Oppdatert landbruksplan - under arbeid!

Kvifor ein plan for landbruket i Stavanger?

Rogaland er matfylket i Norge, med ca. 30% av matproduksjonen i landet. Jordsmonn og lokalklima gir regionen produktive landbruksområde.

Etter samanslåinga mellom Stavanger, Rennesøy og Finnøy kommunar, vart Stavanger ein kommune med stor matproduksjon – spesielt innan sauehald, mjølk og kjøt frå storfe,  egg- og fjørfeproduksjon.

Ryfylkeøyene har også sterke konkurransefortrinn for gartnerdrift i veksthus. Stavanger har ein sterk posisjon som matby. Vi har likevel potensiale for auka ressursutnyttelse, styrking av verdikjedene for mat og utvikling og foredling av produkter basert på kortreiste råvarer.

Mat og miljø

Matproduksjon er grunna på biologiske prosessar. Helsa til produksjonsgrunnlaget er den viktigaste føresetnaden for eit bærekraftig jordbruk. Derfor handlar planen om korleis vi skal ta vare på det ytre miljøet, men også tilpasse drifta til endringane som dei menneskeskapte klimaendringane medfører.

Sjå korleis naturmiljø, økonomi og samfunn heng saman i animasjonen frå Stockholm resilience center:

Fig N: Naturressursane dannar grunnlaget for samfunnsmessig og økonomisk bærekraft.

Denne planen skal vise nokre av dei utfordringane som er knytt direkte eller indirekte til jordbruket. For å sikre grunnlaget for framtidig produksjon, viser denne planen òg ei rad konkrete tiltak – nokre på gardsnivå og andre på systemnivå. 

Nøkkeltal for landbruket i Stavanger

Stavanger er den kommunen i landet som har mest sau, og størst produksjon av egg og tomater.

Jordbruksarealet i Stavanger kommune er på rundt 94 000 dekar. Innmarksbeite utgjer om lag halvparten av dette. Mykje av innmarka vert nytta til produksjon av grovfôr og beite. 

Dyrehaldet i Stavanger er intensivt, med stor produksjon av mjølk, kjøt og egg. 

-Endringar GDE

-Endringar areal

-Nøkkeltal og endringar i veksthusnæringa

Aktører og samarbeidspartnere

Liste her jf handlingsplan næring & handlingsdel temaplan klima og miljø

Planen bygger på desse dokumentene

Kommuneplanen

Næringsstrategi 2021-2030

Klima og miljøstrategi for Stavanger med handlingsplan

Grønn plan 

Temaplan for pollinerende insekter

Dyrevelferdsplan

Planar som vert oppheva ved vedtak av denne planen:

Temaplan for klima og miljø i landbruket | Stavanger kommune

Handlingsplan for landbruk (næring)

Kva rår vi over som kommune?

Noko om kommunen som planmyndighet (TA) og noko om kommune som landbruksmyndighet (SU)

Nasjonale mål og rammer for landbrukspolitikken

Det er avtalen mellom staten og jordbruket, jordbruksoppgjeret, som legg rammene for den norske landbrukspolitikken.

Dei fire overordna målene for landbruks- og matpolitikken i Noreg er:

• Matsikkerhet og beredskap
• Landbruk over heile landet
• Auka verdiskaping
• Berekraftig landbruk med lågare utslepp av klimagasser

Mattryggleik og beredskap

inkludert jordvern

i en boks eller i brødtekst: husk å skille

-matsikkerhet/matsikkerheit/food security og

-matvaresikkerhet/mattryggleik/food safety i teksten 

Klimatilpassing

Klimatilpassing i landbruket handlar om å stå betre rusta til å møte med endringar i klimaet – til dømes meir nedbør, meir ustabilt vêr og meir ekstremvêr. Det kan også handle om å utnytte mulighetene ved ein lengre vekstsesong.

Mer tekst her feks om:

-Jordhelse og -struktur

-Vatn og drenering. Eksempel på både tekniske og naturbaserte løysningar. Fordeler og ulemper ved begge.

-Drift / robuste system (inkludert valg av sortar)

Kostander og meirarbeid dette vil medføre, men også fordeler dette vil medføre

Verdiskaping

Oppdaterte berekningar av verdiskaping i landbruk og landbruksbasert verksemd i Rogaland - Nasjonalt vitenarkiv

Klimagassutslepp - nasjonale og lokale tal er mykje det same

Jordbruket slepper ut klimagassane CO₂, metan og lystgass. 

Direkte klimagassutslepp er dei utsleppa som skjer innanfor kommunen sine grenser. Direkte klimagassutslepp frå jordbruk er delt inn i tre deler - forordøyelsesprosessar hos husdyr, gjødselhandsaming og utslepp/opptak frå jordbruksareal. Tala frå desse tre kjeldene bygger i stor grad på nasjonale data og fordeler utsleppa på ein måte som ikkje fangar opp lokale skilnader og tiltak. Utsleppa kan derfor vere både større og mindre en det som er oppgitt her. Kjelde: CICERO 2025

Utslepp og opptak frå arealbruk og arealbruksendingar i Stavanger blei sist beregna for perioden 2016-2020. Vi ser at overgangen fra skog, beite og myr til dyrka mark er ei kjelde til utslipp (raude felt). Overgang frå dyrka mark til skog og beite bidrog til auka opptak (blågrøne felt). I alt var utsleppa større enn opptaka i periden, med netto på rundt 3000 tonn CO2-ekvivalentar.

Fig N: Årleg utslepp og opptak frå arealbruk og arealbruksendingar på jordbrukareal i Stavanger kommune.

I figuren under ser du utslepp frå jordbruket i Stavanger kommune, basert på husdyrtal og arealbruk. Utslepp frå dyra sin fordøyelse utgjer den største delen av desse utsleppa. 

I tillegg bidrar jordbruket til sektoren "anna mobil forbrenning" (traktorar og andre landbruksmaskiner) og "stasjonær forbrenning" (oppvarming av landbruksbygg og veksthus).

I sektoren stasjonær forbrenning er utviklinga i bruk av naturgass vs biogass viktig for å estimere utslipp. Tabellen viser utviklinga av mengde levert naturgass til øyane i Stavanger kommune. Prisen på naturgass auka raskt frå hausten 2021 Natural gas TTF medan prisen på propan var meir stabil. Dette førte mange veksthusa  over på propan.  – Totalt feil veg

Tabell N: Gassforbruk fra Lyses gassnett i landbruksnæringen (GWh)

Dermed kan den estimerte utslippsreduksjonen ut frå tabellen  gi feil bilde av situasjonen. Derfor treng vi også kommunevise tal for forbruk av propan. Dette kan vi få dersom tomatprodusentane tek i bruk klimakalkulatorer for veksthus | NLR Veksthusrådgiving

Tala i sektoren "anna mobil forbrenning" blir basert på bruk av avgiftsfri diesel og bensin til ikke-veigående motorredskaper som traktorer og anleggsmaskiner. Energibalansen har informasjon om forbruk fordelt på næringer. Utslippene blir fordelt til kommuner etter næringsspesifikke fordelingsnøkler. For jordbruk er fordelingsnøkkelen basert på fulldyrka areal. Kjelde: Miljødirektoratet sitt utslippsregnskap i kommuner og fylker (om dataene).

Indirekte utslepp

Desse utsleppa oppstår utanfor Stavanger og derfor ikkje blir bokførte på vårt utsleppsregnskap. Dette er eit viktig prinsipp for å unngå dobbelføring av utsleppa. Fordi utsleppa i realiteten er grensekryssande, er likevel viktig at vi gjer alt vi kan for å redusere indirekte utslepp frå produksjoen. Dette gjeld til dømes utslepp frå:

-produksjon og transport frå råvarer til dyrefôr 

-utvinning av råvarer og produksjon av mineralgjødsel

Det nasjonale målet er å redusere utsleppa frå landbruket med 5 millionar tonn CO2-ekvivalentar i perioden 2021–2030.

Riksrevisjonen slo i 2025 fast at målkonfliktane er store. Det blei også peika på at bonden møter mange barrierar for å gjennomføre klimatiltak på garden.

Eit tema som har blitt diskutert på medvirkningsmøter med bondelaga i kommunen er at det er vanskelig å dokumentere utviklinga i kommunen på grunnlag av ein nasjonal fordelingsnøkkel. Dersom alle bønder nyttar landbrukets klimakalkulator vil vi få lokale tal som bedre kan vise utviklinga i kommunen over tid.

Stavanger kommunes klimamål - vis til ny Klima og miljøstrategi

Forureining og avfall

hvilket regelverk gjelder for landbruket? har vi bedrifter som omfattes av EU-direktivet? neppe. men kan sjekke likevel. 
nasjonale mål sirkularitet

nasjonale mål sprøytemiddel har egen handlingsplan

Utvikling nasjonalt (pdf)

Naturmangfald

-kva er Stavanger sine mål for feks arealnøytralitet?

-ansvarsarter/naturtyper?

Spesifikke mål og løysingar for landbruket i Stavanger

Mattryggleik, klimatilpasning og beredskap

Jordvern

brødtekst status tall

Genetiske ressurser/mangfold

hent fra det med kyr og kulturvekster

Smittevern og veterinærtenester

SU - skriver noe om hvorfor viktig og hva kan vi gjøre

Klimagassutslepp sjå side 21

Klimanøytral by, 80%-målet

Forureining og avfall side 30

Status vann (tilstandsbeskrivelse). Hva gjøres (Hålandsvatnet og Hafrsfjord, men også små bekkefelt),
vis til vannforvaltningsplan for vannområde Rogaland

Formidling - direkte kontakt - bondens inntektsmuligheter og status osv

brødtekst

Naturmangfald

Sånt som er spes for oss. UKL / Kystlynghei

"Andre areal" er viktige naturtyper rundt atlanteren :)

Mer brødtekst

Korleis kan kommunen bidra (næringsstrategi og KPS)? 

beskrive kommunens mange "hatter"

kan gjenbruke tekst

beskrive ny KPS

litt bilder også

Samfunnsoppdraget klimanøytral by

lenker ut til andre dokumenter og prosjekter

Slik gjer vi det

 (dette er handlingsdelen)!

Beste vertskap

brødteskt

Attraktiv

brødtest

Framtidsretta

brødtekst

Internasjonalt

brødtekst

Mål og tiltak for klima og miljø i landbruket

1 Mål: Kutte klimagassutslipp

ihht landbrukets klimaavtale (konkretiser)

Mål og tiltak klimagassutslipp i "gammel" plan: fossile  / biogene

NB må inkludere tiltak innen Energi

2 Mål: Ta vare på og styrke naturmangfaldet i landbruksområda

Mål og tiltak i "gammel" plan naturmangfold

Se også Grønn plan del 2

(kolonne fjernes) 
Relevans K /N / Fo /sirk øk?
Målkonflikt?

kolonne fjernes

Behov for ny brødtekst/ Ansvar

Kan bruke kode LB23

LB16 

*

3: Mål Halde verdiane i kretsløpet

Mål og tiltak i "gammel" plan mindre avfall og miljøgifter

4 Mål: Reint vatn

jf Blå strategi – vann i Stavanger 2024-2035 | Stavanger kommune

Delmål: Oppnå og opprettholde god eller svært god tilstand for alt vatn i kommunen 

Delmål: Oppnå badevannskvalitet og krav frå andre brukarinteresser 

Mål og tiltak "gammel" plan vatn og vassdrag

kolonne fjernes

Behov for tekst/ Ansvar

(kolonne fjernes) 
Relevans K /N / Fo /sirk øk?

N Mål: Matbyen Stavanger

Her er det viktig å få inn mål knyttet til næringsutvikling, evt flytte fram til næringsdelen

Vurdere hvor mange av mål og tiltak fra "gammel" plan skal med videre: forbruker, øko, lokalmat

Noe overlapp med lokalmatplan for Stavanger kommunes egen virksomhet ?

N Mål: Klimatilpassa landbruk

Tekst her, inkl drenering mineraljord. Bekkeåpning og restaurering av våtmark på organisk jord.

se også tiltak i ny KM strategi under arbeid

N Mål: Nok og trygg mat i krisetider

Matsikkerheit - Fôrråvarer, samfunnsoppdraget

Begrense nedbygging av landbruksjord, også landbrukets egen nedbygging

Kontaktinformasjon

Tone Ankarstrand

rådgiver

Mobil:

477 80 983

Telefon:

51 91 24 29

E-post:

tone.ankarstrand@stavanger.kommune.no

Silke Dorothee Ullrich

Seniorrådgiver

Telefon:

51 91 28 44

E-post:

silke.ullrich@stavanger.kommune.no