Byggeskikkprisen til Borgenkvartalet

Mad arkitekter og byggherre Borgenkvartalet AS er tildelt byggeskikkprisen for Ryfylkegata 32.

– Dette er et bygg som scorer høyt på mange områder. Det er godt tilpasset omgivelsene både i høyde, proporsjoner og fasadeutforming, sa ordfører Tormod Losnedal under overrekkelsen av prisen på Ledaal tirsdag.

– Vakker materialbruk og frisk grønnfarge bidrar til egenart. En aktiv førsteetasje er et positivt tilskudd til gata, og en ny forbindelse gir passasje gjennom kvartalet. Den tiltalende materialbruken er godt synlig også innvendig, med gjennomtenkte løsninger og en enkel, men vakker materialpalett, sa ordføreren i talen. 

Temaet for årets byggeskikkpris har vært «Arkitektur i samspill med omgivelsene», og arkitektene bak Borgenkvartalet har tatt en rekke grep for å tilpasse nybygget til naboen fra 1911.

De to andre nominerte var Lervigkvartalet og et arkitektstudio i Godalen. Les mer om disse nederst på siden.

Borgenkvartalet fikk også flest stemmer i avstemmingen på kommunens nettsider og Facebook, og fikk dermed «folkestemmen» med inn i juryen, som for øvrig består av arkitekter, landskapsarkitekter og folkevalgte.

Arkitekt Olav Hodneland viser fram bygget i denne videoen:

Juryens begrunnelse

Første byggetrinn av Borgenkvartalet er et forbildeprosjekt for fortetting i den bygde byen. Bygningen har en skala og en utførelse som er svært godt tilpasset nabobebyggelsen, og gjør bygget til et relevant tilskudd til arkitekturdebatten.

Den nye snarveien til Tou scene er et godt plangrep som har gitt området et nytt byrom. Byrommet er utformet med inspirasjon fra isflak og skal lede tankene mot hermetikkindustrien som tidligere preget området. Prøvestøp i grønn betong er tatt i bruk som benker i uterommet.

Bygget har en klassisk utforming av høy kvalitet som står godt til nabobygget fra 1911. Fasadene har knappe detaljer og består av lys tegl med gesimsbånd og overliggerne er i grønn gjennomfarget betong. Den grønne korketrekkeren av en rømningstrapp fungerer som et skulpturelt element.

Bygningen tar byen tilbake til bygulvsnivå med store vinduer og inngangsdører som gir god kontakt mot gaten, og gjør det interessant å bevege seg langs bygget.

Bygget har en konsekvent materialpallett med utvendige farger som som gjentas i interiøret, med grønn linoleum på gulvene, vegger kledd i tre og eksponert betong i taket. Himlingen er lagt i flåter med synlige sprinkler og ventilasjon, dette gir mulighet for fleksibel kontorinnredning.

Borgenkvartalet er et vellykket eksempel på byreparasjon i mellomskala og hvordan en med bevisst holdning til omgivelsene kan skape attraktive gater med nybygg som bevarer stedets egenart og identitet. Bygget har positive ringvirkninger i sitt nærområde og er et forbilde på hvordan vi bygger by i Stavanger.

 

De to andre nominerte

Arkitektstudio i hagen, Østre ring 53

Arkitekt:  Hoem+Folstad Arkitekter AS
Landskapsarkitekt: Hoem+Folstad Arkitekter AS
Byggherre:  Hoem+Folstad Arkitekter AS
Fullført:  2023

Arkitektene Elisabeth Hoem og Stig Folstad har fått bygget arkitektstudioet sitt i hagen. Bygningen er et smykke, både arkitektonisk og håndverksmessig.

Arkitektstudioet er bygget på grunnmurene av en tidligere garasje. Bygningskroppen har fått en utforming som kan minne om et stabbur, og står godt til den eksisterende boligen. Utvendig er veggene kledd med vestlandskledning av kjerneved av furu innsatt med tjærebeis.

Bygget er tilpasset terrenget på en hensynsfull måte, og er bygget mellom store eksisterende trær. Bygningskroppen i andre etasje krager lett ut over første etasje. Store vinduer og glassdører mot hagen gir rikelig med dagslys, og gir nærhet til naturen.

På inngangsplanet inneholder bygget carport, inngangsparti og bad. I andre etasje er det innredet arkitektstudio, og i underetasjen er det en soveplass for gjester

Innvendige vegger, gulv og trapper er utført i ubehandlet furu. Himlingen i andre etasje er utført i finérplater lagt i striper, annenhver ask og teak, som bidrar til at rommet får en ekstra luftighet.

Arkitektstudio i hagen er særpreget, men samtidig harmonisk og godt tilpasset omgivelsene. Med menneskevennlig skala, materialbruk og detaljer er arkitekstudioet et godt eksempel på sympatisk fortetting som viser glede for faget, og vekker begeistring.

 

Lervigkvartalet

Arkitekt:  Bark arkitekter AS, studio hoh AS, Spinn Arkitekter AS, Arkitektkontoret Vest AS
Landskapsarkitekt: Sweco AS
Byggherre:  Stavanger kommune
Fullført:  2025

I Lervigkvartalet er det bygget et nytt samlingspunkt for bydelen med to-parallells barneskole, 6-avdelings barnehage, flerbrukshall, dagligvarebutikk, kontorer og bydelshus med fritidsklubb. Over og under bakken er byggene knyttet sammen med Lervig sykehjem. 

Sokkelen har fasader i teglstein. Et relieff i den sørlige fasaden av skolebygget viser opprisset av den tidligere verkstedbygningen som lå på tomta. Sammen med hagltårnet som er reetablert som trappetårn og skulpturelt landemerke, er referanser til stedet sin historie ivaretatt. 

Taklandskapet byr på varierte soner for lek og opphold, og er utført i glade, barnevennlige farger. Det er satt av arealer for gress, busker og trær. Volumet med kontorlokalene er løftet opp en etasje over skolegården, og slik har barna fått et overdekket utendørs lekeareal. Barnehagen har sine lekearealer på taket. Perforerte strukturer bryter ned vind, og slik oppstår lune lekesoner.

Skolebygningen og kontorbygget er bygget i massivtre, og det er valgt materialer med fokus på lavt CO2-avtrykk og lang levetid. Til tross for mange store funksjoner på ett sted er bebyggelsen holdt så lav som mulig, og godt tilpasset nabolaget. Skrånende terreng gjør at taklandskapet kan nås fra gaten med frodige og universelt utformede forbindelser. Flerbrukshallen og deler av skole og barnehagen er lagt under bakken, og lyssjakter og lysgårder gir dagslys til arealene, og binder sammen arealene inne med ute.

Med Lervigkvartalet har Storhaug fått en ny og attraktiv møteplass med stor grad av sambruk og samspill mellom inne- og uterom og et nytt kvartal godt tilpasset omgivelsene.

Juryen

Juryen består av:
Hilde Karlsen politiker (vara: Trygve Pedersen)  
Hege Blom Stene, politiker (vara: Kristoffer Sivertsen) 
Ann Sesilie Tekfeldt, politiker (vara: Mushrifa Ali Mubarak)
Pernille Eskeland Janssen, Norske Landskapsarkitekters forening (vara: Astrid Norland)
Christine Biesel, Norske arkitekters landsforbund (vara: Lars Smedvig)
Jonas Thor, Stavanger arkitektforening (vara: Lars Smedvig)
Henrik Lundberg, byarkitekt
Tor Jørgen Stray Zahl Pettersen, seksjon for plan og arkitektur i Stavanger kommune

Sekretær for byggeskikkprisen er Ingrid Gaukstad, arkitekt i Stavanger kommune

Tidligere prismottakere

2024: Hetland vgs – åpen klasse
2023: IDDIS – åpen klasse
2022: Vålandstun – Boliger som skaper steder
2021: Tou – Forvandling for framtiden
2020: Finansparken Bjergsted – Hverdagsliv
2019: Industri Energi i Kongsgata – Byliv
2018: Holmegenes – Endring
2017: Jåttå barnehage – Gode bygninger og steder for barn og unge
2016: 5° øst – Gode møteplasser
2015: Biblå – Arbeidsplasser
2014: Oransjeriet – Innovasjon
2013: Hinna brygge – Gode boligområder i den fortettede byen
2012: Lervigtunet – Gode uterom
2011: Hospitalsgata 4 / Laugmannsgata 7 – Fornyelse i den utbygde byen
2010: Granlunden 16A – Gode boliger
2009: Egenes Park – Åpen klasse

Om byggeskikkprisen

• Byggeskikkprisen er en hederspris for byggverk og bygde omgivelser som bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk på stedet, og gjør Stavanger til en god by å bo i.

• Kandidatene til prisen må være maks ti år gamle, og ligge innenfor kommunegrensene til Stavanger kommune.

• Statuttene under forklarer hva juryen legger vekt på, og hvem som kan vinne. Statuttene ble revidert i april 2020.

• Temaet for byggeskikkprisen varierer fra år til år, og kandidater søkes via annonsering i aviser og på Stavanger kommunes nettsider.
• Ordføreren deler ut prisen på Ledaal i oktober.

Statutter for byggeskikkprisen

Byggeskikkpris for Stavanger, vedtatt i kommunalstyret for byutvikling 11.9.2008, er en hederspris for byggverk og bygde omgivelser som gjennom arkitekturuttrykk, utførelse, materialbruk, plangrep i samspill med gode utomhusarealer og nærmiljø bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk på stedet, og gjør Stavanger til en god by å bo og virke i.

Prisen gis til bebyggelse og uteanlegg i kommunen, som gjennom sin utforming og innpassing i sted og miljø, avspeiler respekt for verdier i landskap, stedlige byggetradisjoner enkeltvis, i grupperinger eller i tilpasning til eksisterende bebyggelse, og som evner å fremstå som forbilder for fremtiden. Universell utforming og kvalitet i materialbruk skal vektlegges.