Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Nyheter
  3. Ordførerens nyttårstale

Ordførerens nyttårstale

Ordfører Christine Sagen Helgøs tale på nyttårsmottakelsen på Ledaal, 1. januar 2019.

Ordføreren holder nyttårstalen

Kjære alle sammen,

«Intet er saa rummeligt som Havet, intet saa taalmodigt. Paa sin brede Ryg bærer det lig en godslig Elefant de smaa Puslinger, der bebor Jorden; og i sit store kjølige Dyb eier det Plads for al Verdens Jammer. Det er ikke sandt, at Havet er troløst; thi det har aldrig lovet noget: uden Krav, uden Forpligtelse, frit, rent og uforfalsket, banker det store Hjerte.»

Slik åpner Alexander Lange Kielland roman Garman & Worse. Vi bor ved havet. Ordene minner oss om at vi har et stort ansvar for å ta vare på det.

Beliggenheten vår ved havet har til alle tider gitt oss mange muligheter. Vi er ingen øy, og vi kan ikke isolere oss. Vi er en del av verden.

Denne høsten har vi ventet spent på utfallet av Brexit-forhandlingene. Storbritannia kjøpte nesten en tredjedel av gassen og oljen som ble produsert i Norge i 2017. De er en viktig handelspartner for energinæringen og andre næringer i regionen vår.

En undersøkelse som NHO har gjort, viser at Rogaland har Norges mest utadrettede næringsliv. Det at vi i Stavanger må forholde oss til Brexit, er en påminnelse om at vi har tettere bånd til utlandet enn andre norske regioner – og at vi er mer sårbare for store endringer. 

Stavanger skal være en åpen og inkluderende by. Open Port, slagordet vårt fra kulturhovedstadsåret 2008, er like aktuelt i dag.

Som vertsby for det internasjonale ICORN-nettverket for forfulgte forfattere, tar vi et globalt ansvar for ytringsfriheten. Slik er vi en trygg havn, og legger til rette for at forfattere kan skrive og snakke fritt, uten å frykte for konsekvensene.

Det har vært fint å bli kjent med det to sist ankomne friby-forfatterne våre, Ali Dorani og Mohammad Habeeb.

I 2019 er det 500 år siden den første norske boken ble trykket. Bokåret 2019 feires med minst 500 arrangement i 500 bibliotek landet over. På vår egen møteplass Sølvberget blir det arrangementer gjennom hele året.

Det passer godt at vi i dag er samlet i Kielland-familiens gamle sommerhus, for i bokens år åpner nemlig Kiellandsenteret på Sølvberget.

Endelig får vi etterlengtet oppmerksomhet rundt vår store forfatter Alexander Kielland. Senteret er en gave til alle som er glade i litteratur. Jeg håper enda flere vil bli kjent med Kielland. Jeg tror vi vil oppleve at han er mer tidløs enn vi har hatt inntrykk av.

EN GOD BY Å BO I FOR ALLE

Stavangers fremtid skapes i et samspill mellom kommunen og menneskene som bor, jobber og driver næring her.

For å styrke bydeler med levekårsutfordringer, har bystyret vedtatt at vi skal utarbeide nærmiljøplaner.

Vi skal også ta i bruk nye verktøy og i større grad legge til rette for at innbyggerne, frivillige og næringslivet er aktive bidragsytere.

Det er nemlig slik, at når innbyggerne er sparringspartnere, øker sjansen for at kommunen lager nyttige og brukervennlige tjenester.

Akkurat nå tester vi ut annerledes lokaler for innbyggerdialog i Sams-huset på Storhaug – et godt stykke unna kommunebyggene. 

Gjennom prosjektet Beboerlyst er målet å skape en sammenheng mellom kommunens virkelighet og den virkeligheten som innbyggerne opplever.

Resultatet av disse arbeidsmåtene kan bli at vi lager flere nye nærmiljøplasser i bydelene, som kan hindre ensomhet og utenforskap, både blant unge og eldre.

Ingen skal falle utenfor. Det er også viktig at vi jobber for å hindre at forskjellene øker i Stavanger.

NYE ARBEIDSPLASSER

Stavanger kommune har en plan for inkludering av barn i lavinntektsfamilier som heter «Barn vil være med». Her står det at den faktoren som har størst betydning for en families fattigdomsrisiko, er de voksnes tilknytning til arbeidslivet.

Kommunen skal bidra aktivt til å skape nye jobber og finne løsninger – varige og midlertidige – særlig når vi er nede i en bølgedal.

Omstillingene vi har vært gjennom de siste årene har vært krevende, men har også ført med seg mye positivt og gjort oss til den regionen vi er i dag. Nå ser vi fremover. Arbeidsledigheten har gått ned.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det er skapt 14.000 nye arbeidsplasser i Rogaland de to siste årene. I november var det 720 ledige stillinger, bare innen området ingeniør og IKT i Rogaland.

Akkurat nå er det rift om de beste IT-hodene. Digitaliseringen har for alvor inntatt energibransjen, som nå skriker etter IT-kompetanse.

Stavanger skal være det beste stedet å etablere seg for bedrifter. Og vi skal være et attraktivt bosted for nye innbyggere. I prosjektet Invest In Stavanger jobber regionale aktører sammen for at vi skal bli enda mer attraktive.

AMBISIØSE KLIMAMÅL

Stavanger er kanskje en liten by i den store sammenhengen, men vi har likevel forpliktelser overfor det internasjonale storsamfunnet. Og for generasjonene som kommer etter oss.

Bystyret har vedtatt at Stavanger skal kutte klimagassutslippene med 80 prosent innen 2030.

En av de største utfordringene i Stavanger er å få ned de lokale klimagassutslippene, som i hovedsak kommer fra transport og fra energi til bruk i bygninger. For å løse dette må vi, både som privatpersoner, organisasjoner, næringsliv og kommune, jobbe sammen.

Vi har gått fra å være en oljeregion til å bli en energiregion. Og Stavanger er energihovedstaden.

I 2017 fikk vi den gode nyheten om at det nasjonale fornybarfondet Nysnø ble plassert i Stavanger. Nysnø skal bidra til nye grønne arbeidsplasser og redusert utslipp ved å investere foreløpig 600 millioner kroner i ny klimateknologi. 

Vi skal være ambisiøse når det gjelder klima- og miljømål. Vi skal gå foran.

NYE REISEVANER

Og det gjorde vi virkelig da vi satte i gang med Bymiljøpakken. Bymiljøpakken skal gi et bedre kollektivtilbud, og bedre forhold for de som går, sykler og kjører.

For hva slags by vil vi at Stavanger skal være? Vil vi være kjent for dårlig luft og lange bilkøer? Alle attraktive byer i verden gjør lignende grep som oss innen kollektivtrafikk og sykkel.

Bymiljøpakken ble innført 1. oktober, etter et engasjement og protestaksjoner vi ikke har sett maken til. Bymiljøpakken har fått konsekvenser for manges hverdag, og jeg har stor forståelse for reaksjonene som kom.

Vi har en dialog med aksjonsgruppen «Nok er nok», og vi har avtalt å møtes på nyåret for å sørge for en mer konstruktiv dialog.

At Bymiljøpakken fungerer, ble likevel klart allerede fra oppstarten. Biltrafikken har gått ned med 7 prosent. 19 prosent flere tar bussen og andelen syklister har økt med 42 prosent, sammenlignet med året før.

NYE OG BEDRE TJENESTER

Smartbyen Stavanger handler om mennesker, og hvordan små og store endringer gjør livet bedre for de som bor her.

Vi vil at innbyggerne skal «Leve hele livet». Varme hender - kombinert med velferdsteknologi - skal gi gode omsorgstjenester for fremtiden.

Eksempler på velferdsteknologi som er i bruk, er medisindispensere og digitalt tilsyn med kamera hjemme hos eldre og syke. På denne måten får brukere som ønsker det, et bedre og mer selvstendig liv, samtidig som kommunen sparer mye ressurser.

Smartby handler også om hvordan vi tilrettelegger kunnskap og holdninger hos de unge som skal styre byen etter oss.

Stavangerskolen er fremtidsrettet!

Vi er nær ved å sluttføre arbeidet med én-til-én-dekning av digitale enheter i skolene. I 2019 vil 18.000 elever, lærere og skoleledere ha sin egen bærbare PC, eller Chromebook som det heter.

Vi ser allerede resultater i form av økt motivasjon hos elevene. I tillegg er nye arbeids- og samarbeidsformer gjort tilgjengelige.

Det er dårlig ressursbruk at kommunene sitter hver for seg og lager digitale tjenester til innbyggerne. Derfor har rådmannen i Stavanger tatt initiativ til alle kommunene i fylket går sammen om å utvikle gode verktøy og tjenester gjennom fellesprosjektet Digi Rogaland.

Under den fjerde nordiske smartby-konferansen Nordic Edge Expo hadde vi hele verden på besøk, blant annet delegasjoner fra flere kinesiske regioner. Det betyr nye forretningsmuligheter. Det er også spennende at Nordic Edge for første gang skal arrangeres i Beijing i Kina.

I vår tid er det ikke verken postnummer, land eller verdensdel som avgjør hvem vi samarbeider med. Stavanger kommune har et stort internasjonalt engasjement. Jeg er glad for at vi er medlem av internasjonale nettverk, som Verdens Energibyer. Det som gir oss mange nyttige kontakter.

STUDENTBYEN

Byggingen av det nye sykehuset til våre innbyggere er endelig i gang, og vi ser frem mot 2023. 

Fremtidens sykehus kommer enda tettere på universitetet og innovasjonsmiljøet på Ullandhaug.  

I Stavanger er vi kjent for å samarbeide godt på tvers av akademia, offentlig- og privat sektor. Jeg er sikker på at vi vil se mange gode eksempler på dette i årene som kommer.

Stavanger skal også være kjent for fremragende undervisnings- og forskningsmiljøer, som en attraktiv og levende studentby. I 2018 fikk kommunen på plass avtaler både med Universitetet i Stavanger og ViD (tidligere Misjonshøgskolen). Gjennom tett samarbeid skal vi sikre byens posisjon som attraktiv kunnskapsby.

KULTUR

Kulturen er for alle. Den angår alle. Kultur skal opplyse og skape fellesskap, og er en viktig drivkraft i byutviklingen. Jeg er stolt over at vi er den byen i Norge som bruker mest penger på kultur.

I vinter skal vi vedta ny kulturplan som har sitt endepunkt i 2025, når vi feirer byens 900-års jubileum.

Gjennom en tydeligere kunstnerpolitikk skal kommunen bidra til at Stavanger er en god by for kunst- og kulturutøvere. Det innebærer både talentutvikling og bransjeutvikling.

ARRANGEMENTSBYEN

Om få dager fylles DNB Arena, hjemmebanen til vårt kjære hockeylag Oilers, med Norges fremste idrettshelter. For første gang er det klart for selveste Idrettsgallaen her i byen.

Jeg tror valget av Stavanger var enkelt. Vi er flinke til å gjennomføre store arrangementer, og vi er en fin idrettsby.

Jeg regner med at det blir noen velfortjente priser til Ingebrigtsen-brødrene fra Sandnes.

Nå har vi også Viking tilbake i Eliteserien, der de hører hjemme.

To andre arrangementer jeg vil trekke frem, er Gladmat og Norske Måltid. Gladmat utvidet i 2018 til Pedersgata – med stor suksess. Her fikk folk en smak av verden, noe som passer godt i den internasjonale byen Stavanger med 189 nasjonaliteter.

Om to uker fylles Clarion Energy Hotel med matentusiaster i forbindelse med Det Norske Måltid som er landets mest prestisjefylte prisutdeling for norsk mat- og drikke. Arrangementet har blitt en viktig arena for matnæringen.

Vi er stolt av å være en matregion, og slike utstillingsvindu blir enda viktigere når vi slår oss sammen med Rennesøy og Finnøy i 2020. Da blir vi både en stor havbruks- og landbrukskommune – i tillegg til en internasjonal by og energiby. Disse kontrastene er en styrke.

NYE STAVANGER

På denne dagen er det nøyaktig ett år til vi formelt blir til én kommune. Da har vi hatt lokalvalg, og da er formelt også det nye kommunestyret i gang. Noen av oss takker av i 2019. Jeg vil ønske dere som skal styre den nye kommunen lykke til, når den tid kommer.

Det er fortsatt mye som skal på plass, men vi er i rute.

Kommunesammenslåingen betyr at tre helt forskjellige kommuner skal bli én.

Sammen skal vi finne en ny felles identitet, samtidig som vi ikke skal gi slipp på vår eksisterende identitet. 

Jeg har lyst til å avslutte med å lese André Bjerkes dikt «På jorden et sted».

«Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår.

Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.»

Kjære venner, velkommen til Ledaal og på vegne av hele bystyret: godt nytt år!