø kan gi opphav til nye bedrifter, produkter og i seg selv være en faktor som tiltrekker nye nasjonale og internasjonale aktører til regionen.

2.5. Behov for en ny visjon?

Mange av elementene som beskrives i det forrige kapitlet finnes igjen i strategisk næringsplan for 2018-2025, utarbeidet av Greater Stavanger. Som nevnt ovenfor, er de underliggende utfordringene i vår region i hovedsak de samme som de var når strategisk næringsplan for 2018-2025 ble utarbeidet, nær bunnen i forrige oljekrise fra 2014-2016. Om noe, har utfordringene bare blitt tydeligere.


Derfor ønsker vi innspill til hvorvidt visjon og delmål fra strategisk næringsplan skal bli med videre i arbeidet, eller om vi skal utarbeide nye med utgangspunkt i det som er presentert over. Det samme spørsmålet vil bli stilt til alle som deltar i medvirkningen.

Gammel visjon

Kontakt oss om planarbeidet

Vi som jobber med planen:

Kjell Pettersen, jpg

Kjell Pettersen

rådgiver

Telefon:
51 91 21 14
E-post:
kjell.g.pettersen@stavanger.kommune.no
Anne Woie, næringssjef

Anne Woie

næringssjef

Mobil:
995 12 623
E-post:
anne.woie@stavanger.kommune.no
Innhold Lukk