Verneprisen til kjedehus på Sandal

– Av alle Stavangers fine enhetlig utbygde områder er det få – om noen – der så mange av beboerne har vært så lojale mot helheten og tatt like godt vare på de opprinnelige arkitektoniske kvalitetene, sa juryleder Hege Benedicte Blom Stene under overrekkelsen av prisen torsdag.

Samme uttrykk som i 1980

Verneprisen deles ut av Byantikvaren og Fortidsminneforeningen i Stavanger. Årets tema har vært sosial boligbygging som helhetlige boområder.

Feltet på Sandal øst ble planlagt av arkitektparet Ingeborg og Knut Hoem og består av fire rekker med hus tett i tett. Både husene, carportene, hagene og fellesområdene har fått bevare de samme gode kvalitetene i 46 år.

«Et kraftfullt eksempel på hvordan bevaring av egenart og arkitektoniske kvaliteter over tid kan bidra til at et boligområde blir stadig mer attraktivt», heter det i juryens begrunnelse.

Mange heiet på Misjonsblokkene
Det var tre nominerte til årets pris. De andre to var misjonsblokkene på Kampen, oppført 1948-1954, og Frøystad Gård fra 1990-tallet. Det gikk an å stemme på de tre kandidatene via kommunens nettsider, og engasjementet var stort: Nesten 900 stemmer kom inn. Misjonsblokkene fikk flest heiarop, og dermed en ekstra stemme i juryen. Til slutt endte det altså med at prisen går til 80-tallsfeltet på Sandal.

Juryens begrunnelse

Her er juryens begrunnelse i sin helhet:

Stavanger kommune og Fortidsminneforeningens vernepris for 2026 tildeles Måltroststien Velforening, som på en enestående måte har holdt kjedehusene og fellesområdene i Orrestien, Sisikveien og Måltroststien, Sandal øst, i god og autentisk stand siden byggeåret 1980. Dette er et helhetlig bomiljø der de gode kvalitetene har blitt beholdt. Husene og området framstår som både velholdt og originalt.  

Feltet ble planlagt av det fremtredende arkitektparet Ingeborg og Knut Hoem og bebygd med et “typehus” fra deres hånd - Jokerhus 2. Det ble til sammen bygget 22 hus. Byggmesteren – Jokerhus (Drivflaadt), beskriver husene slik:  
Huset er konstruert med et fritt spenn på 11,50 meter med limtre-drager, slik at det ikke er behov for faste, bærende vegger. På denne måten kan huset enkelt endres, innvendige vegger flyttes etter hvert som familiens behov endres, man har en «joker» i ermet.

Boligene er lagt inntil hverandre som kjedehus i fire rekker. Tomtene er små, og husene tar hele tomtebredden, men de er plassert slik at man langt på vei får opplevelsen av å bo i selvstendige eneboliger. Det er avsatt store private hager mot sør eller vest, som er skjermet for innsyn. Midt i anlegget, under store trekroner, ligger en skjermet sandlekeplass som også fungerer som felles tun som gir en “landsbyfølelse” til området.  

Dette boligfeltet har stor arkitektonisk og miljømessig verdi. Ikke bare husene, men også carporter og gjerder mellom hagene er tegnet ut av arkitektene og er fortsatt holdt usedvanlig godt i hevd etter deres intensjoner, med samme materialbruk, fargebruk og til dels beplantning. Ingen vinduer er endret og ingen carporter er bygget inn. Det er i årenes løp heller ikke satt opp dominerende tilbygg i form av store boder eller utbygg på det enkelte hus. Av alle Stavangers fine enhetlig utbygde områder fra 50-tallet og fremover er det få - om noen - der så mange av beboerne har vært så lojale mot helheten og tatt like godt vare på de opprinnelige arkitektoniske kvalitetene.  

Feltet er i dag et svært populært boligområde, og de en gang billige husene har, ironisk nok, steget voldsomt i verdi. Området er dermed et kraftfullt eksempel på hvordan bevaring av egenart og arkitektoniske kvaliteter over tid kan bidra til at et boligområde blir stadig mer attraktivt. Boligområdet ble vernet i 2008, og det var beboerne selv som tok initiativet til dette.   

 

De to andre nominerte

Misjonsblokkene på Kampen

Det første boligprosjektet til Stavanger boligbyggelag (nå bedre kjent som Bate) etter krigen. Blokkene sto ferdig mellom 1948 og 1954.

Misjonsmarka er et tidlig forbilde på god sosial boligbygging i Stavanger, med store, planlagte grøntområder og gjennomtenkt arkitektur, med tydelig skandinavisk inspirasjon. Resultatet er et trygt og hjemlig uttrykk.

Som tilleggsfunksjoner ble det bygget nærbutikk, bank og postkontor i samme prosjekt, som delvis består i dag. Stavanger bygget i liten grad denne typen boligen både før eller etter Misjonsmarka, men i ettertid fremstår prosjektet som godt og med tidløse kvaliteter. 

Misjonsmarka består av 13 murblokker. Hver blokk er et eget borettslag. I de seneste år er mange av blokkene satt forbilledlig i stand og tilbakeført til opprinnelig utseende og materialbruk. Misjonsmarka er vernet.

Frøystad Gård på Gausel

1993 – 1995, Tegnet av Sjo Fasting Arkitekter og Reier Carlsen, samt Kjell Reianes. Opprinnelig Frøystad Forsøksgård, etablert av Lærdal i 1930, før utbygging ble planlagt på slutten av 1980-tallet.

Frøystad gård er et godt eksempel på 90-tallsarkitektur, her i en utgave som er tydelig inspirert av eldre lokal byggeskikk. Med enkle arkitektoniske virkemidler og god planlegging, har man her fått til et helhetlig område med ekstraordinære kvaliteter.

Den gamle alléen løper gjennom feltet og er inkludert i prosjektet som et vesentlig strukturerende element, og både Gandsfjorden og Gauselskogen ligger i umiddelbar nærhet. Det er både felles båthus, strand, badebrygge og tursti.

Byggefeltet oppleves som et sammenhengende parkanlegg. Området fremstår i dag velbevart. Vesentlig er blant annet at de viktige grøntområdene og fargebruken er beholdt, dette skyldes blant annet en svært aktiv velforening.

Litt om årets tema

Stavanger skiller seg fra andre store norske byer ved at den historisk har vært en ren småhusby. Mens byer som Oslo og Bergen fikk større leiegårder under industrialiseringen, slo denne boligtypen aldri gjennom i Stavanger – selv ikke etter at nye bygningslover la til rette for det. Med noen få unntak ble de fleste boliger bygget av enkeltpersoner fram til første verdenskrig.

Etter krigsårene var bolignøden stor, og byutvidelsen åpnet for mer planmessig boligbygging. Tiden var preget av hagebyidealer, og etter hvert kooperative boligbyggelag som jobbet for rimelige, helhetlig planlagte og estetisk gode boligområder. Husbanken og kommunal tomtepolitikk bidro til flere slike enhetlige boligfelt med høy kvalitet.

Eksempler på helhetlig planlagte boligområder kjennetegnes av:

• Samordnet arkitektur og uttrykk
• Planlagte fellesarealer som lekeplasser, grøntområder og møteplasser
• God sammenheng mellom boliger, uteområder og infrastruktur
• Bomiljø som fungerer sosialt og praktisk som en helhet

God arkitektonisk kvalitet innebærer:

• Velproporsjonerte bygg i gode materialer
• Universell utforming og tilgjengelighet
• Gode dagslys- og boforhold
• Energieffektive løsninger
• Trygge og tydelige uterom

Sosial boligbygging handler om å skape boliger som flere grupper har råd til – for eksempel unge, barnefamilier, eldre og personer med lav inntekt.

Verneprisen deles ut av Stavanger kommune og Fortidsminneforeningen, Stavanger lokallag. Prisen består av en diplom, en plakett til å feste på huset og 50 000 kroner.

Først velger komiteen ut tre nominerte blant innkomne forslag. Så deles prisen ut i forkant av det siste møtet i utvalg for by- og samfunnsutvikling før sommeren.

Årets vernepriskomité består av:
Hege Benedicte Blom Stene (V), politiker i utvalg for by- og samfunnsutvikling 
Mette Paavola, leder av Fortidsminneforeningen, Stavanger lokallag
Lars Smedvig, styremedlem i Stavanger arkitektforening
Hanne Windsholt, byantikvar i Stavanger kommune

Tidligere mottakere

Verneprisen har vært delt ut hvert år siden 1999. Disse har fått prisen tidligere:

2025: Elsa og Per Grimnes i Torfæus gate 
2024: Ian Ratcliffe i Prinsens gate 25
2023: Åse og Rune Trettenes for Nedre Tordenskjolds gate 4
2022: Andreas Sørbø og Andres Sørbø for sildesalteriet på Bru
2021: Anna Stråtveit Songe-Møller og Karl Grude Songe-Møller for Endre Dahls gate 8.
2020: Margret Millie Bru, Ingvar Bru, Solveig Qverneland og Kjartan Åsheim for Ingvarbakken på Bru
2019: Carl Egil Buch for Wessels gate 50
2018: Base Property for Hermetikklaboratoriet
2017: Bjarne og Ola Helland, Kongsgata 34
2016: AS Fjelde, Nygata 1
2015: Hege Benedicte Blom, Normanns gate 27
2014: Finn Gjedebo. "Absinthen", Nedre Banegate 41
2013: Borettslaget Tjensvold 2, Hans E. Kincks gate 2, 4 og 6
2012: Hilde Garlid og Tom Bjørn-Nielsen, St. Svithuns gate 33
2011: Petra Skarstein Valheim, Skogsbakken 28 på Jåttå
2010: Hulda Drange, Øvre Strandgate 60
2009: Else og Dag Lambrigtsen, Muségata 55
2008: Stavanger Tinfabrik AS, kontorbygningen i Ryfylkegata
2007: Else Buch, Nedre Tordenskjolds gate 1
2006: Marthe Isdahl og Ian John Walker, Bøkkersmauet 9
2005: Kitt Sandvik og Simon Rudkin, Admiral Cruys gate  15
2004: Sissel Anita Hanssen og Henrik Kobro, Jelsagata 49
2003: Kari og Kjell Helle Olsen, Prinsens gate 29
2002: Petter Hegre, Dronningens gate 36 (nå St. Svithuns gate 38)
2001: Kari Smådal og Sigurd Turøy, Storhaug allé 25
2000: Teknisk Bureau Eiendom AS, Køhlerhuset, Frida Hansens v. 5
1999: Kari Næss, Haugvaldstadminde, Haugvaldstadminde 8