Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Bolig og bygg
  3. Byantikvaren i Stavanger
  4. Kulturminner og kulturminneplan

Kulturminner og kulturminneplan

kort fortalt

  • Alle kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet.
  • For nyere tids kulturminner gjøres det løpende vurderinger.

Hva er et kulturminne?

Kulturminner er fysiske spor etter fortidens mennesker. Alle kulturminner fra før reformasjonen, 1537, er automatisk fredet. Dette er for eksempel gravhauger, helleristninger og rester etter forhistorisk bosetning og bygg fra før 1650. Slike kulturminner forvaltes fra 1.1.2020 av fylkeskommunen. Du kan få en oversikt over fylkets kulturminner på kulturminnesok.no. Velg kart øverst til høyre.

Når det gjelder såkalte ”nyere tids” kulturminner er det en løpende oppgave å avgjøre hva som er verneverdig og hva som ikke er det.

Synet på hva som er verneverdig endrer seg med tiden. I det moderne bygningsvernets barndom, tidlig på 1800-tallet, ble bare middelalderbygninger regnet som verneverdige. I dag er kulturminnevernet opptatt av det store bildet. Det er et ønske at Norge skal bevare bygninger og anlegg som er representative for alle tider, virksomheter, samfunnslag og folkegrupper i vår historie.

Kulturminneplan for Stavanger

Denne gjelder for tidligere Stavanger kommune (kommunedelene Rennesøy og Finnøy er altså ikke med). 
Last ned teksthefte med kulturminneplanen (PDF, 9 mb).
Last ned kart som viser registrerte kulturminner utenfor trehusbyen (PDF, 10 mb).
Last ned kart som viser registrerte kulturminner innenfor trehusbyen.

Last ned kulturminneplan for Rennesøy (PDF, 5 mb)

Slik forvaltes kulturminnene

Kulturminneforvaltningen er fordelt på mange forvaltningsnivåer og det kan være vanskelig å få oversikt over den. Fra 1 januar 2020 har fylkeskommunene overtatt forvaltningsansvaret for:

  • en større andel av de statlig eide bygningene og anleggene som er fredet (Statens kulturhistoriske eiendommer)
  • de fleste arkeologiske kulturminnene som er fredet
  • fredete og vernede fartøy
  • flere teknisk-industrielle kulturminner
  • ikke-kirkelige middelalderbygg

Her er en kort oversikt over ansvarsfordelingen mellom de ulike forvaltningsnivåene innen kulturminneforvaltningen.

Klima- og miljødepartementet

  • har det overordnede ansvaret for forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer i Norge.

Riksantikvaren

  • skal iverksette regjeringens politikk og gi grunnlag for politikk
  • er Klima- og miljødepartementets rådgiver i alle saker som gjelder kulturminner og kulturmiljø
  • har frednings-, innsigelses- og klagemyndighet
  • er dispensasjonsmyndighet for utvalgte kulturminner. I Stavanger gjelder dette Ledaal.
  • har ansvar for kirkeforvaltning
  • har ansvar for utvikling av digitale tjenester som sikrer en enhetlig kulturminneforvaltning og forvalte sentrale data om kulturminner i offentlig forvaltning

Fylkeskommunen

  • har ansvar for fredete kulturminner og vernete og verneverdige kulturminner av nasjonal og regional verdi
  • har ansvar for å ivareta kulturminner i arealplaner, dvs. sørge for at det tas hensyn til kulturminner og kulturmiljøer i planleggingen, også på kommuneplannivå
  • er dispensasjonsmyndighet etter kulturminneloven for de fleste kulturminner, jf. ny ansvarsforskrift som tredde i kraft 1.1.2020
  • har ansvar for å motta funnmeldinger, også for skipsfunn. Mer informasjon om innlevering av funn og skjemaer for funnmeldinger finner du her.

Byantikvaren

  • har ansvar for lokalt kulturminnevern i regulerings- og byggesaker. Gir innspill til reguleringsplaner og byggesaker i Stavanger kommune og driver veiledning og formidling overfor privatpersoner.
  • har ansvar for KULA-områdene på Rennesøy. 

Stavanger maritime museum

  • har ansvar for kulturminner under vann og skipsfunn eldre enn 100 år på land
  • har ansvar for å komme med faglige tilrådninger i forbindelse med regulerings- og byggesaker som berører deres fagfelt.
  • har ansvar for registreringer og utgravninger av kulturminner i sjø, vann og vassdrag

Arkeologisk museum i Stavanger  

  • har ansvar for å gi faglige tilrådninger til søknader om inngrep i automatisk fredete kulturminner
  • har ansvar for utgravninger av automatisk fredete kulturminner på land, samt forskning på og formidling av funnene. Utgravninger kan bare utføres dersom det foreligger dispensasjon jf. kulturminneloven § 8.

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)

  • har ansvar for å gi faglige tilrådninger til søknader om inngrep i automatisk fredete kulturminner fra middelalder, herunder kirkesteder, klostre, borganlegg og middelalderbyene.
  • har ansvar for utgravninger av slike kulturminner dersom det foreligger dispensasjon jf. kulturminneloven § 8.

Trehusbyen

Stavanger bystyre har vedtatt egne regler for trehusbyen.

Trehusbyen er mye mer enn Gamle Stavanger. Den består av omlag 8000 hus i alle mulig stilarter – fra empire til jugend og funksjonalisme. Trehusbyen består i hovedsak av Stavangers bebyggelse fra før andre verdenskrig, og omfatter alle de oransje feltene på kartet: 

Trehusbyen

Middelalderbyen Stavanger

Middelalderens «Stafangr» vokste frem på 1000- og 1100-tallet og er et av de største sammenhengende automatisk fredede kulturminnene i Rogaland. Restene av middelalderbyen ligger lag på lag under sentrale deler av dagens by, tett innpakket i ulike typer avfall og jordmasser som har samlet seg opp eller blitt påført gjennom tidene. Slike kulturlag inneholder mye informasjon om livet og samfunnsforholdene i Stavanger i middelalderen.

Stavanger er blitt oppfattet som en kirke- og biskopsby, og kirkelige byggverk satte preg på middelalderens bymiljø. Bispedømmet ble opprettet i 1125 og byggingen av Domkirken ble påbegynt tidlig på 1100-tallet. Bispegården (Kongsgård) med kapell og ringmur ble bygget på 1200-tallet. Tilknyttet domkirken var også en katedralskole, den eneste skolen fra middelalderen i Norge som var bygget i stein. Domkirken hadde høye murer som avgrenset området rundt den mot øst og sør, mens det mot vest og nord var vanlig kirkegårdsmur. Deler av muren er bevart i dag og nord for domkirken er ligger Mariakirkeruinen som er rekonstruert.

Kartet nedenfor viser grensene til middelalderbyen. Innenfor dette området er grunnen automatisk fredet etter Kulturminneloven. Du trenger tillatelse fra Rogaland fylkeskommune for å få grave, bygge eller gjøre andre inngrep her. Nummerne i kartet refererer til listen i Kulturminneplanen (PDF, 9 mb).

 

Kart over grensene for middelalderbyen i Stavanger. Klikk for større utgave.
Kart over grensene for middelalderbyen i Stavanger. Klikk for større utgave.

Kulturmiljøet på Utstein

Utstein kulturmiljø på Mosterøy er fredet etter kulturminneloven jf. § 20 og gjenspeiler historien om Utstein som maktsenter. Den strategiske beliggenheten av garden Utstein må ha vært viktig for plasseringen av kongsgården og kloster. Utstein ligger sentralt til i skipsleia mellom Stavanger og Karmsund. Dette ga kontroll over leia og innseilingen til Ryfylkefjordene. Utstein er landets eneste bevarte klosteranlegg fra Middelalderen, med både kirken og nedre etasje av øst- og sørfløyen stående og i bruk. Kulturlandskapet i fredningsområdet er resultatet av menneskelig aktivitet over flere hundre år. Menneskene som har levd her har utnyttet ressursene på en varsom måte slik at kulturmiljøet og kulturminner har blitt tatt vare på helt fram til i dag.

Formålet med fredningen er å ivareta det særegne og sterkt beitepregete kulturmiljøet ved Utstein Kloster, som er av særlig nasjonal verdi. I det fredete området må det ikke iverksettes tiltak, gjøres inngrep eller legges om til annen aktiv jordbruksdrift som er egnet til å endre eller innvirke på kulturhistoriske, arkitektoniske eller landskapsmessige verdier eller på annen måte motvirke formålet med fredinga.

Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv
Postadresse:
Pb. 130 sentrum, 4001 Stavanger
Besøksadresse:
Fylkeshuset, Arkitekt Eckhoffs gate 1, 4010 Stavanger
Telefon: 51 51 66 00
E-post: firmapost@rogfk.no

Middelalderkirker

Vi har fem middelalderkirker i Stavanger kommune:

Kirke Kommunedel Byggeår Status
Hesby kirke Finnøy ca. 1250 I bruk som kirke
Stavanger domkirke Eiganes og Våland ca. 1125 I bruk som domkirke
Sørbø kirke Rennesøy ca. 1140 I bruk som kirke
Talgje kirke Finnøy ca. 1150 I bruk som kirke
Ustein klosterkirke Rennesøy ca. 1170 Museumskirke. Koret var sognekirke til 1899.

Hva betyr SEFRAK?

SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner i Norge. Navnet er en forkortelse for SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminner. Registreringen ble avsluttet tidlig på 1990-tallet, og det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvar for  bygningene i SEFRAK-registeret. Registeret ble bygd opp gjennom et stort anlagt feltarbeid i åra 1975 til 1995. Nesten alle bygninger fra før år 1900 (+/- 10 år) ble registrert.

Det at et hus er registrert i SEFRAK gir i utgangspunktet ikke automatisk vernesstatus, men blir ofte benyttet av kommunen som et utgangspunkt for å verdivurdere og eventuelt verne bygg. Særlig i kommuner uten egen kulturminneplan.

I «gamle» Stavanger kommune (frem til 2020) ble ikke SEFRAK-registeret benyttet som utgangspunkt for vurdering av verneverdi og vern, men i gamle Finnøy kommune (frem til 2020) ble SEFRAK-registeret benyttet som et utgangspunkt for vernevurderinger av bygningsmassen. Her delte man inn SEFRAK-byggene i tre klasser, og disse klassene danner utgangspunkt for graden av vern. Frem til ny felles kulturminneplan foreligger, benyttes den eksisterende kulturminneplanen for «gamle» Stavanger og «gamle» Rennesøy som grunnlag for vernevurderinger av bygg og landskap.For «gamle» Finnøy benyttes SEFRAK-registeret – som altså er delt inn i 3 «verneklasser»; A, B og C.

Det gjøres oppmerksom på at også objekter som ikke er registrert SEFRAK kan ha verneverdi eller være vernet.

Les mer om SEFRAK og finn SEFRAK-bygg på kartet på nettsidene til Riksantikvaren. 

Hva betyr KULA?

KULA er Riksantikvarens forslag til kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Dette nasjonale registeret skal hjelpe kommunene med å ivareta viktige landskapsverdier i arealplanleggingen.

Store deler av Rennesøy inngår som KULA-område. 

Her kan du finne kart og følge fremdriften i KULA-arbeidet.

 

Kontaktinformasjon

Byantikvar Hanne Windsholt

Hanne Windsholt

Byantikvar

Telefon:
51 50 75 69
E-post:
hanne.windsholt@stavanger.kommune.no
Knut Haaland Grøttland

Knut Haaland Grøttland

Telefon:
51 50 79 29
E-post:
knut.grottland@stavanger.kommune.no