Kortversjon av utkast til kommuneplanens arealdel 2027

Nå reviderer vi kommuneplanens arealdel, ofte forkortet til KPA. Planen er til politisk behandling høsten 2026, og skal deretter på høring. I mellomtiden gjelder arealdelen som ble vedtatt i 2023. Du finner gjeldende KPA her. 

Hovedgrep i ny KPA

Nye plansoner i kartet

Det nye plankartet er delt inn i mer strategiske plansoner. Plansonene bygger på arealstrategien i kommuneplanens samfunnsdel, og viser hvordan arealorvaltningen skal følge opp prinsippet om utvikling innenfra og ut. 

Senterstrukturen som er definert i arealstrategien videreføres i KPA. Områder som i arealstrategien er pekt ut som gjennomføringsområder (røde ringer) videreføres som byomformingsområder. Det nye plankartet tydeliggjør altså arealstrategien.

Vekst og transformasjon prioriteres til Stavanger sentrum, bydelssentre, lokalsentre og prioriterte byomformingsområder, der det finnes godt kollektivtilbud, tjenester og infrastruktur.

Plankartet viser dermed ikke bare hva områder skal brukes til, men også tydeligere hvordan ulike områder skal utvikles.

Bestemmelsene er også blitt mer strategiske. Det legges større vekt på overordnede prinsipper og kvalitetskrav, mens detaljerte avklaringer i større grad skal håndteres gjennom reguleringsplanlegging. Dette skal styrke reguleringsplanens rolle som kvalitetsarena, gi større rom for stedstilpassede løsninger og redusere behovet for detaljstyring på kommuneplannivå.

Boligbygging og bokvalitet

Utkastet til ny KPA viderefører ambisjonen om høy bokvalitet, men gir større fleksibilitet i hvordan boligprosjekter kan utformes. Bestemmelsene endres fra detaljert styring av boligstørrelser, antall rom og bestemte boligtyper til mer overordnet regulering av boligsammensetning og bokvalitet. 

Kravet om en fast andel store boliger (over 80 m²) tas ut, mens krav til minstestørrelse, boligmangfold og boligkvalitet videreføres. Boligsammensetning skal i større grad vurderes i reguleringsplanene, ut fra lokale behov og stedlige forhold.

Uteareal
Utearealkravene følger plansonene og er differensiert etter lokalisering, sentralitet og ønsket byutvikling. Det legges opp til mindre arealkrav i mer sentrale områder og høyere arealkrav for mer perifere områder.

Den såkalte 20+10-ordningen foreslås avviklet. I stedet videreføres et samlet krav på 30 m² uteoppholdsareal per boenhet i plansone 2, der inntil 10 m² kan etableres på tak. Reglene er mer forutsigbare og enklere å praktisere, samtidig som utearealene i større grad kommer beboerne direkte til gode. 

Aldersvennlig samfunn

Den nye kommuneplanen legger til rette for flere tilgjengelige og lettstelte boliger nær handel, tjenester, kollektivtransport og møteplasser.  

Det åpnes for større variasjon i boligstørrelser og boligtyper tilpasset eldre, små husholdninger og ulike livsfaser. Det åpnes for avvik fra ordinære krav til boligstørrelser når prosjekter tilbyr gode fellesskapsløsninger.  

Planvask

Et sentralt grep i revisjonen er planvask. Det vil si at urealiserte utbyggingsområder er vurdert opp mot oppdatert kunnskap om naturverdier, karbonrike arealer, jordvern og landskap.  

Basert på analyser i planvaskprosjektet foreslås det å tilbakeføre 1250 daa til grønnstruktur/LNF og 578 daa til sjø.

To eksempler:

• Vassøy: her er deler av utbyggingsområde i konflikt med kystlynghei og myr. Planen er uansett vanskelig å gjennomføre, og det legges derfor inn krav om en planrevisjon i KPA.
• Grannesmyra: Her er det to alternativer i KPA, ett med og ett uten tilbakeføring. Området har mye karbon i bakken og høyt potensial for naturrestaurering. På den annen side ligger området nær universitet og bussveien til Ullandhaug.

Mer hensyn til natur og klima

• Naturnøytralitet: Naturregnskap foreslås som nytt verktøy for reguleringsplaner.
• Temakart natur: Tydeliggjør bestemmelser for naturtyper og viltområder med registrerte naturverdier.
• Grønnstruktur i byen: Innfører markagrense for Sørmarka gjennom hensynssone grønnstruktur med retningslinjer for langsiktig sikring av området.
• Nytt temakart grønnstruktur viser hvor grønne sammenhenger skal bevares, styrkes eller etableres.
• Krav om klimagassberegning, energifleksibilitet og gjenbruk («bevar eller forklar»).

Ny utredning av offentlige arealbehov  

I forbindelse med den nye kommuneplanen har vi vurdert kommunens langsiktige behov for arealer til tjenester som skoler, barnehager, helse- og velferdstilbud, bofellesskap, idrett og gravplasser fram mot 2050.

Planforslaget skal bidra til at arealer til offentlige tjenester samsvarer bedre med den demografiske utviklingen.

Her kan du lese rapporten om offentlige arealbehov.

Infrastrukturprosjekter

To ting å merke seg i forslaget til ny KPA, er at Øyfast og bane til Ullandhaug tas ut. 

Båndlegging av arealer til Øyfast har ligget i kommuneplanen i to perioder, som er maksgrensen ifølge plan- og bygningsloven. Det er gjennomført en oppdatert kostnads- og finansieringsanalyse av prosjektet med flere scenarier, og samlet vurderes Øyfast per i dag som ikke gjennomførbart.

Bane til Ullandhaug er tatt ut av kommuneplanen siden bystyret vedtok 15. desember 2025 at arbeidet skulle stilles i bero.

Veien videre

Planforslaget legges fram til politisk behandling i utvalg for by og samfunnsutvikling og kommunalutvalget, før endelig behandling i bystyret i oktober 2026. 

Forslag til kommuneplanen arealdel anbefales deretter å legges ut på høring og offentlig ettersyn. Målet er ferdigstilling og endelig vedtak sommeren 2027.

Hva er en kommuneplan?

Kommuneplanen styrer all planlegging i en kommune. Hvor skal vi ha grønne områder, hvordan planlegger vi for å oppnå god folkehelse, hvordan samarbeider vi best med nabokommuner, hvor skal busser, sykkelstier og turløyper gå, hvor kan det komme nye boliger og hvor høyt skal vi bygge? Dette er noen av temaene som kommuneplanen gir svar på. Målet er å skape langsiktighet og forutsigbarhet i politikk og arealbruk.

Kommuneplanen rulleres hvert fjerde år. Det betyr at vi ser på dokumentene på nytt, og vurderer om noe må justeres i lys av dagens utfordringsbilde. 

Kontaktinformasjon