Tre nominerte til byggeskikkprisen

Stavanger kommunes byggeskikkpris skal hedre byggverk og bygde omgivelser som bidrar til å heve, fornye og utvikle byggeskikken, og gjør Stavanger til en god by å bo i. God arkitektur og forming av omgivelsene påvirker livene våre. Det gir oss opplevelser, inspirerer og påvirker hvordan vi tar i bruk nærmiljøet vårt. Med byggeskikkprisen 2025 ønsker Stavanger kommune å hedre bygde prosjekter som på en forbilledlig måte fremstår som forbilder for fremtiden.

Årets tema er arkitektur i samspill med omgivelsene. Før sommeren var det mulig å tipse om kandidater, og nå har juryen plukket ut tre nominerte:

Arkitektstudio i hagen, Østre ring 53

Arkitekt:  Hoem+Folstad Arkitekter AS
Landskapsarkitekt: Hoem+Folstad Arkitekter AS
Byggherre:  Hoem+Folstad Arkitekter AS
Fullført:  2023

Arkitektene Elisabeth Hoem og Stig Folstad har fått bygget arkitektstudioet sitt i hagen. Bygningen er et smykke, både arkitektonisk og håndverksmessig.

Arkitektstudioet er bygget på grunnmurene av en tidligere garasje. Bygningskroppen har fått en utforming som kan minne om et stabbur, og står godt til den eksisterende boligen. Utvendig er veggene kledd med vestlandskledning av kjerneved av furu innsatt med tjærebeis.

Bygget er tilpasset terrenget på en hensynsfull måte, og er bygget mellom store eksisterende trær. Bygningskroppen i andre etasje krager lett ut over første etasje. Store vinduer og glassdører mot hagen gir rikelig med dagslys, og gir nærhet til naturen.

På inngangsplanet inneholder bygget carport, inngangsparti og bad. I andre etasje er det innredet arkitektstudio, og i underetasjen er det en soveplass for gjester

Innvendige vegger, gulv og trapper er utført i ubehandlet furu. Himlingen i andre etasje er utført i finérplater lagt i striper, annenhver ask og teak, som bidrar til at rommet får en ekstra luftighet.

Arkitektstudio i hagen er særpreget, men samtidig harmonisk og godt tilpasset omgivelsene. Med menneskevennlig skala, materialbruk og detaljer er arkitekstudioet et godt eksempel på sympatisk fortetting som viser glede for faget, og vekker begeistring.

Borgenkvartalet, Ryfylkegata 32

Arkitekt: Mad arkitekter
Landskapsarkitekt: Mad arkitekter
Byggherre: Jarl Nilsen v/Borgenkvartalet AS
Fullført: 2024/2025

Kandidaten representerer første byggetrinn i fornyelsen av Borgenkvartalet, og skal inngå i en større helhet. Tilpasningen til nabobebyggelsen er godt tatt imot av nabolaget, og gjør bygget til et relevant tilskudd til arkitekturdebatten. 

Den nye snarvegen til Tou scene er et godt plangrep som har gitt området et nytt byrom. Byrommet er utformet med inspirasjon fra isflak og skal lede tankene mot hermetikkindustrien som tidligere preget området. Prøvestøp i grønn betong er tatt i bruk som benker i uterommet.

Bygget har en klassisk utforming som står godt til nabobygget fra 1911. Fasadene har knappe detaljer og består av lys tegl med gesimsbånd og overliggerne er i grønn gjennomfarget betong. Butikklokalene mot gaten gir opplevelser til de som går forbi. Den grønne korketrekkeren av en rømningstrapp fungerer som et skulpturelt element.  

Innvendig er det de samme fargene som gjentar seg i interiøret, med grønn linoleum på gulvene, vegger kledd i tre og eksponert betong i taket. Himlingen er lagt i flåter med synlige sprinkler og ventilasjon, dette gir mulighet for fleksibel kontorinnredning.

Borgenkvartalet er et vellykket eksempel på byreparasjon i mellomskala og hvordan en med bevisst holdning til omgivelsene kan skape attraktive gater med nybygg som bevarer stedets egenart og identitet.

Lervigkvartalet

Arkitekt:  Bark arkitekter AS, studio hoh AS, Spinn Arkitekter AS, Arkitektkontoret Vest AS
Landskapsarkitekt: Sweco AS
Byggherre:  Stavanger kommune
Fullført:  2025

I Lervigkvartalet er det bygget et nytt samlingspunkt for bydelen med to-parallells barneskole, 6-avdelings barnehage, flerbrukshall, dagligvarebutikk, kontorer og bydelshus med fritidsklubb. Over og under bakken er byggene knyttet sammen med Lervig sykehjem. 

Sokkelen har fasader i teglstein. Et relieff i den sørlige fasaden av skolebygget viser opprisset av den tidligere verkstedbygningen som lå på tomta. Sammen med hagltårnet som er reetablert som trappetårn og skulpturelt landemerke, er referanser til stedet sin historie ivaretatt. 

Taklandskapet byr på varierte soner for lek og opphold, og er utført i glade, barnevennlige farger. Det er satt av arealer for gress, busker og trær. Volumet med kontorlokalene er løftet opp en etasje over skolegården, og slik har barna fått et overdekket utendørs lekeareal. Barnehagen har sine lekearealer på taket. Perforerte strukturer bryter ned vind, og slik oppstår lune lekesoner.

Skolebygningen og kontorbygget er bygget i massivtre, og det er valgt materialer med fokus på lavt CO2-avtrykk og lang levetid. Til tross for mange store funksjoner på ett sted er bebyggelsen holdt så lav som mulig, og godt tilpasset nabolaget. Skrånende terreng gjør at taklandskapet kan nås fra gaten med frodige og universelt utformede forbindelser. Flerbrukshallen og deler av skole og barnehagen er lagt under bakken, og lyssjakter og lysgårder gir dagslys til arealene, og binder sammen arealene inne med ute.

Med Lervigkvartalet har Storhaug fått en ny og attraktiv møteplass med stor grad av sambruk og samspill mellom inne- og uterom og et nytt kvartal godt tilpasset omgivelsene.

Stem på din favoritt

Du kan stemme på din favoritt enten via skjemaet under, eller på kommunens Facebook-side til og med 25. september. Den kandidaten som får flest heiarop, får en ekstra stemme når juryen skal ta sin beslutning. Juryen består for øvrig av tre politikere og fem jurymedlemmer med arkitekt- og landskapsarkitektfaglig kompetanse».  

Juryen

Juryen består av:
Hilde Karlsen politiker (vara: Trygve Pedersen)  
Hege Blom Stene, politiker (vara: Kristoffer Sivertsen) 
Ann Sesilie Tekfeldt, politiker (vara: Mushrifa Ali Mubarak)
Pernille Eskeland Janssen, Norske Landskapsarkitekters forening (vara: Astrid Norland)
Christine Biesel, Norske arkitekters landsforbund (vara: Lars Smedvig)
Jonas Thor, Stavanger arkitektforening (vara: Lars Smedvig)
Henrik Lundberg, byarkitekt
Tor Jørgen Stray Zahl Pettersen, seksjon for plan og arkitektur i Stavanger kommune

Sekretær for byggeskikkprisen er Ingrid Gaukstad, arkitekt i Stavanger kommune

Tidligere prismottakere

2024: Hetland vgs – åpen klasse
2023: IDDIS – åpen klasse
2022: Vålandstun – Boliger som skaper steder
2021: Tou – Forvandling for framtiden
2020: Finansparken Bjergsted – Hverdagsliv
2019: Industri Energi i Kongsgata – Byliv
2018: Holmegenes – Endring
2017: Jåttå barnehage – Gode bygninger og steder for barn og unge
2016: 5° øst – Gode møteplasser
2015: Biblå – Arbeidsplasser
2014: Oransjeriet – Innovasjon
2013: Hinna brygge – Gode boligområder i den fortettede byen
2012: Lervigtunet – Gode uterom
2011: Hospitalsgata 4 / Laugmannsgata 7 – Fornyelse i den utbygde byen
2010: Granlunden 16A – Gode boliger
2009: Egenes Park – Åpen klasse

Om byggeskikkprisen

• Byggeskikkprisen er en hederspris for byggverk og bygde omgivelser som bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk på stedet, og gjør Stavanger til en god by å bo i.

• Kandidatene til prisen må være maks ti år gamle, og ligge innenfor kommunegrensene til Stavanger kommune.

• Statuttene under forklarer hva juryen legger vekt på, og hvem som kan vinne. Statuttene ble revidert i april 2020.

• Temaet for byggeskikkprisen varierer fra år til år, og kandidater søkes via annonsering i aviser og på Stavanger kommunes nettsider.
• Ordføreren deler ut prisen på Ledaal i oktober.

Statutter for byggeskikkprisen

Byggeskikkpris for Stavanger, vedtatt i kommunalstyret for byutvikling 11.9.2008, er en hederspris for byggverk og bygde omgivelser som gjennom arkitekturuttrykk, utførelse, materialbruk, plangrep i samspill med gode utomhusarealer og nærmiljø bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk på stedet, og gjør Stavanger til en god by å bo og virke i.

Prisen gis til bebyggelse og uteanlegg i kommunen, som gjennom sin utforming og innpassing i sted og miljø, avspeiler respekt for verdier i landskap, stedlige byggetradisjoner enkeltvis, i grupperinger eller i tilpasning til eksisterende bebyggelse, og som evner å fremstå som forbilder for fremtiden. Universell utforming og kvalitet i materialbruk skal vektlegges.