Trygg - fri fra vold: Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2026-2028

Innledning 

Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem både ut fra et folkehelse-, likestillings-, oppvekst-, og kriminalitetsperspektiv. I ytterste konsekvens kan det føre til tap av liv. Vold i nære relasjoner kjennetegnes av at den utsatte har en nær relasjon til den som utøver volden, og inkluderer vold fra nåværende eller tidligere partner, kjæreste, samboer og ektefelle, og vold mot andre i nær relasjon; både barn, unge, voksne og eldre.  

Volden kan ta mange former: fysisk, psykisk, seksuell, materiell og økonomisk. Grov omsorgssvikt, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er også former for vold i nære relasjoner. Voldsutsatte opplever ofte ulike former for vold, også i kombinasjon. Volden kan også ha en digital dimensjon, for eksempel ved at digitale plattformer og verktøy brukes til å kontrollere, trakassere, krenke eller true. Personer som er utsatt for vold lever ofte i frykt for at volden skal gjenta seg og eskalere. Dette kalles latent vold og kan være like skadelig for en persons helse som konkrete voldshandlinger.  

Voldsutsatt og voldsutøver er betydningsfulle i hverandres liv, noe som byr på helt spesielle utfordringer. Utsatt og utøver har følelsesmessige bånd til hverandre, og den utsatte kan i tillegg være økonomisk og materielt avhengig av voldsutøveren. Voldsutsatte er ofte tause om det og tema kan være tabubelagt og vanskelig å ta opp. Volden rammer den utsatte hardt og frarøver barn en trygg oppvekst.  

Med denne handlingsplanen får arbeidet mot vold i nære relasjoner i Stavanger høy prioritet også i årene som kommer. Voldsutsatte og voldsutøvere skal møte ansatte som gir hjelp og veiledning i tråd med oppdatert kunnskap. 

Bakgrunn 

Kommunen har ansvar for en stor del av tjenestene i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Kommunens handlingsplan er et sentralt verktøy for å sikre likeverdige og mer sammenhengende tjenester til voldutsatte. Dette ved å foreslå prioritering av tiltak i arbeidet med å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner, herunder tilbud til voldsutøver, og beskytte og bistå voldsutsatte barn og voksne.  

Vold i nære relasjoner kan være grov, gjentakende og/eller kontrollerende. Den kan også være av mer episodisk karakter. Å bli utsatt for vold i nære relasjoner kan medføre alvorlige og langvarige fysiske og psykiske helseplager som posttraumatisk stresslidelse, angstlidelser, depresjoner, skadelig rusmiddelbruk, spise- og søvnforstyrrelser, selvskading og selvmordstanker. Volden kan også føre til isolasjon, økonomiske problemer, mangelfull utdanning og arbeidsledighet. 

Skadevirkningene for barn, som enten selv utsettes for vold eller opplever vold mellom voksne i familien, er store. En uholdbar omsorgssituasjon i barndommen gir risiko for utrygghet og redusert helse og livskvalitet også i voksen alder, og kan øke risikoen for selv å bli voldsutøver eller voldsutsatt som voksen.  

Volden har betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. Volden kan utløse behov for hjelpetiltak i skolen, psykisk og fysisk helsehjelp, barnevernstiltak, krisesentertilbud, sosialhjelp og bistand fra politi og domstol. Mange voldutsatte mister også tilknytningen til arbeidslivet. En analyse som ble publisert i 2023 og ble gjennomført på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet viser at vold i nære relasjoner kostet det norske samfunnet 93 milliarder kroner i 2021. Kostnadene er delt inn i tre overordnede kostnadskategorier: 1) offentlig og privat ressursbruk 2) produksjons- og effektivitetstap, og 3) redusert livskvalitet. Rapporten viser at tiltak som direkte eller indirekte forhindrer vold i nære relasjoner kan frambringe betydelige samfunnsøkonomiske besparelser. Den største gevinsten av godt forebyggende arbeid vil imidlertid tilfalle den enkelte voldsutsatte, som bærer hovedtyngden av vold.

Føringer 

En rekke bestemmelser i aktuelle lover og forskrifter gir kommunene en plikt til å sørge for en helhetlig og individuelt tilpasset oppfølging av utsatte for vold i nære relasjoner, deres pårørende og voldsutøvere. Endringer i helselovgivningen fra 2018 tydeliggjør helse- og omsorgstjenestens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Helse- og omsorgstjenesteloven §3-3a pålegger kommunen å ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere som kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Kommunen skal også legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold. 

Barnevernsreformen, som trådte i kraft 1. januar 2022, skal styrke arbeidet med forebygging og tidlig innsats i hele oppvekstsektoren. Med barnevernsreformen har kommunene fått et større ansvar for barnevernet, både faglig og økonomisk. Dette stiller krav til kommunens styring av barnevernet, til ledelsen i barnevernet og til det samlede familiestøttende arbeidet. "Kvalitetsplan for barneverntjenesten i Stavanger 2025-2030" har 5 ulike innsatsområder: samarbeid med barn og foreldre, samlende og kompetent ledelse, tiltaksutvikling, oppvekstsamarbeid og flerkulturell kompetanse.

Arbeidet mot vold i nære relasjoner i Stavanger ses i sammenheng med kommunens helhetlige satsinger i alle direktørområdene, og særlig for Helse og velferd, Oppvekst og utdanning, og Innbygger og samfunnskontakt.

Kommunens visjon Vi bygger fellesskap og satsingen Gode hverdagsliv i kommune-planen, har direkte relevans for denne planen.  

Visjonen Vi bygger fellesskap er en beskrivelse av den overordnede oppgaven som kommunen har. Visjonen handler om en grunnholdning og en oppfordring om å jobbe som et lag. Kommunen bygger felleskap for innbyggere, men også sammen med innbyggere. 

Satsingsområdet Gode hverdagsliv i kommuneplanen slår fast at kommunen vil være med og skape gode rammer rundt innbyggernes liv. Å gi barn et best mulig utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet er en av de viktigste oppgavene. En god barndom legger grunnlaget for et godt liv, og bringes videre gjennom generasjoner. Arbeidet med å legge til rette for omgivelser og aktiviteter som fremmer helse og forebygger sykdom, arbeidet for å minske manglende sosial inkludering og deltakelse, samt økende sosial ulikhet i helse, er viktige utfordringer som skal løses i fremtiden.  

Handlingsplanen er koblet til Strategi for helse- og velferdsområdet 2023-2030. Strategien setter retning for helse- og velferdsområdet i Stavanger kommune, der målet er aktive innbyggere som klarer seg best mulig gjennom hele livet. Leve HELE LIVET-satsingen er kjernen i strategien. Det innebærer at innbyggere som trenger helse- og velferdstjenester, skal oppleve størst mulig grad av egenmestring, med de ressursene den enkelte har. Kommunen skal mobilisere innbyggerne til å ta vare på seg selv og bidra til at de kan bo og leve selvstendig og oppleve tilhørighet og fellesskap, samtidig som kommunen bistår i kortere eller lengre perioder når det er behov for det. Strategien er førende for utformingen av tjenestene framover.

For Oppvekst og utdanning er det ulike strategier som er førende for arbeidet med barn, unge og familier. Stavangerbarnehagen mot 2030 – strategi for kvalitet i barnehage skal være et arbeidsredskap for barnehagenes ledelse, de pedagogiske lederne og hele barnehagen. Strategiens satsningsområder er lek, nysgjerrighet og glede, inkluderende felleskap og bærekraftig utvikling i barnehagen. 

"Strategi for samarbeid med barn i Stavanger" er et overordnet, strategisk styringsdokument som setter opp prinsipper for hvordan alle tjenester i Stavanger skal sikre barn og unge medvirkning, i beslutninger og handlinger som berører det enkelt barn, og på systemnivå. Strategien beskriver hvordan ledere og ansatte skal se og forstå barn, samarbeide med barn og bruker deres kunnskap for å utvikle gode tjenester.

 "Strategi for kvalitet i stavangerskolen 2025-2030" legger rammene for utviklingsarbeidet i skolene fremover, og bygger på verdiene fellesskap og samarbeid. Den har tre prioriterte innsatsområder: trygghet, faglighet og mestring. 

"Strategi for forebyggende arbeid (2023-2035)" gir retning for arbeidet som skal sikre tidlig og tverrfaglig innsats gjennom tiltak rettet mot alle barn og unge, og tiltak rettet mot grupper med forhøyet risiko.

Kommunens innsats mot vold i nære relasjoner retter seg mot alle alders- og befolkningsgrupper, inklusiv ulike minoriteter og brukere med sammensatte behov. I arbeidet med oppfølging av foreslåtte tiltak i planen vil det tas hensyn til behov for tilpasning hos hele befolkningen, for å sikre likeverdige og tilpassede tjenester til alle innbyggere.

Frivillige og ideelle organisasjoner og private stiftelser bidrar med viktige tjenester og tilbud for voldsutsatte og voldsutøvere. Lokale lag og organisasjoner er viktige samarbeidspartnere for kommunen og har erfaringer som gir nødvendig kunnskap og kompetanse inn i det helhetlige arbeidet. Å sikre likeverdige tjenester og bedre tilrettelegging innebærer også styrket samordning og utveksling av erfaringer, og et tettere samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner.   

Omfang  

Nye nasjonale omfangsdata viser at vold i nære relasjoner fortsatt er et alvorlig samfunnsproblem i Norge, og at utsattheten varierer mellom grupper. Den nasjonale omfangsundersøkelsen fra NKVTS som kom i 2023 dokumenterer høy forekomst av både fysisk vold, partnervold og seksuelle overgrep i befolkningen. Kvinner er særlig utsatt for alvorlig og gjentatt vold i nære relasjoner og for seksuelle overgrep. Samtidig viser studien at også menn rammes i betydelig grad: Om lag halvparten av norske menn rapporterer å ha vært utsatt for alvorlig fysisk vold, mens hver femte kvinne rapporterer å ha blitt voldtatt minst én gang.

Kjønn er en sentral risikofaktor, men den nasjonale Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner 2024–2028 understreker at risiko påvirkes av flere forhold. Lav sosioøkonomisk status, innvandrerbakgrunn, nasjonal minoritetsstatus, rusproblemer, graviditet og funksjonsnedsettelser øker risikoen for vold, og disse faktorene kan forsterke hverandre.

SSB rapporterer at personer med funksjonsnedsettelser har betydelig høyere risiko for vold og trusler enn befolkningen ellers, og nyere NKVTS‑funn viser at eldre over 65 år utsettes for vold og overgrep i et omfang mellom 6,8 og 9,2 prosent.

Vold mot menn er fortsatt preget av underrapportering og skam, noe som gjør avdekking vanskeligere. Kvinner frykter i større grad alvorlig skade eller drap, og de rapporterer oftere gjentatt og kontrollpreget vold. Om lag 9 prosent av kvinner og 2 prosent av menn oppgir å ha vært utsatt for alvorlig fysisk partnervold.

Barn og unge er også utsatt for vold i familien. Den nasjonale omfangsundersøkelsen fra 2019 viser at om lag 20 prosent av ungdom har opplevd mindre alvorlig fysisk vold fra foreldre, mens rundt 5 prosent har opplevd alvorlig vold. NKVTS sin undersøkelse om ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten (UEVO-studien) fra 2019 viser at ungdom som enten har vokst opp i en familie der det har vært brudd i familierelasjonene, der økonomien er dårlig, eller der foreldrene har hatt vansker med rusmiddelbruk eller psykisk helse, i større grad har erfaringer med vold og overgrep. Tilsvarende gjelder der familien har innvandrerbakgrunn. Undersøkelser viser også at barn med funksjonsnedsettelse kan være mer risikoutsatt for vold enn andre barn. I NKVTS undersøkelse om vold og overgrep i Norge fra 2023 fant forskerne at vold i barndommen er forbundet med helseproblemer, selvmordsfare og problematisk rusmiddelbruk.

Partnerdrap fortsetter å være en alvorlig utfordring. Over de siste to tiårene har partnerdrap utgjort om lag en fjerdedel av alle drap i Norge, og flertallet av ofrene er kvinner.

Samlet sett viser nyere forskning at vold i nære relasjoner fortsatt har et stort omfang og rammer skjevt. Kvinner, barn, eldre, personer med funksjonsnedsettelse, lhbtiq-personer og enkelte minoritetsgrupper er særlig utsatt. De nye omfangstallene tydeliggjør også behovet for økt synlighet og tilpassede tiltak for menn som voldsofre. Disse funnene understøtter behovet for målrettet innsats og styrkede tjenester, i tråd med retningen i den nasjonale opptrappingsplanen.

Satsingsområder  

Med bakgrunn i nasjonale føringer, funn fra forskningsrapporter og erfaringer fra arbeidet mot vold i nære relasjoner så langt, vil Stavanger kommune rette innsatsen mot vold i nære relasjoner på følgende områder:

• Bistand og beskyttelse til voldsutsatte – barn og voksne
• Forebygging av vold i nære relasjoner, herunder
• Avdekking og synliggjøring av vold i nære relasjoner 
• Bedre samarbeid og samordning av tjenestetilbudet til voldsutsatte 
• Økt kompetanse om vold i nære relasjoner i kommunale tjenester 

Tiltakene som omhandler samarbeid og samordning og kunnskap og kompetanse er overgripende satsingsområder, og har en avgjørende betydning for de andre satsingsområdene, og for hverandre.

TryggEst

For å videreutvikle arbeidet mot vold i nære relasjoner og sikre målrettede, likeverdige og tilrettelagte tjenester til voldsutsatte, innførte Stavanger kommune TryggEst i 2022. TryggEst er en praktisk modell utviklet av Bufdir, og skal hjelpe kommunen med å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne som i liten eller ingen grad kan beskytte seg selv. Dette gjelder personer som på grunn av forbigående eller varige forhold – som funksjonsnedsettelse, utviklingshemming, høy alder, demens, psykiske lidelser, rusproblemer eller somatiske sykdommer – er særlig utsatt. Også personer som møter rasisme, fordommer eller negative holdninger i samfunnet, for eksempel urfolk, nasjonale minoriteter, skeive, asylsøkere, flyktninger eller nyankomne, kan være i økt risiko.

Eldre utsatte omfattes av TryggEst, og planens øvrige tiltak følger opp eldrevold gjennom utvikling av rutiner, kompetansetiltak i sykehjem og hjemmetjenester, samt tematikken løftet i Uken mot vold.

Fra innføring til i dag har Stavanger hatt gode erfaringer med modellen. TryggEst har styrket arbeidet i tjenestene, gitt tydeligere strukturer, og ført til tidligere avdekking og bedre håndtering av saker som gjelder risikoutsatte voksne. Modellen fungerer både som arbeidsmetode og verktøy for å sikre at kommunen utfører sine lovpålagte oppgaver mer samordnet og effektivt. TryggEst er i praksis et voksenvern for risikoutsatte, og bidrar til raskere og tryggere håndtering av voldssaker i tjenestene.

TryggEst styrker alle satsingsområdene i handlingsplanen. De etablerte samarbeidsstrukturene i modellen gjør det enklere å gi voldsutsatte likeverdige og tilpassede tjenester. Samarbeid med lokalt politi og relevante instanser er en viktig del av arbeidet og en forutsetning for at TryggEst fungerer etter hensikten.

Satsingsområde 1: Bistand og beskyttelse til voldsutsatte – barn og voksne

Bakgrunn 
Vold i nære relasjoner har ulike helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvenser for den utsatte. Tilbudet om bistand og beskyttelse til voldsutsatte må være differensiert og tilpasset den enkeltes behov.  

Utfordringer 
Tjenestetilbudet til voldsutsatte i Stavanger er variert, men bør gjøres bedre kjent blant ansatte og innbyggere. Mange utsatte får god hjelp til rett tid, men ikke alle opplever å få den bistanden og beskyttelsen som de har behov for. Det er også viktig å nå ut med god og tilrettelagt informasjon til alle utsatte. En annen utfordring er at ofte er det vanskelig å dokumentere vold mot barn for å kunne igangsette tiltak. 

 Mål: Voldsutsatte skal få bistand og beskyttelse som er tilpasset deres behov. Barn skal vies særskilt oppmerksomhet.

Tiltak:

Styrke samtaletilbudet til voldsutsatte og gjøre det bedre kjent 

Krisesenteret i Stavanger har et lavterskel samtaletilbud som er relevant for de fleste voldsutsatte, uavhengig av beskyttelsesbehov, type vold eller alvorlighetsgrad. Samtaletilbudet er godt egnet for en kartlegging av hjelpe- og beskyttelsesbehovet til den enkelte. Videre har krisesenteret godt samarbeid med en rekke instanser og kan henvise utsatte videre ved behov. I planperioden vil Krisesenteret jobber for å øke samtaletimer med 10% og gjennomføre synlighetstiltak i minst 3 virksomhetsområder årlig

Sikre tidlig innsats i ressursteam i saker som omhandler barn som lever med vold

Ansatte skal ha økt oppmerksomhet på barn, og sørge for at de får rask og nødvendig hjelp. Arbeidet med å sikre bistand og beskyttelse av barn som er utsatt for vold skal økes. Ansatte skal sørge for at barna får god informasjon og rask og nødvendig hjelp. Dette skal skje i overenstemmelse med Strategi for samarbeid med barn. Det skal gjennomføres møter i ressursteam hver 14 dag.

Videreutvikle TryggEst i tråd med ny kunnskap og behov

TryggEst som praktisk modell for voldsarbeid i tjenestene sikrer at innbyggere eller ansatte som trenger hjelp, vil møte personer som har erfaring med voldssaker og som raskt kan bistå. Bruken og videreutviklingen av TryggEst vil sikre at kommunen ivaretar plikten til å legge til rette for at ansatte blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.

Videreutvikle tilbudet til voldsutsatte med rus- og psykiske problemer

Krisesenteret har over flere år sett en økning av antall voldsutsatte med rus- og psykiske problemer. Alle voldsutsatte kan ha et tilbud på krisesenteret, så lenge det ikke medfører utagering eller at de utgjør en fare for seg selv eller andre. Mange voldsutsatte med rus- og psykiske problemer nyttiggjør seg av krisesenterets tilbud, men for å sikre gode og likeverdige tilbud til alle voldsutsatte kvinner med tilleggsproblematikk, er det behov for å videreutvikle tilbudet. Målet er å sikre et botilbud til kvinner i aktiv rus som en regional modell.

Sikre at voldsutsatte med behov for koordinerte tjenester får tilbud om individuell plan

Individuell plan er en måte å samordne tjenestene til det beste for den enkelte voldsutsatte og skal sikre et helhetlig tilbud for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Det nye kartleggingsverktøyet om hjelpebehov som Krisesenteret innfører i 2026 skal ivareta behov for koordinerte tjenester som voldsutsatte har

Satsingsområde 2: Forebygging av vold i nære relasjoner, herunder tilbud til voldsutøver 

Bakgrunn 
Opplysningskampanjer, tiltak som synliggjør volden, samt god oversikt over eksisterende tilbud for alle innbyggerne i Stavanger, kan ha en bevisstgjørende og forebyggende effekt. God hjelp til voldsutøvere, samt tilbud om behandling er nødvendig i et forebyggende perspektiv. Voldsutøvere har behov for et individuelt tilpasset tilbud, enten i form av individuelle samtaler og/eller gruppebaserte kurs. 

Utfordringer 
Forebygging av vold i nære relasjoner er fremdeles et lite prioritert område. Langsiktig forebyggende arbeid må ofte vike for det akutte. Resultatene av det forebyggende arbeidet kan vises først på lengre sikt. Samtidig framkommer gevinstene av forebyggende arbeid på andre steder enn der kostnadene påløper. Voldsutsatte som tar kontakt blir prioritert i hjelpeapparatet, og det er kapasitet til å gi tilpassede tjenester, men enkelte grupper av utsatte oppsøker sjelden hjelpeapparatet.

Rekruttering av voldsutøvere til eksisterende tilbud er til tider vanskelig, og har flere årsaker, blant annet at mange ikke identifiserer seg som voldsutøver. En annen utfordring er at tilbudet til voldsutøvere ikke er godt nok kjent blant ansatte. I tillegg er det stor forekomst av psykisk sykdom og/eller rusmisbruk blant voldsutøvere, noe som vanskeliggjør behandlingen.   

Mål: Forhindre at innbyggere utsettes for vold i nære relasjoner, og synliggjøre voldens alvorlige konsekvenser. Bidra til at voldsutøvere får hjelp til å mestre sine liv uten å ty til vold. 

Tiltak:

Ta i bruk og vedlikeholde den digitale verktøykassen
Alle nasjonale og kommunale ressurser om vold i nære relasjoner er samlet i en digital verktøykasse, hvor man lett kan finne frem ved bekymring om vold eller ved behov for kompetanseheving. Verktøykassen skal brukes i minst 20 kurs og foredrag hvert år, skal revideres 2 ganger årlig og det skal jobbes for å øke antall ansatte som bruker verktøykassen

Sikre systematisk økt kunnskap om vold og overgrep blant barn og unge
Barn som har fått undervisning om vold og overgrep har en bedre forståelse av at dette er ulovlig og har lettere for å si ifra om sine opplevelser enn barn som ikke har fått denne kunnskapen. Kommunen skal sørge for at flest mulig barn og unge vet at vold er alvorlig og ulovlig. Dette skal sikres gjennom undervisningsopplegg i barnehager, og skolehelse-tjenestens undervisning i grunnskolen. Undervisningen skal gjøre det lettere for barn å fortelle om vold.

Sikre at kommunen til enhver tid har et tilbud til voldsutøvere, og at dette er godt kjent
Stavanger kommune vil til enhver tid sørge for at det eksisterer et tilbud til voldsutøvere. Tilbudet skal gjøres bedre kjent for ansatte i kommunen og for befolkningen. Tilbudet skal gis innbyggere som utsetter andre for vold i nære relasjoner, uavhengig av alder.

 

Satsingsområde 3: Avdekking og synliggjøring av vold i nære relasjoner 

Bakgrunn 
Vold i nære relasjoner er et tabubelagt tema. Volden utøves ofte i det skjulte, og personene som berøres har gjensidige forpliktelser og er ofte i et avhengighetsforhold. Voldsutsatte opplever ofte skam og skyldfølelse, og en del av dem ønsker ikke innblanding i det de anser som private forhold. 

Utfordringer 
Stavanger kommune har gjennom flere år arbeidet med avdekking av vold i nære relasjoner. Dette har ført til at den formelle kompetansen er relativt høy blant mange ansatte. Den praktiske kompetansen om hvordan man faktisk gjennomfører en samtale med en voldsutsatt, og hvor man får hjelp til denne gruppen, ser ut til å by på utfordringer. I tillegg er sakene omfattende og kompliserte og volden kan ha mange symptomer og uttrykksformer.  

Mål: Ansatte og innbyggere skal være bevisst på at vold i nære relasjoner skjer, og vite hva de kan gjøre hvis de er bekymret for at dette skjer.

Tiltak:

Gjennomføre årlig informasjonskampanje med tema vold i nære relasjoner
«En uke mot vold» ble gjennomført i 2019, 2022, 2023, 2024 og 2025 som en kampanjeuke med tema vold i nære relasjoner. Uken inneholdt aktiviteter og tiltak med felles kampanjemateriell. Målgruppen for kampanjen var ansatte i kommunale virksomheter, og innbyggerne i kommunen. For å sikre at kampanjen er tilpasset kommunes behov og treffer bredt, vil kampanjen endres slik at istedenfor å gjennomføre én hel kampanjeuke vil ulike typer kampanjer, konferanser og faglige tiltak avholdes gjennom året, med et variert tilbud i ulike formater og kanaler.

Sikre at kommunale virksomheter har rutiner for å avdekke og håndtere vold i nære relasjoner
Gode rutiner er en forutsetning for at ansatte skal kunne identifisere og møte både utsatte og utøvere av vold slik at de får god og riktig hjelp raskt. For at gode rutiner skal vare og være like innad i tjenestene, må disse støttes av retningslinjer, veiledere, og prosedyrer. I planperioden er målet at hvert virksomhetsområde i Helse og velferd skal være representert i nettverket mot vold i nære relasjoner, og at hvert virksomhetsområde skal ha rutine for å avdekke og håndtere vold i nære relasjoner

Konsultasjonsteamenes roller og arbeid skal synligjøres for ansatte og innbyggere
Det finnes to konsultasjonsteam per dags dato. KONVO er kommunens konsultasjonsteam for håndtering av bekymring for barn som kan være utsatt eller eksponert for vold eller seksuelle overgrep. Konsultasjonsteamet gir tilbud om veiledning eller drøfting og oppfølging. Ansatte kan drøfte sin bekymring for om barn utsettes for, eller er vitne til vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep. Teamet er tverretatlig sammensatt, og har for tiden representanter fra barnevern, familievern, ATV, tannhelsetjenesten, krisesenteret, BUPA og NOK sørvest (tidligere SMISO).

Konsultasjonsteamet mot vold og seksuelle overgrep mot personer med utviklingshemming og andre sårbare utviklingsforstyrrelse over 16 år tilbyr anonyme drøftinger av rådgivende art til offentlig ansatte og privatpersoner. Konsultasjons-teamet består av ansatte fra Statens barnehus, Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO), fagstab Helse og velferd, Krisesenteret og Helse Fonna poliklinikk for utviklingshemmede (PPU).

Begge teamene tilbyr rådgivning på en strukturert måte. Medlemmene i konsultasjonsteamene har høy kompetanse, og personer som melder inn saker opplever at de blir hørt og får god hjelp i vanskelige situasjoner. Teamenes arbeid vil bli kjent og informasjon om konsultasjonsteam på foredrag, og i ressursteam skal dokumenteres. Videre vil det sikre at brosjyrer om konsultasjonsteamene blir distribuert og delt i kommunens kommunikasjonskanaler.

Satsingsområde 4: Bedre samarbeid og samordning av tjenestetilbudet til voldsutsatte 

Bakgrunn 
Utsatte for vold i nære relasjoner har ofte behov for hjelp fra flere tjenester over lengre tid, for eksempel helse og omsorgstjenesten, arbeids- og velferdstjenesten, krisesenteret, politiet, juridisk bistand, osv. 

Utfordringer 
Profesjonalisering og spesialisering av velferdsstatens tjenester har gitt høyere kvalitet på tjenestene, men har samtidig medvirket til at tjenesteapparatet kan framstå som fragmentert og lite samordnet. 

Mål: Utsatte for vold i nære relasjoner skal møte et kompetent og samordnet hjelpeapparat som tilbyr tilpasset hjelp og bistand. 

Tiltak:

Sikre at ansatte som håndterer saker som omhandler vold mot barn, handler i tråd med strategien Samarbeid med barn
I alle saker som omhandler vold mot barn er det avgjørende å sikre et helhetlig barneperspektiv. Dette skal gjøres ved å se saken fra barnets synsvinkel og sikre at dets rettigheter ivaretas. Barn skal holdes informert, gis anledning til å si sin mening, og alle vedtak og tiltak skal være basert på en vurdering av barnets beste. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnevern, KONVO og krisesenteret må ha kanaler for god samhandling mellom alle som arbeider med barn.

Bedre samarbeidet med eksterne samarbeidspartnere, herunder frivillige lag og organisasjoner
Mange voldsutsatte som er i kontakt med hjelpeapparatet har et sammensatt hjelpebehov som betinger involvering og koordinering av mange instanser. Krisesenteret og barneverntjenesten er blant de virksomhetene som jobber direkte med saker der vold i nære relasjoner forekommer. Begge virksomhetene er avhengige av et godt internt samarbeid og med en rekke eksterne samarbeidspartnere. Godt samarbeid krever at oppgavefordeling, og ansvarsavklaring er prioritert fra starten i hver enkelt sak, og at kompetansen som eksisterer i ulike instanser blir utnyttet på best mulig måte. Krisesenteret, barnevernet og TryggEst-koordinator har en viktig rolle i å koordinere saker om omhandler vold i nære relasjoner.

Frivillige lag og organisasjoner bør få økt kunnskap om hvordan oppdage og melde fra om vold i nære relasjoner, og i større grad bli invitert til å delta i kommunens innsats rettet mot forebygging av vold.

Styrke og utvide deltakelse i etablert tverrfaglig samarbeid internt og eksternt
Tverrfaglig samarbeid er en strukturert arbeidsform som forutsetter dialog og felles beslutningspunkter mellom ansatte fra ulike faggrupper. Samarbeidet sikrer at tjenestene blir samordnet og det sikres konsensus og nødvendig informasjonsdeling. Virksomheter og representanter fra stab i kommunen deltar i/leder mange tverrfaglige team og møter. Tverrfaglig samarbeid er en arbeidsform som både sikrer kunnskaps- og tjenesteutvikling og fremmer tilpasset tilnærming på tvers av fagområder. Deltakelse i tverrfaglige møter og grupper skal fortsette. Innsatsen skal bli styrket ved å identifisere nye samarbeidspartnere og nye muligheter, samt vurdere behov for å endre løst samarbeid til utstrakt formalisert samordning.

• Sikre at kommunens tjenester ivaretar pårørendes situasjon

I planperioden vil det bli laget rutiner som sikrer at pårørende mottar støtte, informasjon eller veiledning ved behov.

Satsingsområde 5: Økt kompetanse om vold i nære relasjoner i kommunale tjenester 

 

Bakgrunn 
Økt kunnskap i hjelpeapparat om hvilke situasjoner og samfunnsmessige posisjoner som kan øke sårbarheten, samt konsekvenser for den voldsutsatte, vil kunne bidra til økt avdekking og bedre bistand.

Utfordringer 
Utfordringen framover vil være å vedlikeholde og utvikle kompetansen og styrke evnen til å avdekke vold i nære relasjoner.  

Mål: Ansatte i Stavanger kommune skal sikres tilgang til gode kompetansehevende tiltak til enhver tid 

Tiltak:

Sikre at kurs og opplæringsmateriell som er en del av kompetanseplan brukes systematisk hvert år
Det er utarbeidet en helhetlig og langsiktig kompetanseplan som skal styrke ansattes oppdager- og handlingskompetanse. Kompetanseplanen sikrer at ansatte har kunnskap om beskyttelses- og risikofaktorer, samt symptomer og signaler for å oppdage at noen utsettes for vold i nære relasjoner. Målet i planperioden er at alle ansatte skal gjennomgå tiltak i kompetanseplanen.

• Sikre kompetansedeling gjennom tverrfaglig samarbeid i ressursteam i barnehage og skole

Oppvekst og utdanning viderefører sin praksis med å sikre at ansatte i skole og barnehage får nødvendig kompetanse om vold i nære relasjoner gjennom etablerte strukturer, fremfor omfattende kursløp for alle ansatte. Kompetansebygging skjer primært gjennom ressursteamene, der skolehelsetjenesten, PPT og barnevern deltar i faste drøftinger og bidrar til kontinuerlig læring og veiledning i konkrete bekymringer. Dette gir ansatte relevant kompetanse tett på praksis og tilpasset lokale behov. I tillegg arrangeres det fagsamlinger for skoler og barnehager, hvor barneverntjenesten og andre fagmiljøer bidrar med opplæring i sentrale tema som meldeplikt, bekymringsmeldinger og håndtering av vold og overgrep. Vold i nære relasjoner er også inkludert i ressursteamenes årshjul som et tilbakevendende tema.

Sikre at kommunens etablerte nettverk driver kompetanseheving årlig
Kommunen har gode tverrfaglige nettverk som sikrer godt samarbeid i saker som omhandler æresrelatert vold og menneskehandel. I disse nettverkene er det samlet ressurspersoner på feltet som har høy kompetanse. Nettverkene skal tilby opplæring og kompetanseheving hos ansatte i kommunale virksomheter som kan møte voldsutsatte i sitt daglige arbeid. 

Sikre at nyansatte får opplæring om vold i nære relasjoner
Nyansatte i Stavanger kommune skal få en grunnleggende opplæring med tema vold i nære relasjoner. Dette sikres gjennom den korte opplæringsfilmen som er utarbeidet, tilbud om interne kurs, eller kvalitetssikrede e-læringskurs som er en del av verktøykassen.

Samlet oversikt over tiltak

 

Bistand og beskyttelse til voldsutsatte – barn og voksne

Tiltak	Tidsrom
Styrke samtaletilbudet til voldsutsatte og gjør det bedre kjent	2026-2028
Sikre tidlig innsats i ressursteam i saker som omhandler barn som lever med vold	2026-2028
Videreutvikle TryggEst i tråd med ny kunnskap og behov	2026-2028
Videreutvikle tilbudet til voldsutsatte med rus- og psykiske problemer	2026-2028
Sikre at voldsutsatte med behov for koordinerte tjenester, får tilbud om individuell plan	2026-2028

 

Forebygging av vold i nære relasjoner, herunder tilbud til voldsutøver
Tiltak	Tidsrom
Ta i bruk og vedlikeholde den digitale verktøykassen	2026-2028
Sikre systematisk økt kunnskap om vold og overgrep blant barn og unge	2026-2028
Sikre at kommunen til enhver tid har et tilbud til voldsutøvere, og at dette er godt kjent	2026-2028

 

Avdekking og synliggjøring av vold i nære relasjoner
Tiltak	Tidsrom
Gjennomføre årlig kampanje med tema vold i nære relasjoner	2026-2028
Sikre at kommunale virksomheter har rutiner for å avdekke og håndtere vold i nære relasjoner	2026-2028
Konsultasjonsteamenes roller og arbeid skal synligjøres for ansatte og innbyggere	2026-2028

 

Bedre samarbeid og samordning av tjenestetilbudet til voldsutsatte
Tiltak	Tidsrom
Sikre at ansatte som håndterer saker som omhandler vold mot barn, handler i tråd med strategien Samarbeid med barn	2026-2028
Bedre samarbeidet med eksterne samarbeidspartnere, herunder frivillige lag og organisasjoner	2026-2028
Styrke og utvide deltakelse i etablert tverrfaglig samarbeid internt og eksternt	2026-2028
Sikre at kommunens tjenester ivaretar pårørendes situasjon	2026-2028

 

 

 

 

Økt kompetanse om vold i nære relasjon

 

er i kommunale tjenester
Tiltak	Tidsrom
Sikre at kurs og opplæringsmateriell som er en del av kompetanseplanen brukes systematisk hvert år	2026-2028
Sikre kompetansedeling gjennom tverrfaglig samarbeid i ressursteam i barnehager og skoler	2026-2028
Sikre at kommunens etablerte nettverk driver kompetanseheving årlig	2026-2028
Sikre at nyansatte får opplæring om vold i nære relasjoner	2026-2028

 

 

 

Kontaktinformasjon