Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Bolig og bygg
  3. Vann og avløp
  4. Avfall i do

Søppel i do gir plast i havet, skitne strender og tette rør

Kort fortalt:

  • Kontaktlinser, engangskluter, q-tips, bind, tamponger, truser... Ingenting av dette skal i do.
  • Avfall i toalettet fører til mer plast i havet, skader livet i sjøen, forsøpler strender og ødelegger rør og avløpspumper.
  • Avfall som tetter til i rørene dine kan også gi deg store utgifter, og kloakk i kjelleren.
Kollasje av bilder som finnes på denne nettsiden. Felles er at de illustrerer problemet med avfall i do.

Søppel i do skaper mange problemer

Mer plast og søppel i havet

Bind, tamponger og engangskluter som er hentet opp av sjøbunnen.
Slik kan sjøbunnen utenfor et overløp se ut. Forskere fra SINTEF/NTNU fikk engangskluter, bind og tamponger i fangsten da de trålte sjøbunnen etter marine arter utenfor et overløpspunkt i Trondheimsfjorden. (Foto: Julie Farkas, SINTEF)
Kloakken i avløpsrørene passerer avløpspumper, som pumper det videre mot renseanlegget. 

Men noen ganger må avløpsvannet gå ut i sjøen i det vi kaller overløp. Da følger ofte søppel vi kaster i do med til havs.

Vannet går i overløp når

  • det er mer vann i rørene enn avløpsnettet kan ta unna, for eksempel når det regner mye.
  • rørene går tette av søppel og fett.
  • engangskluter og annet avfall vikler seg inn i avløpspumper og stanser dem.

Slike overløp til sjøen er viktige sikkerhetsventiler. De hindrer at kloakken ikke sendes tilbake i rørene og havner i kjellere. Der skaper den helseproblemer og andre problemer for folk.

I alle byer langs kysten er det slike overløp. Stavanger kommune har vel 30 av dem.

Opp mot tre prosent av avløpsvannet i Stavanger går i overløp til sjøen av ulike grunner. Vi regner med at noe under tre prosent av avfallet i avløpet følger med til havs. men har ikke presise tall. 

Kaster vi mindre søppel i do, blir det færre pumper som stanser, og mindre søppel i sjøen.

Det finnes i dag mikroplast i både sjødyr, fisk og fugl, fordi vi mennesker forsøpler sjøen – vårt eget matfat gjennom alle tider. 

Søppel på strender

Nærbilde av mange q-tips og noe sprøyter som liggeri en haug på en sandstrand.
Mye q-tips i avfall som ble ryddet på ei strand nær Oslo. (Foto: Lise Keilty Gulbrandsen, Hold Norge Rent)

Noe av søppelet som følger med avløpsvann til havs i overløpene, driver til land. Q-tips og annet søppel som flyter, blir like gjerne skylt i land der du pleier å bade, som andre steder.

Når Havforskningsinstituttet har analysert søppel langs kysten, har de for eksempel funnet mer q-tips nær byer. Det tyder på at slikt avfall kommer fra våre uvaner med å kaste slikt i do.

Hver tiende person har oppgitt at de kaster q-tips i do. Det må vi slutte med! Heller ikke q-tips av papp skal i do.

Tette rør, store utgifter

Noen ganger, når folk fortviler over tette avløpsrør og kloakk som kommer opp i kjelleren, – er mangel på dovett i boligen eller nabolaget årsaken til forstoppelsen.

Når en rørlegger finner engangskluter, q-tips og annet avfall som har tettet private rør og ødelagt private avløpspumper, går regningen til huseieren. 

I tillegg kommer helseproblemene tilbakeslag i kloakken kan føre med seg.

Leier du ut et hus eller en leilighet, er det svært viktig at du informerer leietakerne om at de ikke skal kaste noe avfall i vasker og toaletter. Det samme gjelder fett og olje. 

Du må gjerne laste ned informasjonsmateriell til dine leietakere lenger nede på denne nettsiden.

Avløpspumper går i stykker

Engangskluter og annet avfall har viklet seg inn i en avløpspumpe på Gausel. Kloakkvannet og avfall som flyter i det, går på sjøen til pumpen er reparert.
Engangskluter og annet avfall har viklet seg inn i og ødelagt en avløpspumpe på Gausel.
Engangskluter, bind, mopper, truser og annet søppel vi kaster i do, vikler seg lett inn i avløpspumpene.

I stedet for å pumpe kloakken videre til renseanlegget, stanser alt opp på pumpestasjonen, og fagfolkene som vedlikeholder stasjonene må se at kloakken gå urenset ut i sjøen. Avfall i avløpet følger med til havs.

Det kan ta fra noen timer til mange dager før pumpen er reparert og overløpet er stanset. I verste fall må den byttes ut.

Stavanger kommune har over hundre pumpestasjoner som transporterer avløpsvannet dit det skal. Ditt gode dovett er med på å holde dem i drift.

Avløpsgebyret øker

Driften av vann- og avløpsnettet i kommunene er finansiert av gebyrer.

Avløpspumper som går i stykker, avløpsrør som må renskes og avfall som må fjernes fra pumpestasjoner, gir kommunen ekstra utgifter.

Det bidrar til å øke avløpsgebyret, som alle huseiere betaler.

 

Topp 10: Dette kaster folk i do

Stikkprøver og analyser viser at engangskluter og våtservietter utgjør over halvparten av avfallet folk kaster i toalettet.

Tallene nedenfor er fra en analyse av søppel fra seks renseanlegg i 2021. To renseanlegg i vår region deltok i undersøkelsen.

Plastfolie, snus, bind, tamponger, sneiper og kondomer kommer også på den dystre topp 10-lista:

1 Deler av engangskluter, våtservietter og andre fiberkluter. (Kan inneholde mye plast) 49,0 %
2 Plastfolie 8,9 %
3 Snus (Snusposer inneholder plast) 7,7 %
4 Bind og tamponger (som også inneholder mye plast) 5,4 %
5 Sneiper (som kan inneholde både plast og tungmetaller) 5,0 %
6 Engangskluter, våtservietter og andre fiberkluter (Mange av dem inneholder mye plast) 4,3 %
7 Plastbiter 4,0 %
8 Gummi / skosåle (!) 2,6 %
9 Emballasje for bind og tamponger 2,1 %
10 Kondomer 1,8 %

 

Skittent avfall som er hentet opp fra avløpsvann i kloakkrør ligger på et hvitt underlag. En liten ball, en truse, en sokk, plastemballasje, en ødelagt flaske, en lighter med mer.
Eksempler på ting hentet opp, sammen med mengder av våtservietter og annet avfall, fra en avløpstunell under Bjergsted en dag i august 2022.

Hvor mye søppel tror du vi kaster i do?

Ei kontaktlinse her og en liten klut der, det er ikke så farlig, tenker du kanskje. Vel, her er noen not-so-fun facts:

  • IVAR, som tar seg av kloakkrensingen i regionen, hentet opp 152 tonn søppel fra oppsamlingsristene i renseanlegget i Mekjarvik i 2021. Bare fra dette ene renseanlegget!
  • Mengden økte fra 2020, da ristene stanset 128 tonn avfall som kom med kloakken, men dette varierer fra år til år.
  • Rundt tre prosent av avløpvannet fra Stavanger går i overløp til sjøen – og fører med seg engangskluter, q-tips og annet avfall til havs.
  • Det meste av søppelet er ting folk har kastet i toalettet, men noe kommer også fra overvann som skylles ned i avløpsnettet. Så ikke kast tyggien din, sneipen eller snusposen på gata heller!
  • 250 000 innbyggere i Stavanger-regionen sender kloakken sin til Mekjarvik, så hver av oss bidratt med over et halvt kilo av dette do-søppelet i året. (Avfallet veier selvsagt mer etter å ha vært i kloakken enn da lette engangskluter ble sluppet i do).
  • Sommeren 2022 ble en 15-20 tonn stor klyse av sammenfiltret søppel fjernet fra en avløpstunell nær Bjergsted.
  • Klysa var blitt til i løpet av få måneder, etter at avfallet begynte å hekte seg opp i noe inne i tunellen.
  • Da avfallet ble revet i stykker, bit for bit, viste det seg at den besto av store mengder engangskluter, bind og bleier, som inneholder mye plast.

Et langt grått berg av slimete søppel ligger innover i en mørk tunell, halvveis nede i kloakkvann som siger forbi. papir og avfall har hengt seg opp i den knudrete veggen, i søppelberget skimtes blant annet en kondom.
Noen titalls meter titalls meter langt, og 15-20 tonn tungt. Dette søppelberget ble funnet i en kloakktunell under Bjergsted sommeren 2022. Enorme mengder engangskluter, men også bind, tamponger, kondomer, truser, plastemballasje og annet avfall hadde hopet seg opp i løpet av noen måneder. Det måtte plukkes fra hverandre for hånd.

Slik kan du bidra til det bedre

  • Ved alle toaletter i huset må det være en egen avfallsbeholder.
  • Takk for at du ikke kaster noe som helst søppel i do, annet enn dopapir, tiss og bæsj. Både tørkerullpapir, den minste kontaktlinse og hår fra dusjen skal i avfallsbøtta.
  • Velkommen til å bruke bilder og tekst fra denne siden hvis du vil fortelle om dette problemet, og om løsningene – på din egen nettside, i sosiale medier og andre steder.
  • Spre kunnskapen hjemme, i borettslaget, i kollektivet, til leietakere og hotellgjester, til elever på skolen, kollegaer på jobben... 
  • Stavanger kommune skal få opp informasjon på toaletter i byggene der våre ansatte jobber. I barnehager, på skoler, i sykehjem, kontorbygg og andre steder. Vi skal også tilby informasjonsmateriellet og klistremerker til toaletter her på denne nettsiden.

Tegning: Kvinne står og skal kaste tampong og bind i toalettet, en hvalross dukker opp av skåla og roper "Seriøst!!!"
Egil Bjørøen, Stavanger kommune