Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Samfunnsutvikling
  3. Planer
  4. Reguleringsplaner
  5. Hva er en reguleringsplan?

Hva er en reguleringsplan?

Kort fortalt

  • Kommunen lager reguleringsplaner som bestemmer hva et område kan brukes til, og hva som kan bygges der: Hvilke områder skal brukes til boliger? Hvor skal det være parker, idrettshaller og bussholdeplasser?
  • Alle i kommunen kan gi innspill til en reguleringsplan to ganger – både når arbeidet med planen starter opp, og når planforslaget er klart.
  • De som er part i saken kan klage på vedtatt plan.
  • For å få behandlet en plansak må du betale et saksbehandlingsgebyr.

Hva er en reguleringsplan?

En reguleringsplan er kommunens plan for et bestemt område. Reguleringsplanen består av en kartdel og en tekstdel som beskriver formålet med planen, hvordan planen påvirker miljø og samfunn, og hvilke alternativer kommunen har vurdert.

Både kommunen, privatpersoner, utbyggere, organisasjoner og andre myndigheter kan komme med forslag til detaljreguleringer, men det er fagkyndige som byplanleggere og arkitekter som utarbeider planforslaget.

To typer reguleringsplaner

Det finnes to typer reguleringsplaner: områderegulering og detaljregulering.

Områderegulering lages av kommunen og styrer utviklingen i et større område, for eksempel Hillevåg, Madla-Revheim og universitetsområdet. Detaljreguleringer skal følge opp intensjonene i områdereguleringen. Den tar for seg mindre områder eller enkelte tomter og gir ofte mer spesifikke føringer for hva som kan bygges. Detaljreguleringer kan lages av kommunen eller private utbyggere og initiativtakere. 

Når kan du påvirke reguleringsplanen?

En viktig del av arbeidet med reguleringsplanen er å få innspill fra innbyggerne. Du kan komme med innspill i to runder i planarbeidet: Når planarbeidet starter (ved varsel om oppstart) og når forslaget er utarbeidet (ved høring / offentlig ettersyn). I begge rundene får naboer, grunneiere og relevante offentlige organer varsel om planarbeidet. Varsel om oppstart og høring kunngjøres også i Stavanger Aftenblad. Arbeidet med å utarbeide en reguleringsplan kan ta flere år.

Varsel om oppstart

Når noen skal lage en reguleringsplan, må de varsle om oppstart av planarbeidet til naboer og andre som blir berørt av planen. Du skal sende uttalelsen din direkte til den fagkyndige i denne runden. Fristen for å komme med uttalelser er vanligvis seks uker.

Offentlig ettersyn

Når vi har mottatt planforslaget, skal alle få mulighet til å komme med innspill til det. Nå inneholder planforslaget detaljerte beskrivelser, kart og bestemmelser og andre utredninger, og en tekst om hvordan vi vurderer planforslaget. Fristen for å komme med uttalelser i denne runden vanligvis seks uker. Du sender innspillet ditt til oss.

Både saksbehandler i kommunen, og den som har laget planforslaget, vurderer hvordan uttalelsene skal påvirke planforslaget. Forslagsstilleren oppdaterer planforslaget, og vi sender det til politisk behandling i kommunalstyret for byutvikling.

Reguleringsplaner der du nå kan gi innspill

Informasjon om alle vedtatte planer, og områder der det er satt i gang planarbeid, finner du på www.kommunekart.com. Mer informasjon om bruk av kartet, og lenke til nettsiden. 

Saksbehandlingsgebyr

Gebyrregulativ for saksbehandling av detaljplaner, mindre endringer, dispensasjoner og konsekvensutredninger ble vedtatt i bystyret 11.12.2018.

Kontaktinformasjon

Innbyggerservice

Besøksadresse:

Olav Kyrres gate 23 4005 Stavanger

Telefon:
51 50 70 90
E-post:
innbyggerservice@stavanger.kommune.no