Sentrumsplanen

Kommunen arbeider aktivt med gjennomføring av planen, og her er en presentasjon av status i juni 2025.

Planbeskrivelsen ligger nedover her på nettsiden. Alternativt kan du lese den i pdf-format her. 

Kapittel 1 – om planen

Formål

Stavanger sentrum er byens og regionens viktigste møteplass, markedsplass og identitetsbærer. Nasjonale, regionale og kommunale føringer er entydige på at bysentrene må styrkes hvis vi skal få til en bærekraftig byutvikling. 

Sentrumsplanen er laget for å styrke sentrums tiltrekningskraft. Vi vil at sentrum skal trekke til seg både innbyggere og tilreisende. For å gjøre dette, har planen løsninger for: 

Kapasitet. Planen skal legge til rette for at sentrum skal kunne tilby egnede arealer til vekst i næring, bolig og andre sentrumsfunksjoner. Dette skal bidra til å sikre en jevn og stor brukergruppe i sentrum. Aktivitetsvekst skal vært minst på nivå med storbyområdet på Nord-Jæren. 

Innhold. Planen skal legge til rette for at sentrum kan tilby et historisk, aktuelt og fremtidsrettet innhold. 

Tilgjengelighet. Planen skal legge til rette for at det er attraktivt å reise miljøvennlig til, og rundt i Stavanger sentrum. 

Planen skal legge rammer og gi retning for en utvikling som påvirker vår lyst til, vårt behov for og vår anledning til å bruke sentrum. 

Planområdet

Stavanger sentrum er i denne planen formelt utvidet. Planens strategi er å utvikle et mest mulig kompakt sentrum, med korte avstander og høy tetthet av aktivitet og mennesker. Samtidig møter planen behovet for å utvide sentrum, både mentalt og formelt. Dette for å gi sentrumsrammer for utvikling for et større område. Men og fordi utviklingen i særlig Urban Sjøfront med sin nærhet til sentrum, har mange sentrumskvaliteter. Planområdet er vist i Figur 2 under.

Hvordan lese og forstå planen

Sentrumsplanen består av 5 dokument: 

1. Sentrumsplanen eller planbeskrivelsen – dette dokumentet. Sentrumsplanen inneholder mål for sentrum, beskrivelse av strategiene og plangrepene som er valgt for å nå målene. 
2. Plankartet. Juridisk bindende dokumentet som viser hvordan de ulike delene av sentrum skal planlegges og brukes. Plankartet er vist i en samlet versjon (den juridiske) og i oppdelte versjoner. Disse versjonene viser de såkalte hensynssonene hver for seg, sammen med grunnlagskartet. 
3. Planens juridiske bestemmelser og retningslinjer (fra side 34 her). Disse sier hva som gjelder av føringer for arealbruksformålene og hensynssonene i plankartet; dermed hvilke muligheter og begrensninger som gjelder for utvikling av områdene. 
4. Konsekvensvurderingene sier noe om hvilke konsekvenser kommunen vurderer at planforslaget har for viktige hensyn som skal fremmes og ivaretas i planleggingen. 
5. Risiko- og sårbarhetsanalyse. 
   
   

Hvordan planen er blitt til

Sentrumsplanen har vært gjenstand for bred offentlig debatt. Debatten har vært viktig for utvikling av planen. 

Planen har vært på tre høringer. Alle berørte og interesserte har vært oppfordret til og har kunnet gi innspill. Planen har vært presentert på nett, i papirutgaver, i 3D med VR-briller, på høringskontor i sentrum og på en rekke møter hos organisasjoner, bedrifter og offentlige myndigheter og virksomheter. Til sammen har kommunen fått 381 skriftlige innspill og merknader til planen i de tre høringene. Her er en oversikt over merknader og innspill, og hvordan disse er vurdert. Kommunalutvalget, som har vært styringsgruppe for arbeidet, har hatt planen til behandling og orientering 13 ganger. 

Kapittel 2 – mål for sentrum

Mål for sentrum

Målene for sentrum gir retning og rammer for strategiske plangrep og områdeløsninger. De strategiske plangrepene er omtalt i kapittel 3. Områdeløsningene er beskrevet i kapittel 4 for hvert område. 

Hvordan nå målene?

Målene for sentrum er konkretisert i strategiske plangrep og områdeløsninger. 

Plangrepene er gjort konkrete i plankart, bestemmelser og retningslinjer. Vi skiller mellom strategiske plangrep og områdeløsninger. 

De strategiske plangrepene er: 

• Vekst i samspill med vern 
• Byrom å være i, og ferdes gjennom 
• En levende, fremtidsrettet havnefront 
• Grønne reiser, til, fra og i sentrum 
• Rom for smarte løsninger 

Områdeløsningene handler om hvordan de strategiske plangrepene er gjort om til konkrete løsninger i de 6 områdene sentrum er inndelt i; Havnefronten, Sentrumskjernen, Sentrum øst, Paradis-Lagårdsveien, Sentrum vest og Bergelandsgata-Nytorget, kfr figur 3. 

Planens mål, strategiske plangrep og områdeløsningene har en tidshorisont til 2034. Planen vil møtes av utviklingstrekk som kan gjøre det nødvendig å justere strategiske plangrep og områdeløsningene. Det kan eksempelvis være: 

• Utviklingen i e-handel 
• Utvikling av smart teknologi som påvirker vår hverdag; hvordan vi reiser, handler og får utført tjenester 
• Selvkjørende kjøretøy, både biler og kollektivtrafikk 
• Endringer i regionale og nasjonale rammer for sentrumsutviklingen 

Sentrumsplanen skal være robust nok til å gi retning for framtidens Stavanger sentrum. Den skal integreres i selve kommuneplanen ved neste rullering. Den kan dermed justeres hvert fjerde år fram mot 2034. 

Kapittel 3  – strategiske plangrep

3.0 Vekst i samspill med vern

Stavanger sentrum er, og skal være regionens viktigste bysenter. Et pulserende regionssenter gjør byen og regionen attraktiv som bo- og arbeidssted, studiested og reisemål. 

En viktig forklaring på sentrums tiltrekningskraft, er de unike historiske kvaliteter i bygninger, gateløp og byrommene. En historie og et bybilde som er unikt for byen og som ikke finnes i andre bysentra, i Norge eller utlandet. Historien er nært knyttet til bruk av sjøen og havet som ressurs. 

Vi skal bevare den historiske bykjernen ut fra dens egenverdi. Men vi skal også ivareta den ut fra byutviklingshensyn. Og motsatt. Sentrums egenart er noe vi stolt skal vise fram og foredle. Dette skal skje ved å ivareta og bygge opp under egenarten. Ved å legge til rette for mer aktivitet og flere mennesker tett opp til, og dermed også i den historiske bykjernen. 

Til sammen legger planen til rette for opp mot nye 800 000 m2 BRA brutto og 700 000 m2 BRA netto (fratrekk for det som rives). Dette skal sikre mulighetene for å etablere større, moderne næringsbygg i sentrum. De kan huse kontorarbeidsplasser, handel, tjenesteyting eller boliger. Sentrum sikres kapasitet til å ta imot større offentlige program, som teater eller tinghus. Mulighetene for å bygge nytt skal være med på å sikre at sentrum utvikler sin rolle som byens og regionens viktigste møteplass. På samme tid skal nye bygninger møte det historiske sentrums behov for bruk og besøk og dermed fornyet interesse. 

Tilrettelegging for 800 000 nye kvadratmetre skjer derfor tett opp til, men ikke i den mest verdifulle historiske bykjernen. Tilrettelegging for nybygg er vurdert med nye øyne som del av helhetlige overordnede grep.

De overordnede grepene for å sikre sentrum nok kapasitet er:

• Byomforming i østre havn som gir kapasitet for ny utbygging langs Havnefronten. Denne skal også skape sammenheng i sentrum fra sentrumshalvøya til Sentrum øst.
• Utbygging på Holmen. Området skal utvikles som tyngdepunkt på sentrumshalvøya, og trekkeflere mennesker til og gjennom gågatene på sentrumshalvøya. 
• Fortetting med sentrumsbebyggelse langs Lagårdsveien og Madlaveien.
• Oppdaterte og fornyede rammer for omforming fra jernbane til sentrumsutvikling i Paradis.
• Tilrettelegging for betydelig byomforming på Stavanger stasjon. Stasjonen er regionens viktigste kollektivknutepunkt, med den klart beste kollektivtilgjengeligheten i byområdet. Planen legger til rette for kontor, handel, privat og offentlig tjenesteyting og gode uterom.

Byutviklingens behov for å bevare unike, historiske kvaliteter som attraksjon og tiltrekningskraft er også ivaretatt. Dette er gjort med:

• Prioritering av byomforming utenfor middelalderbyens avgrensning. 
• Oppfølging av Hermetikkplanens føringer for bevaring av bygninger.
• Å gjøre om kulturminneplanens mål om bevaring av kulturmiljø og objekt til juridiske bestemmelser.
• Føringer for stedstilpasset omforming/fornyelse i Løkkeveien og Bergelandsgata.

I planbestemmelsene og på plankartet er samspillet mellom utbygging og vern ivaretatt ved å:

• Avklare flere og nye utbyggingsområder (Bekhuskaien, Paradis). Disse er gitt ny formålsvisning på plankartet.
• Avklare rammer for utbygging i enkeltområder; bestemmelsesområdene.
• Gi nye rammer for utnyttelse og krav til uterom.
• Tilpasse kravene til planlegging (krav avgrenset til krav om felles planprogram for Havnefronten).
• Gjøre om retningslinjer fra kulturminneplanen til bestemmelser, kfr § 1.17 i planbestemmelsene.
• Supplere objektliste for bevaring av kulturminner, kfr § 1.17 i planbestemmelsene.
• Gi konkrete føringer for omforming av utvalgte kvartal i Løkkeveien. 
• Peke på videre planprosesser for byfornyelse i utvalgte kvartal i Bergelandsgata.

Til sammen blir planens grep for utbygging og vern et forpliktende og forutsigbart veikart for utvikling og bevaring.

3.1 Byrom å være i, og ferdes gjennom

Byrommene er parkene, torgene, plassene, gågatene, fortauene, gang- og sykkelveiene og Blå promenade. De er Tusenårsplassen, Breiavatnet, Kirkegata, Pedersgata, Nytorget, Arneageren, Klubbgata, Ajaxparken, Hermetikkparken i øst, Badedammen og mange flere. Til sammen utgjør de et nettverk av byrom vist i figur 6 til høyre. 

Byrommene skal være gå- og sykkelvennlige. Flere skal ha innslag av vann, trær og planter for å gjøre dem mer attraktive. 

På plankart og i bestemmelser heter byrommene: 

• Grøntstruktur 
• Gater med aktive førsteetasjer 
• Gangveier 
• Sykkelveier
   

Byrommene er tilgjengelige for alle, de er: 

• møteplasser, enten det er i gågater, på fortauene eller i parkene. 
• arenaer for konserter, festivaler og andre arrangementer. 
• forbindelser både gjennom og mellom deler av sentrum. 
• kilder til naturopplevelser for barn og voksne. 
• viktige for lokalklimaet, håndtering av store nedbørsmengder og for å redusere luftforurensning. 

På sitt beste er byrommene attraksjoner som trekker besøkende til sentrum. Og de blir mer attraktive med flere brukere. Det er ikke alltid størrelse som avgjør kvalitet og attraksjon. Når sentrum fortettes med nytt nærings- og boligareal, gir det også anledning til å supplere med nye byrom. Større tetthet av mennesker gir potensial til å befolke flere byrom, med forskjellige kvaliteter og atmosfære. 

Plangrepene for byrommene er å: 

• legge til rette flere byrom å være i og ferdes gjennom. 
• stille krav til forbedringer i eksisterende byrom. Planen har et nettverk av byrom som skal oppgraderes eller etableres i takt med utbygging av bolig og næring. 
• være tydelig på hvilke gater som skal ha aktive førsteetasjer. 

Planløsningene som skal sikre dette er: 

• Krav til aktive førsteetasjer langs utvalgte bygater og rundt byrom. Bygningene skal her trekkes til fortauskant og ha en fasade med en eller flere innganger og vinduer/transparens. 
• Et nett av nye og eksisterende byrom. Det er definert hvilke utbyggingsprosjekt som skal bidra til å opparbeide eller forbedre byrommene. Eksempler på nye byrom er Kjeringholmen og Holmenparken. 
• Krav til at ISPS-områdene med gjerder som sikring for skip, utformes og driftes slik at de åpnes og tilrettelegges for allmenn tilgang når det ikke er båter til kai. ISPS-områdene skal være oppdelt, slik at det ikke stenges av større områder enn nødvendig. 
• Sammenhengende blå promenade langs Havnefronten vist på temakart 3. 
• Et nettverk av gangveier og sykkelveier vist på plankartet, med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. 
• Hensynssoner for byrom som skal ha et særlig grønt preg. Sonene er vist på temakart 3 og som hensynssoner på plankartet. 
  
  

3.2 En levende, fremtidsrettet havnefront

Havnefronten med havnen er en viktig del av byens og sentrums fremtid, nåtid og historie. Den er en del av vår kultur og identitet, og sentrums ansikt mot sjøen. Planens mål er å videreutvikle en havnefront 

• der vi stolt viser fram og utvikler vår historiske identitet som sjøfarts-, industri- og trehusby. 
• der vi på en effektiv og miljø-vennlig måte løser byens sjøtransportbehov balansert mot byens behov. 
  
  

En havn i sentrum 

Havnen brukes i dag av hurtigbåter, ferger, charterbåter, cruisebåter, beredskapsbåter, Kystverket, Forsvaret, fiskefartøy, lasteskip, historiske fartøy, offshorefartøy og fritidsbåter. Rundt 180 anløp med cruisebåter i løpet av et år medfører en betydelig tur- og chartertrafikk i havnen, både med buss og båt. En stor del av de rundt 340 000 cruisepassasjerene vil se mer av regionen. 

Nærheten til de regionale næringsområdene Dusavik og Buøy gir havnen en viktig funksjon for aktiviteten i industriområdene. Sentrumshavnen er og en lun havn for alle typer fartøy i perioder med uvær. Sentrumshavnen er et av tannhjulene i «motoren» som skal sikre verdiskaping i byen og regionen. På samme tid bidrar havneaktiviteten til sentrums identitet og attraktivitet. 

Planen har løsninger som skal sikre at havnen kan videreføres som en fortsatt viktig del av sentrum. Figur 7 viser hvilke kaier som skal brukes av hvilke fartøy. I denne havnekabalen er det tatt hensyn til fremtidige behov.

En stor del av anløpene til havnen krever at kaien sikrer at fartøyene, eksempelvis cruiseskip, ikke utsettes for uønskede hendelser. Det skal og være kontroll med hvem som gis adgang til båtene. De ISPS-sonene, avgrenset med de såkalte «terrorgjerdene», er løsningen på dette kravet. Planens avgrensning av ISPS-sonene er vist på figur 7: 

Planen gir mulighet for etablering av en ny ISPS-kai i Bjergsted, nord for Konserthuset. Denne kaien vil «erstatte» ISPS-kaier som forsvinner med utfylling på Holmen og byomforming på Bekhuskaien. Samtidig er det også en forutsetning at det ved etablering av ny kai i Bjergsted, skal inngås en avtale som reduserer bruken av Skagenkaien til cruiseanløp til et minimum.

Planen har også tydelige krav til driften av ISPS-sonene: Gjerdene skal kunne åpnes. Sonene som kan stenges for allmenn ferdsel, skal være åpne mest mulig av tiden. 

En ny, attraktiv havnefront

Vellykkede grep har gjort Havnefronten og havnen mer tilgjengelig og attraktiv. Blå promenade, Geoparken, uteområdene ved Konserthuset og opprustingen av byrommene i indre Vågen er de viktigste grepene. 

Andre steder er Havnefronten fortsatt preget av parkeringsplasser og biler i ferjekø, men endringer er på gang:

• Nedleggingen av Tau-sambandet åpner for omforming av dagens biloppstillingsplass. 
• Havnen ønsker på sikt å flytte dagens havne- og lagervirksomhet fra Bekhuskaientil andre steder. 
• Utfylling på Holmen gir anledning til å utvide sentrumshalvøya, og forlenge Skagenkaien. 

Nærheten til sjøen gjør Havnefronten til et svært attraktivt område for byrom, kontorer, offentlige bygg, serveringssteder og boliger. Planen legger til rette for mer av alt dette. Rundt 115 000 m2 kan bygges ut på Holmen, Jorenholmen, Fiskepiren og Bekhuskaien. De som skal arbeide, bo, besøke og handle i de nye byggene vil gi liv til både eksisterende og nye byrom som planen legger til rette for i Havnefronten. Blå promenade skaper sammenheng mellom byrommene, samtidig som den er et sammenhengende byrom i seg selv. 

Et viktig hensyn ved plassering av ny bebyggelse i havnefronten har vært hensynet til sjøhusrekkens kontakt med sjøen. Videre skal den nye bebyggelsen langs Havneringen, Verksgata og Verksalmenningen omforme gatene til bygater. Oppstramming av gateløpene med den nye bebyggelsen er et viktig grep. Både for å innlemme Bekhuskaien i sentrum, og for å korte ned den mentale avstanden fra Sentrumskjernen til Sentrum øst.

Havnefront med flomvern

Forventningene om havnivåstigning gjør det nødvendig med nye løsninger for bebyggelse og byrom i Havnefronten. Planen stiller krav til høyde på kaier, terreng og utforming av bygninger i sonene som er utsatt for havnivåstigning. Den legger til rette for trinnvis utbygging av et sammenhengende flomverm. Samtidig sikrer den en løsning der førsteetasjene skal være åpne mot omgivelsene.

3.3 Grønn mobilitet: til, fra og i sentrum

Vei- og parkeringsløsninger

3.4 Rom for smarte løsninger i sentrum

Teknologien gjør, og kan gjøre, sentrum til et mer attraktivt sted å være, bo og arbeide i. Teknologien må legge forholdene til rette slik at det blir lett å velge en miljøvennlig og sunn levemåte. For å utnytte potensialet kreves smart planlegging, organisering og samarbeid.

Mange smarte løsninger som peker mot framtiden er allerede på plass i sentrum:

• Smarte elektriske bysykler kan bestilles på nett og har kart som viser raskeste rute til målet.
• Varmesøkende kamera i Pedersgata og Løkkeveien kan oppdage brann på lang avstand, og varsler brannvesenet automatisk.
• Smarte gatesluker melder fra dersom de oversvømmes.
• Sanntidsvisning av busser på holdeplasser og på telefonen.
• Søppeldunker som får energi fra sola, og gir beskjed når de er fulle.
• Luftkvalitetsmålere i Vågen som viser luftkvalitet i sanntid og publiseres som åpne data.
• Byens første lyktestolpe med ladestasjon for elbiler ved Skur 6 på Strandkaien.
• I varehandelen er det innført smarte betalingsløsninger og løsninger for markedsføring og informasjon.

Potensialet i et smart sentrum er på langt nær utnyttet. Teknologien åpner for stadig nye muligheter. De teknologiske mulighetene kombinert med nye former for offentlig-privat samarbeid og innbyggerinvolvering vil være med å gjøre livet enklere, utvikle nye produkter og arbeidsplasser og å få en bedre dialog blant annet mellom innbyggerne og det offentlige.

For Stavanger sentrum vil smart teknologi og nye samarbeidsformer mellom kommune, næringsliv og innbyggere være en del av løsningene som gjør at det blir det viktigste bysenteret i regionen. Smart-tenkningen skal inn i «gjennomføringen» og konkretiseringen av planløsningene.

Kapittel 4 – områdeløsninger

De strategiske plangrepene er tatt videre i konkrete løsninger som er ulike for de forskjellige deler av sentrum. I beskrivelsen av disse løsningene deler vi sentrum inn i seks områder:

• Sentrumskjernen
• Bergelandsgata, Nytorget og Pedersgata
• Sentrum sør
• Sentrum vest
• Sentrum øst
• Havnefronten
  

I dette kapittelet oppsummeres de viktigste planløsningene for de første fem områdene. Områdeløsningene for Havnefronten er beskrevet i kapittel 3. Konsekvensutredningen og planbeskrivelsene til de tre høringene gir utfyllende informasjon og begrunnelser for planens områdeløsninger.

Sentrumskjernen

Sentrumskjernen rommer Domkirken, Breiavannet, Valbergtårnet, gågatene på sentrumshalvøya, Kulturhuset, forretninger, Stavanger stasjon og Atlantic. Dette er identitetsmarkører for sentrum og Stavanger.

Et hovedgrep er å videreføre Sentrumskjernens historiske karakter og kvalitet. Den historiske bebyggelsen og gateløpene er unike. De har en tiltrekningskraft som forsterkes med aktuelt innhold i bygninger og byrom. Den historiske bebyggelsen rommer mange muligheter. Men den byr også på utfordringer for etablering og drift av moderne handelskonsepter og kontor.

I sum legger planen til rette for rundt 72 000 nye kvadratmetre i Sentrumskjernen. Det meste på Stavanger stasjon, i St. Olav og noe i Klubbgata. I tillegg kommer pågående prosjekter som eksempelvis Herbarium og Kongsgaten 52. Planen gir mulighet for en byomforming i Sentrumskjernen som bidrar til å øke aktiviteten og tiltrekningskraften, i og rundt denne delen av sentrum. Det samme gjør den nye bebyggelsen som kommer tett på Sentrumskjernen i Havnefronten og de andre områdene.

Utbygging på Holmen er i denne sammenheng et hovedgrep i planen for å skape økt aktivitet og menneskestrømmer på sentrumshalvøya. Videre er planens tilrettelegging for ny utbygging og byrom langs Havnefronten et hovedgrep for Sentrumskjernen, og da særlig på Holmen.

Innsats og initiativ fra gårdeiere og forretningsdrivende har stor betydning for hele sentrum, men kanskje særlig for Sentrumskjernens tiltrekningskraft. I CID-samarbeidet (City Impact Districts) er det et mål at næringsaktørene går sammen med kommunen om å ta nye initiativ, samt videreutvikler eksisterende. CID er et direkte resultat av sentrumsplanprosessen og skal videreføres for å styrke Sentrumskjernens tiltrekningskraft.

Byrommene
Byrommene i Sentrumskjernen er mangfoldige; gågatene, Tusenårsplassen, Byparken, Klubbgata, Ajaxparken og mange flere. Sentrumsplanen sikrer disse og har som mål å få til flere. Planen skal gjøre byrommene enda mer attraktive som møteplasser. Folk trekker folk, og byrommene har plass til mange flere brukere. Sentrumsplanens grep for økt utbygging i og nær byrommene er derfor også en strategi for å gjøre byrommene mer attraktive.

Over tid har gågatene i sentrum blitt flere. Sentrumsplanen utvider gågatenettet noe. Nå skal også Breigata og Kirkegatas nordre del bli gågater. Klubbgata skal bli et enda bedre byrom for fotgjengere og syklister. Skolebekken kan hentes fram og gi nytt «innhold» til gata. Bussene skal fortsatt være i gata, og holdeplassene skal få tak og bedre skilting. Enda bedre bussforbindelser gir et «rullende fortau» fra Klubbgata til Stavanger stasjon.

Stavanger stasjon
Stavanger stasjon skal utvikles og omformes med bygg som kan romme handel, service og arbeidsplasser. Og stasjonsområdet skal ha gode byrom. På denne måten utnytter vi at stasjonen har byområdets beste kollektivtilgjengelighet. Her er både tog, bybusser, de to bussveirutene og langdistansebusser. Dersom flere kan bo, handle og få utført tjenester på og nær stasjonen, legger vi til rette for en enklere hverdag for flere.

Omforming av stasjonsområdet må sikre funksjonen som regionens viktigste kollektivknutepunkt. Samlet har Stavanger stasjon 4,5–5 millioner avstigende passasjerer i året. Jernbaneveien skal være busstrasé kombinert med gående og syklende, med flere holdeplasser, både for bussvei og øvrige byruter. Videre skal det tilrettelegges for tre
holdeplasser for regionale bussruter på stasjonsområdet. Til sammen skal dette sikre knutepunktet.

Planen gir rammer for at utbyggingen av stasjonsområdet skal ivareta hensynet til bylandskapet når stasjonsområdet bygges ut. Det skal tas hensyn til daldraget mellom Vågen og Hillevågsvannet både når det gjelder høyder og plassering av bebyggelse. En siktkorridor skal sikre at Akropolis er godt synlig fra Breiavatnet og byparken.

Paradis og Lagårdsveien

Lagårdsveien
Målet er å utvikle Lagårdsveien til en attraktiv bygate. Hovedgrepet er byomforming på utvalgte tomter og fremføring av bussveien. Videre er det et mål å legge til rette for kortest mulige gangavstander til bussveien, for så mange som mulig.

For å nå målet avklarer planen rammene for omforming og høyere tomteutnyttelse i 8 såkalte bestemmelsesområder langs Lagårdsveien. Utbyggingspotensialet anslås til rundt 58 000 m2 netto. Det omfatter for eksempel brannstasjonstomten og området sør for Skattens hus. Ved å komplettere utbyggingene som nylig er gjort (Skattens hus, Statens hus) og videreføre bevaringen av utvalgte bygg er sentrumsplanens mål at Lagårdsveien over tid skal utvikles til en helhetlig bygate.

I bestemmelsesområdene kan det etableres variert bybebyggelse som rommer kontorer, tjenesteyting og service, og handel i førsteetasjene. Ny bebyggelse skal ha minimum 5 og maksimalt 8 etasjer. Planen åpner for alle typer bruk av byggene. Handel tillates innenfor rammene av egne bestemmelser. 

Målet om Lagårdsveien som attraktiv bygate sammenfaller med målene for bussveien; en gate der flere jobber, handler og kan få utført tjenester, betyr flere passasjerer på bussveien. Planen stiller derfor krav som skal gjøre det mer attraktivt å være fotgjenger, syklist og bussreisende: Krav til aktive førsteetasjer i ny bebyggelse, fortaubredder, utforming av sykkelveier og innslag av grønt.

Paradis
Hovedgrepet er å legge til rette for en ny del av sentrum mellom jernbanen og Hillevågsvatnet. Sentrum utvides altså sørover. Paradis skal utvikles med bygg som har høye arkitektoniske og bærekraftig kvaliteter. Området skal ha attraktive rammer for byliv og møter mellom mennesker. Paradis skal ha gang- og sykkelvennlige byrom og gater.

Planen avklarer hvor grensen mellom utbygging og jernbane skal gå. Samlet er det rom for betydelig utbygging, rundt 200 000 m2 BRA. Dagens driftsbanegård for jernbanen flyttes. Dermed kan områder frigjøres til byutvikling. Jernbanen vil fortsatt disponere et område til driftsformål og som riggområde i forbindelse med utbygging av Stavanger stasjon. Jernbaneområdet skal ha adkomst fra Paradisveien. På sikt er det mulig at jernbanens arealbehov i Paradis reduseres ytterligere.

Det skal være enkelt og attraktivt for fotgjengere, syklister og kollektivreisende i Paradis å komme seg både til og fra Sentrumskjernen og byen for øvrig. Trasé og standard for en attraktiv gang- og sykkelforbindelse mellom Sentrumskjernen og Paradis er sikret i planen. Denne går langs Lagårdsveien, via Kirkegårdsbrua og ned Paradisveien. Grøntområdet langs Hillevågsvannet skal være 18 meter bredt. Det skal både gi plass til fotgjengere, syklister, lekende barn og de som vil sitte på en benk. Biladkomsten til nordre del av Paradis er i planen løst med adkomst fra Lagårdsveien over jernbanen i området ved Støtteparken. Hovedadkomst for bil til Paradis skal fortsatt være sør for Strømsbrua. Grunneier skal detaljregulere området innenfor sentrumsplanen rammer.

Bergelandsgata, Nytorget og Pedersgata

Bergelandsgata
Bergelandsgata markerer overgangen mellom sentrum og boligene på Storhaug. Planens mål er å styrke Bergelandsgata som bygate. Ny bebyggelse skal ha aktive førsteetasjer, forholdene for fotgjengere og syklister skal bedres og biltrafikken reduseres.

Sentrumsplanen åpner for at det kan utarbeides reguleringsplaner for byfornyelse kombinert med bevaring i tre kvartal langs gata, se figur 15. Kvartalene skal kunne utvikles med høyere tetthet og økt utnyttelse. Utvalget av kvartal er gjort ut fra en vurdering av arkitektonisk og kulturhistorisk verdi i bygningene, og egnetheten som sentrumsbebyggelse. Kommunen skal som grunnlag for reguleringsplanene gjennomføre en samlet kulturminnefaglig utredning av bygninger og bygningsmiljøi C1, C3 og C7.

Fortauene i Bergelandsgata skal utvides og fremkommeligheten for syklister forbedres. Bredere fortau betyr smalere veibane og dermed redusert fart. Gjennomgangstrafikken reduseres når Nytorget opparbeides og Klubbgata blir bussgate.

Nytorget
Nytorget er et svært viktig byrom. Eldre og nyere bebyggelse omkranser Nytorget med Petrikirken som fondmotiv i vest. Det er et byrom der bygningene skaper en autentisk og inkluderende identitet. Selve Nytorget er i dag dominert av biler og bilparkering. Sentrumsplanen har føringer for at Nytorget skal tilrettelegges for alle aldersgrupper. Det skal være rom for kultur, lek, opphold og torghandel. Torgaktiviteter i liten skala og større kulturarrangement skal få plass her. Det skal være vesentlige innslag av vegetasjon.

Sentrumsplanen åpner for at det tidligere Politihuset som i dag huser Metropolis, C11, kan rives og erstattes av nybygg. Trehusene i Kongsteinsgata skal bevares. Et nybygg skal utformes slik at det blir minst mulig tap av sol på Nytorget. Det er et vilkår for omforming på C11 at ungdomstilbudet får nye lokaler på eller nær Nytorget.

Plassen foran Petrikirken skal opparbeides som del av det bilfrie byrommet på Nytorget. Planen forutsetter at det ikke skal være gjennomkjøring for biler fra Bergelandsgata til Pedersgata. Varelevering og adkomst med bil til St. Petri tillates. Det skal etableres sykkeltrasé over Nytorget. Denne skal skilles tydelig fra fotgjengere.

Pedersgata
Pedersgata er serveringssteder med og uten Michelin-berømmelse. Den er bensinstasjon, Bruktbua, forretninger, høyhus og småskala trehus. Pedersgata er hovedrute for gående og syklende mellom Sentrum øst, Storhaug og Sentrumskjernen.

Med den autentisitet og identitet bebyggelsen og aktivitetene gir Pedersgata, har den et stort potensial til å bli et enda mer attraktivt byrom for opphold og ferdsel for myke trafikanter. Sentrumsplanen vil utnytte Pedersgatas potensial. For de som sykler og går skal det bli enda bedre å være i og bevege seg gjennom gata. Pedersgata er hovedforbindelse for gående og syklende fra Sentrum øst til Sentrumskjernen. Bilene skal fortsatt fram, men det skal gjøres et forsøk med kun en kjøreretning for bilene. Det gir mulighet for plass til bredere fortau, sykkelfelt separert fra fotgjengere og gode plasser for opphold.

Sentrum øst

I Pedersgatas nordre del starter Sentrum øst, kjent som Urban Sjøfront. Med sentrumsplanen blir området formelt en del av sentrum. Sentrum øst har utviklet seg fra et nedslitt næringsområde til et attraktivt, mangfoldig område med mange sentrumskvaliteter: Tou Scene, skate- og lekeparken på Kjelvene, Johannes læringssenter, over 2300 boliger og serveringssteder er noe av det som fyller området. Byomformingen har vært omfattende, og den har skjedd raskt. Potensialet for fortsatt vekst er stort.

Sentrumsplanen har flere grep for at Sentrum øst, ikke bare formelt, men også reelt skal bli en del av sentrum. Det kanskje viktigste er å styrke forbindelsene for gående, syklende og kollektivreisende til Sentrumskjernen. Det gjøres med flere grep:

• Planen legger til rette for byomforming langs Havnefronten og Verksallmenningen. Dette vil styrke den bymessige sammenhengen mellom Sentrumskjernen og Sentrum øst. Sammenhengende sentrumsbebyggelse, kombinert med attraktive byrom langs Havnefronten, korter ned den «opplevde» avstanden mellom Sentrum øst og Sentrumskjernen på strekningen fra Jorenholmen langs Havnefronten til Badedammen.
• Fra Pedersgata, som gjøres enda mer gå- og sykkelvennlig, forlenges gang- og sykkelforbindelsen. Denne får ny trasé fra Pedersgata til Kjelvene; over veikulverten under Bybrua. Dette gir en langt mer intuitiv og god gang- og sykkelforbindelse mellom Ryfylkegata og Pedersgata.
• Sammenhengende kollektivfelt fra Klubbgata til Badedammen gir bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken til Sentrum øst.

Videre åpner sentrumsplanen for handel i gatene der det stilles krav til aktive førsteetasjer. Rammene for tomteutnyttelse er økt, særlig med tanke på å stimulere
til økt etablering av arbeidsplasser i denne delen av sentrum.

Sentrum øst, og særlig områdene i nærheten av Badedammen, var et tyngdepunkt for hermetikkindustrien som satte sitt preg på byen i nesten 100 år. Området i Øvre og Nedre Banegate er det bystrøket hvor man i dag får best inntrykk av hermetikkbyen. Det er særlig aktuelt og interessant å ta vare på hermetikkbygningene her for fremtiden. I dette området er det fremdeles mulig å fornemme hermetikkepoken i og mellom bygningene som huset fabrikker, støttenæringer og sosiale funksjoner. I Sentrumsplanen sikres formelt vern av hermetikkbygningene vurdert som bevaringsverdige i Temaplan for hermetikkfabrikker. Dette er et av flere grep i
sentrumsplanen som sikrer samspill mellom vern og fornyelse.

Kjelvene er en viktig møteplass for barn og unge i. Med ny gang- og sykkelforbindelse til Pedersgata blir både Kjelvene og den øvrige del av sentrum nærmere knyttet sentrum.

Sentrum vest

Kannik
For bussreisende og bilister er Kannik portalen til sentrum fra vest. Planens mål er at Madlaveien skal bli en mer fotgjengervennnlig bygate. Kvartalene langs gata skal få ny bebyggelse med økt tetthet. Byggene skal både ha aktive førsteetasjer og romme flere folk, som dermed får kort vei til bussen. Eiganes- og Hundvågtunnelene åpner for at to av kjørefeltene i Kannik kan omdannes til kollektivfelt.

Bygningene på Gamle Stavanger sykehus er gitt sentrumsformål i planen. Områdene rundt er vist som byrom. Dette gir anledning til å fylle de historiske bygningene med ulikt innhold; for eksempel undervisning og boliger. På den store parkeringsplassen på nordsiden av Gamle Stavanger sykehus gir planen anledning til å oppføre et nytt bygg.

Løkkeveien
Planens mål er at Løkkeveien skal styrkes som bygate. Først og fremst ved å gjøre det mer attraktivt å være fotgjenger i gata. Planen gir rammer for omforming og fornyelse av utvalgte kvartal langs Løkkeveien, der det åpnes for ny bebyggelse med høyere utnyttelse og aktive førsteetasjer. Disse kvartalene er:

• St. Franciskus, med adresse St Svithuns gate 5
• Løkkeveien 14-20, mellom Prinsensgate og Jens Zetlitz’ gate
• Løkkeveien 28-32 mellom Eiganesveien og Ledaalsgata
• Løkkeveien 65-73 mellom Bethel og Tidegeilen

Eiganestunnelen (E39) vil redusere biltrafikken i Løkkeveien. Sentrumsplanen utnytter anledningen dette gir til å prioritere fremkommeligheten for busser. Spesielt på strekningen Ny-Olavskleiv til Eiganesveien. Her forutsetter planen regulering som gir bussene prioritet. For den øvrige del av Løkkeveien forutsettes at bussene får prioritet i kryssene. For syklister skal det sikres bedre forhold på strekningen fra Tidegeilen nordover til plangrensen, enten med egne sykkelfelt eller skilting og merking.

Bjergsted
Bjergsted er et tyngdepunkt både for kulturinstitusjoner, undervisning og arbeidsplasser. Stavanger Konserthus, Kulturskolen, Kuppelhallen, SpareBank1 SR-Bank, Lærdal, Petoro og Smedvig er viktige institusjoner i denne delen av sentrum. Sentrumsplanen legger til rette for mer slik aktivitet i denne delen av sentrum. Planen tar ikke stilling til enkelttomter, men gir rammer for nye prosjekt. Det betyr eksempelvis at planens føringer for tetthet, krav til byrom og uteområder gjelder. Planen åpner for etablering av handel langs de gatene som har krav til aktive førsteetasjer; Tanke Svilandsgate og Sverdrups gate.

Kapittel 5 – strategi for gjennomføring

Sentrumsplanens strategiske plangrep og områdeløsninger må følges opp, videreutvikles og gjennomføres. Dette krever bredt samarbeid og samhandling. Samhandling mellom offentlige og private virksomheter, kommune og innbyggere og mellom private virksomheter. Samhandlingen må gjøre bruk av alle aktørenes ressurser, kompetanser, mandat og roller.

Det er i planprosessen etablert et samarbeid mellom kommunen, Stavanger sentrum AS og Urban Sjøfront, under navnet City Impact District Stavanger sentrum (CID). Det samarbeides om virkemidler for sentrumsutvikling der plan- og bygningsloven ikke setter rammene. Sentrumsplanens mål og strategier setter rammene for samarbeidet om å:

• holde sentrum trygt og rent
• utvikle programmering av gågater og strøk
• bruke arrangement mer aktivt som byutviklingsgrep
• støtte sentrumsinitiativ med rådgiving og stimulering
• samordne åpningstider og service
• drive målrettet markedsføring av og kommunikasjon om sentrum
• etablere oppdatert faktagrunnlag om status, utviklingstrender og effekten av tiltak
  

Samarbeidet følger opp de strategiske plangrepene og områdeløsningene; attraktive byrom skal fylles og programmeres med innhold, levende sentrumsgater skal fylles med butikker, serveringssteder, offentlig og privat tjenesteyting. CID-samarbeidet gjennomfører konkrete tiltak. Det utforskes varianter av offentlig-privat, privat-privat og offentlig-offentlig samarbeid. CID har status som nasjonalt pilotprosjekt; målet er utvikling av nye måter for næringsliv, innbyggere og kommunen å arbeide for en styrking av sentrum.

Også der de formelle rammene for gjennomføring er i plan- og bygningsloven, forutsettes det samarbeid og samhandling. Initiativ og ressurser til gjennomføring ligger både hos private og offentlige aktører:

• For Stavanger stasjon, Paradis og de andre bestemmelsesområdene gir sentrumsplanen overordnede føringer. Sentrumsplanen har avklart overordnede rammer for utbygging i områdene. Grunneierne har initiativet til å utvikle områdene i tråd med sentrumsplanens føringer. Kommunen vil samarbeide om gjennomføring av rekkefølgetiltak. Rekkefølgekravene og avklaring av kostnadsbærere konkretiseres i reguleringsplanene. De skal stå i rimelig forhold til utbyggingen i bestemmelsesområdene.
• Utviklingen av Havnefronten, Stavanger stasjon og Paradis krever langsiktig og solid organisering av prosjektutvikling og realisering. For Havnefronten starter utviklingen med sentrumsplanen og fortsetter med felles planprogram for detaljreguleringer for enkeltprosjekt. Når planprogrammet er på plass, kan arbeidet med utvikling av Holmen, Kjeringholmen og Bekhuskaien fortsette med detaljreguleringer.
• Det skal etableres nye byrom, og eksisterende skal rustes opp. Dette krever i stor grad kommunal innsats, men er og avhengig av private utbyggingsinitiativ. Kommunen har startet arbeidet med å lage en byromsstrategi som konkretiserer og detaljerer oppfølgingen av sentrumsplanen.
• Etablering av sammenhengende flomvern krever koordinering av gjennomføring i regulerings- og byggesaker.
• Det skal etableres kollektivtraseer, sykkel- og gangveier og bilveier i tråd med planen. Dette krever planleggingsinnsats, både fra vegvesenet, fylkeskommunen og kommunen. Prioritering av midler til gjennomføring må skje både i kommunale budsjett og i Bymiljøpakken.
  

Kommunens ressurser i bred forstand, også i foretak og virksomheter, må jobbe målrettet for gjennomføring av de strategiske plangrepene og områdeløsninger. Det forutsetter samarbeid og samhandling både med private virksomheter, innbyggere og andre offentlige etater. Kommunen må sikre en hensiktsmessig organisering. Forbedret koordinering for mer målrettet bruk av kommunens samlede ressurser er nødvendig: Både politisk, administrativt og i foretak og virksomhet.

Kapittel 6 – vedlegg

Planbestemmelser

Kart