Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Bolig og bygg
  3. Byantikvaren i Stavanger
  4. Tre funkishus nominert til verneprisen

Tre funkishus nominert til verneprisen

KORT FORTALT

  • Nordahl Griegs vei 3, Endre Dahls gate 8 og Øvre Stokkavei 69 er nominert til årets vernepris. 
  • Temaet er godt bevarte funksjonalistiske bolighus fra 1930-, 40- og 50-tallet. 
  • Du kan stemme på din favoritt til og med 9. desember. Huset med flest kommentarer på Facebook, får en ekstra stemme inn i juryen.  
Nordahl Griegs vei 3, Endre Dahls gate 8 og Øvre Stokkavei 69 er nominert til årets vernepris.

Temaet for verneprisen 2021 er funksjonalistiske bolighus bygd mellom 1930 og 1959. Det kom inn 19 forslag, og etter befaring har juryen nå plukket ut tre velbevarte funkishus: 

Nordahl Griegs vei 3 er tegnet av Eilert Smith og er et flott eksempel på 1930-tallsfunksjonalisme.
Nordahl Griegs vei 3 er tegnet av Eilert Smith og er et flott eksempel på 1930-tallsfunksjonalisme.
 

Nordahl Griegs vei 3 

Kjell O. Pahr-Iversen og Sabrina Hart er nominert for sitt bolighus i Nordahl Griegs vei like ved Mosvatnet. Huset ble tegnet av arkitekt Eilert Smith i 1939 og er et fint eksempel på 30-tallsfunksjonalisme, der både detaljer og materialbruk er beholdt. Det gjelder for eksempel teakvinduene og de elegante hushjørnene uten hjørnebord/hjørnekasser, der kledningsbordene er gjæret sammen. Dette var veldig vanlig på 30-tallet, men løsningen er litt sårbar for vær og vind. Dessverre er svært mange slike fine funkishjørner med tiden kledd inn. 

På dette huset er den usedvanlig flotte og tidsriktige fargebruken med på å fremheve stilen. Fargene er inspirert av den berømte, franske arkitekten Le Courbusiers fargeskjemaer, som han utviklet nettopp for den moderne, funksjonalistiske byggestilen som han selv var med på å utvikle. Mange tror i dag at funksjonalismen var minimalistisk, også fargemessig, men det stemmer absolutt ikke. Husene var tvert imot som regel friskt fargesatt både utvendig og innvendig. Her er eiernes store fargeglede og fargekunnskap altså absolutt på sin plass! 

Inngangsparti Nordahl Griegs vei

Spesielt med dette huset er også at den opprinnelige, lille vinterhagen er forlenget på en måte som fremhever, i stedet for å motarbeide eller kontrastere det opprinnelige formspråket. Det som ble lagt til den gangen, er bueformen som sees på det øverste bildet. Løsningen er så godt proporsjonert og utført at vinterhagen like gjerne kunne ha vært slik fra huset var nytt. Dette ble gjort av de forrige eierne i 1991, og endringen ble tegnet av arkitekt Trine Sylten. 

Store vindusflater som slipper inn mye dagslys, er typisk for funksjonalismen. Legg også merke til den spesielle himlingen i spisestuen og den elegante trappen.
Store vindusflater som slipper inn mye dagslys, er typisk for funksjonalismen. Legg også merke til den spesielle himlingen i spisestuen og den elegante trappen.

Kjell O. Pahr-Iversen og Sabrina Hart overtok huset i 1998 og har lagt ned mye arbeid i å sette det i stand og gjøre det til sitt. Samtidig har de hatt sans for, og tatt vare på, alle de karakteristiske trekkene, for en stor del også innvendig, blant annet den originale stavparketten, overlyset i spisestuen og den fine trappen. Dette er særlig imponerende med tanke på at funksjonalistiske hus ikke hadde noen høy stjerne blant “folk flest” på denne tiden. 

Kjell Pahr-Iversen forteller at første gang han besøkte huset, var det som ærendsgutt:
- Da jeg gikk i gymnaset på 50-tallet, hadde jeg sommerjobb på Tou Bryggeri. En dag sa lagerformannen til meg: «Du er så høflig at du kan gå ærend for fru Mår». Det var første gang jeg sto utenfor kjøkkendøren til Nordahl Griegsvei 3, huset som jeg i dag eier. Slik kan det gå…

 

Endre Dahls gate 8   

Endre Dahls gate 8 ble i sin tid tegnet for en glassmester.
Endre Dahls gate 8 ble i sin tid tegnet for en glassmester.

Anna og Karl Songe-Møller er nominert for sitt gule hus like ved Storhaugmarka på Storhaug. Bygningen er tegnet av Jan Osmundsen og Finn Krogh i 1954 for glassmester Ludvig Bjorheim. Eierens kjærlighet til glass viser igjen i den utstrakte bruken av glass av ulike typer, blant annet i den buede stuen og balkongen.  

Den buede peisen i Endre Dahls gate 8 er original. Foto: Jonas Haarr Friestad/Stavanger Aftenblad
Den buede peisen i Endre Dahls gate 8 er original. Foto: Jonas Haarr Friestad/Stavanger Aftenblad

Etter krigen fortsatte man å bygge hus med funksjonalistiske trekk, men gjerne litt mer konservative enn de strammeste 30-tallhusene. Mer tradisjonelle saltak ble vanlige igjen, i motsetning til 30-tallets valmtak eller saltak med svært lav vinkel. De fleste hus på 50-tallet fikk hjørnebord/hjørnekasser, og det ble mindre vanlig å plassere vinduene helt ut i hjørnene. Stilpreget gikk altså litt mer i retning av det “nasjonale” og tradisjonelle. Samtidig ble det også eksperimentert med nye former. De arkitekttegnede husene er ofte asymmetriske, men velbalanserte, og kan ha mange ulike individuelle trekk. 

endre dahls gate 8

Dette huset har sin helt egen karakter med den markante balkongen i teak og glass, en bygningsdel som er krevende å vedlikeholde. Huset fremstår som særdeles velbevart både på innsiden og utsiden. Nåværende eiere har tatt svært godt vare på både eksteriør og interiør siden de flyttet inn i huset i 1982. 80-tallets stilidealer var helt andre enn dem man finner i dette huset, så her har eierne hatt blikk for noe som definitivt ikke var i tiden – og mot til å stryke huset sitt med hårene og gå mot strømmen. I dag ser alle at dette var et godt valg. 

Interiør i Endre Dahls gate 8. Foto: Jonas Haarr Friestad/Stavanger Aftenblad
Interiør i Endre Dahls gate 8. Foto: Jonas Haarr Friestad/Stavanger Aftenblad

Øvre Stokkavei 69 

Øvre Stokkavei 69 er tegnet av den kjente funkis-arkitekten Gustav Helland.
Øvre Stokkavei 69 er tegnet av den kjente funkis-arkitekten Gustav Helland.

Henning Stokke er nominert for dette funksjonalistiske murhuset, som er våningshus på bruk nr. 23 på Stokka. Huset er tegnet av arkitekt Gustav Helland, og skal ha blitt bestilt av denne arkitekten fordi eieren likte så godt hans bygning til aldershjemmet Solvang (hjørnet Eiganesveien–Wessels gate). Huset sto ferdig i 1938.   

Karakteristisk for mange hus i funkisstil er at det er ulik material- eller fargebruk i første og andre etasje, som her. Dette kalles ofte “skjørt og bluse”. På funkishus er ofte de horisontale linjene understreket, selv på vertikale elementer som pipene, – de “stripete” pipene er helt egne for denne perioden. Piper er viktige for husets fasadeuttrykk, derfor er det viktig at de ikke rives eller kles inn! 

Gården har vært i Henning Stokkes familie i generasjoner, så han har et personlig forhold til det flotte huset og ønsket å beholde både huset og løa i stedet for å rive og erstatte dem med nye boenheter slik reguleringsplanen åpnet for. Han har derfor regulert tunet på ny og bygd om boligen til to og løa til fem utleieenheter, der det er lagt vekt på fellesløsninger og et sosialt liv i tunet. Bygningene er i dag vernet. 

Under ombyggingen har Stokke passet på å beholde husets utseende og materialmessige særpreg, som teakvinduene, og også beholdt viktige detaljer inne i huset. Dette ser man sjelden i hus som seksjoneres og leies ut, og det gjør dette huset til noe spesielt. 

Også innvendig i Øvre Stokkavei er viktige detaljer bevart, selv om huset er seksjonert i to utleieenheter.
Også innvendig i Øvre Stokkavei er viktige detaljer bevart, selv om huset er seksjonert i to utleieenheter.

detaljbilder fra huset på Stokka

Maleri av Øvre Stokkavei 69 med låvebygningen i bakgrunnen, malt av en kunstner ved navn Reinertsen som bodde og virket i Møllegaten.
Maleri av Øvre Stokkavei 69 med låvebygningen i bakgrunnen, malt av en kunstner ved navn Reinertsen som bodde og virket i Møllegaten.

Slik stemmer du 

Hvem får verneprisen? Du kan heie fram din funkisfavoritt under innlegget på kommunens Facebook-side fram til 9. desember. Huset med flest kommentarer får en ekstra stemme når juryen skal ta sin beslutning. Vinneren offentliggjøres i møtet til utvalg for by- og samfunnsutvikling 16. desember.  

Typiske funkishus har rektangulære bygningskropper og enten flatt tak, pulttak eller slakt valmtak. Listverket rundt vinduene er enkelt og uten dikkedarier.  Et annet kjennetegn kan være trappevinduer i stående format med rutemønster, slik som på dette huset. Runde eller buede vinduer forekommer også.
Typiske funkishus har rektangulære bygningskropper og enten flatt tak, pulttak eller slakt valmtak. Listverket rundt vinduene er enkelt og uten dikkedarier. Et annet kjennetegn kan være trappevinduer i stående format med rutemønster, slik som på dette huset. Runde eller buede vinduer forekommer også.

Hva er funksjonalisme?

Funksjonalismen, også kalt funkis, er en stilretning innenfor arkitekturen som kombinerer det enkle, det gode og det smarte. Med funksjonalismen ville man skape en arkitektur for de brede lag av folket, med boligbygging og enkel hjeminnredning som utgangspunkt. Funksjonalismen hadde en visjon om den gode boligen. Samtidig rommet stilen også flere store, flotte ikonbygg.

Funkishus kjennetegnes av stramme, geometriske former, rene linjer og flater, og flatt eller svakt hellende tak.

Vinduer som møtes i hjørnet er typisk for funksjonalismen.
Vinduer som møtes i hjørnet er typisk for funksjonalismen.

Funksjonalismen legger vekt på konstruksjon, materialer og brukbarhet – unødvendig dekor skulle lukes vekk. Dette var et klart brudd med den rådende arkitektoniske stilen på begynnelsen av 1900-tallet, som blant annet var preget av utstrakt ornamentbruk. Likevel har de fleste funkis-bygninger, hvis du ser godt etter, en subtil og flott detaljering, preget av godt og høyaktig håndverk og god materialforståelse. Les om funkis i stiloversikten vår.

Selv om funksjonalismen ikke var opptatt av "pynt", har mange funkishus likevel forseggjorte detaljer. Se for eksempel disse trappevinduene. Kledningen ble gjerne brukt dekorativt, eller med gjærede hjørner, som på bildet til høyre.
Selv om funksjonalismen ikke var opptatt av "pynt", har mange funkishus likevel forseggjorte detaljer. Se for eksempel disse trappevinduene. Kledningen ble gjerne brukt dekorativt, eller med gjærede hjørner, som på bildet til høyre.

Sjekk de horisontale "stripene" på denne pipen! Funkishus kan også ha innslag av runde former, som inngangspartiet til høyre.
Sjekk de horisontale "stripene" på denne pipen! Funkishus kan også ha innslag av runde former, som inngangspartiet til høyre.

Lese mer?
Her skriver Hild Sørby om funksjonalismen i Stavanger
Les om funksjonalisme her hos Bygg og Bevar 

Juryen

Verneprisen deles ut av Stavanger kommune og Fortidsminneforeningen, Stavanger lokallag. Prisen består av en diplom, en plakett til å feste på huset og 50 000 kroner.

Årets vernepriskomité består av:
Anders Fjelland Bentsen (Ap), nestleder for utvalg for by- og samfunnsplanlegging
Michael Heng, fra Fortidsminneforeningen
Ingrid Sekse, fra Stavanger arkitektforening
Hanne Windsholt, byantikvar 

I juryen inngår også en femte stemme: publikumsstemmen. Juryen plukker ut tre kandidater, og i desember kan alle stemme på sin favoritt. Huset som flest heier på, får en ekstra stemme når juryen skal ta sin beslutning. Vinneren offentliggjøres i møtet til utvalg for by- og samfunnsutvikling 16. desember. 

Funkishus

Tidligere mottakere

Verneprisen blir delt ut av Stavanger kommune og Fortidsminneforeningen sitt lokallag i Stavanger, og har vært delt ut hvert år siden 1999. 

Disse har fått verneprisen tidligere:

2020: Margret Millie Bru, Ingvar Bru, Solveig Qverneland og Kjartan Åsheim for Ingvarbakken på Bru
2019: Carl Egil Buch for Wessels gate 50
2018: Base Property for Hermetikklaboratoriet
2017: Bjarne og Ola Helland, Kongsgata 34
2016: AS Fjelde, Nygata 1
2015: Hege Benedicte Blom, Normanns gate 27
2014: Finn Gjedebo. "Absinthen", Nedre Banegate 41
2013: Borettslaget Tjensvold 2, Hans E. Kincks gate 2, 4 og 6
2012: Hilde Garlid og Tom Bjørn-Nielsen, St. Svithuns gate 33
2011: Petra Skarstein Valheim, Skogsbakken 28 på Jåttå
2010: Hulda Drange, Øvre Strandgate 60
2009: Else og Dag Lambrigtsen, Muségata 55
2008: Stavanger Tinfabrik AS, kontorbygningen i Ryfylkegata
2007: Else Buch, Nedre Tordenskjolds gate 1
2006: Marthe Isdahl og Ian John Walker, Bøkkersmauet 9
2005: Kitt Sandvik og Simon Rudkin, Admiral Cruys gate  15
2004: Sissel Anita Hanssen og Henrik Kobro, Jelsagata 49
2003: Kari og Kjell Helle Olsen, Prinsens gate 29
2002: Petter Hegre, Dronningens gate 36 (nå St. Svithuns gate 38)
2001: Kari Smådal og Sigurd Turøy, Storhaug allé 25
2000: Teknisk Bureau Eiendom AS, Køhlerhuset, Frida Hansens v. 5
1999: Kari Næss, Haugvaldstadminde, Haugvaldstadminde 8

Kontaktinformasjon

Byantikvar Hanne Windsholt

Hanne Windsholt

byantikvar

Telefon:
51 50 75 69
E-post:
hanne.windsholt@stavanger.kommune.no
Knut Haaland Grøttland

Knut Haaland Grøttland

Telefon:
51 50 79 29
E-post:
knut.grottland@stavanger.kommune.no