Tertialrapport: Inntektene øker, men merforbruket er fortsatt stort

Summen av økte skatteinntekter, lavere pensjonskostnader og nye beregninger på finans gir kommunen økte budsjettmidler på i overkant av 200 millioner kroner. Årsprognosen for tjenesteområdene viser imidlertid et merforbruk på 343 millioner kroner – omtrent på samme nivå som på samme tidspunkt i fjor.

Derfor vil kommunedirektør Kjartan Møller fortsatt ha bremsene på. Han foreslår å ikke fordele alle budsjettmidlene nå, men å sette mesteparten av og gjøre en ny vurdering inn mot 2. tertial. 

– Vi foreslår å sette av 135 millioner kroner til disposisjonsfond, framfor å gjøre større budsjettjusteringer nå. Da vil handlingsrommet inn mot neste tertialrapport være større, prognosene vil være sikrere og vi vil ha et bedre beslutningsgrunnlag, sier han.  

Utfordringer innen helse 

Den største delen av det omtalte merforbruket ligger hos helse og velferd, der det forventes et samlet merforbruk på 254 millioner kroner. Dette er blant annet knyttet til kjøp av heldøgnstjenester, bofellesskap og sosialhjelp. Kommunedirektøren vurderer situasjonen som alvorlig, og mener det framover vil være behov for forsterket styring innenfor disse tjenestene. 

– Dette innebærer tettere lederstøtte, samt styrket beslutningsstøtte. Det skal bidra til å få bedre innsikt i årsakene, samt gi økt kapasitet og kompetanse til å planlegge og gjennomføre ulike tiltak. På den måten oppnår vi bedre kontroll over utviklingen og er bedre rustet til å møte endringer, sier kommunedirektøren.  

Han legger til at utvikling og sammensetting av brukerbehov har endret seg over tid, og det er behov for oppdaterte og grundige analyser av utfordingsbildet og kostnadsdriverne. På den måten kan tiltak målrettes og følges opp mer systematisk. 

Fortsatt store krav til omstilling 

Bystyret vedtok 224 millioner kroner i kutt og omstilling i fjor som ligger inne i årets budsjett. Gjennomføringstakten og effekten av tiltakene varierer imidlertid mellom tjenesteområdene, som følge av ulike forutsetninger og krav til tjenesten. I flere deler av organisasjonen er det oppnådd betydelige tilpasninger til rammen, mens andre områder i større grad påvirkes av forhold som gjør det mer krevende å redusere utgiftsnivået i ønsket tempo.   

Tiltak på skoleområdet virker

Fra august 2025 har skolene tatt viktige grep og jobbet godt og systematisk med å holde seg innenfor budsjettene. Forventet merforbruk er kraftig redusert i forhold til regnskapsresultatet ved utgangen av 2025. Arbeidet med å håndtere overtallighet i forhold til bemanning ut over vedtatt budsjett har gitt resultater, og fra august 2025 til april 2026 er antall årsverk redusert i tråd med rammene. Målsettingen er at skolene isolert sett skal være i økonomisk balanse fra august 2026.  

– Skolene har jobbet godt med å redusere merforbruket og hatt grundige prosesser for å gjennomføre endringene, sier Møller.  

Fakta:  

• Prognose for merforbruk på tjenesteområdene er kr 343,2 mill.  
• Netto driftsresultat øker fra 2,7 til 3,4 %. Målet er minst 2 % 
• Investeringsutgifter økes med kr 159 mill. 
• Investeringsnivået økes fra 14,6 % til 15,5 %  
• Vedtatt bosetting av flyktninger er 164
• Sykefraværet per 1. kvartal var 9,9 % som er en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra samme periode i fjor 

Les hele tertialrapporten her (eget nettsted)