PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

  1. Hjem
  2. Bolig og bygg
  3. Byantikvaren i Stavanger
  4. Tips oss om kandidater til verneprisen!

Tips oss om kandidater til verneprisen!

KORT FORTALT

  • Kjenner du til et eldre hus som er fint fargesatt?
  • I år ønsker vi å premiere god og historisk riktig fargebruk på den verneverdige bebyggelsen i kommunen. 
  • Vi vil gjerne ha tips om kandidater til verneprisen 2023!
Dette sveitserhuset i Normanns gate hadde fått husmorvinduer og var blitt malt hvitt. Til høyre ser vi at huset er tilbakeført til opprinnelig stil, og har fått historisk riktige farger.

Dette sveitserhuset i Normanns gate hadde fått husmorvinduer og var blitt malt hvitt. Til høyre ser vi at huset er tilbakeført til opprinnelig stil, og har fått historisk riktige farger.

Årets vernepriskomité er på jakt etter gode eksempler på fargebruk, forankret i historien. Vi ser altså etter hus der eieren har ivaretatt den opprinnelige fargebruken eller gjenskapt de historiske fargene, eventuelt det som kunne ha vært de historiske fargene. Tips oss om kandidater innen 12. april!

Fargerikt før i tiå

På slutten av 1600-tallet, da man begynte å kle tømrede hus med panel, ble husfasadene fargerike. Fortiden var aldeles ikke svart-hvit! Tradisjonelt har farge vært brukt til å understreke og fremheve en bygnings form og detaljer. Et malingssjikt beskytter også treverket.

Maling var lenge forbeholdt de viktigste bygningene og de mest synlige fasadene. Fargebruken har signalisert status og rikdom – eller mangel på sådan. Prisen på fargepigmentene avspeilet seg i bruken av farger og gjenspeilet eierens økonomiske og sosiale rang. Etter hvert ble maling mer utbredt på alle slags hus. Bruk av mange ulike naturpigmenter som folk blandet selv, ga variasjon i farger, men likevel en harmonisk helhet i bybildet.

På 1800-tallet ble det brukt mye lyse jord- og okerfarger, med mørke vinduer. I sveitserstilperioden skulle detaljer og konstruktive deler av huset gjerne ha egne farger, mens jugendstilhusene som fulgte rundt århundreskiftet, ble fargesatt mer forsiktig, ofte ensfarget. På 30–50-tallet var det stor fargeglede i de nye nabolagene, også med utradisjonelle husfarger som klart blå. På 60–70-tallet svingte pendelen tilbake til jordfargene. På slutten av 80-tallet ble hvite hus nesten enerådende.

Nå har vi lagt bak oss en lang periode der nesten alle hus, også gamle hus fra alle perioder, har blitt malt hvite, grå og svarte. De seneste årene har vi likevel sett at å male hus i farger – og da særlig stilriktige eller originale farger – er noe som opptar huseiere. Dette er gledelig. Riktig fargebruk fremhever husets arkitektur og historie, og er en viktig del av opplevelsen av eldre kulturmiljøer.

Tips oss om kandidater

Kjenner du til et godt bevart hus som er fint fargesatt i tråd med sin alder og arkitektur, vil vi gjerne høre om det! Aktuelle kandidater kan være hus fra både 1780 og 1980.

Meld inn din kandidat til Byantikvaren i Stavanger innen 12. april 2023. Adresse og eventuelle bilder sendes til knut.grottland@stavanger.kommune.no

Her hos Bygg&Bevar kan du lese mer om historiske farger, med eksempler.

Hvem deler ut prisen?

Verneprisen deles ut av Stavanger kommune og Fortidsminneforeningen, Stavanger lokallag. Prisen består av en diplom, en plakett til å feste på huset og 50 000 kroner.

Årets vernepriskomité består av:
Anders Fjelland Bentsen (Ap), nestleder for utvalg for by- og samfunnsplanlegging
Mette Paavola, leder av Fortidsminneforeningen, Stavanger lokallag
Per Anda, leder for Stavanger arkitektforening
Hanne Windsholt, byantikvar 

I juryen inngår også en femte stemme: publikumsstemmen. Etter at juryen har plukket ut tre kandidater, blir Stavangers innbyggere invitert til å stemme på sin favoritt. Den flest heier på, får en ekstra stemme når juryen skal ta sin beslutning. 

Tidligere mottakere

Verneprisen har vært delt ut hvert år siden 1999. Disse har fått prisen tidligere:

2022: Andreas Sørbø og Andres Sørbø for sildesalteriet på Bru
2021: Anna Stråtveit Songe-Møller og Karl Grude Songe-Møller for Endre Dahls gate 8.
2020: Margret Millie Bru, Ingvar Bru, Solveig Qverneland og Kjartan Åsheim for Ingvarbakken på Bru
2019: Carl Egil Buch for Wessels gate 50
2018: Base Property for Hermetikklaboratoriet
2017: Bjarne og Ola Helland, Kongsgata 34
2016: AS Fjelde, Nygata 1
2015: Hege Benedicte Blom, Normanns gate 27
2014: Finn Gjedebo. "Absinthen", Nedre Banegate 41
2013: Borettslaget Tjensvold 2, Hans E. Kincks gate 2, 4 og 6
2012: Hilde Garlid og Tom Bjørn-Nielsen, St. Svithuns gate 33
2011: Petra Skarstein Valheim, Skogsbakken 28 på Jåttå
2010: Hulda Drange, Øvre Strandgate 60
2009: Else og Dag Lambrigtsen, Muségata 55
2008: Stavanger Tinfabrik AS, kontorbygningen i Ryfylkegata
2007: Else Buch, Nedre Tordenskjolds gate 1
2006: Marthe Isdahl og Ian John Walker, Bøkkersmauet 9
2005: Kitt Sandvik og Simon Rudkin, Admiral Cruys gate  15
2004: Sissel Anita Hanssen og Henrik Kobro, Jelsagata 49
2003: Kari og Kjell Helle Olsen, Prinsens gate 29
2002: Petter Hegre, Dronningens gate 36 (nå St. Svithuns gate 38)
2001: Kari Smådal og Sigurd Turøy, Storhaug allé 25
2000: Teknisk Bureau Eiendom AS, Køhlerhuset, Frida Hansens v. 5
1999: Kari Næss, Haugvaldstadminde, Haugvaldstadminde 8

Fram til 2021 ble verneprisen delt ut i desember hvert år, men fra og med 2022 deles prisen ut før sommeren. 

Kontaktinformasjon

Byantikvar Hanne Windsholt

Hanne Windsholt

byantikvar

Telefon:
51 50 75 69
E-post:
hanne.windsholt@stavanger.kommune.no
Knut Haaland Grøttland

Knut Haaland Grøttland

Telefon:
51 50 79 29
E-post:
knut.grottland@stavanger.kommune.no