Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Samfunnsutvikling
  3. Planer
  4. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune

Oppdatert: 09.12.2019 09.23.08
Illustrasjon av Berit Sømme so viser ulike kriser/scenarier byen kan rammes av.

November 2019

Forord

Samfunnssikkerhet og beredskap har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Vi har sett naturhendelser, voldsepisoder og ulykker skake lokalsamfunn, og hendelser knyttet til cybersikkerhet gir stadig større utfordringer. Norge blir i tillegg påvirket av globale begivenheter, eksempelvis terrorisme og store menneskemengder på flukt.

Kommunen er en viktig bærebjelke i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, og har et generelt og grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor kommunens geografiske område.

Lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt stiller krav til at kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer. Finnøy, Rennesøy og Stavanger har sammen ferdigstilt en ny utgave av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (HROS2020). Analysen danner grunnlaget for den nye kommunens målrettede arbeid for å redusere risiko og sårbarhet gjennom forebyggende arbeid, samt styrke beredskapen og bedre evnen til krisehåndtering. Analysen skiller seg fra andre sektoranalyser i kommunen ved at det er de store hendelsene det er fokusert på. Dette er hendelser som går utover ordinær kapasitet, og/eller omfatter flere ansvars- og tjenesteområder. Det betyr at HROS2020 må inngå i alle sentrale beslutningsprosesser som har til hensikt å forebygge og forberede håndtering av uønskede hendelser, slik at tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier kan unngås og/eller bli så små som mulig.

Samfunnssikkerhetsutfordringene følger ikke nødvendigvis kommunegrensene. Der det er hensiktsmessig er det blitt etablert samarbeid mellom kommuner i arbeidet med om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver, med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressurser.

Den tidligere amerikanske utenriksministeren Henry Kissinger sa en gang: «Det kan ikke bli krise neste uke. Timeplanen min er allerede full!». Slik er det gjerne; Kriser kommer når det passer dårligst, og de er sjelden lik det scenariet vi øvde på.

Likevel kan vi forberede oss, både mentalt og praktisk, ved nettopp å:

  • kartlegge risiko
  • forebygge
  • finne ut hvilke ressurser vi har til rådighet
  • utarbeide et godt beredskapsplanverk
  • sikre kompetanseheving, trene, øve og evaluere

 

Per Kristian Vareide
Kommunedirektør, Stavanger kommune
    

Humortegning av dame som sender røyksignaler.

1. Innledning

1.1. Bakgrunn

Kommunene Stavanger, Finnøy og Rennesøy blir slått sammen til én kommune 1. januar 2020. Navnet på den nye kommunen er Stavanger kommune. I forbindelse med kommunesammenslåingen er det utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for den nye kommunen.

1.2. Formål

Formålet med å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse er å etablere en felles forståelse av risikobildet og behovet for beredskap i den nye kommunen.  

Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal imøtekomme krav gitt i sivilbeskyttelsesloven (2010) og forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011). Dette innebærer at analysen skal gi en oversikt over hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, sannsynligheten for at disse kan inntreffe og hvordan de kan påvirke kommunen. 

Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for den nye kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, både når det gjelder langsiktig og kortsikt planlegging på ulike organisatoriske nivå i kommunen. Analysen skal også gi innspill til overordnet kommunal og interkommunal beredskapsplanlegging. Videre skal analysen avdekke behov for videre detaljanalyser i tjenesteområdene.  

Regelverkskrav som analysen bygger på er nærmere beskrevet i Vedlegg I.  

1.3. Omfang og avgrensninger

Denne risiko- og sårbarhetsanalysen skal bidra til å gi et så helhetlig risikobilde som mulig innenfor kommunens geografiske område. Analysen omhandler Stavanger kommune i normal drift i enhver årstid. Forhold som kan oppstå i en unntakstilstandher definert som sikkerhetspolitiske kriser og krig, inngår ikke i analysen. 

Omfanget av en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse er nærmere beskrevet i veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt. Veilederen legger opp til en systematisk gjennomgang av kommunens geografiske område og virksomhet med sikte på å: 

  • kartlegge risiko og sårbarhet, som omfatter: 
  • uønskede hendelser som er av en slik karakter eller et omfang at den involverer kommunens ledelse i vurderingen av forebyggende tiltak, samt beredskap og krisehåndtering 
  • uønskede hendelser som berører flere sektorer 
  • avdekke tverrsektorielle sårbarheter og gjensidige avhengigheter 
  • unngå risiko og sårbarhet der det er mulig 
  • redusere risiko og sårbarhet gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak 
  • håndtere eventuell restrisiko med beredskap 

 

1.4. Rapportens oppbygning

Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen til Stavanger kommune består av følgende dokumenter:  

  • Hovedrapport (dette dokumentet) 
  • Vedlegg A Analyselogg 
  • Vedlegg B Kategorier for karakterisering av risiko 
  • Vedlegg C Forslag til nye tiltak 
  • Vedlegg D Kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske innsatsfaktorer for Stavanger kommune 
  • Vedlegg E Informasjonsgrunnlag 
  • Vedlegg F Struktur for fare- og trusselidentifisering 
  • Vedlegg G Deltakerlister analysemøter 
  • Vedlegg H Utvikling av HROS for Stavanger kommune 2007-2020 
  • Vedlegg I Gjennomgang av regelverkskrav 

Se alle vedlegg her.
Mann skriver på gammeldags skrivemaskin pga pc/internett er nede.

2. Metode og gjennomføring

I dette kapittelet gis en kortfattet beskrivelse av metode og praktisk gjennomføring av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i sin veileder til helhetlig ROS-analyse i kommunen (2014) beskrevet en metode for gjennomføring av analysen. Stavanger kommune har i arbeidet med helhetlig ROS-analyse basert seg på hovedtrinnene i metodikken slik den er illustrert i Figur 1, samt NS 5814, som omhandler krav til risikovurderinger. 

Figur som viser tre steg: 1. planlegging og forarbeid. 2. gjennomføring og 3. oppfølging i kommunen.
Figur 1. Metode for gjennomføring av en helhetlig ROS-analyse (basert på DSBs veileder til helhetlig ROS-analyse i kommunen, 2014).
Planlegging og forarbeid 
- Forankre og organisere analysen 
- Definere formål, avgrensing, metode og prosess 
- Innhente informasjon og beskrive kommunen 

Gjennomføring av helhetlig ROS-analyse
- Identifisere uønskede hendelser 
- Risiko- og sårbarhets-vurdering av uønskede hendelser 
- Presentere risikobildet 
- Forslag til oppfølging 
- Rapport 

Oppfølging i kommunen
- Plan for oppfølging (mål, strategier, prioriteringer, tiltak for oppfølging og utvikling)
- Integrering av samfunnssikkerhet og beredskap i planer og prosesser etter plan- og bygningsloven 

For mer informasjon vises det til DSBs veileder til helhetlig ROS-analyse i kommunen (2014). 

Denne HROS-analysen baserer seg på analysemøter og revisjonsrunder gjennomført over flere år. For en fullstendig oversikt over revisjonshistorikk vises det til Vedlegg H 

I og med at prosessen med denne helhetlige ROS-analysen har vært både en revisjon og en integrasjon av tre kommuners helhetlige ROS-analyser, vil beskrivelsen av gjennomføringen omfatte noen flere/andre aktiviteter enn det som er skissert i modellen i Figur 1, men prosessen er likevel beskrevet iht. hovedtrinnene i modellen. 

2.1. Planlegging og forarbeid

Analysearbeidet har vært organisert som et eget prosjekt. Prosjektgruppen har bestått av representanter fra de tre kommunene. Deltakerne i prosjektgruppen er presentert i Tabell 1. 

Tabell 1 Oversikt over deltakere i prosjektgruppen 

NAVN 

STILLING 

KOMMUNE 

Åshild Steinberg Holmen (Prosjektleder for HROS2020) 

Beredskapsrådgiver  

Stavanger 

Trygve Petter Nilsen 

Seksjonsleder, Vei 

/Beredskapskoordinator Bymiljø og utbygging  

Stavanger  

Eirik Mannsåker 

Ingeniør, Kart og digitale tjenester  
 
/Beredskapskoordinator By- og samfunnsplanlegging 

Stavanger 

Reidun Vevle 

Seniorrådgiver i Helse og velferd/samfunnsmedisin 
 
/Beredskapskoordinator Oppvekst og utdanning og Helse og velferd 

Stavanger 

Martine Sande Schibevaag 

Rådgiver HMS og beredskap, Bymiljø og utbygging 

Stavanger 

Unni Sjølyst-Kverneland 

BeredskapsrådgiverBy- og samfunnsplanlegging 

Stavanger 

Hugo Kind 

BeredskapsrådgiverBy- og samfunnsplanlegging 

Stavanger 

Ida Elise Lundon 

BeredskapsrådgiverBy- og samfunnsplanlegging 

Stavanger 

Eirik Sandsmark Idsøe 

RådgiverBy- og samfunnsplanlegging 

Stavanger 

Torstein Nielsen 

BeredskapssjefBy- og samfunnsplanlegging 

Stavanger 

Janniche Bruvik Dagsland 

Rådgiver 

Rennesøy 

Eirik Solbakken Christophersen 

Rådgiver 

Finnøy 

Det er gjennomført en rekke interne statusmøter med prosjektgruppen. Det har i tillegg vært to befaringer; en på Finnøy og en på Rennesøy for å bli bedre kjent med disse kommunene. For en oversikt over deltakerne i de ulike møtene, se Vedlegg G.

2.2. Gjennomføring av helhetlig ROS-analyse

For prosjektgruppen var første trinn i arbeidsprosessen å gjøre seg kjent med de eksisterende risiko- og sårbarhetsanalysene til kommunene. Basert på denne gjennomgangen ble det besluttet å benytte Stavanger kommunes helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2017 som utgangspunkt for det videre analysearbeidet. Denne analysen ble vurdert å stå seg godt både metodisk og innholdsmessig. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen for nye Stavanger kommune er derved en revisjon av Stavanger kommunes analyse fra 2017.  

Det ble deretter gjennomført en gapanalyse med hensikt å kartlegge ulikhetene i de eksisterende analysene. Dette for å sikre at den nye analysen omfatter alle relevante risikoelementer i de tre kommunene. Gapanalysen er nærmere beskrevet i Vedlegg H.  

Etter gapanalysen ble det gjort en revisjon av selve analysen. Det ble valgt å vektlegge signifikante endringer i de uønskede hendelsene identifisert i 2017, samt endringer som følge av kommunesammenslåingen. Følgende kriterier ble lagt til grunn for revisjonen (ref. ISO 31000): 

  • Tilstand på barrierer/tiltak 
  • Ny kunnskap 
  • Læring fra hendelser 
  • Endring i rammebetingelser (intern/ekstern kontekst) 
  • Nye hendelser 

En sentral del av revisjonsarbeidet har bestått av å gjennomføre møter med relevante samvirkeaktører for systematisk å gjennomgå de uønskede hendelsene. For hver hendelse ble det med utgangspunkt i revisjonskriteriene vurdert om det er signifikante endringer siden 2017. Revisjonen medførte oppdatering av den tekstlige beskrivelsen av hendelsene, i tillegg til oppdatering av risiko- og sårbarhetsvurderingene der det ble identifisert signifikante endringer. For noen av hendelsene ble det vurdert at informasjonsgrunnlaget fra 2017 ikke var tilstrekkelig, og disse hendelsene ble analysert på ny i egne analysemøter. Se Vedlegg E for en oversikt over underlagsdokumentasjon som er benyttet. 

For de hendelsene som måtte analyseres på ny ble det gjennomført en analyseprosess basert på sløyfediagrammet, vist i Figur 2: 

Figur 2 Sløyfediagram, hentet fra DSBs veileder til helhetlig ROS-analyse i kommunen (2014)
Figur 2 Sløyfediagram, hentet fra DSBs veileder til helhetlig ROS-analyse i kommunen (2014)

Sløyfediagrammet illustrerer de ulike aspektene man går gjennom og vurderer i risikoanalysen. I analysemøtene ble det identifisert uønskede hendelser og gitt beskrivelser av risiko og sårbarhet knyttet til ulike samfunnsfunksjoner/basiskapabiliteter og innsatsfaktorer/infrastruktur. Årsaker til de uønskede hendelsene ble vurdert. Det ble også identifisert sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende barrierer/tiltak, både eksisterende og forslag til nye. Eksisterende tiltak og barrierer er da forutsetninger for det risikonivået som er beskrevet, dvs. det forutsettes at de tiltak og barrierer som er markert som eksisterende er operative og funksjonelle.

Videre ble det for identifiserte uønskede hendelser gjort en vurdering av:

  • Konsekvenser gitt at hendelsen inntreffer, herunder:
    • Forventede konsekvenser gitt at hendelsen inntreffer
    • Eventuelt potensial for betydelig avvik mellom forventede konsekvenser og faktiske konsekvenser
  • Sannsynlighet for at hendelsen skal inntreffe: Basert på beskrivelsen av de uønskede hendelsene med tilhørende årsaker og konsekvenser er sannsynligheter angitt. Det er også gitt en begrunnelse for angitt sannsynlighet med henvisning til datagrunnlag, statistikkilder, tidligere utførte risikovurderinger etc.
  • Styrken i kunnskapsgrunnlaget for angivelsen av hendelsens sannsynlighet og forventede konsekvenser.
  • Styrbarhet av risiko knyttet til hendelsen

For HROS er det tatt utgangspunkt i konsekvenstyper knyttet til samfunnsverdier, slik det er angitt i Nasjonalt risikobilde – Prosess og metode (DSB, 2010b). I tillegg er det gjort enkelte lokale tilpasninger. Samfunnsverdiene og tilhørende konsekvenstyper er gjengitt i Tabell 2.

Samfunnsverdier

Konsekvenstyper

Observerbare størrelser

1. Liv og helse

1.1 Dødsfall

·         Antall dødsfall

·         Tidspunkt for død

1.2 Skader og sykdom

·         Antall skadde

·         Antall syke

1.3 Fysiske påkjenninger

·         Antall berørte personer

·         Varighet

1.4 Psykiske skader **

·         Antall personer med behov for oppfølging

2. Natur og miljø

2.1 Langtidsskader på natur og miljø

·         Geografisk utbredelse

·         Varighet

3. Økonomi

3.1 Finansielle og materielle tap

·         Skade på eiendom, finansielle tap, samt bekjempelse, håndtering og gjenopprettelse

4. Samfunnsstabilitet

4.1 Sosial uro

·         Antall personer med adferdsreaksjoner

·         Varighet

4.2 Forstyrrelser i dagliglivet

·         Antall personer berørt

·         Varighet

5. Styringsevne og territoriell kontroll *

5.1 Svekket nasjonal styringsevne *

·         Antall relevante indikatorer

·         Varighet

5.2 Svekket kontroll over territorium *

·         Arealet av det geografiske området som er berørt

·         Varighet

6. Kulturelle verdier 

6.1 Tap av kulturell verdi **

·         [Kvalitative kriterier]

*Styringsevne og territoriell kontroll er et nasjonalt anliggende og således ikke kommunen sitt ansvar, men kommunen vil bli rammet av, og må håndtere, konsekvensene av svekket nasjonal styringsevne.

Det henvises til Vedlegg B for en fullstendig oversikt over kategorier for karakterisering av risiko; her finnes utfyllende beskrivelse av karakterisering av konsekvens, sannsynlighet, usikkerhet og styrbarhet. Etter renskriving ble loggene fra disse analysemøtene sendt på høring. I ettertid har den innsamlede informasjonen fra analysemøtene blitt gjennomgått, redigert, og utfyllende opplysninger og risikovurderinger lagt til basert på andre (skriftlige) informasjonskilder, samt at mottatte høringskommentarer er hensyntatt.

2.3. Oppfølging i kommunen

Gjennom arbeidet med analysen er det identifisert en rekke tiltak. Det vises til Vedlegg C for en fullstendig oversikt over disse. Stavanger kommune vil gjennomgå tiltakene og vurdere hvilke tiltak som skal gjennomføres på kort og lang sikt.

For den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen for Stavanger kommune 2020 vil det bli forfattet et notat til Rådmannens lederteam (RLT). Her vil analyseprosessen bli gjort rede for, samt resultater presenteres. Målet er å sikre forankring for oppfølging av analysen. Deretter vil det bli lagt fram en sak for politisk behandling i nye Stavanger kommune, desember 2019.

Øvrig informasjon om oppfølging i kommunen for å imøtekomme kravene gitt i sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt er samlet i kapittel 6.

2.4. Offentlighet

Hovedrapporten inneholder ikke sensitiv informasjon og er offentlig tilgjengelig. Vedlegg A er gradert BEGRENSET iht Sikkerhetslovens §§ 5-1, 5-3 og 7-1.

Humorillustrasjon, Ryfast er stengt og folk ror i stedet.

3. Beskrivelse av Stavanger kommune

Fra 1. januar 2020 blir Stavanger, Finnøy og Rennesøy én kommune. Stavanger ligger i Rogaland og er Norges fjerde største kommune. Kommunen får et landareal på om lag 241 km2 og ca. 142 000 innbyggere fordelt på fastland og 37 øyer.

I den nye kommunen blir det store variasjoner. Stavanger vil strekke seg fra Ombo og øygruppene rundt Finnøy i nord til Hinna bydel i sør; det vil både være en bykommune med relativt komprimert bebyggelse samt en kommune med store land- og havarealer der bosetningsmønsteret er betydelig mer spredt. Den nye kommunen vil omfatte øyer med få fastboende og båtforbindelse, store gårds- og fiskebruk, vill natur, og et levende bysentrum hvor alt er i umiddelbar nærhet i Norges energihovedstad.

Kart over nye Stavanger kommune er presentert i Figur 3. Området innenfor blått omriss viser den nye kommunen. Tidligere Finnøy kommune er merket med grønt, Hjelmeland kommune med gult (den sørøstlige delen av Ombo som før har tilhørt Hjelmeland kommune, vil også bli en del av nye Stavanger kommune), Rennesøy kommune med rødt og Stavanger kommune med blått.

Figur 3 Nye Stavanger kommune
Figur 3 Nye Stavanger kommune

En oversikt over de ulike kommunedelene og de største øyene i nye Stavanger, er illustrert i Figur 4.

Figur 4 Kommunedeler og øyer i Nye Stavanger
Figur 4 Kommunedeler og øyer i Nye Stavanger

Tabell 3 Nøkkeltall for Stavanger kommune:

Kommune

Landareal

Befolkning (2018)

Finnøy

104 km2

3 171

Rennesøy

65 km2

4 829

Stavanger

68 km2

134 312

Nye Stavanger

237 km2

142 312

3.1. Beskrivelse av Stavanger, Finnøy og Rennesøy

I dette avsnittet gis en kort beskrivelse av særtrekk ved kommunedelene Stavanger, Finnøy og Rennesøy. Oppsummert kan man si at:

  • Det er tre forskjellige kommunedeler, både i volum og næringssammensetning
  • Den nye kommunen vil ha alle nivå av sentralitet på SSB sin indeks, fra nivå 1 (storby) til nivå 6 (periferi). Stavanger er regionhovedstad, og en viktig drivkraft av utviklingen i hele regionen
  • Det er 6 mil fra Stavanger til Ombo, og over 2 timer reisevei med bil, avhengig av hvordan du treffer ferja
  • De tre kommunene har hatt ulikt flyttemønster. Flere har flyttet fra øyene til storbyområdet
  • Store deler av den nye kommunen er utkant, der egne distriktspolitiske målsettinger kan gi nye utfordringer for det øvrige Stavanger. Eksempelvis null-vekstmål som er knyttet til dagens storbyområde, hvor Finnøy og Rennesøy ligger utenfor. Disse vil fortsatt ha behov for høy mobilitet, fortrinnsvis med bil
  • Finnøy og Rennesøy er små samfunn sammenlignet med Stavanger. En uønsket hendelse på øyene vil kunne berøre både innbyggere og samfunn på en mer omfattende måte enn en tilsvarende hendelse i Stavanger
  • Det er flere ansatte i Stavanger kommune enn innbyggere i Finnøy og Rennesøy til sammen

(Kilde: Utfordringsdokument for Stavanger kommune)

Særtrekkene ved de ulike kommunedelene er oppsummert i tabellen under:

Særtrekk

Stavanger

Finnøy

Rennesøy

Fysiske forhold

Stavanger består av fastland og 12 bebodde øyer. Landområdet er flatt og består hovedsakelig av myr, sand og stein. Størsteparten av arealet ligger mellom 0 og 50 moh. Det er fem innlandsvann (de største er Store Stokkavatn, Hålandsvatnet og Mosvatnet) og tre fjorder (Hafrsfjord, Byfjord og Gandsfjord). Det er to dammer i Stavanger; Hindalsdammen og Vannassen.

Grenser til havet i vest og Boknafjorden i nordøst. Grenser mot kommunene Randaberg, Sandnes og Sola.

Finnøy er en øykommune som består av i alt 16 bebodde øyer, der rundt halvparten av innbyggerne bor på øya Finnøy. Andre bebodde øyer er Sør-Talgje, Fogn, Byre, Sør-Bokn, Måløy, Halsnøya, og øygruppen Sjernarøyane. Kommunesenteret er Judaberg.

Finnøy er en kommune uten store høyder og dype daler; Ombo er imidlertid mer kupert og har et mindre tilgjengelig terreng.

Grenser til kommunene Hjelmeland, Tysvær, Suldal, Strand, Rennesøy og Bokn.

Rennesøy ligger mellom Nordsjøen og indre Ryfylke, og består av de bebodde øyene Rennesøy, Mosterøy, Fjøløy, Sokn, Bru, Vestre-Åmøy, Klosterøy og Brimse, samt en rekke ubebodde øyer.

Det høyeste punktet er Hodnafjellet som ligger helt sør på Rennesøy. Austbø stemmen er den eneste dammen på Rennesøy.

Rennesøy grenser til kommunene Randaberg, Kvitsøy og Bokn kommune.

Naturgitte forhold

Kystklimaet ved Nord-Jæren er varmere enn geografiske forhold normalt skulle tilsi på grunn av Golfstrømmen. Vinteren er mild og snøfattig.

Klimaendringene gir i fremtiden økt risiko for nedbør og mer styrtregn. Avløpsnettet er ikke bygd for å tåle de økte vannmengdene.

Kommunedelen utfordres av stormflo, bølger og havnivåstigning.

Åpent landskap gjør også kommunen utsatt for stormene fra Nordsjøen.

Klimaendringene kan gi store utfordringer for landbruket med for eksempel reduserte avlinger på grunn av store nedbørsmengder over tid, eller tørkeperioder.

Det er i kommunedelplan Stavanger sentrum vedtatt å heve stormflonivået med 22 cm ift. nasjonal veileder. Tilsvarende foreslås for KPA Stavanger.

Klimautfordringene er de samme som for Stavanger, men det er ikke utfordringer knyttet til overvannshåndtering på Finnøy.

Det foreslås i KPA Finnøy å heve stormflo med 22 cm ift. nasjonal veileder.

Klimautfordringene er de samme som for Stavanger.

Gjennomførte prosjekter identifiserer utfordringer i ledningsnettet ved ulike nedbørsintensiteter. Dette gjelder Vikevåg, Østhusvik, Helland og på Askje.

I kommuneplanen ligger bestemmelser om vannforvaltning.

 

Samfunnsmessige forhold

Antall innbyggere er 134 243. For nærmere beskrivelse av demografi se kommunefakta Stavanger

Landareal 68 km2. Av kommunens totale areal utgjør 43,23 km² (60,55 %) tettstedsbebyggelse. Dette er den høyeste andelen i landet. Resterende areal utgjør jordbruk og friområder.

Stavanger kommune har egen legevakt. I tillegg er det helse- og sosialkontorer som skal dekke alle kommunedeler. Det finnes helsestasjoner, hjemmebaserte tjenester, sykehjem og andre institusjoner (rus/psykiatri, avlastningsbolig mm) i hver kommunedel. Se link for en oversikt over helse- og omsorgstjenester i Stavanger kommune.

I Stavanger ser man at det er systematiske ulikheter i helse. Dvs at de med lang utdanning og høy inntekt har høyere forventet levealder enn de uten utdanning og med lav inntekt. I noen bydeler er denne forskjellen på hele åtte år.

Det er barnehager i alle kommunedeler. I Stavanger er det per dags dato (april 2019) om lag 15 000 elever fordelt på 42 grunnskoler, og 123 barnehager med til sammen ca. 7500 barn.

Se link for en oversikt over skoler og barnehager i Stavanger kommune.

Omkring 11 000 studenter og 1500 ansatte tilknyttet UiS.

Stavanger har blitt en attraktiv turistattraksjon, særlig cruiseturister og turister som skal besøke Preikestolen/Kjerag.

Antall innbyggere er 3150. For nærmere beskrivelse av demografi se kommunefakta Finnøy.

Landareal er 104 km2. Finnøy er en stor hyttekommune og om sommeren kan folketallet doble seg.

Kommunedelene Finnøy har fire grunnskoler med til sammen 420 elever og 181 barn fordelt på seks barnehager.

 

I de tettbygde strøkene vil de aller fleste ha gåavstand til nærmeste grunnskole. På øyene er enkelte elever bosatt slik at de er avhengig av buss/båt som transportmiddel for å komme seg til skolen.

Ombo og Sjernarøyene opplever nedgang i barnetall og solid aldring av befolkningen.

 

Antall innbyggere er 4873. For nærmere beskrivelse av demografi se kommunefakta Rennesøy

Landareal er 65 km2


Kommunedelen Rennesøy har ca. 780 elever fordelt på 3 grunnskoler, og 290 barn fordelt på seks barnehager

I de mer tettbygde strøkene vil de aller fleste ha gåavstand til nærmeste grunnskole. På øyene er enkelte elever bosatt slik at de er avhengig av buss/båt som transportmiddel for å komme seg til skolen.

 

Samferdsel

 

Stavanger er et betydelig trafikknutepunkt. Den viktigste trafikkåren er E39.

Sørlandsbanen bringer reisende fra Oslo via Kristiansand til Stavanger. Jærbanen går langs kysten mellom Stavanger og Egersund og er en viktig transportstrekning for lokalbefolkningen.

Fra Stavanger sentrum er det hyppige båtavganger til Ryfylke. Ryfast åpner høsten 2019 og er et nytt veisamband mellom Stavanger og Strand kommune. Tunnelen vil erstatte ferjeforbindelsen mellom Tau og Stavanger.

Nærmeste flyplass er lokalisert i nabokommunen Sola.

I 2009 fikk Finnøy fastlandsforbindelse med Rennesøy gjennom den undersjøiske tunnelen Finnfast. Øya Talgje fikk også fastlandsforbindelse da denne tunnelen ble bygget.

Reise til øyene går stort sett med hurtigbåt og ferje.

E39, som er hovedveien mellom Stavanger, Haugesund og Bergen, går gjennom kommunedelen. To av de større vegtunnelene på E39 (Rennfast- og Mastrafjordtunnelen) ligger i Rennesøy, og er ca. 10 km lange. Finnfasttunnelene, fastlandsforbindelsen til Finnøy kommune, ligger mellom øya Rennesøy og Finnøy, og er ca. 7 km lang. Både Rennfast og Finnfasttunnelene er undersjøiske tunneler som ligger på det dypeste på over 200 m.u.h.Fram til forventet åpning av Rogfast, fra Randaberg til Bokn, har kommunedelen ferjesambandet mellom Mortavika til Arsvågen på E 39. Det er stor gjennomgangstrafikk, med ÅDT på ca. 9000 som går gjennom Rennfast.  I tillegg ligger fastlandsforbindelsen til Finnøy gjennom Rennfasttunellene og fram til Finnfast med ca. 1000 i ÅDT. Trafikktettheten er sterkt preget av ferjefrekvensen på Mortavika/ Arsvågen og intern ferjetrafikk i Finnøy. Til tider er derfor trafikktettheten langt over det den målte ÅDT skulle tilsi. Siden åpningen av Rennfast i 1992, er alle øyene unntatt Brimse knyttet sammen med broer og undersjøiske tunneler.

Nærings-
virksomhet/industri

Store nærings- og industriområder ligger på Forus og i Dusavik.Viktig næring er olje- og gassindustri, mat, forskning, finans og kultur.Virksomheter som forvalter kritiske samfunnsfunksjoner inkluderer Lyse, Ivar og Stavanger Universitetssjukehus. Fylkesmannen i Rogaland, bispedømmet, Sør-vest politidistrikt og Stavanger tingrett har kontor lokalisert i Stavanger. Universitetet i Stavanger og forskningsinstitusjonen NORCE er lokalisert på Ullandhaug. Andre sentrale statlige aktører med kontorer her er Statsarkivet, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og Statens kartverk. Det er en storulykkevirksomhet i Stavanger.Flere store arrangement i året, for eksempel Gladmatfestivalen, ONS og Utopia.

Landbruket er viktig for Finnøy kommune, og sysselsetter nærmere 20 % av de yrkesaktive. Finnøy er en kjent tomatkommune og står for om lag 30 % av den norske tomatproduksjonen. Finnøy er den største havbrukskommunen i Rogaland, med 20 lokaliteter for oppdrett av matfisk. En storulykkevirksomhet er lokalisert på Finnøy.

Historisk har jordbruk, fiske og sjøtransport vært de viktigste næringene. Jordbruksarealet i Rennesøy utgjør ca. 60 % av det totale arealet.

Kulturelle verdier, natur og miljø

Det er flere viktige kulturinstitusjoner i byen, herunder Stavanger domkirke, Arkeologisk museum, Jernaldergården, Norsk Oljemuseum og Stavanger konserthus, for å nevne noen.

Kommunen har to steinkirker fra middelalderen; Talgje kirke og Hesby kirke. Det er gjort flere viktige funn av fornminner i kommunen. Den eldste daterte boplassen på Bjergøy er ca. 5-6000 år gamle.

Viktige kulturarvminner på Rennesøy er Utstein kloster og Sørbø kirke.

3.2. Administrasjonen i Stavanger kommune

Administrasjonen i Stavanger kommune er organisert som beskrevet i Figur 5.

Figur 5 Organisasjonskart for Stavanger kommune (per november 2019)
Figur 5 Organisasjonskart for Stavanger kommune (per november 2019)

3.3. Kommunale foretak

Stavanger kommune har flere kommunale foretak:

  • Stavanger boligbygg KF
  • Stavanger byggdrift KF
  • Stavanger natur- og idrettservice KF
  • Stavanger parkeringsselskap KF
  • Stavanger utvikling KF
  • Sølvberget KF

Her finner du en beskrivelse av de ulike foretakene.

3.4. Interkommunale selskap

Stavanger kommune er deltaker i flere interkommunale selskap (IKS):

  • IVAR IKS
  • Multihallen og Storhallen IKS
  • Opera Rogaland IKS
  • Renovasjonen IKS
  • Rogaland brann og redning IKS
  • Rogaland Revisjon IKS
  • Stavanger konserthus IKS
  • Stavangerregionen Havn IKS
  • Sørmarka flerbrukshall IKS

Her finner du en beskrivelse av de ulike selskapene.

3.5. Virksomheter underlagt storulykkeforskriften

Virksomheter underlagt storulykkeforskriften er virksomheter hvor farlige kjemikalier forekommer i mengder som er like store eller større enn mengdene angitt i storulykkeforskriften (2005). Stavanger kommune har oversikt over hvilke bedrifter som er klassifisert som storulykkebedrifter. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har et register som heter FAST, hvor alle virksomheter som oppbevarer definerte typer farlig stoff er inkludert.

 

4. Uønskede hendelser og risikomatriser

4.1. Uønskede hendelser

Arbeidet med HROS har gjennom analysemøter, etterarbeid og revisjon generert følgende uønskede hendelser for nye Stavanger kommune, gjengitt i Tabell 4. Tabellen viser også hvilken samfunnsfunksjon/basiskapabilitet hendelsene berører.

Analyseloggen i sin helhet er gjengitt i Vedlegg A. Det henvises til dette vedlegget for mer informasjon rundt de konkrete vurderingene som er gjort i tilknytning til de identifiserte uønskede hendelsene.

Tabell 4 Liste over uønskede hendelser

Id

Hendelse

Samfunnsfunksjon/Basiskapabilitet

1

Svikt i matvareforsyning

1. Ivareta nødvendig matforsyning

2

Distribusjon av helsefarlig mat

3

Svikt/avbrudd i drikkevannsforsyning (langvarig)

2. Ivareta nødvendig (drikke)vannforsyning

C. Vannforsyning

4

Distribusjon av forurenset drikkevann

5

Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall

6

Svikt i strømforsyning (langvarig)

3. Ivareta befolkningens behov for varme

B. Elforsyning

7

Svikt i gassdistribusjon (langvarig)

8

Svikt i fjernvarme (langvarig)

9

Svikt i evne til å tilby nødvendig midlertidig husly og befolkningsvarsling/evakuering **

3.2 Evne til å tilby midlertidig husly

 

5. Ivareta styring og kriseledelse

 

10

Svikt i regional koordinering og krisehåndtering

11

Svikt i lokal krisehåndtering

12

Svikt i informasjon ang. risiko, kriser og krisehåndtering

13

Svikt i helse- og omsorgstjenester

7.1 Evne til å opprettholde nødvendig helse- og omsorgstjenester

 

14

Epidemi/pandemi (nedsatt kapasitet i spesialisthelsetjenesten – SUS)

15

Sykehus – brann/eksplosjon

16

Sykehus/legevakt – sabotasje/terrorangrep

17

Sykehjem/institusjon – brann

18

Svikt i nødetater – generell

19

Storulykke – industri (brann og eksplosjoner)

7.3 Evne til å opprettholde grunnleggende sikkerhetsnivå i virksomheter med potensial for store ulykker

20

Storulykke – luftfart

21

Storulykke – sjø

22

Storulykke – veg

23

Storulykke – jernbane

24

Storulykke – dambrudd

25

Offshoreulykke

26

Brann i bygning med mange personer

27

Alvorlig kriminalitet – inkludert terror og pågående livstruende vold

8. Opprettholde lov og orden

28

Svikt i informasjonssikkerhet

10. Sikre lagret informasjon

29

Skade på kulturminne/kulturmiljø

11. Sikre kulturelle verdier

30

Brann i trehusbyen/Gamle Stavanger

31

Utslipp av farlig gods

12. Beskytte natur og miljø

32

Utslipp av diesel e.l. fra tankanlegg/rørledninger

33

Akutt luftforurensning

34

Atomulykke

35

Svikt i dyrehelse

12.2 Ivareta dyrehelse

36

Smittsom plantesykdom

37

Dramatisk/varig fall i oljepris/utfasing av fossile energikilder

13. Opprettholde verdiskaping

38

Svikt i bank- og betalingsløsninger

39

Hendelse som krever evakuering av Forusområdet

40

Svikt i ekom

A. Ekom-tjenester

41

Svikt i avløp/avløpstjenester

D. Avløpshåndtering og renovasjon

42

Svikt i renovasjon

43

Svikt i vare-/persontransport

F. Vare- og persontransport

44

Ekstremvær/naturhendelse

5.1 Evne til å overvåke og begrense risiko for ulykker og naturhendelser

45

Natur- og skogbrann

46

Samfunnssikkerhetsutfordringer knyttet til innvandring

 

47

Hybride hendelser**

 

48

Ulykker og hendelser under store arrangement

 

** ikke analysert

Illustrasjon, mann ligger i vasken og skal ha i seg de siste dråpene fra kranen.

 

4.2 Risikomatriser

Nedenfor oppsummeres risikobildet for nye Stavanger kommune i form av risikomatriser. Deretter presenteres det en oppsummering i tabellform. I kapittel 5 gis det en tekstlig beskrivelse av risikofaktorer som har framkommet i analysen, strukturert iht. § 2 i forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011).

For å illustrere risikobildet er matrisene strukturert med sannsynlighet langs den vertikale (stående) aksen, og konsekvens langs den horisontale (liggende) aksen. Hendelsenes ID er plottet i matrisen som en kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens. I tillegg er det synliggjort:

  • Der hvor konsekvensene kan avvike mye fra forventet verdi, angitt med pil,
  • Svak bakgrunnskunnskap, angitt med lilla skygge.

Vi har valgt ikke å fargelegge cellene i matrisene, slik det ofte blir gjort med grønt, gult og rødt. Dette fordi farger lett kan gi inntrykk av hva som er akseptabel og hva som er uakseptabel risiko. Risikomatrisene er ment å gi en forenklet framstilling av risikobildet; det er ikke intensjonen å utelukkende benytte plassering i risikomatrisen som beslutningsgrunnlag for risikoreduksjon, beredskap osv. (Aven m.fl., 2008).

Det er viktig å være klar over at en direkte sammenligning av tilsvarende plassering i de ulike matrisene ikke sier noe om hvilke hendelser som er mest alvorlig/har høyest risiko. For eksempel vil det være et visst hierarki mellom de ulike konsekvenstypene innen samfunnsverdien liv og helse; direkte dødsfall vil typisk anses som mer alvorlig enn framskyndte dødsfall, som igjen anses som mer alvorlig enn skader og sykdom (fysiske/psykiske), som igjen er mer alvorlig enn fysiske påkjenninger. Det går heller ikke an å sidestille kroneverdiene i risikomatrisen for økonomi med de øvrige konsekvenstypene.

Konsekvens for Liv og helse – 1.1a Dødsfall – direkte

Figur 6 Risiko for Liv og helse – 1.1a Dødsfall – direkte. Pil angir at konsekvensen kan avvike mye fra forventet verdi. Lilla skygge angir svakt kunnskapsgrunnlag i angivelsen av sannsynlighet og/eller konsekvens.
Figur 6 Risiko for Liv og helse – 1.1a Dødsfall – direkte. Pil angir at konsekvensen kan avvike mye fra forventet verdi. Lilla skygge angir svakt kunnskapsgrunnlag i angivelsen av sannsynlighet og/eller konsekvens.

 

2  Distribusjon av helsefarlig mat

20  Storulykke – luftfart

4  Distribusjon av forurenset drikkevann

21  Storulykke – sjø

5  Forurenset drikkevann, mat, luft etc pga. radioaktivt nedfall

22  Storulykke – veg

13 Svikt i helse- og omsorgstjenester

23 Storulykke – jernbane

14 Epidemi/pandemi

25 Offshoreulykke

15 Sykehus – brann/eksplosjon (nedsatt kapasitet i spesialisthelsetjenesten – SUS)

26 Brann i bygninger med mange personer

16  Sykehus/legevakt –                 sabotasje/terrorangrep

28  Svikt i informasjonssikkerhet

17 Sykehjem/institusjon – brann

45 Natur- og skogbrann

18 Svikt i nødetater – generell

48 Ulykker og hendelser under store arrangement

19 Storulykke – industri (brann og eksplosjoner)

 

Konsekvens for Liv og helse – 1.1b Dødsfall – framskyndet

Figur 7 Risiko for Liv og helse – 1.1b Dødsfall – framskyndet. Pil angir at konsekvensen kan avvike mye fra forventet verdi. Lilla skygge angir svakt kunnskapsgrunnlag i angivelsen av sannsynlighet og/eller konsekvens.
Figur 7 Risiko for Liv og helse – 1.1b Dødsfall – framskyndet. Pil angir at konsekvensen kan avvike mye fra forventet verdi. Lilla skygge angir svakt kunnskapsgrunnlag i angivelsen av sannsynlighet og/eller konsekvens.

 5    Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall

28   Svikt i informasjonssikkerhet

33   Akutt luftforurensning

41   Svikt i avløp/avløpstjenester

44   Ekstremvær/naturhendelse

45   Natur- og skogbrann

 

Konsekvens for Liv og helse – 1.2 Skader og sykdom

Figur 8 Risiko for Liv og helse – 1.2 Skader og sykdom – antall skadde og syke. Pil  angir at konsekvensen kan avvike mye fra forventet verdi. Lilla skygge angir svakt kunnskapsgrunnlag i angivelsen av sannsynlighet og/eller konsekvens.
Figur 8 Risiko for Liv og helse – 1.2 Skader og sykdom – antall skadde og syke. Pil angir at konsekvensen kan avvike mye fra forventet verdi. Lilla skygge angir svakt kunnskapsgrunnlag i angivelsen av sannsynlighet og/eller konsekvens.

2     Distribusjon av helsefarlig mat

21   Storulykke – sjø

3     Svikt/avbrudd i drikkevannsforsyning (langvarig)

22  Storulykke – veg

4     Distribusjon av forurenset drikkevann

23  Storulykke – jernbane

5     Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall

25  Offshoreulykke

13    Svikt i helse- og omsorgstjenester

26   Brann i bygninger med mange personer

14    Epidemi/pandemi

28   Svikt i informasjonssikkerhet

15    Sykehus – brann/eksplosjon (nedsatt kapasitet i spesialisthelsetjenesten – SUS)

33   Akutt luftforurensning

16   Sykehus/legevakt – sabotasje/terrorangrep

41   Svikt i avløp/avløpstjenester

17   Sykehjem/institusjon – brann

44   Ekstremvær/naturhendelse

18   Svikt i nødetater – generell

45   Natur- og skogbrann

20  Storulykke – luftfart

48   Ulykker og hendelser under store arrangement

 

Konsekvens for Liv og helse – 1.3 Fysiske påkjenninger

Figur 9 Risiko for Liv og helse – 1.3 Fysiske påkjenninger – antall personer berørt/varighet [dager]. Lilla skygge angir svakt kunnskapsgrunnlag i angivelsen av sannsynlighet og/eller konsekvens.
Figur 9 Risiko for Liv og helse – 1.3 Fysiske påkjenninger – antall personer berørt/varighet [dager]. Lilla skygge angir svakt kunnskapsgrunnlag i angivelsen av sannsynlighet og/eller konsekvens.

1   Svikt i matvareforsyning

8   Svikt i fjernvarme (langvarig)

3   Svikt/avbrudd i drikkevannsforsyning        (langvarig)

11  Svikt i lokal krisehåndtering

4   Distribusjon av forurenset drikkevann

12  Svikt i informasjon ang. risiko, kriser og krisehåndtering

5   Forurenset av drikkevann, mat, luft                 etc. pga. radioaktivt nedfall

19  Storulykke – industri (brann og eksplosjoner)

6  Svikt i strømforsyning (langvarig)

28  Svikt i informasjonssikkerhet

7   Svikt i gassdistribusjon (langvarig)

41  Svikt i avløp/avløpstjenester

 

Konsekvens for Liv og helse – 1.4 Psykiske skader

Figur 10 Risiko for Liv og helse – 1.4 Psykiske skader – antall personer med behov. Pil angir at konsekvensen kan avvike mye fra forventet verdi. Lilla skygge angir svakt kunnskapsgrunnlag i angivelsen av sannsynlighet og/eller konsekvens.
Figur 10 Risiko for Liv og helse – 1.4 Psykiske skader – antall personer med behov. Pil angir at konsekvensen kan avvike mye fra forventet verdi. Lilla skygge angir svakt kunnskapsgrunnlag i angivelsen av sannsynlighet og/eller konsekvens.

5  Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall

25  Offshoreulykke    

16  Sykehus/legevakt – sabotasje/terrorangrep

28   Svikt i informasjonssikkerhet

 

24  Storulykke – luftfart

38  Svikt i bank- og betalingsløsninger

21  Storulykke – sjø

45  Natur- og skogbrann

22  Storulykke – veg

48  Ulykker og hendelser under store arrangement

23  Storulykke – jernbane

 

Figur 11 Risiko for Natur og miljø – 2.1 Langtidsskader – geografisk utbredelse [km2/km]/varighet [år]. Pil angir at konsekvensen kan avvike mye fra forventet verdi. Lilla skygge angir svakt kunnskapsgrunnlag i angivelsen av sannsynlighet og/eller konsekvens.
Figur 11 Risiko for Natur og miljø – 2.1 Langtidsskader – geografisk utbredelse [km2/km]/varighet [år]. Pil angir at konsekvensen kan avvike mye fra forventet verdi. Lilla skygge angir svakt kunnskapsgrunnlag i angivelsen av sannsynlighet og/eller konsekvens.

28  Svikt i informasjonssikkerhet

34  Atomulykke

31   Utslipp av farlig gods

36  Smittsom plantesykdom

32  Utslipp av diesel e.l. fra tankanlegg/rørledninger

45   Natur- og skogbrann

33   Akutt luftforurensning

 

 

Konsekvens for Økonomi – 3.1 Finansielle og økonomiske tap*

Figur 12 Risiko for Økonomi – 3.1 Finansielle og økonomiske tap – kroneverdi [mill. NOK]*.
Figur 12 Risiko for Økonomi – 3.1 Finansielle og økonomiske tap – kroneverdi [mill. NOK]*.

11  Svikt i lokal krisehåndtering

25  Offshoreulykke

12  Svikt i informasjon ang. risiko, kriser og krisehåndtering

28  Svikt i informasjonssikkerhet

15  Sykehus – brann/eksplosjon (nedsatt kapasitet i spesialisthelsetjenesten – SUS)

34  Atomulykke

17  Sykehjem/institusjon – brann

35  Svikt i dyrehelse

19  Storulykke – industri (brann og eksplosjoner)

37  Dramatisk/varig fall i oljepris/utfasing av fossile energikilder

20  Storulykke - luftfart

38  Svikt i bank- og betalingsløsninger

21   Storulykke – sjø

39   Hendelse som krever evakuering av Forusområdet

22  Storulykke – veg

44  Ekstremvær/naturhendelse

23   Storulykke – jernbane

 

 

Konsekvens for Samfunnsstabilitet – 4.1 Sosial uro

Figur 13 Risiko for Samfunnsstabilitet – 4.1 Sosial uro – antall personer/varighet [dager].
Figur 13 Risiko for Samfunnsstabilitet – 4.1 Sosial uro – antall personer/varighet [dager].

 

1  Svikt i matvareforsyning

16  Sykehus/legevakt – sabotasje/terrorangrep

2  Distribusjon av helsefarlig mat

20  Storulykke – luftfart

3  Svikt/avbrudd i drikkevannsforsyning (langvarig)

25  Offshoreulykke

4  Distribusjon av forurenset drikkevann

28  Svikt i informasjonssikkerhet

5  Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall

32  Utslipp av diesel el. lignende fra tankanlegg/rørledninger

6   Svikt i strømforsyning (langvarig)

35  Svikt i dyrehelse

11   Svikt i lokal krisehåndtering

37  Dramatisk/varig fall i oljepris/utfasing av fossile energikilder

12   Svikt i informasjon ang. risiko, kriser og krisehåndtering

38  Svikt i bank- og betalingsløsninger

13   Svikt i helse- og omsorgstjenester

45  Natur- og skogbrann   

14   Epidemi/pandemi

48  Ulykker og hendelser under store arrangement

15   Sykehus – brann/eksplosjon (nedsatt kapasitet i spesialisthelsetjenesten – SUS)

 

 

Konsekvens for Samfunnsstabilitet – 4.2 Forstyrrelser i dagliglivet

Figur 14 Risiko for Samfunnsstabilitet – 4.2 Forstyrrelser i dagliglivet – antall personer/varighet [dager].
Figur 14 Risiko for Samfunnsstabilitet – 4.2 Forstyrrelser i dagliglivet – antall personer/varighet [dager].

1   Svikt i matvareforsyning

19  Storulykke – industri (brann og eksplosjoner)

3  Svikt/avbrudd i drikkevannsforsyning (langvarig)

22  Storulykke – veg

4  Distribusjon av forurenset drikkevann

28  Svikt i informasjonssikkerhet

5   Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall

35  Svikt i dyrehelse

6   Svikt i strømforsyning (langvarig)

38  Svikt i bank- og betalingsløsninger

7   Svikt i gassdistribusjon (langvarig)

39  Hendelse som krever evakuering av Forusområdet

8   Svikt i fjernvarme (langvarig)

40  Svikt i ekom

11   Svikt i lokal krisehåndtering

41  Svikt i avløp/avløpstjenester

12   Svikt i informasjon ang. risiko, kriser og krisehåndtering

42  Svikt i renovasjon

13  Svikt i helse- og omsorgstjenester

43  Svikt i vare-/persontransport

14  Epidemi/pandemi

44   Ekstremvær/naturhendelse

15   Sykehus – brann/eksplosjon (nedsatt kapasitet i spesialisthelsetjenesten – SUS)

45   Natur- og skogbrann

16  Sykehus/legevakt – sabotasje/terrorangrep

48   Ulykker og hendelser under store arrangement

17   Sykehjem/institusjon – brann

 


Konsekvens for Kulturelle verdier – 6.1 Tap av kulturell verdi

Figur 15 Risiko for Kulturelle verdier – 6.1 Tap av kulturell verdi – type kulturverdi/omfang av skade.
Figur 15 Risiko for Kulturelle verdier – 6.1 Tap av kulturell verdi – type kulturverdi/omfang av skade.

28  Svikt i informasjonssikkerhet

29  Skade på kulturminne/kulturmiljø

30  Brann i trehusbyen/gamle Stavanger

45  Natur- og skogbrann

Oppsummering av risiko
Tabell 5 nedenfor gir en oppsummering av risikobildet for alle konsekvenstyper. Se Vedlegg B for en beskrivelse av sannsynlighets- og konsekvenskategoriene.

Tabell 5 oppsummering risiko
Tabell 5 Oppsummering av risikobildet for Nye Stavanger kommune
Tabell 5 Oppsummering av risikobildet for Nye Stavanger kommune

 

5. Risikobilde

Forskrift om kommunal beredskapsplikt stiller krav til hva kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse skal dekke. For å gi en tekstlig presentasjon av risikobildet til nye Stavanger kommune, er det valgt å strukturere dette kapitlet etter kravene gitt i forskrift om kommunal beredskapsplikt.

5.1 Eksisterende og framtidige risikofaktorer (§ 2a)

I HROS2020 er 48 uønskede hendelser vurdert, og sammen utgjør disse risikobildet for kommunen. I tillegg til eksisterende risiko har analysearbeidet også avdekket flere risiko- og sårbarhetsfaktorer som den nye kommunen må ta hensyn til i framtidig samfunnsplanlegging.

I avsnittene under følger en oppsummerende vurdering av eksisterende og framtidige risikofaktorer som preger risikobildet for nye Stavanger kommune.

Liv og helse
I kategorien Liv og helse er det hendelsene 5 Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall og 14 Epidemi/pandemi som gir de største bidragene til risikobildet. Dette handler om at de er vurdert både til å ha høy sannsynlighet og høy konsekvens. Hendelsene er vurdert til å kunne medføre dødsfall og vil også kunne medføre stor sosial uro og forstyrrelser i befolkningens hverdagsliv.

Økt alderdom generelt i befolkningen vil gi økt press på helsevesenet (13 Svikt i helse- og omsorgstjenester) i framtiden. Flere tiltak er eller vil bli iverksatt i tiden framover for å sikre trygge helsetjenester. Knapphet på personell med riktig utdanning kan medføre praktiske utfordringer knyttet til ivaretakelse av liv og helse, og det vil være behov for å stimulere til økt rekruttering til helse- og omsorgsyrkene. Utvikling og bruk av smartteknologi/smart omsorg er et prioriteringsområde for kommunen, noe som gir mange muligheter, men samtidig er velferdsteknologi sårbart dersom det blir svikt i kritisk infrastruktur (f.eks. ved 6 Svikt i strømforsyning (langvarig) og 40 Svikt i ekom).

På grunn av beliggenhet anses Stavanger kommune å ha forhøyet risiko sammenlignet med landet forøvrig for hendelsene 21 Storulykke – sjø og 25 Offshoreulykke. Også 20 Storulykke – luftfart har et betydelig skadepotensial, selv om sannsynligheten for en ulykke her er vurdert til å være lav. Flere lange undersjøiske tunneler (Finnfast, Rennfast, Ryfast og etterhvert Rogfast) vil kunne bidra til høyere risiko for veg- og tunnelulykker, samt ulykker med farlig gods (22 Storulykke – veg). Det kommer i løpet av en tiårsperiode enda flere lange undersjøiske vegtunneler i regionen, og Haugalandet blir koblet sammen med Nord-Jæren. E39 går gjennom Stavanger og Rennesøy og en ulykke her (22 Storulykke – veg) kan, i tillegg til å ha direkte konsekvenser for liv og helse, også skape store trafikale utfordringer (43 Svikt i vare- og persontransport).

Stavanger kommune ligger utsatt til dersom en atomulykke skulle inntreffe, for eksempel ved et gjenvinningsanlegg i Storbritannia eller på reaktorskip som trafikkerer kysten. Kommunen er også geografisk stor i utstrekning, med mange øyer uten bruforbindelse. Dette gjør kommunen mer sårbar for 21 Storulykke – sjø, og 22 Storulykke – veg; dette handler både om økt sannsynlighet for at slike uønskede hendelser kan inntreffe, samt at håndteringen av dem kan by på utfordringer dersom de inntreffer på steder som er mindre/vanskelig tilgjengelige, for eksempel en øy uten fastlandsforbindelse.

Terrorhendelser og kriminelle handlinger utgjør også en del av risikobildet for Liv og helse.

Infrastruktur
Hendelsen 6 Svikt i strømforsyningen (langvarig) er kanskje mest kritisk for kommunen ettersom bortfall av strøm er medvirkende årsak til en lang rekke uønskede hendelser. For eksempel vil svikt i denne kritiske infrastrukturen kunne føre til 3 Svikt/avbrudd i vannforsyningen (langvarig), 40 Svikt i ekom, 13 Svikt i helse- og omsorgstjenester og 18 Svikt i nødetater – generell, samt generell svikt i kommuneadministrasjon/kommunale tjenester og 11 Svikt i lokal krisehåndtering. Ifølge Statnett er dagens drift (strømforsyning) svært anstrengt. Forbedringstiltak er underveis, men det vil ta flere år før forsyningssikkerheten tilfredsstiller minstekravene. Dette betyr at kommunen og andre kritiske innsatsfaktorer bør sikre seg i form av reservestrøm i tilfelle en langvarig svikt i strømforsyningen. Særlig er det viktig at samfunnskritiske funksjoner og kritisk infrastruktur har reservestrømsløsninger.

Svikt i øvrige infrastrukturer, som 43 Svikt i vare-/persontransport, vil også være kritisk fordi de vil kunne utgjøre årsak til en rekke uønskede hendelser, for eksempel 13 Svikt i helse- og omsorgstjenester. Dette vil utgjøre en betydelig kilde til forstyrrelser i dagliglivet, spesielt for innbyggere bosatt på en av de mange øyene i den nye kommunen, samt i de delene av kommunene med få eller ingen omkjøringsmuligheter.

Styrbarheten for kommunen er begrenset for flere av disse hendelsene, men ikke alle.

By- og samfunnsplanlegging
Arealknapphet, kombinert med høy befolkningsvekst vil kunne medføre høye boligpriser og betydelig utbyggingspress i bynære sentre. Dette kan føre til konflikt mellom utbyggingsinteresser og landbruksinteresser/behov for jordvern. Høyt utbyggingspress kan også medføre at tidligere ubebygde områder blir bebygd; områder som kan ligge mer utsatt til for ulike naturhendelser som flom, ras/skred, og på lengre sikt havnivåstigning. Det er essensielt at plan- og bygningslovens paragraf om risiko- og sårbarhetsanalyser blir fulgt opp av kommunen slik at risiko og sårbarhet blir tatt hensyn til i by- og samfunnsplanlegging, og at man unngår utbygging i spesielt sårbare områder.

Det er også flere storulykkesvirksomheter i regionen; mange ligger nær tettbebygde områder. Kommunen har et særlig ansvar gjennom areal- og reguleringsplanleggingen å søke å unngå at storulykkesvirksomheter legges tett opptil øvrig bebyggelse, og at plassering av eventuelle nye storulykkesvirksomheter gjøres på bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalyser.

Natur og miljø
Å beskytte natur og miljø mot forurensning er en viktig oppgave for kommunen, og en rekke lover og forskrifter regulerer dette arbeidet. Uønskede hendelser kan likevel inntreffe, og de alvorligste hendelsene i kategorien natur og miljø er vurdert til å være 31 Utslipp av farlig gods og 36 Smittsom plantesykdom. Hendelsen 34 Atomulykke har, til tross for svært lav sannsynlighet, såpass alvorlig konsekvens at den også er en del av risikobildet for natur og miljø.

Risikoen anses som høyere enn landsgjennomsnittet for flere av disse, blant annet på grunn av høy aktivitet langs kysten og på norsk sokkel (oljeutslipp med mulig påslag i kystsonen). Stavanger kommune ligger utsatt til ved en evt. atomulykke ved gjenvinningsanlegg i Storbritannia eller fra reaktorskip som trafikkerer kysten. Kysten er i tillegg svært sårbar for forurensning i hekketiden. Nye Stavanger kommune vil ha betydelig landbruksaktivitet, som gjør regionen mer sårbar for hendelser som 36 Smittsom plantesykdom.

Hendelsen 33 Akutt luftforurensning (pga. høy biltetthet i bykjernen på kalde dager med stillestående luft, avgasser fra cruisetrafikk, eller gassky fra industribrann/brann i gjenvinningsanlegg) har høy sannsynlighet, men begrenset skadeomfang. Her er styrbarheten satt til høy, da det er flere tiltak kommunen kan iverksette.

Hendelser som kan ha store økonomiske konsekvenser for kommunen er 35 Svikt i dyrehelse samt 36 Smittsom plantesykdom. Spesielt vil et utbrudd av for eksempel munn- og klovsyke i sentrale strøk føre til store innskrenkinger i bevegelsesfriheten. Risikoen er høyere enn andre steder i Norge pga. høy tetthet av klovbærende dyr, og innføringen av karantenesoner ved slike sykdomsutbrudd vil trolig ha store konsekvenser for bevegelsesfrihet i kommunen.

Økonomi
Regionen er sårbar med tanke på et næringsliv som er sterkt knyttet opp mot olje- og gassutvinning. Som regionen erfarte i perioden 2014-2018 vil et 37 Dramatisk/varig fall i oljepris/utfasing av fossile energikilder ramme hardt. Sysselsetting innen olje og gass er, per mai 2019, høy i Stavanger kommune, men det antas at det vil bli en mer moderat aktivitet i olje- og gassindustrien sammenlignet med toppårene før 2014.

Selv om kommunen opplever bedre sysselsetting enn på lenge vil en ny resesjon i arbeidsmarkedet kunne ramme kommunen hardt. Kommunen har sammen med næringslivet brukt mye tid og ressurser på å planlegge for en framtid uten olje og gass. Dette omstillingsarbeidet vil pågå i mange år framover. Det grønne skiftet som nå pågår har medført økt fokus på utvikling av ny teknologi, samt tilrettelegging for at bedrifter omstiller seg til andre næringer.

Norge og Stavangerregionen vurderes å stå mer robust i en finanskrise enn mange andre land i Europa. Internasjonale hendelser kan imidlertid også påvirke oss; 38 Svikt i bank- og betalingstjenester for eksempel, vurderes å ha enorme konsekvenser.

Andre hendelser som branner, storulykker og kriminelle handlinger/terrorhendelser kan gi store økonomiske og materielle tap, men kommunen selv trenger trolig kun å bære en begrenset del av dette, bl.a. pga. forsikringsordninger.

39 Hendelse som krever evakuering av Forusområdet (f.eks. brann eller oversvømmelse) kan gi store konsekvenser for verdiskaping, avhengig av hvor lenge området blir rammet.

Samfunnsstabilitet
Flere hendelser er vurdert til å kunne påvirke samfunnsstabilitet; noen vil kunne medføre sosial uro, andre vil i større grad føre til forstyrrelser i dagliglivet, mens andre igjen vil kunne føre til begge deler. De hendelsene som ut fra en sannsynlighets- og konsekvensvurdering er vurdert til å kunne påvirke samfunnsstabilitet i særlig grad er 5 Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall, 6 Svikt i strømforsyning (langvarig), 14 Epidemi/pandemi, 38 Svikt i bank- og betalingsløsninger, 28 Svikt i informasjonssikkerhet og 40 Svikt i ekom og 43 Svikt i vare-/persontransport. Dette er hendelser som i seg selv vil ha store konsekvenser for kommunens innbyggere, i tillegg til at de vil få store ringvirkninger for samfunnet som helhet.

Også hendelsen 37 Dramatisk/varig fall i oljepris/utfasing av fossile energikilder, er vurdert til å kunne ha en særlig effekt på samfunnsstabilitet, ettersom Stavanger kommune også i lang tid framover vil være svært avhengig av olje med tanke på sysselsetting og næringsgrunnlag.

Det bemerkes også at selv med ny kommunestruktur vil deler av kommunen, som for eksempel Finnøy og Rennesøy, sannsynligvis i større grad oppleve at uønskede hendelser har større konsekvenser for sosial uro, selv om hendelsene gjerne relativt sett ikke er så alvorlige. Dette handler om at disse kommunebydelene er etablerte lokalsamfunn, der «alle kjenner hverandre». En uønsket hendelse, for eksempel en ulykke med 1-2 døde, vil derfor trolig ramme lokalsamfunnet på en helt annen måte enn dersom en tilsvarende ulykke skulle inntreffe på fastlands-Stavanger.

Kulturelle verdier
Regionen har mange kulturmiljøer og kulturminner av nasjonal og regional betydning. Fullstendig tap/varig forringelse av disse er vurdert til middels sannsynlighet i risikoanalysen, hvorav 30 Brann i trehusbyen/Gamle Stavanger er vurdert til å ha mest alvorlige konsekvenser. Flere tiltak er på plass, i tillegg til at nye tiltak er identifisert for å ytterligere redusere risiko og sårbarhet.

Andre forhold
Politisk urolighet i andre deler av verden medfører at vi må være forberedt på mottak av et større antall asylsøkere i tiden som kommer (46 Samfunnssikkerhetsutfordringer knyttet til innvandring). Dette må følges opp i kommeplanens samfunnsdel, og bidra til en strategi der akutte utfordringer med hensyn til asylsøkere og flyktninger er tatt hensyn til. Mangfold vil her bli drøftet som et eget tema. Levekårsundersøkelsen og folkehelseoversikten ligger til grunn for kommuneplanen.

En annen trend vi har sett i 2018-2019 er en økende misnøye mot demokratiet, både lokalt, nasjonalt og globalt. I Stavanger har det vært avholdt en rekke demonstrasjoner mot blant annet innføring av bompenger. I Frankrike har de gule vestene dominert mediebildet, og globalt skapes det spenning av et mer anstrengt politisk forhold mellom øst og vest.

Gjennom arbeidet med HROS er det også identifisert sårbarheter i kommunens beredskap. Moderne krisehåndtering avhenger av fungerende ekom for raskt å kunne innhente og dele informasjon (40 Svikt i ekom). Samhandling på tvers mellom aktører ved håndtering av hendelser avhenger i stor grad av stabilt mobilnett og nødnett (6 Svikt i strømforsyning (langvarig) som igjen kan påvirke 40 Svikt i ekom.

En høy andel arbeidsinnvandrere og utlendinger i regionen, hvor flere av disse kan ha dårlige norskferdigheter, kan medføre utfordringer knyttet til tilstrekkelig formidling av viktig informasjon i en krisesituasjon (12 Svikt i informasjon ang risiko, kriser og krisehåndtering).

Klimaendringer og ekstremvær
Klimaendringer og ekstremvær kan være årsak til en rekke uønskede hendelser, i tillegg til å utgjøre en direkte fare for liv og helse i seg selv.

Det er høy usikkerhet knyttet til de lokale effektene av mulige klimaendringer, men økt forekomst av ekstremvær må påregnes. Stormer og ulike former for ekstremvær kan gi hyppigere naturhendelser som flom, stormflo, skred, ras, lynnedslag og skogbrann. På lengre sikt kan vi oppleve havnivåstigning, med de utfordringer det har på eksisterende bebyggelse i kommunen.

Klimaendringene kan også forventes å spille en større rolle enn de har gjort til nå. Flere asfalterte og bearbeidede flater (veger, parkeringsplasser, tomter etc.) kan gi dårligere fordrøyning og økt risiko for flom.

Det vil være behov for skjerping av gjeldende retningslinjer innen samfunnssikkerhet for å imøtekomme klimaendringene i tråd med gjeldende lov- og rikspolitiske retningslinjer.

Nedenfor er listet opp de hendelsene hvor klima- og værrelaterte hendelser er identifisert som mulig årsak (det kan også være andre årsaker til disse hendelsene). Det betyr at sannsynligheten for disse hendelsene kan øke i framtiden. Vi har valgt å eksemplifisere med ekstremvær, da dette er en type hendelse vil kunne påvirke de fleste samfunnsfunksjoner.

Tabell 6 Kobling mellom hendelser og klima- og værrelaterte årsaker

 ID

Hendelse

Klima- og værrelaterte årsaker

1

Svikt i matvareforsyning

Avlingssvikt, svikt i fiskeri, blokkerte transportveier pga. ekstremvær

2

Distribusjon av helsefarlig mat

Forekomst av nye bakterier etc.

3

Svikt/avbrudd i drikkevannsforsyning

Brudd på kritisk ledning (pga. ras, flom, ekstremvær, etc.)

4

Distribusjon av forurenset drikkevann

Nye parasitter/bakterier, forurensning/utvasking etter ras, skogbrann etc.

6

Svikt i strømforsyning

nasjonalt underskudd på strøm (langvarig tørke), brudd på kritisk linje/omfattende linjebrudd (ekstremvær, skogbrann, …), utfall av nettstasjon (flom, …)

7

Svikt i gassdistribusjon

Hvis svikt i strømforsyning

8

Svikt i fjernvarme

Hvis svikt i strømforsyning

9

Svikt i evne til å tilby nødvendig midlertidig husly og befolkningsvarsling/evakuering

Naturhendelse som gir behov for evakuering av stort antall mennesker, svikt i strømforsyning, mm.

10, 11, 12

Svikt i krisehåndtering

Hvis svikt i strømforsyning eller ekom

14

Epidemi/pandemi

Endret sykdomsmønster som følge av klimaendringer

18

Svikt i nødetater

Blokkerte veier som følge av ekstremvær, svikt i strømforsyning og ekom

20

Storulykke – luftfart

F.eks. flystyrt pga. dårlig vær

21

Storulykke – sjø

Grunnstøting, kollisjon etc. pga. storm/ekstremvær

23

Storulykke – jernbane

Avsporing pga. ras/skred/linjebrudd

22

Storulykke – veg

Glatt, dårlig sikt

25

Offshoreulykke

Skipskollisjon, ekstremvær som skader innretningen, …

29

Skade på kulturminne/kulturmiljø

Fuktskader og økt forekomst av skadedyr, storm og ekstremvær

30

Brann i trehusbyen/gamle Stavanger

Naturgitte årsaker (lynnedslag, ...)

35

Svikt i dyrehelse

Langvarig stengte veier pga. ekstremvær. Forekomst av nye sykdommer

37

Dramatisk og varig fall i oljepris/utfasing av fossile energikilder

Politiske beslutninger om å fase ut fossile energikilder pga. menneskeskapte klimaendringer.

39

Hendelse som krever evakuering av Forusområdet

Flom/oversvømmelse av næringsområdet på Forus

40

Svikt i ekom

Kritisk linjebrudd pga. ekstremvær, skred, …

41

Svikt i avløp/avløpstjenester/evne til å håndtere avløp

Ekstremnedbør

42

Svikt i renovasjon

Utilgjengelig veinett ute av drift eller produksjonsstans på gjenvinningsstasjon grunnet ekstremvær

43

Svikt i vare-/persontransport

Stans i luftfart, manglende framkommelighet på veg, jernbane, etc. pga. uvær, ekstremnedbør, stort snøfall, ras..

44

Ekstremvær/naturhendelse

Økt hyppighet grunnet klimaendringer

 

5.2. Risiko- og sårbarhetsfaktorer utenfor regionen

Mange hendelser som skjer utenfor regionen kan få konsekvenser for regionens innbyggere og/eller trigge krisehåndteringen i kommunen, for eksempel:

  • Svikt i matforsyning
  • Svikt i strømforsyning (f.eks. nasjonalt underskudd på strøm/strømrasjonering, svikt utenfor Stavangerregionen)
  • Svikt i ekom (utfall av mobil-, og telenett, betalingstjenester, cyberangrep/hacking, …)
  • Storulykke i en av de omliggende kommuner (for eksempel hendelser på Kårstø, Risavika, Stavanger lufthavn, …)
  • Offshoreulykke og utslipp av olje fra skip med påslag på land.
  • Atomulykke
  • Smittespredning (epidemi/pandemi, og smittsomme dyresykdommer)
  • Hendelse som rammer samferdsel (f.eks. askesky eller hendelse som slår ut GPS-navigasjonssystemer)
  • En hendelse utenfor regionen som rammer et stort antall av kommunens innbyggere, f.eks.:
    • Skoleklasse/idrettslag på tur
    • Tsunami
    • Terrorhendelse
    • Storulykke – jernbane
    • Storulykke – luftfart
    • Storulykke – veg (f.eks. bussulykke)

Det vil alltid være slik at den kommunen hvor den uønskede hendelsen inntreffer, «eier» hendelsen, og har ansvar for å håndtere den. Likevel vil Stavanger kommune kunne bli berørt, for eksempel fordi at kritisk infrastruktur rammes, eller at innbyggere som er hjemmehørende i Stavanger kommune er involvert i hendelsen. I tilfeller hvor innbyggere i Stavanger kommune berøres, vil det være aktuelt å bistå med for eksempel kommunens beredskapsledelse og evt. psykososialt kriseteam, det vil kunne bli aktuelt å opprette evakuerte- og pårørendesenter (EPS), i tillegg til at man vil måtte bistå og samhandle med de øvrige berørte kommunene, dersom hendelsen inntreffer i Norge. Det foreligger planer, rutiner og avtaler for oppretting av EPS-senter, involvering av kriseteam og beredskapsledelse, samt formalisert beredskapssamarbeid på strategisk nivå mellom Stavanger kommune og nabokommunene Sandnes, Sola og Randaberg.

Dersom en hendelse skulle ramme hele regionen, vil Fylkesmannen få en sentral rolle, og Stavanger kommune vil følgelig bistå her. Ved hendelser utenlands vil Stavanger kommune også måtte være beredt til å bistå, selv om hendelser utenlands som berører norske statsborgere i større grad vil kunne trigge beredskap på et nasjonalt nivå.

5.3. Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre (§ 2c)

Det er generelt stor gjensidig avhengighet mellom de ulike viktige samfunnsfunksjoner og infrastrukturer. Dette er belyst i figuren nedenfor, hentet fra NOU 2000:24. To kryss angir sterk avhengighet, ett kryss en mer usikker avhengighet (NOU 2000). Kategoriene i øverste rad må leses som innsatsfaktorer for kategoriene i venstre kolonne; f.eks. er «Helse» avhengig av «Telekommunikasjon», men ikke omvendt.

Tabell 7 Oversikt over gjensidig avhengighet mellom viktige samfunnsfunksjoner, hentet fra DSBs veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt (2012).
Tabell 7 Oversikt over gjensidig avhengighet mellom viktige samfunnsfunksjoner, hentet fra DSBs veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt (2012).

5.4 Særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur (§2d)

I henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt skal ROS-analysen belyse særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. Utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner gir grunnlag for å vurdere robusthet i kommunens ulike funksjoner og i kommunens beredskap. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet et sett med kritiske samfunnsfunksjoner og tilhørende basiskapabiliteter, samt et sett med kritiske innsatsfaktorer/infrastruktur. Disse er gjengitt i Tabell 8 og Tabell 9, med omfangsmessige justeringer til den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen for Stavanger kommune. For en nærmere beskrivelse av kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur i Stavanger kommune, se Vedlegg D. 

Tabell 8 Kritiske samfunnsfunksjoner og tilhørende basiskapabiliteter.

Kritisk samfunnsfunksjon

Basiskapabilitet

1.     Ivareta nødvendig matforsyning

1.1 Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig mat

2.     Ivareta nødvendig (drikke)vannforsyning

2.1 Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig (drikke)vann

3.     Ivareta befolkningens behov for varme

3.1 Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig energi til oppvarming av boliger

3.2 Evne til å kunne tilby nødvendig midlertidig husly

4.     Ivareta nasjonal kriseledelse *

4.1 Evne til å overvåke, forebygge og avverge trusler mot nasjonal sikkerhet *

5.     Ivareta styring og kriseledelse

5.1 Evne til å overvåke og begrense risiko for ulykker og naturhendelser

5.2 Evne til å ivareta sentral krisehåndtering *

5.3 Evne til å ivareta regional koordinering og krisehåndtering

5.4 Evne til å ivareta lokal krisehåndtering

5.5 Evne til å gi befolkningen god informasjon om rådende risiko, kriser og krisehåndtering

6.     Opprettholde demokratisk rettsstat

6.1 Evne til å sikre at Stortinget, Kongen og regjering og domstolene kan utøve sin virksomhet mest mulig uhindret *

7.     Opprettholde trygghet for liv og helse

7.1 Evne til å opprettholde nødvendige helse- og omsorgstjenester

7.2 Evne til å yte assistanse til mennesker utsatt for hendelser som truer liv og helse

7.3 Evne til å opprettholde grunnleggende sikkerhetsnivå i virksomheter med potensial for store ulykker

8.     Opprettholde lov og orden

8.1 Evne til å håndheve lovverk og andre bestemmelser, avverge eller stanse kriminelle handlinger og sikre ro og orden

9.     Opprettholde finansiell stabilitet

9.1 Evne til å opprettholde fungerende kapitalmarkeder *

9.2 Evne til å sikre befolkningen tilgang til nødvendige betalingsmidler

9.3 Evne til å sikre at finansielle transaksjoner ikke kommer på avveie eller stopper opp *

10.   Opprettholde grunnleggende sikkerhet for lagret informasjon *

10.1 Evne til å opprettholde konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet i sentrale arkiver, person- og eiendomsregistre og finansielle registre *

11.   Sikre kulturelle verdier av nasjonal betydning

11.1 Evne til å sikre kulturelle verdier og symboler av nasjonal betydning mot alvorlig skade eller ødeleggelse

12.   Beskytte natur og miljø

12.1 Evne til å avverge eller begrense skadelige stoffers innvirkning på naturmiljøet ved akutte hendelser

12.2 Evne til å ivareta dyrehelse **

13.   Opprettholde verdiskaping **

13.1 Evne til å opprettholde verdiskaping **

* Ikke vurdert i denne analysen. ** Lagt til og vurdert i denne analysen.

 

Tabell 9 Kritiske innsatsfaktorer/infrastruktur (DSB, 2012).

Kritiske innsatsfaktorer/infrastruktur

A.     Ekom-tjenester

B.     Elforsyning

C.     Vannforsyning

D.     Avløpshåndtering *

E.     Drivstofforsyning

F.     Vare- og persontransport

G.    Satellittbaserte tjenester

H.    Meteorologiske tjenester

* I denne analysen også ansett å omfatte renovasjon.



Strømforsyning og ekom er kanskje de to mest kritiske infrastrukturene. Figuren under viser hvordan disse er gjensidig avhengig av hverandre, og i tillegg hvilke øvrige hendelser som påvirkes av svikt i disse infrastrukturene.

Figur 16 Avhengighet mellom infrastrukturene strømforsyning og ekom, og hvilke uønskede hendelser som kan utløses av svikt i disse.
Figur 16 Avhengighet mellom infrastrukturene strømforsyning og ekom, og hvilke uønskede hendelser som kan utløses av svikt i disse.

5.5 Kommunenes evne til å opprettholde sin virksomhet og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet (§ 2e)

Iht. veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt skal kommunens evne til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner vies spesiell oppmerksomhet. Forebygging av svikt og utbedring av sårbarheter i disse samfunnsfunksjonene må prioriteres:

  • Forsyning av mat og medisiner
  • Ivaretakelse av behov for husly og varme
  • Forsyning av energi
  • Forsyning av drivstoff
  • Tilgang på elektronisk kommunikasjon
  • Forsyninger av vann og avløpshåndtering
  • Framkommelighet for personer og gods
  • Oppfølging av sårbare grupper
  • Nødvendige helse- og omsorgstjenester
  • Nød- og redningstjeneste
  • Kommunens kriseledelse og krisehåndtering

Det er identifisert flere tiltak for å sikre kommunenes evne til å opprettholde sin virksomhet og disse er dokumentert i Vedlegg A. Noen av de viktigste tiltakene vil være å sikre reservestrøm for kritiske tjenester, sikre mer robuste kommunikasjonsløsninger ved bortfall av ekom, samt ha planer for relokalisering av kriseledelse og driftsfunksjoner ved bortfall av administrasjonsbygg.

5.6 Behovet for befolkningsvarsling og evakuering, samt krisehåndtering (§ 2f)

Befolkningsvarsling
I hver av de 48 uønskede hendelsene identifisert i HROS er det gjort en vurdering av behovet for befolkningsvarsling. Det er politiet som har myndighet til å beslutte befolkningsvarsling og/eller evakuering i en reell situasjon, og kommunen vil bistå dem i dette arbeidet.

Stavanger kommune har generelt høy bevissthet på dette området, og har anskaffet et eget dataverktøy for å sikre raskt varsling av befolkning via mobil (Lokasjonsbasert varsling). Det er i tillegg nært samarbeid med Sivilforsvaret som kan supplere med tyfonvarsling dersom situasjonen skulle tilsi behov for det.

Kommunen har utarbeidet en plan for kommunikasjon ved kriser. Viktig budskap i en hendelse vil bli distribuert i forhåndsdefinerte kanaler, så som kommunens internettside og i sosiale medier.

Evakuering
Det er utviklet generelle strategier for evakuering av befolkningen, uavhengig av hvor i kommunen de bor. Avdelingen Kart og digitale tjenester vil kunne bistå Beredskap med ulike typer kart, live dronebilder, gasspredningsanalyser mm i en krisesituasjon for å legge til rette for en tryggest mulig evakuering.

Krisehåndtering
Det er identifisert sårbarhet i kommunens beredskapsledelse. Det er særlig fire identifiserte uønskede hendelser som knytter seg til dette; 9 Svikt i evne til å tilby nødvendig midlertidig husly og befolkningsvarsling/evakuering, 10 Svikt i regional koordinering og krisehåndtering, 11 Svikt i lokal krisehåndtering og 12 Svikt i informasjon ang. risiko, kriser og krisehåndtering.

En mer detaljert risiko- og sårbarhetsbeskrivelse knyttet til hendelsene nedenfor finnes i vedlegg A. Vedlegg C gir en samlet framstilling av foreslåtte tiltak for å redusere disse sårbarhetene.

6. Oppfølging i kommunen: helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Etter at den helhetlige ROS-analysen nå er gjennomført, må den følges opp i kommunen. Både sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt stiller krav til at kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, og at den helhetlige ROS-analysen skal legges til grunn for dette arbeidet. Dette betyr at HROS må inngå i alle sentrale beslutningsprosesser som har til hensikt å forebygge og forberede håndtering av uønskede hendelser, slik at tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier kan unngås og/eller bli så små som mulig.

Rent praktisk betyr dette at Stavanger kommune må etterse at rapporten brukes som beslutningsstøtte for andre prosesser, for eksempel kommuneplanstrategien, kommuneplanen, utbyggingsplaner mv. Det er også viktig at man i andre (plan-)prosesser evner å se helheten i de mest kritiske forholdene i kommunen, og er bevisst på grensesnitt mot andre områder, tjenester og interessenter.

I det følgende er det beskrevet hvordan kommunen kan følge opp den helhetlige ROS-analysen.

6.1. Identifiserte tiltak/barrierer

Forskrift om kommunal beredskapsplikt gir i § 2 kommunestyret ansvaret for den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen, herunder oppfølging av resultater og prioritering av tiltak.

Noen av de identifiserte tiltakene retter seg inn mot å forebygge, å styrke beredskap og håndteringsevne, mens andre handler om å øke kunnskap og forslag til mer detaljerte analyser og planer på enkelte områder. Noen av tiltakene er generelle, og gjelder for flere av kommunene i regionen, mens andre er mer spisset mot kommunebydelene Stavanger, Rennesøy og Finnøy.

Viktige identifiserte overordnede tiltak er:

  • Gjøre eksterne virksomheter og infrastruktureiere kjent med resultatene fra denne analysen
  • Lage handlingsplaner for oppfølging av identifiserte tiltak
  • Vurdere gjennomføring av egne beredskapsanalyser som grunnlag for oppdatering av beredskapsplanverk
  • Oppdatere beredskapsplaner basert på denne risiko- og sårbarhetsanalysen
  • Gjennomføre beredskapsøvelser
  • Etablere møteplasser for å bedre informasjonsflyt og risikohåndtering mellom sektorer/virksomheter

For prioritering av tiltak foreslås det generelt å implementere tiltak ut fra en kost-nytte-vurdering.

Anbefalinger/tiltak er listet opp i vedlegg C. Spissing av anbefalingene, og fastsettelse av ansvarsforhold, tidsfrist og prioritering er ivaretatt i arbeidet med utvikling av tjenesteområdenes risiko- og sårbarhetsanalyser.

6.2 Innspill til ROS-del i kommuneplaner

Identifiserte hendelser og tiltak som er relevante for utarbeidelse av ROS-delen i kommende kommuneplan er eksempelvis:

  • Konsekvensanalyse, klima. Hvordan kommunen som geografisk enhet (og bydelsvis) potensielt vil bli påvirket av endret klima og ekstremvær
  • Utarbeide strategi for alternative varmeløsninger ved sabotasje eller andre brudd på varmetilførsel og innarbeide denne i strategiplan for regionale energi- og varmeløsninger i kommuneplan.

Behov for nærmere analyser og utredninger (se neste avsnitt) er tatt med i arbeidet med planstrategien, slik at kommunestyret kan se dette i sammenheng med øvrig planbehov i kommunen og ta stilling til gjennomføring av planprosessene. Dette er viktig for å unngå at arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen, og oppfølgingen av denne, ikke blir frikoblet fra kommunens øvrige styringssystem.

6.3 Integrering av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i virksomhetsplanleggingen

Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 3a gir kommunen en plikt til å integrere samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i den ordinære, langsiktige virksomhetsstyringen, på lik linje med kommunens oppfølging av annen sektorlovgivning/annet sektoransvar. Dette er å forstå som et systemkrav. Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet skal forankres og integreres i kommunens plan- og budsjettprosesser, herunder i kommunens overordnede planlegging etter plan- og bygningsloven.

6.4. Innspill til utarbeidelse

Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 3b gir kommunen en plikt til å vurdere om funn fra den helhetlige ROS-analysen, mål, plan for oppfølging og overordnet beredskapsplan bør integreres og følges opp i planer og prosesser etter plan- og bygningsloven.

Med en slik tilnærming synliggjøres samfunnssikkerhetsarbeidet i sammenheng med kommunens øvrige ansvarsområder.

I Stavanger kommune benyttes HROS som en del av kommunens overordnede planprogram. HROS blir også brukt ved utarbeidelse av kommuneplanens arealplan og samfunnsdel.

6.5. Innspill til overordnet beredskapsplan

Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen er et viktig beslutningsgrunnlag. Å gjennomføre alle foreslåtte tiltak er imidlertid ikke mulig, av ulike grunner. Dessuten vil det alltid finnes risiko som i større eller mindre grad er utenfor kommunens styrbarhet. Store naturutløste hendelser, eller sabotasje på anlegg kan være eksempler på dette. Derfor er det viktig å ha en god beredskap som kan håndtere restrisiko.

Forskrift om kommunal beredskapsplikt §4 stiller krav til at kommunen skal ha en overordnet beredskapsplan og en forberedt kriseorganisasjon som er tilpasset kommunens samfunnssikkerhetsutfordringer. Beredskapsplanen skal utarbeides med utgangspunkt i den helhetlige ROS-analysen.

Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og har med utgangspunkt i HROS utarbeidet en overordnet beredskapsplan. Kommunens overordnede beredskapsplan skal være samordnet og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner.

Beredskapsplanen er bygd opp slik at den raskt kan tas i bruk i en beredskapssituasjon, også av personell som ikke nødvendigvis har førstehåndskjennskap til planen. Beredskapsplanen inneholder funksjonskort og sjekklister. Dette bidrar til å øke kommunens evne til å håndtere beredskapssituasjoner gjennom klargjort ansvarsfordeling, raskere respons, bedre prioritering og raskere gjenetablering av normal drift.

Overordnet beredskapsplan skal til enhver tid være oppdatert og tilpasset kommunens utfordringer (§6). Planen skal øves (§7), og funn fra evalueringer etter øvelser og uønskede hendelser skal følges opp med nødvendige endringer i overordnet beredskapsplan og andre beredskapsplaner (§8).

6.6. Samarbeid mellom kommuner

Samfunnssikkerhetsutfordringene følger ikke nødvendigvis kommunegrensene. Der det er hensiktsmessig er det blitt etablert samarbeid mellom kommuner i arbeidet med om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver, med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressurser.

Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt (DSB, 2012) beskriver en rekke konkrete eksempler på samarbeid mellom kommuner:

  • Felles prosess og ledelse for gjennomføring av en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
  • Felles faglig analyse av utvalgte uønskede hendelser
  • Samarbeid om felles beredskapsråd
  • Samarbeid om ulike typer tiltak for å redusere felles risiko
  • Samarbeid om beredskapsplaner
  • Samarbeid om ressursoversikter, evakueringsplaner og krisekommunikasjon
  • Samarbeid om øvelser

Stavanger kommune har et spesielt tett samarbeid med kommunene på Nord-Jæren. Dette samarbeidet er avtalefestet, og underskrevet på kommunedirektørnivå. Avtalen vil bli revidert og tilpasset ny kommunestruktur i forbindelse med sammenslåingen.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler at alle kommuner etablerer et beredskapsråd for å møte de kravene som stilles i forskriften. Stavanger kommune har valgt å etablere et Samfunnssikkerhetsråd sammen med samarbeidskommunene Sandnes, Sola og Randaberg. Rådet samles to ganger årlig, og brukes aktivt i det regionale pådriverarbeidet. Her er ordførere, rådmenn, kommunale og statlige fagorganer i kommunen, politi, Sivilforsvaret, forsvaret, frivillige organisasjoner og fra eiere av kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, og andre relevante aktører som har vært involvert i utarbeidelse av kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse representert.

6.7. Oppdatering/revisjon

Iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt skal den helhetlige ROS-analysen revideres/oppdateres:

  • i takt med revisjon av kommunedelplaner (jf. § 6);
  • ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet (jf. § 6); og
  • som følge av evaluering av krisehåndteringen etter øvelser og uønskede hendelser (jf. § 8).

Første kulepunkt ovenfor innebærer at kommunen må vurdere oppdatering av den helhetlige ROS-analysen minst én gang i valgperioden, i forbindelse med utarbeidelse av kommunal planstrategi.

Som eksempler på endringer som følge av endringer i risiko- og sårbarhetsbildet nevner DSBs veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt (2018) etablering av en ny virksomhet som håndterer farlige stoffer, etablering av flyktningmottak, ny kunnskap om klimaendringer, erfaringer fra øvelser og hendelser mv.

Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt beskriver videre at gjennomføring av øvelser og håndtering av uønskede hendelser kan avdekke nye utfordringer, eller svakheter i eksisterende ROS-analyse og beredskapsplanverk. I slike tilfeller skal ROS-analysen og beredskapsplanverket oppdateres (DSB, 2018).

Generelt er det avgjørende å ha kontroll på forutsetningene i en risikoanalyse. Analysens resultater er basert på disse forutsetningene og dersom forutsetningene ikke er gyldige, så er heller ikke analysens resultater gyldige.

Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt skisserer to typer oppdatering/revidering av den helhetlige ROS-analysen:

  • En begrenset oppdatering av HROS, dersom en gjennomgang viser at risiko- og sårbarhetsbildet i liten grad er endret; omfanget av oppdateringen skal da tilpasses alvorlighetsgraden/omfanget av temaet som justeres.
  • En full revidering av analysen, i form av en grundig prosess, dersom en gjennomgang viser at risiko- og sårbarhetsbildet er vesentlig endret eller at ny kunnskap er framkommet; eksempelvis nevnes ny kunnskap om klimaendringer, befolkningsøkning, etablering av ny virksomhet i kommunen, eller som følge av evaluering av inntrufne uønskede hendelser.

Kommunene skal foreta nødvendige endringer/justeringer i analysen uavhengig av når analysen sist ble oppdatert.

Innhold Lukk