Kortversjon av kommuneplanens arealdel 2027

Nå har vi laget en oppdatert versjon av kommuneplanens arealdel, ofte forkortet til KPA.

Planen vi forteller om nedover her på nettsiden, er på høring til 14. desember 2026. Du kan sende innspill her på mittinnspill.no.

Hovedgrep i ny KPA

Nye plansoner i kartet

Det nye plankartet er delt inn i mer strategiske plansoner. Plansonene bygger på arealstrategien i kommuneplanens samfunnsdel, og viser hvordan arealforvaltningen skal følge opp prinsippet om utvikling innenfra og ut. 

Senterstrukturen som er definert i arealstrategien videreføres i KPA. Områder som i arealstrategien er pekt ut som gjennomføringsområder (røde ringer) videreføres som byomformingsområder. Det nye plankartet tydeliggjør altså arealstrategien.

Vekst og transformasjon prioriteres til Stavanger sentrum, bydelssentre, lokalsentre og prioriterte byomformingsområder, der det finnes godt kollektivtilbud, tjenester og infrastruktur.

Plankartet viser dermed ikke bare hva områder skal brukes til, men også tydeligere hvordan ulike områder skal utvikles.

Bestemmelsene er også blitt mer strategiske. Det legges større vekt på overordnede prinsipper og kvalitetskrav, mens detaljerte avklaringer i større grad skal håndteres gjennom reguleringsplanlegging. Dette skal styrke reguleringsplanens rolle som kvalitetsarena, gi større rom for stedstilpassede løsninger og redusere behovet for detaljstyring på kommuneplannivå.

Endret styring av utnyttelse – mer vekt på Stavangers særpreg
I KPA 2027 går vi bort fra faste tall for utnyttelse (% BRA), som angir hvor mye som kan bygges på en tomt. I stedet skal nye planer bygge på kunnskap om stedet og tilpasses områdets kvaliteter og omgivelser. Planen skiller tydeligere mellom byomforming, der områder kan endres mye, og styrking, der nye tiltak skal bygge videre på dagens struktur og særpreg. Du kan lese mer om dette i planbeskrivelsens kap. 5.1 og i fagrapport om strategisk plankart med plansoner (vedlegg 07).

Endringen i KPA 2027 for styring av utnyttelse innebærer dermed to grep:

• En omlegging av plankartet fra arealformål til plansoner, og en overgang fra kvantitativ til kvalitativ styring av tetthet.
• Utbyggingsvolum skal i større grad vurderes ut fra plansone, stedlige kvaliteter og reguleringsplan, fremfor gjennom generelle veiledningstall i kommuneplanen.

Plansonen setter retningen, bestemmelsene rammene, stedsanalysen kunnskapsgrunnlaget og reguleringsplanen den konkrete løsningen.  

Boligbygging og bokvalitet

Utkastet til ny KPA viderefører ambisjonen om høy bokvalitet, men gir større fleksibilitet i hvordan boligprosjekter kan utformes. Bestemmelsene endres fra detaljert styring av boligstørrelser, antall rom og bestemte boligtyper til mer overordnet regulering av boligsammensetning og bokvalitet. 

Kravet om en fast andel store boliger (over 80 m²) tas ut, mens krav til minstestørrelse, boligmangfold og boligkvalitet videreføres. Boligsammensetning skal i større grad vurderes i reguleringsplanene, ut fra lokale behov og stedlige forhold.

Les mer om boligkvalitet i kapittel 5.2 i planbeskrivelsen
og dette notatet om boligkvalitet. 

Uteareal
Utearealkravene følger plansonene og er differensiert etter lokalisering, sentralitet og ønsket byutvikling. Det legges opp til mindre arealkrav i mer sentrale områder, og høyere arealkrav for mer perifere områder. 

Innenfor plansone 2 foreslås to ulike alternativer for den såkalte 20+10-ordningen: Alternativ 1 foreslår at det skal være mulig å etablere inntil 10 m² av uteoppholdsarealkrav på 30 m² per boenhet på tak. Dette gir forutsigbare regler som er enkelt å praktisere, samtidig som utearealene i større grad kommer beboerne direkte til gode. Alternativ 2 opprettholder dagens 20+10-ordning som gir mulighet til å dekke 10 m² av uteoppholdsarealkravet innenfor offentlig grønnstruktur.

Les mer om uteppholdsareal i kap. 5.2.5 i planbeskrivelsen

Næring

Den nye kommuneplanen sikrer næringsarealer for framtidig verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling.

Arealdelen legger til rette for rett virksomhet på rett sted ved å lokalisere arbeidsplassintensive virksomheter i sentrale områder og langs kollektivaksene, og arealkrevende næringer der de har tilgang til nødvendig infrastruktur og logistikk.

Enkelte næringsområder tilpasses til oppdatert kunnskap om naturverdier, samtidig som den overordnede næringsstrukturen videreføres.

Aldersvennlig samfunn

Den nye kommuneplanen legger til rette for flere tilgjengelige og lettstelte boliger nær handel, tjenester, kollektivtransport og møteplasser. Les mer i kapittel 5.2.4 i planbeskrivelsen.

Det åpnes for større variasjon i boligstørrelser og boligtyper tilpasset eldre, små husholdninger og ulike livsfaser. Det åpnes for avvik fra ordinære krav til boligstørrelser når prosjekter tilbyr gode fellesskapsløsninger.  

Planvask

Et sentralt grep i revisjonen er planvask. Det vil si at urealiserte utbyggingsområder er vurdert opp mot oppdatert kunnskap om naturverdier, karbonrike arealer, jordvern og landskap. 

Arbeidet er en viktig del av kommunens oppfølging av mål om naturnøytralitet, jordvern og en mer bærekraftig og arealeffektiv arealutvikling.

Prosessmessig må det skilles mellom utbyggingsarealer som kun ligger i kommuneplanen og utbyggingsarealer som er regulert. I nytt KPA forslag er derfor i hovedsak arealer som kun ligger i kommuneplanen vurdert, men også enkelte, eldre reguleringsplaner.

Til sammen er det i planen netoo tilbakeført 1230 daa fra utbyggingsformål til LNF, grønnstruktur og bruk og vern av sjøareal i ny KPA 2027 på land. Les mer i denne planvask-rapporten. 

På dette kartet (under fanen Arealendringer_27 – Planvask) finner du arealer som er foreslått tilbakeført til LNF formål eller grønnstruktur gjennom planvaskprosjektet.

Mer hensyn til natur og klima

Planforslaget bygger videre på føringene i gjeldende plan, men styrker natur-, klima- og jordvernhensyn gjennom tydeligere mål, sterkere virkemidler og større vekt på å redusere tap av natur, karbonrike arealer og jordbruksarealer.

• For å følge opp Stavangers målsetning for naturnøytralitet foreslås naturregnskap som nytt verktøy for reguleringsplaner.
• Registrerte naturverdier er tydeliggjort i temakart med bestemmelser om forbud for tiltak i verdifulle områder for naturtyper og vilt
• Det stilles tydeligere krav til vurdering av naturmangfold, naturinngrep, overvannshåndtering, klimatilpasning, klimagassutslipp og karbonrike arealer.
• Kommuneplanen sikrer den overordnede grønnstrukturen gjennom arealformål friområde, hensynssoner og bestemmelser.
• Revidert temakart grønnstruktur viser hvor grønne sammenhenger skal bevares, styrkes eller etableres.
• Det stilles krav om klimagassberegning, energifleksibilitet og gjenbruk. Prinsippet «bevar eller forklar» skal bidra til ombruk av eksisterende bebyggelse, bevaring av verdifull vegetasjon, bynatur og naturmangfold.

Ny utredning av offentlige arealbehov  

I forbindelse med den nye kommuneplanen har vi vurdert kommunens langsiktige behov for arealer til tjenester som skoler, barnehager, helse- og velferdstilbud, bofellesskap, idrett og gravplasser fram mot 2050.

Planforslaget skal bidra til at arealer til offentlige tjenester samsvarer bedre med den demografiske utviklingen.

Her kan du lese rapporten om offentlige arealbehov.

Hva er en kommuneplan?

Kommuneplanen styrer all planlegging i en kommune. Hvor skal vi ha grønne områder, hvordan planlegger vi for å oppnå god folkehelse, hvordan samarbeider vi best med nabokommuner, hvor skal busser, sykkelstier og turløyper gå, hvor kan det komme nye boliger og hvor høyt skal vi bygge? Dette er noen av temaene som kommuneplanen gir svar på. Målet er å skape langsiktighet og forutsigbarhet i politikk og arealbruk.

Kommuneplanen rulleres hvert fjerde år. Det betyr at vi ser på dokumentene på nytt, og vurderer om noe må justeres i lys av dagens utfordringsbilde. 

Kontaktinformasjon