Retningslinjer for avkjørsler

Godkjenning av avkjørsler

Avkjørsler skal som hovedregel fastlegges i reguleringsplan, jf. veglova § 40, første ledd. Dersom avkjørsler fra kommunal vei ikke er regulert, kan avkjørsel fra kommunal veg ikke opparbeides eller benyttes uten tillatelse fra kommunen, jf. veglova § 40, andre ledd. Det gjelder også endring av bruk. Med andre ord kan veimyndigheten gi avkjørselstillatelse dersom reguleringsplanen ikke regulerer forholdet.

Stille vilkår for avkjørselstillatelser

Regler for utforming og vedlikehold av avkjørsler følger av veglova § 43. Det gjelder også forandring eller utvidelse av avkjørselen. Krav til utforming, særlig sikt, kan også være fastsatt i reguleringsplan.

Stille krav til endring av lovlige avkjørsler

Regler for påbud vedrørende lovlige avkjørsler gjelder veglova § 41.

Stille krav til endring eller stenging av ulovlige avkjørsler

Regler for påbud vedrørende, og sanksjonering av ulovlige avkjørsel gjelder veglova § 42 og veglova § 61 (straff).

Se prosedyrer for håndtering av ulovlighetsoppfølging etter veglova.

Krav til saksbehandlingen

I motsetning til plan- og bygningsloven stiller ikke veglova opp formelle krav til saksbehandling, i tillegg til det som følger av forvaltningsloven og alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. Men veimyndigheten må sørge for en forsvarlig saksbehandling, herunder at berørte parter er hørt og saken ellers er så godt opplyst som mulig, før vedtak fattes.

Plandelen

Ved regulering av avkjørsler, eller endring eller utfylling av reguleringsplan, gjelder plan- og bygningslove (pbl) andre del: Plandel. Det er først og fremst kapittel 12.

For endringer og utfylling gjelder pbl. § 12-14. Merk at bestemmelsen om «mindre endringer» eller «utfylling innenfor hovedtrekkene» kun er delgeringsbestemmelser; øvrige krav til regulering må også følges. Merk også kravet til at berørte myndigheter, eiere og festere skal høres.

Dispensasjonskapittelet

Avkjørsler kan også gis ved dispensasjon etter pbl. tredje del: Gjennomføring; nærmere bestemte pbl. kapittel 19. Det er imidlertid en forutsetning at det er noe å dispensere fra; med andre ord at avkjørsel allerede er regulert. Dispensasjon bør bare gis midlertidig ved avkjørsel. Relevante veifaglige avdelinger må høres før dispensasjon gis.

Ulovlighetsoppfølging

Dersom forhold er strid med reguleringsplan, kan sanksjonsreglene under plan- og bygningsloven femte del: Håndhevings- og gebyrregler; nærmere bestemt kapittel 32, anvendes. Merk at det bare er tiltak i strid med reguleringsplanen som kan sanksjoneres her; ikke forhold som alene er i strid med veglova.

Se rutiner for håndtering av ulovlige avkjørsler.

Byggesaksdelen

Plan- og bygningsloven fjerde del: byggesaksdelen, gir ikke hjemmel til å tillate, nekte eller regulere avkjørsler. Byggesaksseksjonen har heller ikke plikt til føre tilsyn med avkjørsler. Imidlertid har byggesak et samordningsansvar, og skal sørge for at nødvendig tillatelse til avkjørsel er på plass før byggetillatelse gis, jf. pbl. § 27-4. Men pbl § 27-4 gir ikke hjemmel til hverken å nekte eller tillate avkjørsel. Merk at tiltak på eiendommen i forbindelse med etablering av avkjørselen kan være regulert av byggesaksdelen; typisk høye forstøtningsmurer. Men å gi tillatelse til slike tiltak er noe annet enn tillatelse til avkjørsel.

Krav til opparbeidelse av vei

Pbl. § 18-1 inneholder lovpålagt plikt til opparbeidelse av offentlig vei til og langs med tomta. Denne bestemmelsen berører imidlertid ikke avkjørsel, og avkjørselstillatelse må enten følge av reguleringsplanen eller vedtak fra veimyndigheten.

Opparbeidelse kan imidlertid ikke kreves dersom avkjørsel ikke tillates. Derfor bør det avklares så tidlig som mulig om avkjørselstillatelse kan gis, for eksempel dersom Byggesaksseksjonen ser for seg at en eksisterende turvei kan oppgraderes og benyttes som adkomst til eiendommen.

Det er ikke nødvendig å fatte vedtak for at tiltakshaver skal ha plikt til opparbeidelse av vei. Men, myndighetene bør presisere til hvilken standard veien skal opparbeides til. Dersom det ikke gjøres, kan myndigheten anses å ha akseptert den standarden veien måtte være opparbeidet til dersom ferdigattest er gitt uten at forholdet er påtalt. Byggesaksseksjonen må derfor før byggetillatelse gis (bebygging, vesentlig utvidelse og vesentlig endret bruk), etter å ha innhentet uttalelse fra Byutvikling og Idrett og utemiljø, stille krav til vei som skal opparbeides etter pbl. § 18-1. Krav til veistandard bør fastsettes samtidig som spørsmålet om avkjørsel avgjøres.

Offentlig eller privat vei

Offentlig vei er åpen for alminnelig ferdsel og blir vedlikeholdt av staten, fylkeskommunen eller kommunen, jf. veglova § 1. Andre veier og gater anses som private veier etter veglova.

Av dette følger at vei som eies av det offentlige, men som ikke er åpen for allmenn ferdsel, eller som ikke vedlikeholdes av det offentlige, ikke er å regne som offentlig veg etter veglova. Videre følger at vei som eies av private, men som er åpen for allmenn ferdsel og vedlikeholdes av det offentlige, er å regne som offentlig veg etter veglova.

Godkjenning av avkjørsel til privat vei

Søknad om avkjørsel til privat vei må rettes til veieier; kommunen har ikke vegmyndighet over privat vei. Men, ved økt bruk av en eksisterende avkjørsel fra offentlig vei til en privat samlevei, typisk ved at flere boliger tar den private veien i bruk, kreves tillatelse fra vegmyndighetene for økt bruk, med mindre slik økt bruk følger forutsetningsvis av reguleringsplan. Avkjørsel til offentlig vei må i så fall omfattes av samme plan som regulerer boligtomtene som kobler seg på den private veien. Atkomsten må ha tilfredsstillende standard og bredde.

Søker må dokumentere veiretten

Før vegmyndighetene kan godkjenne økt bruk på privat vei, må søker fremlegge dokumentasjon på at atkomsten er privatrettslig sikret. Kommunen kan og bør kreve tinglysning av avtaledokument som gir veirett, for å beskytte veiretten. Det bør fremgå hvor atkomsten skal være og hvilken standard den skal ha. Kommunen kan også godta et annet rettslig grunnlag for eksempel hevd eller ekspropriasjon av veirett.

Dersom tiltakshaver påberoper hevd, bør kommunen kreve at veiretten blir fastslått ved dom før tillatelse gis.

Ved eksproprisjon vil vegretten først kunne anses som sikret når ekspropriasjonen er sluttført eller det er gitt forhåndstiltredelse etter oreigningsloven. Det er ikke tilstrekkelig å anse atkomsten som sikret ved at eiendommen har regulert atkomst, da reguleringsplan ikke stifter privatrettslige rettigheter.

Er det tvil om søker har veirett

For at kommunen skal kunne anse atkomsten som privatrettslig sikret må det være stor sannsynlighet for at en domstol vil anse veiretten som privatrettslig sikret. Kommunen skal avslå en søknad om deling eller byggetillatelse dersom det er kvalifisert tvil om det foreligger nødvendig veirett. Kommunen bør i slike tilfeller kreve at den påståtte veiretten blir fastsatt ved rettskraftig dom før det gis tillatelse.

Dersom avkjørsel til privat vei avvises av veiholder

Dersom det ikke lar seg gjøre for de private parter å komme til enighet, kan kommunen som planmyndighet regulere avkjørsel mellom den private eiendommen og den private veien (dersom det ikke finnes mulig, hensiktsmessig eller forsvarlig å tillate avkjørsler fra offentlig vei). Dersom slik avkjørsel fastsettes i en reguleringsplan, vil det være grunnlag for å eksproriere adgang til den private veien. Dersom det finnes grunnlag for det av hensyn helhetlig planlegging, kan egen regulering iverksettes.

For kommunal vei er det kommunen som er veimyndighet. Alle nye avkjørsler og endring av avkjørsler må godkjennes av kommunen.

Kommunen som veimyndighet har ansvar for å påse at avkjørsler til kommunal vei er etablert i tråd med kommunens retningslinjer.

Statens vegvesen forvalter fylkes- og riksveier. Avkjørsler til fylkes- og riksveier skal godkjennes av Statens vegvesen. Statens vegvesen behandler avkjørsler etter vegloven. Se Statens vegvesen sin internettside om "Bygge langs vei".

Planbehandling

Kommunen er planmyndighet dersom avkjørsler behandles etter plan- og bygningsloven. Kommunen har ansvar for at nasjonale og regionale interesser blir ivaretatt. Statens vegvesen skal medvirke i planprosessen, og har mulighet til å fremme innsigelse dersom kommunen vedtar planer som strider mot slike interesser.

1. Formell kompetanse til å fatte vedtak i vei- og plansaker etter plan- og bygningsloven kap. 12.
2. Vedtar mindre endringer eller utfylling av reguleringsplan med tilhørende bestemmelser og rekkefølgekrav.
3. Avgir skriftlig uttalelse til Byggesaksseksjonen ved behandling av dispensasjon fra plan- og bygningsloven §§ 19-2 og 19-3 innenfor det som omhandler avkjørseler.
4. Byutvikling kan regulere avkjørsler i forbindelse med regulering av eiendommer som skal deles.

1. Byggesaksseksjonen skal behandle søknad om dispensasjoner for avkjørsel, etter skriftlig uttalelse fra Byutvikling.
2. Byggesaksseksjonen skal behandle søknad om midlertidig dispenasjon for avvik fra midlertidige anleggsavkjørsler som er vist i reguleringsplan eller fremgår av bestemmelser. Byggesaksseksjonen må avklare dette med Vei og trafikk.
3. Sikre at avkjørselstillatelse er gitt før byggesøknad blir behandlet, jf. pbl. § 27-4.
4. Der en byggesøknad inneholder forhold knyttet til ny, utvidet eller endret bruk av avkjørsel har byggesak ansvar for å kontakte saksbehandler på Byutvikling og/eller Vei og trafikk for å avklare avkjørselsforholdet og videre behandling.
5. Ansvar for å kalle inn Byutvikling/Vei og trafikk i forhåndskonferanser der det gjelder avkjørsel i forbindelse med en byggesak.
6. Sikre at opparbeidet avkjørsel er godkjent av Vei og trafikk før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for byggetiltak.

1. Formell kompetanse til å fatte vedtak om avkjørsel etter veglova § 40.
2. Ansvar for vegnormen, herunder krav til fysisk utforming av avkjørsler.
3. Godkjenner søknader om bygging av avkjørsel som berører veianlegget, såkalte "gravesøknader".
4. Gir uttalelse i vei og avkjørselssaker ved forespørsel fra Byutvikling eller Byggesaksseksjonen.
5. Vedtak om å avgrense eller nekte bruk av etablert avkjørsel, jf. veglova § 41.
6. Vedtak om flytting eller endring av etablert avkjørsel, jf. veglova § 41.
7. Vedtak om å stenge, endre eller flytte ulovlig avkjørsel, jf. veglova § 42.
8. Ansvarlig for tilsyn; dvs. forestår tilsyn med avkjørsler.
9. Ansvarlig for å gjennomføre avgrensning eller stengning av avkjørsel.
10. Vedta bestemmelser og vilkår for bygging og vedlikehold av avkjørsler, jf. veglova § 43.
11. Gir pålegg om vedlikehold av avkjørsler, for eksempel klipping av hekk.
12. Ansvarlig gjennomføring av nødvendig vedlikehold på privatavkjørsel dersom private ikke etterkommer pålegg.

1. Behandler delingssøknader i henhold til plan- og bygningsloven § 20-1 og 26-1, etter vedtak om delegert myndighet. Dette gjelder saker som er i tråd med reguleringsplanen, og ikke krever endring eller dispensasjon.
2. Viser det seg at delingen vil føre til behov for endring eller dispensasjon hva angår avkjørsel, sendes saken videre til Byutvikling eller Byggesaksseksjonen som behandler disse sakene.

1. Søknad om avkjørsel

Tiltakshaver sender inn søknad om avkjørsel.

2. Foreløpig svar

Saksbehandler sjekker om søknaden inneholder riktig dokumentasjon og sender et foreløpig svar tilbake i henhold til standardtekst "Foreløpig svar på søknad om avkjørsel". Eventuell manglende dokumentasjon påpekes i brevet. Dersom manglende dokumentasjon ikke mottas innen 6 måneder, avsluttes saken.

Dersom behandling av søknaden skal gebyrlegges må søker opplyses om dette. Søker får to uker på seg til å trekke søknaden, før saksbehandlingen fortsetter. Dersom søker gir signal om at dette er greit kan saksbehandlingen starte med en gang.

3. Vurdering

Søker kan i noen tilfeller velge om avkjørselen skal behandles etter plan- og bygningsloven eller veglova. Dersom ønske ikke er nevnt eksplisitt i søknaden, skal søknaden behandles etter veglova hvis det er mulig.

Søknaden vurderes ut ifra planmessige, konkrete og generelle forhold.

Dersom det ikke er grunnlag for å godkjenne søknaden, bør saksbehandler ta kontakt med søker og gi en anbefaling, dersom det er noe som kan endres for å få den godkjent. Dersom det ikke lar seg gjøre å godkjenne søknaden uansett, bør saksbehandler vurdere om saken skal behandles politisk.

Behandlingsfrist for mindre reguleringsendringer er tolv uker, men normalt bør søker få behandlet sin søknad innen fire uker. Går det mer enn tolv uker har søker krav på å slippe å betale deler eller hele gebyret, jf. forskrift om tidsfrister etter pbl.

4. Vedtak

Vedtaket sendes til søker med kopi til alle som har hatt merknader. Saksbehandler må sørge for at vedtaket og pilsymbol blir lagt inn i gisline. Vedtaket merkes som delegert vedtak i Public360, dersom det ikke skal behandles politisk.

5. Gebyrskjema

Utfylt gebyrskjema sendes til Innbyggerservice, som sender regning til tiltakshaver.

6. Klage på vedtak

Klage behandles etter rutine for klagebehandling.

1. Undersøk avkjørselstillatelse

Sikre at avkjørselstillatelse er gitt av Stavanger kommune før bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, jf. pbl. § 27-4.

2. Undersøk hvem som skal behandle avkjørselen

Tiltak etter plan- og bygningsloven som for eksempel ny bolig, ny garasje, bruksendring, endring av antall boenheter m.m. vil kunne kreve en avklaring av avkjørselssituasjonen. Der en byggesøknad inneholder forhold knyttet til ny, utvidet eller endret bruk av avkjørsel har byggesak ansvar for å kontakte saksbehandler på Byutvikling/Vei og trafikk som vil kunne føre til en behandling av avkjørsel enten etter veglova eller pbl. 

3. Dialog med saksbehandler

Mangler i avkjørselssaken avklares med soneansvarlig på Byutvikling/Vei og trafikk før byggesaken kan behandles. 

Sjekkliste for forhold som må avklares:

-Gjeldende planstatus og videre behandling (se veiledning for bruk av hjemmel)
-Nabovarsel; er alle berørte og de som antas å kunne ha klageinteresse varslet? Er de tilstrekkelig informert?
-Situasjonskart. Er det tilstrekklig målsatt? 

Dersom søknaden er mangelfull i henhold til sjekkliste må byggesaksbehandler sende ut foreløpig svar (avkjørsel mal) i Public 360.

Er søknaden om avkjørsel fullstendig og i henhold til sjekkliste over? Dersom ja sender byggesaksbehandler melding til arkivet om å opprette ny sak på saksbehandler med de relevante søknadsdokumentene.

4. Når avkjørselen er godkjent

Dersom avkjørselen blir godkjent kan du behandle byggesøknaden. Det kan du gjøre etter at klagefristen for avkjørselsvedtaket er utgått, som er 3 uker.

5. Avkjørsel som behandles som dispensasjon

I noen tilfeller må avkjørsel behandles som dispensasjon fra gjeldende regulering. Byutvikling skal gi en uttalelse i et eget brev i byggesaken.

6. Krav til avkjørsel før midlertidig brukstillatelse/ferdigattest

Før byggesaksbehandler kan gi midlertidig brukstillatelse/ferdigattest for et byggetiltak som avhenger av avkjørsel er godkjent opparbeidet må avkjørselen være opparbeidet i henhold til vegnorm.

Når avkjørsel er opparbeidet skal entreprenør sende inn ferdigmelding for avkjørsel som skal godkjennes av Vei og trafikk, jf. retningslinjer for graving i kommunale arealer. Ved søknad om ferdigattest for byggverket skal ansvarlig søker legge ved ferdigmelding fra Vei og trafikk som dokumentasjon på at avkjørselen er godkjent opparbeidet.

Innbyggerservice tar imot delesøknader og veileder søker.

Delesaker ligger under byggesaksdelen av plan- og bygningsloven. Saker som omfatter nye/endrede avkjørsler vil primært bli behandlet som mindre reguleringsendringer.  Disse sakene behandles av en gruppe bestående av personer fra avdelingene Innbyggerservice, Byggesak og byantikvaren, Byutvikling og Kart og digitale tjenester. Vei og trafikk gir uttalelse ved behov.

Midlertidige avkjørsler for bygge- og anleggsvirksomhet

Midlertidige avkjørsler behandles på tilsvarende måte som alle andre avkjørsler. Det gjelder selv om de skal brukes til gjennomføring av en reguleringsplan. Og byggetillatelser medfører ikke tillatelse til midlertidig avkjørsel for bygge- og anleggsvirksomhet.

Saker om midlertidig avkjørsler som ikke er regulert, for bygge- og anleggsvirksomhet, behandles av Vei og trafikk, som gir tillatelse etter veglova. Dersom avkjørsel til eiendommen er regulert kan tillatelse bare gis ved midlertidig dispensasjon etter plan- og bygningsloven. Byggesak fatter da vedtak om midlertidig dispensasjon etter innstilling fra Vei og trafikk. Dersom det er nødvendig med midlertidig dispensasjon for bruk av arealer (eksempelvis adkomst) til midlertid bygge- og anleggsvei, gis også slik dispensasjon av byggesak.

Før byggesak kan gi midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for byggetiltak må midleritidig avkjørsel være stengt og regulert hovedavkjørsel, dvs permanent avkjørsel, være opparbeidet og godkjent av Vei og trafikk.

Dersom gjennomføring av en reguleringsplan fordrer bruk av midlertidige avkjørsler for bygge- og anleggsvirksomhet, bør byplan sørge for planbestemmelser som tillater og regulerer bruken av slike midlertidige avkjørsler. Det bør stilles klare vilkår om antall, plassering, utforming, bruk og opphør. Det kan bestemmes at den nærmere plassering og utforming må godkjennes av Vei og trafikk. Gravetillatelse fra Vei og trafikk er uansett nødvendig før etablering.

Etablering og bruk av avkjørsler i strid med reguleringsplan skal håndteres etter plan- og bygningsloven. Dersom avkjørsel ikke er regulert, er det tvilsomt om etablering og bruk kan sies å være i strid med reguleringsplan. Da er det veglova som må anvendes.

Det er Vei og trafikk som håndterer ikke-godkjente avkjørseler.

Prosedyren under gjelder bare dersom avkjørselen mangler tillatelse, ikke dersom det foreligger andre mangler. Når det gjelder plassering, må en vurdere det skjønnsmessig. Er det rimelig grunn til å anse en tillatt avkjørsel for feil plassert, så bør det håndteres annerledes. Da bør heller pålegg om flytting gis. Men dersom avkjørsel er opparbeidet til feil vei, så bør en legge til grunn at tillatelse mangler i sin helhet.

1. Tilsyn

Byggesak og byantikvaren fører tilsyn i byggesaker og har ansvar for å melde fra til Vei og trafikk i forbindelse med saker der eventuelle avkjørsler er blitt etablert uten at tiltakshaver har fått tillatelse fra Stavanger kommune.

Vei og trafikk befarer steder i forbindelse med henvendelser om skilting og trafikksikkerhet. De har ansvar for oppfølging i forbindelse med saker der etablerte avkjørsler anses å være trafikkfarlige, eller avkjørsler hvor det er mistanke om at tiltakshaver ikke har fått tillatelse fra Stavanger kommune.

2. Notat til ansvarlig fagavdeling

Notat sendes til soneansvarlig hos Byggesak og byantikvaren, dersom det er satt opp gjerde eller annen konstruksjon som hindrer frisikt i avkjørselen – hvor det er mistanke om at byggverket er satt opp uten tillatelse.

Notat sendes til Vei og trafikk for klippevarsel, dersom det oppdages vegetasjon som hindrer frisikt.

Notat sendes til Vei og trafikk, dersom det er etablert en avkjørsel – hvor det er mistanke om at tillatelse mangler.

Notatet må inneholde en kort faglig vurdering om hva som anses som ulovlig og hvorfor det anses som ulovlig. Notatet kan sendes på mail til ansvarlig saksbehandler for sonen med kopi til postmottaket, slik at det blir opprettet en sak.

3. Vurdering av trafikksikkerhet

Byggesak behandler saker om ulovlig byggverk i henhold til egne prosedyrer for dette, etter plan- og bygningsloven.

Vei og trafikk behandler saker om vegetasjon i henhold til egne prosedyrer for dette.

Vei og trafikk behandler saker om ulovlig avkjørsel. Vei og trafikk sjekker om tiltakshaver har innhentet tillatelse til å etablere avkjørsel eller gravetillatelse.

4. Varsel til grunneier

Dersom trafikkfaren anses å ...

a) ... være såpass alvorlig at avkjørselen må stenges umiddelbart, skal juridisk involveres i saken. I dette tilfellet passer ikke malene. Prosessen må avklares konkret i den enkelte sak, prosedyren nedenfor vil dermed utgå. Juridisk skal påse at prosessen blir foretatt på en måte som er i tråd med veglova. Dette kan også gjelde avkjørsler som må anses å være godkjent på et tidligere tidspunkt.

b) ... ikke være alvorlig, sender saksbehandler på Vei og trafikk ut brev til grunneier.

5. Reaksjon fra grunneier

Grunneier ...

a) ... gir ingen tilbakemelding eller melder fra at avkjørselen ikke lenger er i bruk. (Hopp over punkt 6)

b) ... sender inn merknad til varsel om stenging, med begrunnelse og eventuelt dokumentasjon som viser at avkjørselen er godkjent. (Hopp over punkt 7)

c) ... erkjenner at avkjørselen ikke er godkjent og søker om godkjenning av avkjørselen og retter opp eventuelle mangler. (Saken kan avsluttes, og ny sak om godkjenning opprettes)

6. Vurdering av merknad

Vei og trafikk vurderer opplysninger gitt av grunneier.

Dersom veien anses å være privat i henhold til opplysningene, sjekker Vei og trafikk om de har lovlig adkomst via avkjørsel fra offentlig vei til den private veien.

Dersom avkjørselen er å anse som godkjent i henhold til opplysningene, gir Vei og trafikk en tilbakemelding til grunneier. Saken avsluttes.

7. Kontrollsjekk

Etter at gitt høringsfristen er utgått befarer Park og vei området og noterer om avkjørselen brukes fortsatt.

Dersom grunneier har stengt avkjørselen eller det er tydelig at den ikke lengre er i bruk, kan saken avsluttes.

8. Vedtak om stenging

Er ikke avkjørselen stengt og innsendte opplysninger ikke viser at avkjørselen er lovlig, fatter Vei og trafikk vedtak om stenging.

9. Klage på vedtak

Klage på vedtaket behandles i henhold til rutine for klage på vedtak etter veglova.

10. Stenging

Dersom klagen ikke tas til følge, eller klage ikke mottas innen fristen, kan Vei og trafikk stenge avkjørselen fysisk selv.

Dersom klage mottas etter at stengingen er utført, er vi likevel forpliktet til å behandle den.

Søknadspliktige endringer

Når det vises til endring for avkjørsel, menes også endring for avkjørslers enkelte elementer: Plassering, bruk, bredde og utforming og vedlikehold. Typisk vil enkelte elementer være regulert, mens andre elementer ikke vil være det. Når elementer ikke er regulert, eller ikke følger forutsetningsvis av regulering, vil elementet anses som ikke omfattet av reguleringsplanen, og behandles etter veglova. Av enkelthetsskyld henvises det kun til avkjørsel i sin alminnelighet i tabell under, men det kan være at en avkjørsel må behandles delvis under forskejllige punkter.

Ved regulering av avkjørsel skal avkjørselspil tegnes inn i plankartet. Også frisiktlinjer kan tegnes inn. Øvrige detaljer omkring avkjørsler (bredder o.l.) fanges normalt ikke opp av en regulering, med mindre egne bestemmelser om dette gis. Tekniske krav må da stilles etter veglova, med mindre kravene er oppstilt i kommuneplanens bestemmelser.

Adkomst til eiendommer bør primært løses gjennom utvidet bruk av eksisterende lovlige avkjørsler.

Området er regulert, og regulering omfatter avkjørsel fra eiendommen

Dersom du ønsker etablering og bruk av avkjørsel i henhold til regulering er det ikke nødvendig med ytterligere regulering eller tillatelse etter veglova. Du må imidlertid innhente gravetillatelse før tiltak som fysisk berører offentlig vei kan iverksettes. Gravetillatelse gis av kommunen ved Vei og trafikk.

Dersom tillatelsen følger av reguleringsplanen, må eventuelle endringer gjøres ved reguleringsendring.

Dersom eventuelt endringen kun er midlertidig, kan endringen gjøres ved dispensasjon.

Området er regulert, men regulering omfatter ikke avkjørsel fra eiendommen

Dersom området er omfattet av en reguleringsplan, men avkjørsel ikke er regulert, skal avkjørsel fortrinnsvis reguleres inn på eiendommen.

Når avkjørselen ikke er regulert, kan også tillatelse til avkjørsel gis ved enkeltvedtak etter veglova § 40 og § 43. Vegmyndigheten er pliktig til å ta slik søknad under behandling dersom planmyndigheten ikke behandler saken, eller nekter tillatelse.

Området er ikke regulert

Søknad om avkjørsel i områder som ikke er omfattet av en reguleringsplan skal behandles etter veglova. Området kan midlertid underlegges regulering, slik at avkjørselstillatelse gis i ny reguleringsplan. Private kan selv foreslå ny regulering.

Plan- og bygningsloven eller veglova

Matrisene nedenfor gir en forenklet fremstilling av når en kan eller bør bruke de forskjellige lovene ved behandling av avkjørseselsaker.

Om området er omfattet av en reguleringsplan

Om det foreligger reguleringsplan har betydning for etter hvilket regelverk en søknad kan behandles. Saksbehandler må derfor innledningsvis avklare om det aktuelle området er omfattet av en reguleringsplan. Dersom det foreligger en reguleringsplan, må det avklares om det foreligger bestemmelser eller vedtekter til planen som bestemmer noe om avkjørsel eller adkomst til eiendommen.

Med «reguleringsplan» menes i denne sammenheng en endelig godkjent reguleringsplan, herunder områdeplaner og detaljreguleringsplaner, samt godkjente bebyggelsesplaner dersom det i tidligere reguleringsplanen er stilt vilkår om at det skal utarbeides slik plan. Også andre bebyggelsesplaner kan regnes som reguleringsplan etter en konkret vurdering, dersom de fyller samme funksjon som en detaljreguleringsplan og den er godkjent av relevant myndighet.

Det er videre nødvendig å avklare om overordnede planer med bestemmelser regulerer avkjørsler i det aktuelle området. Typisk vil kommuneplan inneholde egne bestemmelser eller retningslinjer om dette.

Om avkjørselen er regulert

For at en avkjørsel skal anses regulert, må det foreligge en bindende reguleringsplan for området som enten direkte eller forutsetningsvis bestemmer noe om avkjørselen. For eksempel vil en pil normalt bestemme at avkjørsel er tillat, samt hvor den er tillatt. Dette kan også fremgå forutsetningsvis av en detaljreguleringsplan, som plasserer garasjer på en slik måte at en avkjørsel i praksis bare kan etableres på et bestemt sted. Det kan også fremgå hvilken bredde avkjørselen skal være. Mer normalt vil forhold som bredde og krav til frisikt fremgå av reguleringsplanens bestemmelser, eventuelt av kommuneplanen. Forhold ved avkjørselen som ikke fremgår direkte eller forutsetningsvis av plankartet, eller er bestemt ved planbestemmelser, anses ikke regulert.

At det er regulert inne en byggetomt langs en vei, kan i seg selv være tilstrekkelig til å anse avkjørselstillatelse som gitt for denne tomten så fremt andre adkomstmuligheter ikke er tilgjengelig, eller annet ikke fremgår av reguleringen eller forholdene for øvrig. Imidlertid må veimyndigheten da ha anledning til å nærmere bestemme plassering langs veien, samt andre forhold ved avkjørselen. Tiltakshaver har uansett ikke anledning til å bygge selve avkjørselen inn på den offentlig vei, uten at gravetillatelse er gitt. Og i den forbindelse bør veimyndigheten stille nødvendige krav til avkjørselen.

Vurderingen av om tillatelse til avkjørsel skal gis – enten ved regulering eller etter veglova - foretas av ansvarlig vegmyndighet i kommunen. Ved vurderingen tas flere relevante forhold i betraktning:

Trafikksikkerhet

Antall konfliktpunkter, konfliktsones utstrekning, sikt for de trafikkerende, fartsgrense, trafikkmengde- og type og andre eksisterende trafikksikkerhetstiltak.

Trafikkavvikling

Påvirkningen på eksisterende trafikk, økt nedbremsing, hindring, kødannelse m.m.

Veivedlikehold

Slitasje og økt behov for vedlikehold

Bygging

Er det særskilte utfordringer for veien ved bygging av avkjørselen?

Bomiljø

Forholdet til naboer, godt miljø og andre samfunnsinteresser må ivaretas, jf. formålsparagrafen.

Helhetlig planlegging

Den samlede effetkten av flere tiltak må også vurderes for trafikksikkerhet, trafikkavvikling og veivedlikehold. Selv om en enkelt avkjørsel ikke har stor betydning, kan konsekvensen av likebehandling ha det. Ved behandling av avkjørselsaker må saksbehandler alltid se utover enkelttilfelle. Eventuelt vurdere om det foreligger særlige omstendigheter som gir saklig grunnlag for forskjellbehandling.

Kjernen i enhver avkjørselstillatelse er tillatelsen til å kjøre fra en bestemt offentlig vei til en bestemt privat eiendom, med en bestemt bruk. Men en avkjørselstillatelse kan deles opp i flere elementer. Noen av elementene vil følge forutsetningsvis av avkjørselstillatelsen eller reguleringsplanen, mens andre fremkommer uttrykkelig. Og om en del av tillatelsen følger forutsetningsvis, må avgjøres etter en tolkning av reguleringsplanen eller avkjørselstillatelsen. Som et minimum bør selve tillatelsen til å kjøre fra en bestemt vei til en bestemt eiendom gis uttrykkelig; typisk ved pil i plankartet eller konkret beskrivelse i vedtaket.

Plassering

Som nevnt innebærer en avkjørselstillatelse en tillatelse til å kjøre av en bestemt vei til en bestemt eiendom. Det er ikke likegyldig hvilken vei en skal kunne kjøre av, dersom det er mulig å velge mellom fler (typisk ved hjørneeiendommer). Den enkelte vei vil være dimensjonert for en bestemt type og mengede trafikk. I enkelte tilfelle kan det være at det ikke er aktuelt å gi avkjørselstillatelse, men at avkjøring må skje via privat vei.

Det er ikke nødvendig at tillatelsen anviser nøyaktig plassering av avkjørselen langs den bestemte veien, men som regel bør det angis. Plassering kan også fremgå forutsetningsvis av reguleringsplanen eller avkjørselstillatelsen.

Bruk

En avkjørselstillatelse innebærer tillatelse til en bestemt type bruk. Grunnen til at en avkjørsel ikke kan brukes fritt, er hensynet til belastningen på veien og trafikksikkerheten. Bruk av avkjørselen kan ha betydning både for trafikksikkerheten, trafikkavviklingen og veivedlikeholdet. Her vil antall inn- og utkjøringer per døgn, samt hvilken type trafikk, ha betydning. Det vil typisk stilles andre krav til en avkjørsel med inn- og utkjøring av store lastebiler mange ganger om dagen, enn til avkjørsler som trafikkeres et par ganger i døgnet med personbil. F.eks. vil en enebolig med avkjørsel forutsetningsvis bare ha tillatelse til å bruke avkjørselen i samsvar med det som er vanlig for en ordinær husholdning. Derimot vil eier måtte søke om utvidet bruk dersom han f.eks. ønsker å åpne legekontor hjemme og motta pasienter som skal parkere på eiendommen eller leie ut kjelleren. Det samme gjelder ved økning av antall bruksenheter. En slik aktivitet vil medføre økt belastning på veien utenfor, samt økt trafikk inn og ut av avkjørselen.

Bredde

Avkjørsler avgrenses i bredden. Om ikke annet fremgår av reguleringsplanen eller avkjørselstillatelsen, må bredden ikke overskride det som følger av kommunens bestemmelser for øvrig. Bredden på avkjørselen vil være bestemmende for utstrekningen av området hvor konflikt (f.eks. kollisjon) med passerende trafikk kan oppstå; særlig myke trafikanter. Og den vil være bestemmende for trafikkavviklingen inn og ut av avkjørselen.

Utforming og vedlikehold

En avkjørsel må ha visse kvaliteter for å tilfredsstille krav til trafikksikkerhet, trafikkavvikling og vedlikehold. Dette gjelder typisk siktforhold, stigning og overvannshåndtering, med det kan også gjelde veidekke og andre tiltak. Overvann skal håndteres i tråd med kommuneplanens retningslinjer pkt. 1.24. Det kan stilles krav om hjørneavrunding, høyde på gjerder, trimming av hekk m.m.

Betydning av om eksisterende avkjørsel er godkjent eller ikke

En vesentlig problemstilling er om opparbeidede - det vil si etablerte - avkjørsler er lovlige eller ikke; med andre ord om de har rettslig beskyttelse, og hvor langt denne beskyttelsen rekker. I praksis blir det et spørsmål om hvilke krav som må stilles for å nekte bruk og om eier har krav på erstatning dersom avkjørselen pålegges endret, flyttet eller stengt. Det kreves saklig grunn for å nekte bruk av en lovlig avkjørsel. Krav på erstatning forutsetter at avkjørselen er lovlig.

Etablering og bruk av ulovlige avkjørsler kan for øvrig utløse straffeansvar etter veglova § 61.

Spørsmålet om en avkjørsel er lovlig er mer omfattende enn spørsmålet om avkjørsel er tillatt. Mange avkjørsler som klart mangler tillatelse, er likevel lovlige og har således rettslig vern. Om en avkjørsel må anses som lovlige må avgjøres etter en konkret vurdering.

Grensen mellom godkjent og ikke-godkjent avkjørsel

Avkjørsler som følger av reguleringsplan eller særskilt tillatelse

Avkjørsler som fremkommer av en bindende reguleringsplan, direkte eller forutsetningsvis, er alltid godkjente. Videre er avkjørsler som følger av en tillatelse fra vegmyndigheten også godkjent (såfremt tillatelsen ikke er gitt i strid med gjeldende reguleringsplan) eller er bortfalt. En slik tillatelse følger av et skriftlig vedtak. I begge tilfeller anses avkjørselen som tillatt av myndighetene.

Det må videre understrekes at selv om en avkjørsel er tillatt, innebærer ikke det at enhver plassering, utforming eller bruk av avkjørselen er godkjent. Her må tiltakshaver rette seg etter det som fremgår av avkjørselstillatelsen eller reguleringsplanen, direkte eller forutsetningsvis, eller hva veg- og planmyndigheten ellers har bestemt om utforming og bruk av avkjørsler i det aktuelle området.

Avkjørsler som er forutsatt ved byggetillatelse

Hvor en opparbeidet avkjørsel til kommunal vei ikke følger av reguleringsplan eller særskilt tillatelse, og avkjørsel til eiendommen for øvrig ikke er regulert, men hvor slik adkomst var forutsatt i en byggetillatelse, må den opparbeidede avkjørselen likevel anses godkjent. Imidlertid forutsetter ikke enhver byggetillatelse adkomst, og om avkjørselen var forutsatt i byggetillatelsen må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. De typiske tilfellene vil nok være der det ble gitt byggetillatelse til enebolig ved kommunal vei og hvor avkjørsel var forutsatt ved plassering av garasjen.

Det understrekes at byggetillatelser i seg selv ikke kan medføre tillatelser etter veglova. Det er det forhold at kommunen som sådan både er tillagt byggesaksmyndighet og veimyndighet som er av betydning.

Avkjørsler som ellers kan være lovlige

Også andre avkjørsler enn de som er nevnt over kan være godkjente. Det må imidlertid vurderes konkret fra sak til sak. Særlig to forhold taler for at slike andre avkjørsler likevel kan anses godkjent:

a) Når det foreligger konkrete holdepunkter for at avkjørselen må anses tillatt av vegmyndigheten. Dette er særlig aktuelt hvor det ikke foreligger noe særskilt reguleringsplan eller tillatelse for avkjørselen, men hvor vegmyndighetenes opptrede samlet sett klart viser at de har vurdert og tatt stilling til avkjørslenes lovlighet. Et moment vil være om det før opparbeidelse ble gitt særskilte gravetillatelse av vegmyndigheten, jf. punkt under for "Bortfall av gitt avkjørselstillatelse". En slik tillatelse er ikke i seg selv en avkjørselstillatelse, men er et moment for at vegmyndigheten har vurdert avkjørselen som godkjent.

b) Når forholdet må sies å være festnet på en slik måte at eiendommen må anses for å ha godkjent avkjørsel, jf. Høyesteretts avgjørelse av 1969 (Rt 1969 s. 893). Det må foretas en konkret helhetsvurdering. Vesentlige momenter vil være hvor lenge avkjørselen har vært opparbeidet og hvordan den har vært brukt og vedlikeholdt. Det skal imidlertid mye til.

Kan avkjørselstillatelse hevdes?

Avkjørselstillatelser og andre offentlige tillatelser kan ikke hevdes. Med andre ord blir ikke en opparbeidet avkjørsel godkjent fordi eier av eiendommen i mer enn 20 år, i god tro har trodd at avkjørselen er godkjent. Det understrekes at det er tiltakshavers ansvar å forsikre seg om at nødvendig tillatelse foreligger.

Felles begrensing for godkjente avkjørsler

For avkjørsler som må anses godkjent, til tross for at tillatelse eller regulering mangler, gjelder likevel en klar begrensning: Avkjørslene har ikke større rettslig beskyttelse enn om tiltakshaver «hadde søkt og fått [vegmyndighetens] tillatelse og i den forbindelse underkastet seg de vilkår som [vegmyndigheten] stiller», jr. Rt 1969 s. 893.

Kan det foreligge rettskrav på å få innvilget en søknad om avkjørselstillatelse?

Det kan forekomme tilfeller hvor en opparbeidet avkjørsel ikke er godkjent, men hvor tiltakshaver må anses å ha et rettskrav på innvilget tillatelse etter søknad. En slik slutning følger av det forvaltningsrettslige prinsippet om forbud mot usaklig forskjellsbehandling og vilkårlighet, og ikke minst forbudet mot sterkt urimelige vedtak.

Det understrekes at avkjørselen i slike tilfelle ikke er å anse for lovlig før tillatelsen er gitt, med de konsekvenser det har, jf. punkt ovenfor om "Betydning av om eksisterende avkjørsel er godkjent eller ikke".

Hva lovlige avkjørsler ikke er beskyttet mot

Selv om en avkjørsel er godkjent, kan vegmyndigheten likevel kreve avkjørselen flyttet eller endret, eller at bruken avgrenses, eller nekte bruk dersom det foreligger saklig grunn for det. Eier kan da ha krav på erstatning for nødvendig utgifter til endring eller flytting, jf. veglova § 41.

Videre kan vegmyndigheten kreve et bestemt vedlikehold av avkjørslene, og tvangsgjennomføre slikt vedlikehold for eiers regning om det ikke blir gjennomført. Ved manglende vedlikehold, typisk manglende klipping eller beskjæring av vegetasjon som hindrer fri sikt, kan det bestemmes at avkjørselen skal stenges uten at det utløser erstatningsplikt, selv om avkjørselen for øvrig er lovlig.

Når det gjelder avkjørsler som har særskilt tillatelse, må disse, med mindre annet følger uttrykkelig tillatelsen eller reguleringsplanen, rette seg etter de bestemmelser som til enhver tid gjelder for avkjørsler i området.

Hvordan forholde seg til ikke-godkjente avkjørsler

Vegmyndigheten har en rekke virkemidler tilgjengelig for å motvirke ikke-godkjente avkjørsler. For eksempel kan de foreta inngrep på privat eiendom for å sikre fri sikt eller foreta avsperring eller stenging. Dette er inngripende tiltak.

For å sikre at eiendommenes avkjørselssituasjon bringes i samsvar med norm, er det praktisk å stille vilkår om det ved nye byggetillatelser, bruksendringstillatelser, delingstillatelser, gravetillatelser (jf. punkt over "Bortfall av gitt avkjørselstillatelse") eller andre tillatelser såfremt det foreligger saklig sammenheng mellom vilkåret og det det søkes om. For eksempel kan det stilles vilkår om at det ulovlige avkjørselsforholdet bringes til opphør før byggetillatelse gis til en ny garasje. Hvor en bolig har opparbeidet avkjørsel bredere enn normen, eller en ekstra avkjørsel, kan byggesak stille som vilkår at bredden bringes i samsvar med norm (evt. gitte tillatelser eller gjeldende regulering) eller at den ekstra avkjørselen stenges før byggetillatelse- eller brukstillatelse gis. Det må imidlertid gjøres en saklighetsvurdering i det enkelte tilfelle. Dvs. om vilkåret står i saklig sammenheng med det tiltaket det søkes om; ikke ethvert tiltak som krever tiltales vil det. Typisk vil ny garasje, utvidet garasje, påbygg, tilbygg eller oppføring av anneks og boder kunne ha en relevant tilknytning til eiendommens adkomstforhold.

Dersom en eiendom hvor det er søkt om tillatelse til tiltak, har en avkjørsel som synes å ulovlig; enten det gjelder antall, bredde, utforming eller bruk, anbefales det at byggesak undersøker avkjørselsforholdene med Vei og trafikk og transportplan. Dersom det viser seg at avkjørselen, eller forhold ved den, er ulovlig, bør en søke dette rettet opp ved vilkår til eventuell byggetillatelse mv. Tilsvarende gjelder ved delingssøknader.

Bortfall av gitt avkjørselstillatelse

Det følger av veglova § 40 fjerde ledd at dersom arbeidet med avkjørselen ikke er satt i gang inne 3 år etter at tillatelse fra veimyndigheten er gitt, faller tillatelsen bort. Det vil si at tiltakshaver mister retten til å etablere avkjørsel dersom arbeidet med å etablere den ikke er komme i gang etter 3-årsfristen. Tillatelsen faller bort uten forutgående varsel. Tiltakshaver må da søke om tillatelse på ny for å få etablere og bruke avkjørselen. At det har blitt gitt tillatelse tidligere innebærer ikke at veimyndigheten er forpliktet til å gi slik tillatelse igjen.

For å kunne sette i gang arbeid med avkjørsel, kreves normalt gravetillatelse, jf. punkt 8 nedenfor. Gravetillatelse avbryter midlertid ikke ovennevnte 3-års frist.

En avkjørselstillatelse faller imidlertid ikke bort dersom avkjørselen er opparbeidet, men ikke brukes. Men det kan imidlertid tenkes unntak.

Bortfall kan også fremgå av tillatelse selv dersom visse vilkår er oppfylt. Dette gjelder f.eks. for midlertidige avkjørsler.

En avkjørsel som følger av reguleringsplan faller ikke bort etter veil. § 40 fjerde ledd.

Når saksbehandler forbereder en klagesak, brukes vanlig standardtekst for klagesaker. Saksbehandler skal redegjøre følgende tema i saken:

1. En kort oppsummering av tidligere saksbehandling og vedtak.
2. Hva klages det på
3. Nye opplysninger i saken
4. Undersøkelser gjennomført på bakgrunn av klagen (jf. fvl. § 33)
5. Varsling av, og uttalelser fra eventuelle motparter (jf. fvl. § 33)
6. Fornyet vurdering av saken og om omgjøring av vedtaket har vært vurdert
7. Konklusjon med begrunnelse

Klage på vedtak om avkjørsel etter plan- og bygningsloven

Vedtak om regulering av avkjørsel, det vil si reguleringsvedtak etter plan- og bygningsloven kan partene klage på. Saksbehandler på Byutvikling skriver saksfremlegg som legges frem for kommunalstyret for byutvikling. Klager som tas til følge, kan behandles administrativt. Dersom klagen ikke tas til følge sendes klagesaken videre til Fylkesmannen i Rogaland for en endelig avgjørelse. Saksbehandler legger ved relevante vedlegg i henhold til Fylkesmannens dokumentsjekkliste.

Klage på vedtak om avkjørsel etter veglova

Vedtak om avkjørsler etter veglova kan partene også klage på. Men da behandles klagen av kommunens egen klagenemd. Saksbehandler på Vei og trafikk skriver et notat som sendes til BMU Juridisk, som forbereder klagesaken for behandling hos kommunens klagenemd.

Dersom klagen ikke tas til følge er vedtaket endelig.

Selv om tillatelse til avkjørsel fra offentlig vei er gitt, er det ikke fritt frem for å bygge avkjørselen.

For å grave i offentlig veg for å lage avkjørsel til egen eiendom, kan du ikke gjøre før du har sendt inn og fått godkjent gravetillatelse av Vei og trafikk. Husk at offentlig vei omfatter mer enn bare kjørebanene. Også grøfter, fyllinger, skjæringer, rabatter og skuldre hører til. Krav om slik tillatelse følger direkte av veglova § 57. Her kan du finne mer informasjon om gravereglementet.