Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Samfunnsutvikling
  3. Planer
  4. Ny lysplan for Stavanger
Vågen i Stavanger - ny lysplan

Ny lysplan for sentrum: Tryggere, smartere og mer attraktivt

Hvordan kan lys brukes til å skape en enda mer attraktiv sentrumskjerne i de mørke timene? Kan lys gi mer trygghet, bedre opplevelser og skape identitet? Dette er noen av spørsmålene den nye lysplanen skal gi svar på.

Den forrige, og første, lysplanen for Stavanger sentrum var ferdig i 2005. Samme år som Apple lanserte sin lille iPod shuffle altså. Eller samme år som George W. Bush startet på sin andre periode som president, og samme år som videotjenesten YouTube ble grunnlagt. Mye har skjedd på veldig mange felt de siste 15 årene, og lysteknologi er selvsagt intet unntak.

- Planen fra 2005 er selvsagt ganske utdatert. Nå i 2020 har vi blant annet mulighet til å innarbeide smartere styringssystemer der lyset enklere kan variere etter årstidene. Ny teknologi gir også mulighet til å kutte i energiforbruket, sier prosjektleder Claus Petersen i park og vei-avdelingen.

Attraktivt sentrum

Den nye lysplanen er utarbeidet i samarbeid med belysningsdesignerne i Zenisk AS, og målet er først og fremst å skape en attraktiv sentrumskjerne i de mørke timene.  ¨

Men hvordan er ståa på lysfronten i dag i byen vår? Claus forklarer:

- En av de sentrale utfordring med belysning i Stavanger sentrum er at det er mye kunstig lys her. I Stavanger er det også mye regn, og omgivelsene oppleves mørkere når det er vått. Asfalt og gatedekke blir mørkere og lys reflekteres som i et speil, på våt asfalt, forteller han.  

St. Petri med ny belysning. Kirken får nytt lys i november.
Slik kan St. Petri kirke se ut med ny belysning. Kirken får nytt lys i november.

Byen oppleves altså forskjellig i tørt og vått vær i kunstig lys.

- Når det er mange lyskilder som oppleves blendende blir lesbarheten redusert. Fordi Stavanger har mye lys har byen også mange blendende lyskilder, sier Petersen.   

En vellykket gjennomføring av lysstrategien avhenger derfor av å få kontroll gjennom å redusere blending og intensitet. Balansering og fordeling av lyset er også viktig.

Politisk behandling

Saken om «Lysplan for Stavanger sentrum» legges frem for utvalg for miljø og utbygging den 28 oktober 2020 og utvalg for by og samfunnsutvikling den 29 oktober 2020 før den legges frem for Kommunalutvalget 3. november 2020.

Nominert til pris

Lysplanen er nominert til Norsk lydpris for 2020.

Trygghetsfølelse

Bedre lys skaper også trygghet i sentrum.
- Det at byen oppleves trygt i de mørke timer bidrar til økt folkehelse og til et aktivt sentrum året rundt. Trygghetsfølelsen har mye å si for om vi har lyst til å mosjonere på kvelden eller oppholde oss i byen sent på kveldene i helgen, sier Petersen.

Men det er ikke nødvendigvis slik at mer lys er bedre lys.
- Noen områder kan oppleves utrygge med mye belysning. Og steder uten belysning kan oppleves både oversiktlige og trygge. Løsningen er derfor ikke alltid mer lys men en bevist vurdering av hvert område og omgivelsene, sier han.

Byidentitet

En av ambisjonene med lysplanen er også at lys skal være med på å øke identiteten for Stavanger sentrum. Identitetsforståelsen er individuell og oppfattes forskjellig av den enkelte person over tid. Trygghetsfølelse er også noe som bidrar positivt eller negativ til identitetsforståelse av sentrum. 
- Men det er også noen fellestrekk fra historien som er manifestert i bygg gjennom tiden.  Mange av de byggene er fortsatt bevart og er med på å bevare noe av den stemningen og karakteren fra fortiden. Bygg fra sjøfarts- og hermetikkperioden og trehusbebyggelse er noe av det som preger dagens bilde. Kirketårn og spir var før i tiden de høyeste punkter i byen, men konkurrerer nå i oppmerksomhet med byens mange nyere høyhus, sier Petersen.  

Lysplanen peker derfor på noen bygg og fasader i byen som kan ha egen belysning. Slik kan man styrke byens identitet på kveldstid. Bedre belysning kan også påvirke byens gjester.
- For turister kan det være vanskelig å orientere seg i en by der det ikke er de viktigste eller mest sentrale stedene som er best opplyst, sier han.

Lysforurensning

Lysforurensning er et tema som ofte diskuteres i media for tiden. Ordet er en betegnelse på de negative konsekvensene som overflødig kunstig belysning kan gi. Lysforurensning er som kjent årsaken til at en sjelden ser stjernehimmelen fra byområder.
- Lysforurensning påvirker også det biologiske mangfoldet i byene. I sentrum har vi flere større park- og grøntområder i sentrum – blant annet Byparken, Bjergstedparken og Lervigparken. I disse områder må vi spesielt være bevisst på hvordan lyset påvirker fugler, insekter og planteliv, sier prosjektlederen.

Mange insektarter tiltrekkes nemlig av spesielt kalt lys. Kunstige lys kan være feller for insekter. Og når insekter og fisk påvirkes blir også fuglene som spiser disse påvirket.
- Naturen har, i likhet med oss mennesker, også bruk for mørke. For mye kunstig lys på nattestid og på de mørke tidene av året kan endre naturens syklus. Kunstig lys kan forvirre trær ved å forlenge dagen. Dette vil endre blomstringen, fremme veksten og hindre at trærne får i dvale til å forberede seg til vinterens vær, sier Petersen.

I lysplanen skisseres løsninger der lyset er trygt og varmt når det er aktivitet i de grønne områdene, og at de dimmes eller slås av når det er stille.

Si din mening om lysplanen

NB! Dersom du vil melde fra om feil på lys eller dårlig belysning i byen bør du heller bruke www.varsleomfeil.no.

Kontaktinformasjon

Claus Sigurd Petersen

Prosjektleder

Telefon:
51 50 78 58
E-post:
claus.sigurd.petersen@stavanger.kommune.no