Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Om Stavanger kommune
  3. Bydeler i Stavanger
  4. Madla bydel
  5. Fakta om Madla bydel

Fakta om Madla bydel

Innbyggertall

Madla bydel hadde 1. januar 2017 et innbyggertall på 21 130. Folkevekts per år i prosent i 2016 var på -0,5 .
(Kilde: Stavanger-statistikken)

Geografi

Madla bydel har et landareal på 13,87 km². Bydelen består av tidligere Håland herred og omfatter området vest for Stokkavatnet, Tjensvoll og Ullandhaug. Madlakrossen er bydelens senter.

Det høyeste punktet er Gjerdesberget som ligger 95 moh. Nest høyest er Madlatuå på 84 moh.

Madlas historie

Madla er navnet på en gammel matrikkelgård. Navneforsker Magne Olsen mener at navnet Madla, sammen med bl.a. Tjelta, Tjora, Joa, Goa, Tasta, Haga, Risa, Sola, Gimra og Lea, representerer enestående gardsnavn i norsk språkhistorie. Disse navnene har sannsynligvis sin opprinnelse i et indoeuropeisk språk, fra fjern fortid i bronsealderen, perioden da gardene på Nord-Jæren og Jæren, fikk tilnærmet de grenser de fremdeles har – og før urnordisk overtar. Felles for alle de eldgamle kortnavnsformene på gardsnavnene er nær beliggenhet til sjøen.

Språkforskerne er usikre på tolkningen av navnet Madla, men trolig har det med muld/mold å gjøre og kan ha sammenheng med moreneryggen som skjærer gjennom garden.
Skriveformer for Madla : Mollum (1298), Mallar (1347), Malla (1355), Mollum (1450), Malle (1500), Malde (1610)

I middelalderen gjorde kristne skikker seg gjeldende gjennom at man reiste bautaer, ofte med innskrift over de døde. På Stavanger Museum finnes restene etter steinkorset fra Krossberg.

På 1100-talletutgjorde Madla kirkesogn gardene Madla, Revheim, Sør-Sunde og Nord-Sunde. Madla kirkesogn ble en del av Håland herred sammen med dagens Sola kommune i 1837. Madla var egen kommune i perioden 1930-65. Kommunen ble opprettet i 1930, da Håland herred ble delt i to. Madla, med sine da 6 025 innbyggere ble slått sammen med Stavanger kommune den 1. januar 1965.

Funn og fornminner

Eldre steinalder, (10000-4000 f.Kr.) Jaktfolk med hovedbase i Vistehola på Randaberg bruker skog og strand i området som sitt territorium. Det er gjort funn av en grønnsteinøks på Sør-Sunde og tre på Nord-Sunde. Ravklump tyder på kontakt med Danmark. I nærheten av Kvernevik er det funnet en boplass fra denne perioden. Den ligger på Vestre Goa i Randaberg.

Yngre steinalder, (4000-1800 f.Kr.) Jordbrukerne dyrker små åkerflekker på Sunde. De første husdyrene kommer. Fiske, fangst og jaktvirksomheten fortsetter. Funn av en sigd på Sør-Sunde og to dolker på Nord-Sunde. Rester av fire boplasser på Sør-Sunde er funnet fra denne perioden. Den største boplassen lå ved Aubeberget. To lå på Nord-Sunde, og en på Madlasandnes. Spor etter åkerdrift ved Håhammeren forteller at bønder har tatt høydedragene i bruk for dyrking av korn på denne tiden.

I Bronsealderen, (1800-500 f.Kr.), bosatte folk seg på de beste plassene som lå ved morenehaugene, og samfunnet blir bedre organisert. Gravhauger finnes på Heislandrudlå, Mimmarudlå, Øysteinvarden og Malthaug. Helleristninger er bevart på Aubeberget og Fluberget.

Revheimfunnene fra Revheim, stammer fra bronsealderen, ca. 800-700 f.Kr. og omfatter bl.a. to praktfulle bronselurer.

Ved den gamle kirkegården på Madla ble det funnet et flott bronsesverd som er ca. 3500 år gammelt. Det er trolig laget i Mellom-Europa, og tyder på at en mektig slekt har vært bosatt her i denne perioden.

Eldre jernalder, (500 f.Kr. til 100 e.Kr.), var nedgangstid med kaldere klima, synkende jordbruksproduksjon og lavere folketall. De døde ble kremert og lagt i leirurner som ble gravd ned på flat mark.

I romersk folkevandringstid (100-500) kom den kristne skikken med å legge de døde ubrente i graven til Madla. På Austrheim er det funnet en kvinnegrav fra ca. år 300. Tre sølvspenner var festet til hennes drakt. Det var også en jernkam i graven. Funn av nausttufter, gardsanlegg, rydningsrøyser og gravrøyser.

Det lå en bygdeborg på Risnes, et nes i Hålandsvatnet, med en 140 meter lang mur mot land. Det var siktelinjer mellom bygdeborgene på Nord-Jæren slik at folk var organisert og samarbeidet i større enheter. Det antas at hele Sør-Rogaland var organisert som ett rike, bebodd av den germanske folkestammen rygere. De kan ha innvandret fra øya Rügen i Østersjøen. Runene, de første germanske skrifttegnene ble tatt i bruk på denne tiden.

Yngre jernalder (500-1050) Det var krisetilstander i området i perioden mellom ca. 550 til 700, og halvparten av gardene ble lagt øde. Nedgangstiden har sammenheng med Romerrikets fall. Kontakten sørover ble dårlig, og varebyttet sank. Høvdingene fikk ikke byttet til seg de varene de hadde bruk for fra Jylland, og de fikk heller ikke solgt sine overskuddsvarer. Oppsvinget kom igjen på 800-tallet, med Tananger som handelsplass for området.

Vikingtid (790-1066) Slaget i Hafrsfjord rundt år 872 eller litt senere står sentralt i Norges historie.

Funn av nausttufter. På Nord-Sunde og Sør-Sunde er det gjort flere funn av store nausttufter fra vikingtiden. Av 250 nausttufter fra vikingtiden som er registrert i Norge, befinner 50 seg i Rogaland, og av disse ligger 20 omkring Hafrsfjord.

Funn av Vikingvei i Sundeveien ble det i forbindelse med utgraving i et boligprosjekt på et automatisk fredet område funnet en brusteinveg fra cirka år 850. (Kilde: Wikipedia:Madla)

Kart over bydelene

Folkehelseprofil

Her finner du folkehelseprofilen for Madla bydel.

Madla bydelsblad

Madla har eget bydelsblad som du finner her.