Hvordan skal vi forberede oss på framtidens vannstandsnivå?

Vi må rigge oss for mer nedbør og høyere vannstand i årene som kommer. I framtiden vil vi oppleve stormflo oftere enn i dag, og slike høye vannstander kan få store konsekvenser for den verneverdige bebyggelsen i Stavanger sentrum.

Tiltak mot havnivåstigning i Vågen 

Den nye rapporten «Tiltak havnivåstigning Vågen, Stavanger» utarbeidet av COWI i 2025, viser sårbarheten for havnivåstigning og høye vannstander i Stavanger sentrum. 

Rapporten identifiserer oversvømt bygningsareal, den legger frem mulige kostnader forbundet med fremtidige oversvømmelser og gjør en analyse av øvrige effekter som landskap, trafikk, kulturarv m.m.  

Det er vurdert to hovedløsninger:  

1. Teknisk løsning: Denne innbærer å fortsette med løsningen som er anbefalt for Holmen og Østre havn, dvs. bygging av voll eller mur langs kaikanten og etablering av spunt for å forhindre sjøvannsinntregning.  
2. Byromsalternativet: Denne løsningen innebærer å heve utsatte bygg, og på sikt etablere en sluse i Vågen. Slusen vil først være nødvendig fra ca. 2062, mens jekking anbefales som et tidlig tiltak for å redusere flomrisikoen i de mest utsatte områdene. Dette alternativet har større kostnader. 

Et “nullalternativ” – et scenario der det ikke gjøres nye tiltak – viser at samlede kostnader bare for bygningsskader vil ligge på anslagsvis en halv milliard kroner (nåverdi) fram til år 2100. Det er viktig å se på sammenhengen mellom prissatte og ikke-prissatte konsekvenser før man konkluderer om et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt.  

Flomvernrapporten tar ikke endelig stilling til hvilken løsning som er best egnet for Stavanger. Det anbefales at det arbeides videre med de ulike konseptene, og at en ser nærmere på hvordan dette best kan utvikles og integreres til å bli et tilskudd til byen. Rapporten viser også til at mer permanente flomverntiltak bør vurderes innen kort tid, og kommer med flere anbefalinger til videre arbeid. 

Test av spuntvegg på Holmen

Langs kaikanten på Holmen og Østre havn vurderes et flomvern i form av en sammenhengende støttekonstruksjon (stålspuntvegg). Det anbefales at flomveggen installeres 4–6 meter ned i grunnen og stikker opp 50–80 cm opp over bakken. Høyden skal tilpassest forventet stormflo-nivå i 2100. 

I november 2024 utførte vi en såkalt «prøvespunt» i form av en 10 meter lang stålkonstruksjon på Kjerringholmen (parkeringsplassen ved Geoparken).

Det ble slått ned stålplater i bakken for å teste grunnens bæreevne og stabilitet. Undersøkelsen var viktig for å vurdere risikoen og gjennomførbarheten av ulike typer spunt-installasjoner. Området der spuntveggen er satt opp, er representativ for flere vanskelige partier langs det planlagte flomvernet. 

Før arbeidet startet, kartla vi tilstanden på bygninger i nærheten av arbeidsområdet, og det ble gjort vibrasjons-, rystelses- og støymålinger for å kartlegge påvirkningen på nærliggende bygg/konstruksjoner.

Det lønner seg å være forberedt

En rapport utarbeidet av COWI i 2017 viser at Stavanger vil kunne unngå store skadekostnader ved å være føre var og iverksette tiltak mot høyere havnivå og stormflo. Nettogevinsten anslås å bli på over sju milliarder kroner i årene fram mot slutten av dette århundret, dersom kommunen iverksetter de nødvendige tiltakene for å møte et villere, våtere og varmere klima.

COWI-rapporten ble utarbeidet på oppdrag fra Stavanger og Tromsø, og finansiert av Miljødepartementet. 

2017-rapportens funn og mulige tiltak for Stavanger:

• I Stavanger er skadekostnadene fra flom fra hav beregnet til ca. 10,91 milliarder kroner.
• I den samfunnsøkonomiske analysen er det antatt at det i Stavanger settes opp en oversvømmelsesmur/vegg de stedene i byen der er størst økonomisk risiko når havet stiger.
• Tiltakskostnader i Stavanger er beregnet til 910 millioner kroner.
• Økt havnivå vil føre til skader på boliger, forretninger, offentlige områder og veier i Stavanger.
• Skadekostnadene er spesielt høye i sentrumskjernen.

 

Mer informasjon: 
klimatilpasning.no