Retningslinjer for graving og ledningsarbeid

Disse retningslinjene gjelder for graving og ledningsarbeider i alle kommunale arealer. De gjelder for vei- og gategrunn der Stavanger kommune er veimyndighet og andre kommunale uteområder der kommunen er grunneier. Dette er for eksempel torg, parker, friområder, skoler, barnehager, utomhusanlegg og annen kommunal grunn. 

Kapittel 7 gjelder spesielt for friområder, utomhusanlegg og andre grøntarealer.

Forholdet til plan- og bygningsloven 

Selv om søker (tiltakshaver) har fått byggetillatelse etter plan- og bygningsloven, skal det i tillegg søkes om tillatelse til ledningsanlegg fra veimyndighet eller kommunen som grunneier i samsvar med disse retningslinjene.

Skal	Det skal søkes om tillatelser fra veimyndighet også i de tilfeller hvor tillatelser er gitt etter plan- og bygningsloven.

 

Skal	Ledninger skal legges i offentlig vei
Bør	Unntaksvis etter avtale bør de legges i andre kommunale arealer. Forutsetter privatrettslige avtale med kommunen
Skal	I grøntarealer skal ledninger legges i turvei.

1.2.1    Godkjenning av ledningsarbeid i og langs offentlig vei

Hovedregelen er at det kreves godkjenning fra kommunens veimyndighet for å legge ledninger over, under, langs eller nærmere offentlig vei enn 3 meter fra veikant på begge sider, målt vannrett. 

Ett-trinns og to-trinns søknader

Ett-trinns søknad: 
Det søkes om tillatelse til ledning og til graving i samme søknad. Gjelder for enkle arbeider.

Ett-trinns søknad kan sendes via rosyweb

Totrinns søknad: 
Det søkes om tillatelse til ledningsanlegget via e-skjema. Deretter søkes det om tillatelse til graving. Tillatelsen som er gitt for ledningsanlegget legges ved søknaden om graving.

Totrinns-søknad sendes i følgende tilfeller:

• Når ny ledningstrase er lengre enn 100 m.
• Når det søkes om ledningsanlegg for vann og avløp (VA), fjernvarme, fjernkjøling, gass og høyspent
• Når kapasiteten i gatetverrsnittet er begrenset slik at ledningsarbeidet vil føre til at framtidige søknader vil kunne bli avslått
• Når ledningsarbeidet som planlegges skal gjennomføres med alternative gravemetoder (f.eks. microtrenching/graving)
• Når ledningsarbeidet omfatter store konstruksjoner og plasstøpte kummer eller kulverter som påvirker veikonstruksjonen og begrenser tilgangen og framkommeligheten til annen nødvendig infrastruktur på strekningen.

Skal	Det skal søkes om en totrinns søknad når ledningstrasen er lengre en 100m
Skal	Det er søknadsplikt for luftstrekk i tilknytting til offentlig vei, også der en benytter eksisterende stolper
Bør	Der det er trange forhold, kan kommunen kreve at ledninger samles og legges i flere lag, for eksempel i støpte kanalføringer.

 

1.3.1 Godkjenning av gravearbeid i vei

Graving i og langs offentlig vei, inntil 3m fra veikant, krever tillatelse etter veiloven § 57.

1.3.2    Godkjenning av gravearbeid i andre kommunale arealer

Graving i andre kommunale arealer krever privatrettslig avtale og/eller gravetillatelse. Det kan være en felles avtale for både graving og legging av ledninger.

Arbeidsvarslingsplan skal sendes til godkjenning hos skiltmyndighet.

Kommunen kan kreve at veien midlertidig utvides eller omlegges for å oppnå tilstrekkelig trafikksikkerhet og fremkommelighet. Kommunen kan også kreve egen sikret passasje for myke trafikanter forbi arbeidsstedet eller adkomst til bygninger langs veien. 

Arbeidsvarslingsplan kan også bli krevd i friområder eller på andre kommunale arealer. 

Anleggsområdet skal ikke hindre utrykningskjøretøyers adkomst til bygninger, idrettsanlegg med mer.

SKAL	Arbeidsvarslingsplan skal sendes til godkjenning hos skiltmyndighet
SKAL	Anleggsområdet skal ikke hindre utrykningskjøretøyers adkomst til bygninger, idrettsanlegg med mer.

Vær oppmerksom på følgende:

Midlertidig omlegging	Kommunen kan kreve at veien midlertidig utvides eller omlegges for å oppnå tilstrekkelig trafikksikkerhet og fremkommelighet.
Sikker passasje	Kommunen kan også kreve egen sikret passasje for myke trafikanter forbi arbeidsstedet eller adkomst til bygninger langs veien.
Varslingsplan i andre arealer	Arbeidsvarslingsplan kan også bli krevd i friområder eller på andre kommunale arealer.

1.4.1    Universell utforming

Omgivelsene ved og omkring anleggsområdet skal være utformet slik at det blir sikkert og framkommelig for alle så langt som mulig. 

Se også kapittel om universell utforming i gatenormen

BØR	Universell utforming bør ivaretas så lang som mulig.
SKAL	Det skal tas spesielt hensyn til mennesker med redusert funksjonsevne og personer som triller barnevogn/tvillingvogn.
BØR	Dersom noen bruksgrupper ikke kan ivaretas skal det omtales i planen

Det er ikke alltid kommunen eier grunnen i området innenfor 3 meter fra veikant.

 Når kommunen er grunneier, vil samtykket fra kommunen som grunneier gis samtidig med tillatelsen etter veglova § 32. Dersom ledningsarbeidet berører andre grunneieres eiendom, er det nødvendig med samtykke fra vedkommende i tillegg til tillatelsen etter veglova § 32 fra kommunen.

I slike tilfeller behøver ledningseier med andre ord både tillatelse fra kommunen etter veglova § 32 og grunneieren i kraft av vedkommende sin eiendomsrett.

Ledningseier er ansvarlig søker for ledningsarbeid, men kan gi andre fullmakt til å sende søknad.

Skal	Det skal søkes om tillatelse for alle type inngrep i tilknytning til ledningsanlegg som omfatter graving, boring, legging, omlegging, utskifting, fjerning eller lignende tiltak.
Kan	Ved reparasjoner og vedlikehold av eksisterende ledning i godkjent ledningsanlegg kan det normalt bare sendes søknad om gravetillatelse og arbeidsvarsling.

Kulturminner
Hvis tiltaket berører kulturminner som er fredet etter kulturminneloven, må det sendes søknad til fylkeskommunen og/eller Byantikvaren.

Trær og annen vegetasjon 

Skal	Grøntarealer og vegetasjon langs ledningstraséen skal ikke skades eller ødelegges.
Skal	Kommunen skal godkjenne tiltak innenfor 2x dryppsone for trær eller 5 meter fra sterkt beskårne trær

(SETT INN SKISSE).

Trær kan være vernet i henhold til naturmangfoldloven, egen forskrift (hule eiker) eller regulert til bevaring gjennom plan- og bygningsloven (kommuneplan eller reguleringsplaner). Se nærmere beskrivelse i kap. 7.

Flytteplikt
Ledningseier må foreta endringer eller fjerning av ledningsanlegget, som følge av veitiltak, dersom det er nødvendig av hensyn til veiinteressen.

Flytteplikt kan også kreves på andre kommunale arealer, men da må dette framgå av inngått avtale.

Søknad skal sendes i god tid, og skal inneholde alle relevante opplysninger for forsvarlig saksbehandling, herunder:

Skal	Søknad skal sendes i god tid og inneholde relevante opplysninger.

• Eier av ledningsanlegg (navn, organisasjonsnummer og kontaktperson).
• Eventuelle andre ledningseiere i samme område.
• Anleggets påvirkning på eksisterende infrastruktur.
• Anleggets påvirkning på kommunalt areal, herunder trær, vegetasjon andre elementer.
• Evt. tiltaksplan for trær.
• Konsekvenser for naturmangfold, og om anlegget berører areal der det vokser fremmede arter og plan for håndtering av disse, jf. kap 7.
• Eventuelle risikovurderinger – f.eks. varme, trykkforhold og gass, mm.
• Om det er andre ledningseiere som ønsker å delta i et samordnet gravearbeid på strekningen.
• Type ledning/kabel og dens plassering i tverrprofil.
• Type tiltak – graving, eller luftnett etc.
• Trasekart og grøftesnitt, angivelse av antall ledninge.
• Inntegnet på kart: kummer, skap og andre elementer
• Tilstøtende naboer utenfor offentlig veigrunn som blir berørt av anlegget
• Eventuelle tillatelser innhentet fra relevante myndigheter hvis ansvarsområde berøres; f.eks. kulturminner.
• Planlagt tidsrom for anleggsarbeidet: Tidsrom for gravearbeidet skal framgå av gravesøknad.
• Behov for riggområde utenfor selve gravetraséen.
• Eventuelle opplysninger om entreprenør for gravearbeidet og underentreprenør.

Se kap. 7 for utfyllende krav i grøntområder og andre kommunale arealer.  

Avvik

Skal	Dersom krav i retningslinjene ikke kan overholdes, skal det vedlegges avvikssøknad med beskrivelse av avvik.

ROS-analyse
Ved framføring av større, kompliserte og risikoutsatte ledningsanlegg kan det være aktuelt for ledningseier å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser). 

Fjerning av gamle ledninger

Skal	Dersom en ny ledning erstatter en gammel, skal den gamle ledningen fjernes fysisk.

Det er en forutsetning for å få innvilget gravetillatelse til ledningsanlegg i tilknytning til offentlig vei, at det også er gitt tillatelse til etablering av ledningsanlegget. 
Ved planlagte reparasjoner og vedlikehold av eksisterende ledningsanlegg, sendes bare søknad om gravetillatelse og arbeidsvarsling.

Det vil normalt ikke gis gravetillatelse i offentlige arealer som er renovert eller gravd i de siste 3 år. Kommunen kan for særskilte arealer av stor betydning utvide denne fredningsperioden. Dette gjelder også grøntarealer og andre kommunale arealer.

Skal	Tiltakshaver skal sende søknad om godkjenning av gravearbeid til kommunens veimyndighet og arbeidsvarslingsplan til skiltmyndigheten.
Skal	Tiltakshaver kan gi andre fullmakt til å sende søknad.

Ved akutte, samfunnskritiske forhold, som ledningsbrudd eller lekkasje, hvor det er behov for umiddelbar utbedring er det tilstrekkelig at kommunen varsles muntlig. Skriftlig søknad skal deretter sendes første virkedag. Entreprenøren må i slike tilfeller ha en godkjent generell arbeidsvarslingsplan.

Skal	Søker skal fremskaffe oversikt over andre installasjoner i samme trase.
Skal	Søker skal om nødvendig foreta påvisninger i traseen
Skal	Søker har ansvar for å avklare mulige koordineringsmuligheter og eventuelle konflikter og krav i relasjon til andre installasjoner i og nær planlagt ledningstrase.
Skal	Ved utførelsen av gravearbeidet skal det tas hensyn til landskapsbilde/bybilde, kulturmiljø/ kulturminner, naturmiljø, naturressurser samt nærmiljø og friluftsliv.

Boring eller pressing kan også være aktuelt krav på andre kommunale arealer hvor graving er vanskelig å gjennomføre. Eksempler på dette kan være torg i sentrum, grøntarealer eller arealer hvor dekket er av særlig høy kvalitet eller ved trær. 

Dersom kommunen krever boring/pressing under vei med ÅDT under 5000, må det begrunnes.

Bør	Ved kryssing av kommunale veier med årsdøgntrafikk (ÅDT) over 5000 bør det som hovedregel bores/ presses under veien.

 

I veibelysningsanlegg som eies eller driftes av kommunen tillates normalt ikke opphenging av ledninger i tillegg til den som fører frem strøm til lyspunktet. 

Skal	Dersom det søkes om å fremføre nye ledninger i luft, skal alle stolper/master til nye ledningsanlegg plasseres utenfor sikkerhetssonen for den aktuelle veien.
Skal	Ved utskifting eller reparasjon kreves ikke søknad, men arbeidsvarsling er påkrevd. Det må også tas hensyn til naturmangfold og eksisterende trær.
Bør	Kryssing over veien med nye ledningsanlegg bør unngås. Ledningsanlegget bør i så tilfelle følge eksisterende kryssinger mest mulig vinkelrett på veien. Antall kryssinger bør minimeres.
Skal	Høyden til laveste ledning fra bar vei skal være minst 6 meter.
Skal	For ledninger i luft må det foreligge samtykke fra berørte grunneiere, stolpeeier samt undertegnet fellesføringsavtale før tillatelse etter veglova § 32 gis. Dette gjelder både nye og bestående masterekker.
Skal	Ved søknad om opphengning av ledninger i eksisterende trestolper, skal det for de aktuelle stolpene foreligge dokumentasjon av råteundersøkelser, styrkeberegning og eventuelle behov for ny bardunering før tillatelse gis.

 

For å sikre en mest mulig effektiv saksbehandling er det viktig at søknaden inneholder de opplysninger som kommunen trenger for sin behandling og vurderingen av den tekniske utførelsen.

Skal	Søker skal i sin planlegging og utførelse sikre påvisning og ta hensyn til andre ledningseiere i samme trasé. Dette gjelder også hensyn som sikrer framtidig tilgang til andre ledningseieres anlegg.

Søknaden om gravearbeid skal inneholde de opplysninger som kommunen trenger for sin behandling, herunder:

• Opplysninger om entreprenør for gravearbeidet (Navn, organisasjonsnummer, kontaktperson)og dokumentasjon på entreprenørens kompetanse.
• Opplysninger om eventuelle underentreprenører som skal arbeide på anleggsstedet.
• Kart med påtegnet ledningstrasé og avgrensing av anleggsområdet.
• Arbeidets påvirkning av kommunalt areal, herunder trær, vegetasjon andre elementer. Trær skal registreres og måles inn (vises på kart/ortofoto) og skal som utgangspunkt ikke berøres av
  tiltaket. Dersom det skal foregå arbeid innenfor 2 x dryppsonen til trær eller innenfor en avstand på 5 meter fra sterkt beskårne trær, skal det lages en tiltaksplan for trær.
• Konsekvenser for naturmangfold, og om anlegget berører areal der det vokser fremmede arter og plan for håndtering av disse, jf. kap 7.
• Beskrivelse av ledningsanlegget, overdekning, hvilke masser som er tenkt brukt, utkiling mot tilstøtende vei- og sideareal etc. Planene skal være detaljerte og beskrivende for det arbeidet
  som skal utføres.
• Rigging - plan som viser organisering av anleggsområdet.
• Framdrift - tidsplan for gjennomføring av arbeidet.
• Koordinering - plan som viser samhandling med andre arbeider i anleggsområdet.
• Arbeidsvarslingsplan m/eventuell trafikkavviklingsplan også for myke trafikanter.
• Avfallsplan for håndtering av avfall og masser fra anlegget.
• Eventuelle andre planer som er nødvendig for vurdering av søknaden.

Skal

Det skal angis i søknaden om faste installasjoner blir berørt, tildekket eller fjernet i forbindelse med gravingen. Faste installasjoner er eksempelvis rekkverk, kummer, sluk, rør, kabler, ledninger, gatelys, signallys, skilt inklusive skiltoppsetningsutstyr, støyskjermer, leskur med mer. En nærmere beskrivelse av posisjonen, antallet, samt andre spesifikke opplysninger vedrørende installasjonen, skal angis i søknaden.

Skal

Søker skal varsle berørte parter som beboere, forretninger, kollektivselskap, brukere av kommunale uteområder med mer. Varslingsform og varslingstidspunkt skal beskrives i søknaden.

 

 

Entreprenør har til enhver tid ansvar for varsling og sikring av arbeidsstedet i samsvar med den godkjente planen og kravene i Statens vegvesens Vegnormal N301 Arbeid på og ved veg. 

Kvalifikasjonskrav til utførende entreprenør
Kommunen vurderer om utførende entreprenør har nødvendig kompetanse for å utføre gravearbeid og istandsetting av den offentlige veien eller kommunalt areal.  
Skiltmyndigheten vurderer om entreprenører som utfører arbeid på offentlige veiarealer, har nødvendig kompetanse og godkjenninger til å utføre arbeidsvarslingen.
Ansvarlig på anleggsstedet (anleggsleder/BAS) skal snakke norsk, og skal til enhver tid være ute på anleggsstedet eller skal kunne komme på kort varsel når det utføres arbeider der.

Krav til entreprenør som utfører arbeidet på vegne av ledningseier

Skal	Entreprenør skal ha kompetanse tilsvarende tiltaksklasse 1, 2 og 3, avhengig av tiltakets kompleksitet.
Skal	Entreprenøren og evt. underentreprenør skal ha ansvarsforsikring.
Kan	Kommunen kan kreve at entreprenør dokumenterer anleggsteknisk kompetanse og erfaring.

Ledningseier har anledning til å klage på vedtaket.
Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt melding om vedtaket er kommet frem.

Kommunen er klageinstans for vedtak som gjelder kommunale veier.

Det er ikke klageadgang på vedtak om arbeidsvarsling, da arbeidsvarsling ikke er å regne som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Det er ikke klageadgang på beslutninger kommunen tar som grunneier.  

Ved oppstart av anlegget skal det angis en tidsplan for gjennomføringen. Av hensyn til tilgjengelighet for trafikanter, brukere av friområdet/grøntarealet og naboer (f.eks. næringsdrivende, private, skoler, barnehager) bør anleggsperioden begrenses til kortest mulig tid. 

Skal	Ved oppstart av anlegget skal det angis en tidsplan for gjennomføringen.
Bør	Anleggsperioden bør begrenses.

Dersom frist er overskredet, kan kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt. Vedtaket om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Skal	Ferdigmelding skal sendes til kommunen

Garantitiden løper fra tidspunktet når ferdigmelding og FDV (innmåling av objekter, trær, bilder m.m.) er mottatt og godkjent. Kommunen beslutter om det skal gjennomføres sluttbefaring etter endt arbeid. 

Dersom det er utført mangelfullt arbeid, skal kommunen gi forhåndsvarsel med pålegg om retting innen en rimelig frist. I noen tilfeller kan fristen fastsettes svært kort, f.eks. av hensyn til å sikre trygg ferdsel. Dersom pålagt utbedring ikke blir foretatt innen denne fristen, kan kommunen la det bli utført for ledningseiers regning og risiko.

Både kommunen og ledningseier kan kreve at det holdes befaring eller registrering av arealenes tilstand før arbeidet starter.

Skal	Arealbeslaget under gjennomføring skal begrenses.

Mellomlagring av oppgravde masser og andre materialer på veiområdet skal som hovedregel skje innenfor det definerte anleggsområdet eller annet sted etter nærmere avtale med grunneier. Kommunen krever normalt leie for riggareal på kommunal grunn utenfor veiareal.

Ledningseier har ansvar for å sørge for at drift i og ved anleggsområdet blir utført når anlegget hindrer kommunens ordinære driftsrutiner.

I tilfeller hvor driftsarbeidet er mangelfullt utført, kan kommunen besørge dette utført for ledningseiers regning og risiko. 

Skal	Spillvann fra byggegrop/bygg skal ledes bort i henhold til gjeldende bestemmelser.

Kommunen kan kreve inspeksjon/spyling av veiens avløpsnett. Dersom tilstopping skyldes anleggsarbeidet, kan kommunen kreve dette utført for ledningseiers regning og risiko. Vann fra anlegg må ikke føre til utslipp av sedimenter eller andre stoffer til bekker eller andre vannresipienter i nærheten. Det må heller ikke føre til skade på tilgrensende offentlig areal.

Dersom kommunen skal utføre andre arbeider på veien i nær fremtid, kan det inngås skriftlig avtale mellom kommunen og ledningseier om annen istandsetting. 

Kommunen kan kreve økonomisk garantistillelse for utførte ledningsarbeider i veigrunn og andre kommunale uteområder. Ledningseier er ansvarlig for at det stilles slik garanti.

Garantien skal som hovedregel være en bankgaranti. Kostnadene ved utstedelse av en økonomisk garanti må bæres av ledningseier.

Normalt skal garantien ikke ha en varighet ut over 5 år fra arbeidets avslutning, men kommunen kan i enkelttilfeller både redusere og forlenge garantiperioden. Det må foreligge særlige grunner for forlengelse av garantiperioden.

Ledningseier er erstatningsansvarlig for all skade som ledningsanlegget måtte påføre veien pga. mangler ved istandsettingen og skader som skyldes selve etableringen av ledningsanlegget. Ledningseier er ansvarlig for følgeskader. Forholdet til skadelidt tredjemann reguleres av alminnelige erstatningsrettslige regler.

For graving i park- og friområder eller annen kommunal grunn knyttes garantitiden til vekstsesongen.

Tiltakshaver/entreprenør skal erstatte enhver skade som påføres trær og vegetasjon under den aktuelle gravetillatelsen. Se også kap. 7.

Ledningseier skal selv eller ved entreprenør i gjennomføringsfasen:

• Dokumentere tilstand ved oppstart av gravearbeidet, blant annet med foto.
• Delta på oppstartsbefaring.
• Sørge for påvisning av eksisterende anlegg før gravearbeidet starter.
•  Sørge for at arbeidet blir gjennomført som forutsatt i gravetillatelsen/avtalen, herunder dokumentere riktig overdekning.
• Melde ifra til kommune før igjenfylling av grøft, før legging av dekke, ved ferdig utført istandsetting og ved eventuell midlertidig istandsetting.
• Hensynta andre ledninger i samme trasé og andre ledningseieres fremtidige tilgang til sine anlegg.
• Dokumentere uforutsette hendelser.
•  Sørge for loggføring av arbeidsvarsling.
• Sørge for god drift i anleggsperioden
• Sørge for ivaretakelse av trafikanter/brukere av området
• Sørge for innmåling på åpen grøft i henhold til ledningsregistreringsforskriften, eventuelt også NVDBs gjeldende objektliste og ihht krav i norm for utomhusanlegg
• Sørge for å dokumentere at tiltaksplan for trær blir fulgt
• Sørge for å dokumentere håndtering av fremmede uønskede arter.

Ved avslutning av arbeider skal ledningseier selv eller ved entreprenør

• levere ferdigmelding, herunder bekrefte at arbeidet er avsluttet og at anleggsområdet er ryddet,
• levere dokumentasjon av utførelsen og bekreftelse på at arbeidet er utført i henhold til gravetillatelsen/avtalen,
• Stille garanti for arbeidet, hvis påkrevd; normalt fem år fra dato for levert og godkjent ferdigmelding.
• utføre garantivedlikehold i henhold til kommunens norm for utomhusanlegg.
• delta på garantibefaringer.
• sørge for at eventuelle setningsskader eller andre skader som kan knyttes til gravearbeidet blir reparert i løpet av garantiperioden. 

Dersom det er en byggherre/utbygger som legger ned ledninger/kummer på vegne av andre ledningseiere, er det denne som har ansvaret for at ferdigmelding/dokumentasjon blir levert til kommunen.

Arbeid som skjer i strid med godkjent tillatelse kan stanses av kommunen eller av politiet inntil de nødvendige sikringstiltak er gjennomført. På tilsvarende måte kan arbeidet stanses av skiltmyndighet eller politi dersom sikring og skilting kan utgjøre en fare eller skaper vesentlige ulemper for trafikkavviklingen.

Skal	Tiltak som kommunen eller politiet pålegger entreprenøren å gjennomføre, skal utføres omgående og senest innenfor de frister som er gitt i pålegget.

Fra arbeid blir satt i gang og til istandsettelsen er ferdig utført, har entreprenøren ansvaret på gravestedet. 

Skader som trafikanter eller andre måtte bli påført, reguleres av alminnelige erstatningsrettslige regler. For arbeid utført uten gravetillatelse, se kapittel 8.

Kommunen kan kreve å få dekket kostnadene til saksbehandling av søknad om tillatelse og utført kontroll i anleggsperioden, i samsvar med selvkostprinsippet. Kommunen må dokumentere hvor mange og hvilke typer kontroller som er gjennomført. 

I saksbehandlingskostnadene inngår oppgaver ved godkjenning av ledningstrasé og gravearbeid, samt arbeidsvarsling.  

Ledningsforskriften regelfester prinsippet om at ledningseier skal sørge for full istandsetting av veien, slik at den får tilstrekkelig funksjonalitet og ikke kan forventes å få kortere levetid som følge av utførte ledningsarbeider. Dette gjelder både ved etablering av nye ledningsanlegg og ved endrings- og reparasjonsarbeider. 

Skal	Ledningseier skal sørge for full istandsetting av veien, slik at den får tilstrekkelig funksjonalitet og ikke kan forventes å få kortere levetid som følge av utførte ledningsarbeider. Dette gjelder både ved etablering av nye ledningsanlegg og ved endrings- og reparasjonsarbeider.

 Kommunen krever også full istandsetting for andre kommunale arealer som blir berørt. Tidspunkt for istandsetting etter gravearbeid skal normalt finne sted i vekstsesongen, og etter nærmere avtale med kommunen. Kommunen kan kreve midlertidig tildekking inntil endelig istandsetting har funnet sted. 

Statens vegvesens Vegnormal N200 Vegbygging og kommunens gatenorm gjelder for alle kommunale veier. 

Skal	Veibygging etter etablering av ledningsanlegg i veigrunnen skal, hvis ikke annet er avtalt, utføres i henhold til gjeldende normer.
Skal	Tilstand på veien og dens innretninger skal dokumenteres i forkant av arbeidet med bilder og evt. innmålinger. Dette kan være veidekket, kantstein, slukrister, skilter, farts- humper, veioppmerking, stikkrenner, beplantning m.m.

For kommunale uteområder, inkludert turveier, gjelder istandsetting etter norm for utomhusanlegg. 

Skal	Tilstand skal dokumenteres før oppstart.
Skal	Planter og gressarealer skal ha en tilnærmet samme standard som tilgrensende arealer, og skal i løpet av garantitiden kunne vise synlig god vekst og frodighet.
Bør	Ledningseier og kommunen bør i samråd før igangsettingen av arbeidene avklare hvordan istandsettingen skal utføres.

 

Det må skilles mellom krav til overdekning og overbygning i vei. En veis overbygning beskriver hvordan en vei er bygget opp og vil bestå av veidekke, bærelag og forsterkningslag, eventuelt også frostsikringslag samt filterlag eller fiberduk, se figur 1.

Overbygningen dimensjoneres med bakgrunn i
aktuelle trafikkpåkjenninger, klimapåkjenninger, grunnforhold, egenskaper for overbygningsmaterialer og innbyrdes påvirkningsfaktorer mellom materialer. 

Figur 1: Definisjon av overbygning og underbygning

Overdekning er avstanden mellom topp ledning og topp veidekke eller terreng, se figur 2. Kommunen skal fastsette krav til minimum overdekning av ledningsanlegg i tillatelsen. Det forutsettes at bæreevnen på veien opprettholdes.

Figur 2: Definisjon av overdekning

Dersom ledningen krever omfyllingsmasse som ikke har egenskaper som gjør at den kan inngå i veiens forsterkningslag, gjelder overdekningskravet fra topp omfyllingsmasse. Sand og pukk opp til 16 mm er eksempel på omfyllingsmasser som ikke har egenskaper som gjør at omfyllingsmassen kan inngå i veiens forsterkningslag. Når omfyllingsmassen har egenskaper som gjør at den kan inngå i veiens forsterkningslag, regnes omfyllingsmassen som del av overdekningen. 

Overdekning inntil 80 cm 
Gjelder for ledninger med utvendig diameter større enn 125 mm som legges i veier med årsdøgntrafikk (ÅDT) større enn 5000 kjt/døgn. 

Overdekning inntil 60 cm 
Gjelder for ledninger med utvendig diameter større enn 125 mm i fortau, gang- og sykkelvei i vei, med årsdøgntrafikk (ÅDT) til og med 5000 kjt/døgn. 

Overdekning inntil 40 cm 
Gjelder for ledninger med utvendig diameter til og med 125 mm når de har mekaniske egenskaper som tilsier at det ikke er behov for tradisjonell omfyllingsmasse. 
Ledningstraséen skal mettes med masser som har tilsvarende bæreevne som forsterkningslaget. 

Ved framgraving av eksisterende ledninger gjelder følgende krav:

Skal	Ved oppgradering, oppgraving eller omlegging av veien skal ledninger grunnere enn 40 cm overdekning legges ned til ledningssonen under forsterkningslaget.

Krav til overdekning innenfor 3 meter fra veikant kan ikke settes til mer enn 40 cm. I åpne grøfter gjelder krav til overdekning opp til ferdig rensket grøft. Om det ikke er etablert åpne grøfter, men veieier har konkrete planer om dette, bør overdekningen tilpasses slik at det er mulig å etablere vanngrøfter uten å skade ledningene. Planene må skriftlig dokumenteres av veieier. 

I sidearealet må det også tas særlige hensyn til anlegg for håndtering av overvann fra veien, dreneringsforhold, plassering av rekkverk, trær, brøytestikk, skilt og veilysfundament samt avkjørsler og anlegg som er tilknyttet naboeiendommer. Graving og istandsetting utføres slik at innspenningen ikke forringes. 

I friområder, parker eller andre kommunale uteområder kan det stilles andre krav til overdekning som tilpasses områdets kvaliteter og funksjon.

Figur 3 viser hvor ledninger kan plasseres under vei og terreng i ulike deler av veiens tverrprofil. Krav til overdekning i tverrprofilet varierer som beskrevet over.

Figur 3: Overdekning og plassering av ledninger i tverrprofilet

Avvikende krav til overdekning i særlige tilfeller 
Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen fastsette andre krav til overdekning enn nevnt ovenfor. 

Konstruksjoner/kulverter
Overdekning over konstruksjoner/kulverter må vurderes i hvert enkelt tilfelle etter forholdene på stedet. Størrelsen på konstruksjonen/kulverten vil avgjøre hvor omfattende prosjekteringen av et slikt anlegg vil være. 

Bør	Topp tak av selve konstruksjonen bør primært legges under forsterkningslaget, vanligvis minimum 60 cm for boligveier (ÅDT<5000) og 80 cm for samleveier/hovedveier (ÅDT>5000) under topp veidekke.
Skal	Ledningseier skal avklare om konstruksjonen skal behandles som byggesak

Kumlokk, sluk og overvannsgrøfter/traséer mv. omfattes ikke av overdekningsbegrepet etter denne bestemmelsen fordi de ut fra sitt formål ikke skal overdekkes. 

Ved graving i arealer med gatevarme vil det settes andre krav til overdekning. 

Kommunen skal tillate mindre overdekning enn de generelle kravene der tekniske metoder for etablering av ledningsanlegget gjør det forsvarlig ut fra veiens tilstand og kvalitet. For å unngå setningsskader er det viktig at oppbyggingen i veigrunnen ikke blir forringet og at toppdekket blir tett, slik at vann ikke trekker inn i veien. Bestemmelsen i ledningsforskriften legger opp til en konkret veifaglig vurdering av forholdene på stedet, noe som innebærer at kommunen ikke kan fastsette eller praktisere et generelt forbud mot f.eks. microtrenching i offentlig vei. Kommunens erfaring med bruk av metoden i tilsvarende vei kan inngå i vurderingen.

Microtrenching

Skal	Microtrenching skal gjennomføres i tråd med beskrivelse i Vedlegg 1. Det må tas hensyn til rotsonen til trær, jf. kap. 7.

Entreprenøren har ansvaret for at grøfteprofiler utformes slik at ras unngås og hensynet til arbeidssikring ivaretas i henhold til gitt tillatelse. Entreprenøren har også ansvar for sikkerheten til alle trafikanter ved gravestedet.

Stempling / spunt

Skal	Stempling skal utføres slik at det ikke oppstår setninger i tilstøtende grunn.
Skal	Spunting skal planlegges av geoteknisk sakkyndig og utføres slik at det ikke påfører området skader. All innkledning, spunting og stempling skal bakfylles med grus eller sand og komprimeres.

Ved graving av tverrgående grøfter eller hull i vei, kan kommunen, i områder der dette anses nødvendig, kreve at entreprenøren skal ha kjøresterke plater lett tilgjengelig.  

Skal	Dersom områder utenfor selve grave/anleggsstedet blir påført skade i forbindelse med tiltaket, skal de skadde områdene settes i fullverdig stand etter tiltaket.

Utstyr eller redskap som kan skade asfalten, må ikke komme i direkte kontakt med asfaltdekket utenfor gravestedet.

Skal	Ved graving nær trær skal tiltaksplan utarbeidet av godkjent arborist følges.

 

Skal	Istandsetting etter graving skal utføres på en kvalitetsmessig god måte slik at det unngås setningsskader og lekkasjer i veidekket.

For omfylling rundt ledninger og kabler kan det gjelde egne krav fra leverandør. 

Skal	Entreprenøren skal for egen regning sortere og håndtere forurensede utgravde masser etter gjeldende regelverk om forurenset grunn, avfallshåndtering med mer, og transportere massene til godkjent lagringsplass, deponi eller gjenvinningsanlegg.

Det kan være hensiktsmessig med gjenbruk av eksisterende masse. Massene må sorteres, tilbakeføres lagvis og komprimeres. Gjenbruk av masser vil i de fleste tilfeller være miljømessig gunstig grunnet mindre transport. 

Kan	Før igjenfylling utføres kan kommunen kontaktes for å avgjøre om oppgravde masser kan gjenbrukes.
Bør	Det bør tilstrebes at eksisterende masse gjenbrukes.
Skal	Ved igjenfylling og istandsetting skal veien bygges opp igjen med materialer, veiutstyr og beplantning av samme type og kvalitet som den hadde før arbeidet startet.
Skal	Dersom gravingen består av lange grøfter eller mange enkeltgravinger som medfører at arbeidet pågår over lang tid, skal istandsettingsarbeidene utføres fortløpende. Kravet omfatter ikke legging av slitelag, som skal legges sammenhengende for hele graveområdet.
Skal	I grøntarealer og andre kommunale uteområder skal eiendommen tilbakeføres til minst den stand den hadde før graving ble igangsatt og etter norm for utomhusanlegg.
Skal	Vegetasjonsdekket skal fjernes forsiktig, slik at det kan føres tilbake til samme sted og benyttes som toppdekke etter avsluttet graving.
Kan	Stedlige masser kan normalt benyttes til igjenfylling.Ved igjenfylling av grøfter og hull skal de stedlige massene tilbakeføres i det sjikt de lå før graving startet.
Skal	Der det er benyttet rotvennlig forsterkningslag, skal dette settes tilbake til sin opprinnelige stand, som nytt

I gatemiljøer kan det bli stilt krav om at ved oppgraving av områder uten rotvennlig forsterkningslag, skal igjenfylling skje med rotvennlig forsterkningslag. Kommunen kan kreve å besiktige arbeider i rotsonen til trær før igjenfylling av grøfter foretas. 

Skal	Igjenfylling skal dokumenteres med bilder og beskrivelse.

Graving i stedlige masser og påfyll av tilkjørte masser må ikke føre til spredning av fremmede arter, se hoveddokument kapittel 7.

Utkillinger ved kryssende grøfter

Skal	For kryssende grøfter der overdekningen er større eller lik 0,6 m og går dypere enn bærelaget, skal det utkiles på hver side av grøftekanten.
Skal	Utkilingen skal ligge under bærelaget og bygges opp med forsterkningslagsmasser. Kravet til utkiling varierer avhengig av fartsgrensen og er vist i tabell 1.

Tabell 1: Krav til utkiling ved kryssende grøfter

Vei med fartsgrense  ≤ 40 km/t	Vurder krav til utkiling tilsvarende 50 km/t
Vei med fartsgrense 50 km/t	Utkiling 1 m på hver side av grøftekanten. Utkilingen skal ha en dybde på 0,5 m.
Vei med fartsgrense 60 - 70 km/t	Utkiling 2 m på hver side av grøftekanten. Utkilingen skal ha en dybde på 0,5 m.
Vei med fartsgrense  ≥ 80 km/t	Utkiling 5 m på hver side av grøftekanten. Utkilingen skal ha en dybde på 1 m
Gang- og sykkelveier	Vurder krav til utkiling tilsvarende 50 km/t
Fortau	Ingen krav til utkiling

Figur 4 viser prinsippet for utkiling under bærelaget for kryssende grøfter der overdekningen er i området 0,6-1,5 meter. På figuren er det også skissert omfyllingsmasser rundt ledningen, og prinsippet for fortanning i asfaltdekket er også vist.

Figur 4; Utkiling for å hindre setninger ved kryssende grøfter

For kryssende grøfter der røret legges under forsterkningslaget og overdekningen er over 1,5 m, må det vurderes om det skal bygges mer omfattende utkilinger for å hindre ujevne setninger og ujevne telehiv i underbygningen. Prinsipper for slik utkiling er gitt i Vegnormal N200 Vegbygging.

Utkilinger ved langsgående grøfter 

Skal	For langsgående grøfter der kravet til overdekning er større eller lik 0,6 m, skal det utkiles på hver side av grøftekanten når gravingen berører mer enn ett kjørefelt og ÅDT er over 5000 eller veien er kollektivtrasé.
Skal	Utkilingen skal ligge under bærelaget og bygges opp med forsterkningslagsmasser.
Skal	Kravet til utkiling for langsgående grøfter som berører mer enn ett kjørefelt er:  •    Utkiling 1 m på hver side av grøftekanten.  •    Utkilingen skal ha en dybde på 0,5 m.

 Underbygning

Skal	Som hovedregel tillates kun rene, knuste steinmaterialer som underbygning (se figur 1) i grøfta.
Kan	I samråd med kommunen kan det tillates bruk av resirkulerte eller andre masser, men da i henhold til de krav om utførelse og kvalitet som Vegnormal N200 Vegbygging stiller. Oppgravde masser må kunne komprimeres til opprinnelig tetthet (densitet).

Overbygning

Tykkelse på̊ forsterkningslaget og frostsikringslaget varierer i forhold til hva grunnen (underbygningen) består av og trafikkmengden. 

Skal	Som hovedregel skal nytt forsterkningslag og frostsikringslag opparbeides i samme tykkelse som eksisterende forsterknings- lag og frostsikringslag.
Kan	Sammen med kommunen skal det vurderes om eksisterende masser i overbygningen (se figur 1) skal gjenbrukes eller om det skal benyttes nye, rene masser som for eksempel Fk 22/125.
Skal	Alle gravinger skal istandsettes med bærelag og dekke i korrekt tykkelse.

Igjenfylling utføres lagvis i horisontale sjikt. Det henvises til krav til utstyr og overfarter i Vegnormal N200 Vegbygging. 

Undergraving.

Skal	Ved undergraving av kantstein, kummer, sluk med mer skal disse konstruksjonene fjernes og replasseres.
Skal	Dersom veidekket er undergravet, skal overliggende masser fjernes, slik at hele grøftetverrsnittet kan bli skikkelig gjenfylt og komprimert.
Skal	Stempling og spunt skal fortrinnsvis fjernes.
Skal	Dersom spunt må bli stående på grunn av fare for setningsskader eller utglidninger, skal den avspennes og kappes minimum 1,0 meter under ferdig topp dekke.

Kantstein

Skal	Hvis det skal graves nærmere kantstein enn 30 cm, skal denne tas opp og settes på nytt.
Skal	Kantstein av granitt skal som hovedregel brukes om igjen. Kantsteinene skal i så tilfelle være hele, uskadet og i samme stand som tilstøtende kantstein. Brukte materialer skal være renset for tidligere fugematerialer.

Betongkantstein tillates ikke brukt om igjen. 
På strekninger med betongkantstein skal kommunen alltid kontaktes i den hensikt å vurdere om kantstein skal reetableres i granitt.

Skal	Tilført ny kantstein skal være av samme type og lignende farge som gammel stein.
Skal	Kantsteinslinjen skal ikke oppvise knekkpunkter, svanker eller andre synlige avvik fra den gjennomgående linjeføringen.
Skal	Der hvor fortausrenner munner ut mot kantstein, skal det skjæres eller hugges spor i steinen med samme tverrsnitt som rennesporet.

Renner

Skal	Renner på fortau skal legges med samme fall som fortauet og ligge i samme høyde som fortausbelegget.
Skal	Rennene skal fundamenteres i betong B30 eller bedre med tykkelse min. 50mm.
Skal	Taktile merker og ledelinjer skal etableres i henhold til norm.

Krav til kummer 

Skal	Kumlokk skal når det er mulig, plasseres utenom hjulspor og nivåtilpasses.
Skal	Kummene skal plasseres på en estetisk god måte. Det betyr at nye kummer skal tilpasses eksisterende kummer, og plasseres parallelt med eller vinkelrett på for eksempel fortauskant, veikant eller andre veielementer (eks. mur).
Skal	Kummer skal være kjøresterke og justerbare.
Skal	Dersom kummer må plasseres i kjørebaner pga plassmangel, skal de være runde.
Skal	Alle masser rundt kummen skal komprimeres slik at det ikke oppstår setninger rundt kummen.
Bør	Dersom kummer må plasseres i sykkelvei pga plassmangel, bør kummene plasseres med senter på gulstripen mellom kjørefeltene.
Skal	Kummene skal være tømt for slam og grus og rengjort ved ferdigstilling av arbeidet og før eventuell overtakelse.
Skal	Kummer skal merkes på innsiden med eiers navn.

For kummer i friområder og andre kommunale uteområder gjelder norm for utomhusanlegg. 
Fravik må godkjennes særskilt av kommunen.

Skap

Skal	Skap skal plasseres på en estetisk og funksjonell måte. Plassering må avklares med kommunen. Skapet skal merkes med eier.
Bør	Plasseres skap nær vegetasjon bør de fortrinnsvis være grønne.

Skap settes fortrinnsvis der det er eksisterende skap, og lakkeres i samme farge som øvrige skap/miljø.  

Skap må ikke plasseres slik at de er til hinder for fri ferdsel. 

Snublesteiner

Skal	Snublesteiner skal tilbakestilles slik de var før arbeidet startet. De skal reetableres på en verdig måte.

Andre installasjoner 

Polygonpunkter/fastmerker og andre installasjoner som finnes i gravearealet må ikke fylles ned. Heving må avtales med eier av installasjonen. Dersom polygonpunkt/fastmerker blir brakt ut av stilling ved gravearbeidene, skal rette myndighet varsles slik at ny innmåling kan bli gjort.

 

Skal	Ved reasfaltering etter gravearbeider skal det tilstrebes penest mulig istandsettinger ved at det sages og asfalteres i rette linjer og mest mulig parallelt eller vinkelrett på veilinje/fortauskant og lignende.
Skal	Gravingen skal som hovedregel bygges opp med samme asfalttype, tykkelse og kvalitet som ble fjernet.
Bør	Nytt slitelag bør som hovedregel legges slik at langsgående skjøter i hjulspor unngås. Kfr. figur 5
Skal	Ved graving i fortau og gang-/sykkelvei, skal det som hovedregel asfalteres i full bredde. På brede gang- og sykkelveier med tydelige skille mellom kjørebanene kan dette kravet reduseres til halve bredden. Der fortausbredden er unormalt stor, kontaktes kommunen for avklaring.
Skal	Dersom det finnes en gammel asfaltskjøt nærmere gravearealet enn 2 meter, skal ny asfalt legges fram til denne skjøten.
Skal	I områder med farget asfalt skal samme farge benyttes ved istandsetting etter graving.

Figur 5: Prinsipp for dekkelegging etter gravearbeider

Skal	Ved istandsetting av kjørebane, sykkelfelt og skulder skal asfaltdekket skjæres 30 cm utenfor topp av grøftekant. Ved dype grøfter kan det være aktuelt å øke denne bredden til 50 cm.
Skal	Så langt det er mulig skal det benyttes maskinlegging ved asfaltering.
Skal	Før legging av slitelag skal all underliggende asfalt påføres klebemiddel, normalt bitumenemulsjon.
Skal	Alle skjøter skal være tette. De skal forsegles med bitumenemulsjon og strøs av med 2-4 singel.

All asfaltering (inkl. gang- og sykkelvei og fortau) skal komprimeres med vals. Unntak er arealer som er mindre enn 5 m2 og arealer tett inntil gatemøbler, bygningsframspring og lignende.

Det skal ikke forekomme sprekker eller krakeleringer langs skjøt eller i reparasjonsdekket. 
Krav til jevnhet og høydeforskjeller i skjøter for det reparerte dekket er tilsvarende som for et nytt dekke. 

Dersom ledningen legges på utsiden av asfalten skal det ikke graves nærmere enn 30 cm fra asfaltkanten. Ved langsgående graving langs asfalten skal graving og istandsetting utføres slik at innspenningen ikke forringes. 

Ved graving inntil kummer og sluk skal disse alltid frigraves for å sikre at det ikke oppstår hulrom rundt kummen/sluket ved gjenoppbygging, og at asfaltskjøter ikke berører kummen/sluket. Avstand mellom kum og skjærekant skal ikke være mindre enn 50 cm. 

Fortanning 

På kommunale veier gjelder som hovedregel at det skal freses fortanning i minimum 30 cm bredde. Fresedybden skal være min 3 cm. Fortanningen skal feies før klebing mellom gammel og ny asfalt og asfaltering. 

Når tilstøtende asfaltdekke er så dårlig at fortanning synes lite hensiktsmessig, kan fortanning sløyfes dersom kommunen godkjenner dette. 

For sykkelfelt er det av sikkerhetsmessige hensyn spesielt viktig at det ikke er noen kant mellom sykkelfelt og kjørefelt. 

Stein som fjernes før gravearbeidene, skal benyttes igjen ved istandsetting av arealet. 

Stein skal løsnes/fjernes inn i uberørt grunn (minimum 50 cm fra topp grøft). Ved reetablering skal steinen være renset for fugemateriale, være hele og uten skader.
Dette gjelder også tilslutning til vertikale installasjoner (bygninger, kantstein, stolper m.m.). 

Dersom det må brukes nye materialer, skal disse være av samme type, farge og kvalitet som de som blir erstattet. Ved store fargeforskjeller mellom ny og eldre stein kan det kreves omlegging av et større område for å dempe fargeforskjellene. Omfanget av dette må i tilfelle bestemmes ved befaring før anleggsstart. 

I friområder og andre kommunale uteområder gjelder norm for utomhusanlegg for istandsetting av fuger, belegningsstein, heller, gatestein m.m. 

Dersom gravearbeidet kan føre til omfattende utskifting av stein/heller bør alternativ gravetrasé vurderes. 

Veimerking (eksempelvis gangfelt, stopplinje, kjørefeltlinje mm.) som fjernes/skades i forbindelse med graving, skal som hovedregel erstattes med samme type, snarest mulig etter asfaltering. Dersom værforhold i vinterhalvåret gjør det umulig å utføre veimerkingen på en fagmessig måte, skal arbeidet prioriteres når forholdene om våren tillater dette. Stopplinjer må alltid merkes midlertidig.

Graving i grøntanlegg langs vei skal kun utføres etter godkjenning fra kommunen. Det skal benyttes arborist eller annen trekyndig fagperson i planlegging og gjennomføring av tiltak for sikre at trær ivaretas.

Graveavstand fra trær skal være som vist på figur 6 i kap. 7. 

For nyplanting av trær og vegetasjon gjelder gatenormen for Stavanger kommune.

Når det gjelder graving i grøntområder som ikke er del av offentlig veigrunn, vises det til kapittel 7.

Dersom permanent istandsetting av en graving ikke kan utføres umiddelbart etter igjenfylling, skal ledningseier sørge for legging av et midlertidig dekke med tykkelse og kvalitet avtalt med kommunen. Det midlertidige dekket skal komprimeres på vanlig måte. 

Ledningseier er ansvarlig for at veien holdes i farbar stand til permanent istandsetting foretas. 

Permanent istandsetting skal utføres straks forholdene ligger til rette for et fagmessig godt resultat.

Gravereglementet gjelder for alle kommunale uteområder. Søknad om gravetillatelse skal sendes til kommunen ved graving i alle kommunale arealer, også utover veinettet. Det benyttes samme søknadsskjema som for offentlig vei.

Skal	Søknad om gravetillatelse skal sendes til kommunen ved graving i alle kommunale arealer.

Hensyn til grøntområder og trær skal vurderes tidlig i prosjekteringsfasen. Som hovedregel skal ledninger og annen teknisk infrastruktur i bakken, legges til veiareal. Dersom det likevel må benyttes grøntarealer, skal ledninger/rør primært legges i turvei.

Det må alltid vurderes om gravetraséen kan flyttes til fordel for trær eller andre grønne verdier. Vern og andre planbestemmelser må alltid sjekkes før planlegging og tiltak. Dette gjelder også ved rigg- og stillasarbeider. Ved kjøring i grøntarealer, må det lages et midlertidig bærelag for å hindre skade. Dette skal godkjennes av kommunen.

Skal	Hensyn til grøntområder og trær skal vurderes tidlig i prosjekteringsfasen.
Skal	Som hovedregel skal ledninger og annen teknisk infrastruktur i bakken, legges til veiareal. Dersom det likevel må benyttes grøntarealer, skal ledninger/rør primært legges i turvei.
Skal	Ved kjøring i grøntarealer, må det lages et midlertidig bærelag for å hindre skade. Dette skal godkjennes av kommunen.

I en gravesøknad skal det alltid framgå om gravearbeidene:

• foregår i friområder, parker, uteområder,
• berører trær (graving innenfor 2 ganger dryppsonen til nærmeste tre eller innenfor en avstand på 5 meter fra sterkt beskårne trær),
• er i områder registrert med verdier for biologisk mangfold,
• berører vassdrag,
• berører områder som har fremmede arter i henhold til gjeldende fremmedartsliste.

Kommuneplanens arealdel har bestemmelser og retningslinjer om grøntarealer, biologisk mangfold, fremmede arter, trær, vassdrag med mer. I tillegg gjelder forvaltningsplan for bytrær.

Skal	Ved graving og ledningsarbeider i grøntområder eller andre kommunale arealer som ikke er offentlig vei, skal det inngås privatrettslig avtale med kommunen som grunneier. Kommunen avgjør om det skal utarbeides egen avtale eller om dette utformes som vilkår i gravetillatelsen

Kjøring/lagring i friområder utover gravetillatelsen, skal ikke forekomme. Parkering eller lagring av maskiner og utstyr utover det som kan plasseres i grøften tillates ikke. Leie av areal til riggplass skal avtales spesielt.

Alt arbeid og istandsetting av arealer skal følge kommunens norm for utomhusanlegg og gatenorm.

Kommunen forutsetter at naturmangfoldlovens bestemmelser følges.

Konsekvenser for naturmangfold og landskapsøkologiske sammenhenger skal utredes og vurderes i alle planer og prosjekter. Temakart naturmangfold og karbonrike arealer i kommuneplanens arealdel, skal legges til grunn for vurderingene. Arbeidet må planlegges ut fra et godt kunnskapsgrunnlag. Dersom kommunen vurderer at kunnskapsgrunnlaget for området ikke er godt nok, kan tiltakshaver pålegges å foreta nye registreringer.

Skal	Konsekvenser for naturmangfold og landskapsøkologiske sammenhenger skal utredes og vurderes i alle planer og prosjekter.

For temakart naturverdier gjelder at i områder med svært stor verdi tillates ikke tiltak som kan forringe naturverdiene. I områder med stor verdi skal det foreligge særlige grunner for å tillate tiltak som kan forringe naturverdier. I områder med middels verdi skal tiltak som kan forringe naturverdiene søkes unngått.

Som hovedregel skal grave- og anleggsarbeid gjøres utenfor hekkesesongen til fugl. Ved graving og ledningsarbeider i områder med hekkende fugler, skal det tas særlig hensyn. Kommunen kan stille krav om at området kartlegges for hekkende fugl før oppstart av anleggsarbeider. Kommunen kan stanse arbeidet eller stille krav om gjennomføring av særskilte tiltak, dersom det oppdages hekkende fugl innenfor anleggsområdet.

Skal	Som hovedregel skal grave- og anleggsarbeid gjøres utenfor hekkesesongen til fugl.

 

 

Skal	For å hindre spredning av uønskede fremmede arter, skal håndtering av masser foregå i tråd med forskrift om fremmede organismer.

De som skal håndtere og flytte masser infisert av fremmede arter må ta hensyn gjennom hele prosjektprosessen. Før graving starter, må mulige forekomster av fremmede arter være kartlagt, slik at de kan håndteres uten fare for spredning. Infisert jord må leveres til mottak med tillatelse til å ta imot slike masser, på linje med forurensede masser. Det kan stilles krav til særskilt rengjøring av anleggsmaskiner og transportutstyr dersom det foreligger spredningsfare av fremmede arter.

Skal	Før innsending av gravesøknad, skal det registreres om det finnes fremmede planter i området. Det må beskrives i søknaden hvordan dette håndteres.

Tiltakshaver/entreprenør plikter å melde fra til kommunen om funn av fremmede plantearter.

Vannressursloven er den generelle loven om vassdrag og grunnvann. Den som skal iverksette tiltak som berører vassdrag eller grunnvann, må forholde seg til lovens bestemmelser. 

Kommuneplanens arealdel har også bestemmelser og retningslinjer om vann og kantsone langs vassdrag (kap. 1.18). Disse må følges.

Statsforvalteren i Rogaland og Rogaland fylkeskommune har laget en veileder for graving og andre fysiske inngrep i vassdrag som vi viser til for arbeid nær vann og vassdrag (kort veileder og hefte: Inngrep i vassdrag – ei rettleiing).

Stavanger kommune skal være en grønn by med en variert og artsrik bestand av bytrær. Trær som del av byens grønne infrastruktur skal derfor anses som like viktig som annen infrastruktur i byen.

Skal	Som hovedregel skal det ikke graves, kjøres eller lagres masse nærmere en trestamme enn 2 x dryppsonen til trær eller innenfor en avstand på 5 meter fra stammen på sterkt beskårne trær.
Skal	Om det planlegges graving eller kjøring i denne sonen, skal det utarbeides en tiltaksplan for ivaretakelse av trær. Tiltaksplanen skal utarbeides av trekyndig person/arborist, som også skal følge arbeidet i anleggsfasen.
Skal	Entreprenøren skal sørge for at verdifull vegetasjon blir sikret med egen beskyttelse.

Trærne skal ikke utsettes for greinbrekk eller andre skader, eller tilføres kjemikalier eller andre stoffer som endrer surhetsgraden eller er giftig for trærne. Dersom avstanden fra bakken til trekrona er mindre enn maskinhøyden, skal det avklares med kommunen om de laveste greinene kan fjernes av fagperson for å hindre skade.

Skal	Kjøring i rotsonen skal som hovedregel unngås.

Dersom dette likevel er nødvendig, kreves det spesielle tiltak og valg av utstyr for å unngå skader. Dette skal beskrives i gravesøknaden og godkjennes av kommunen. Ved kjøring i rotsonen, må det lages et midlertidig bærelag som godkjennes av kommunen.

Skal	Ved rigg- og anleggsarbeid nær trær skal veileder for arbeid nær trær følges. Inntil kommunen har utarbeidet egen veileder, gjelder samme prinsipper som i Oslo kommune sin veileder.
Skal	For nyplanting/replanting av trær skal norm for utomhusanlegg og gatenormen legges til grunn.

Det skal være 3 års etableringsskjøtsel som inkluderes for entreprenørs regning.  Alle trær skal leveres etter NS 4400, planteskolevarer. Trærne skal være gode eksemplarer av arten sin. De skal være godt gjennomrota og ha tydelige tegn på gjengrodde beskjæringssår. Trærne skal ikke ha tegn på tørkeskader eller andre skader forårsaket av sykdom eller skadegjørere. Det skal ikke forekomme flerårig ugras i rotklumpen.

Skal	Kommunen skal godkjenne alle tiltak og tiltaksplaner, og kan stille krav til utførelsen før arbeidet starter.

Beskjæring, flytting eller felling av trær og greiner er ikke tillatt uten kommunens samtykke.

Kommunen setter også som krav at sertifisert trepleier/arborist skal loggføre sitt arbeid, og kunne oversende dokumentasjonen til kommunen fortløpende, og samlet ved arbeidets slutt. Med logg menes dokumentasjon med fotografier, dato, klokkeslett, stedsangivelse og beskrivelse av arbeid trepleieren har utført.

7.5.1        Tiltaksplan for beskyttelse av trær

Skal	Tiltak for å beskytte trærne skal beskrives i en «Tiltaksplan for beskyttelse av trær under anleggsarbeid». Tiltaksplanen skal utarbeides av en person med trefaglig kompetanse. Planen skal godkjennes av Idrett og utemiljø v/ park og natur. Tiltaksplanen skal dateres og signeres av den ansvarlige arbeidslederen.
Skal	Tiltaksplanen skal sendes sammen med søknad om gravetillatelse. Arbeidet må ikke påbegynnes før tiltaksplanen er godkjent.
Skal	Før oppstart av arbeidet på anleggsområdet skal tiltaksplanen gjennomgås med alle som utfører arbeid på anlegget («grønt kvarter»).

Krav til innhold i en tiltaksplan for bevaring av trær under anleggsarbeid:

1. Kart/skisse som viser trær i anleggsområdet. Kartet må være forståelig for dem som skal utføre arbeidet på stedet. I tillegg må dette komme fram på kartet:
   • Gravetraséen/ eventuelt andre tiltak som skal utføres i området
   • Markering av hvor det skal utføres tiltak for å beskytte trærne (det må være tydelig forklart hva slags tiltak det er, for eksempel oppsetting av byggegjerde, stammevern eller rotvern)
   • Rigg-og marksikringsplan for biler og anleggsmaskiner/utstyr og brakkerigg, som viser hvor det er lov å kjøre, parkere og plassering.
   • Rigg- og marksikringsplan for byggemateriale og masser, og i hvilken sone det ikke er lov med tiltak
2. Beskrivelse av tiltak som skal utføres før, underveis og etter utført arbeid (dette kan for eksempel være oppsetting av gjerder, beskjæring av greiner eller behandling av røtter)
3. Kontaktinformasjon til den ansvarlige arbeidslederen på stedet, og saksbehandleren i kommunen.
4. Bekreftelse at alle som skal jobbe i nærheten av trærne er kjent med tiltaksplanen før arbeidet begynner, og at kommunen informeres når arbeidene er avsluttet. Bekreftelsen må signeres av alle involverte arbeidere.
5. Bekreftelse på at arbeidet nær trærne følges opp av en arborist eller trekyndig person underveis.
6. Oppfølging av tiltaksplanen må dokumenteres logg, bilder, dato, klokkeslett, stedsangivelse og beskrivelse av arbeid trepleieren har utført.
7. Det skal innkalles til ferdigbefaring.

Figur 6 Illustrasjonen viser et tre med dryppsone og rotsone.

Stavanger kommune tillater ikke reklame i regulerte friområder.  Opplysning om entreprenørs navn og telefonnummer er tillatt på egne installasjoner.

Skal	Dersom gravingen har ødelagt eksisterende fiberduk, skal det legges ny duk med samme type (styrke) og i samme nivå
Skal	All istandsettelse skal utføres i henhold til NS 3420 og norm for utomhusanlegg. Alt grøntarbeid skal utføres av personell med grøntfaglig utdannelse.

Grasarealer

Skal	Toppmasse i plenarealer, som skal tilsåes med plenfrø, skal bestå av ny, dokumentert ugressfri plenjord av god kvalitet i minst 50 mm tykkelse.
Skal	I barnehager og skoler skal det altid benyttes ferdigplen
Skal	Langs elvedrag og i naturområder skal stedegnet frø benyttes eller frøblanding som kommunen godkjenner. Alternativt skal grasbakken gro til på egenhånd.  Dette skal være skriftlig avtalt før gravetillatelse gis.

Eiendommen er ikke overlevert før sådd gress eller lagt ferdiggress er etablert og hatt en etableringsskjøtsel i henhold til norm for utomhusanlegg.

Økonomisk ansvar

Ved skader på Stavanger kommunes friområder, trær, busker eller annen vegetasjon og elementer, som følger av graving/transport/lagring m.m., er entreprenøren fullstendig økonomisk ansvarlig. Byggherren/tiltakshaver og utførende entreprenør er solidarisk ansvarlig i hele garantitiden for skader på friområder og trær, og på eiendom tilhørende tredjemann så langt skaden skyldes forhold knyttet til gravearbeidet. Dersom det i løpet av 3 år etter reparasjonsarbeidene er avsluttet oppstår skader, eller setninger som kan føres tilbake til mangelfullt arbeid/brudd på denne instruksen fra entreprenøren, vil kommunen varsle entreprenøren og kreve at skadene blir utbedret innen en bestemt frist. Dersom skadene ikke blir utbedret innen fristen, gitt i punkt over, vil kommunen utføre utbedringen på entreprenørs bekostning, uten ytterligere varsel. Skader på annenmanns eiendom er kommunen uvedkommende. Setningsskader skal ikke forekomme etter 3 år. Trær som skades verdivurderes etter metoden VAT 19 inntil Norsk Standard for dette foreligger. Se også kap. 4.3.

Bruk av stempling /spunt/rotbarriere/trekkerør

Kommunen kan kreve at det benyttes stempling, spunt eller grøftekasser for å minimere bredde på gravetrasé.

Skal	Mellom ledningsanlegg og jordvolum beregnet for trær skal det være et fysisk skille, for eksempel geotekstil, rotbarriere, støp av betong eller alternativt trekkerør.

I tillegg til å beskytte ledninger/andre installasjoner, vil dette gjøre det enklere å bevare trær ved senere reparasjoner/utbedringer av infrastrukturen i bakken.

 

Det er opp til veimyndighet å vurdere om microtrenching godkjennes ut fra en veifaglig begrunnelse.

Veikonstruksjonen skal sikres også når alternativer som microtrenching som metode benyttes.  

Kommunen kan kreve at asfalt fjernes på siden av trenchesporet og reetableres med nytt asfaltlag tilsvarende tradisjonell graving. Se pkt. 18 nedenfor.

Krav til planlegging, utførelse og reparasjon 

Kommunen kan kreve prøvegraving før godkjenning av gravesøknaden. Kostnadene for prøvegraving dekkes av ledningseier. Eksempelvis er veier med tykke asfaltlag og veifundament som ikke er iht. normer, steder der det ikke egner seg med microtrenching. 

Kommunen kan kreve at det asfalteres over trenchespor.  

Ved søknad om microtrenching vil det bli stilt krav om samordning med andre ledningseiere. Når metoden vurderes skal ledningseier etter samordning på forhånd forsikre seg om at det ikke er mer aktuelt og kostnadseffektivt med tradisjonell graving i det aktuelle området. 

Det skal alltid vurderes alternative plasseringer for å unngå å skjære i veidekket. 

Plassering av trenchespor må planlegges detaljert og vises i kart som legges ved søknaden.  

Det må tas hensyn til følgende punkter i søknaden og utførelsen;  

1. Microtrenching skal ikke utføres ved nedbør, og lufttemperaturen skal være minimum +5grader Celsius.
2. Overdekning på ledninger skal være 15 cm + asfalt.
3. Kommunen tillater bruk av fugemasse, men dette skal vurderes i hvert enkelt tilfelle.
4. Det skal ikke skjæres trenchespor i natursteinsdekker.
5. Trenchespor skal ikke plasseres i hjulspor.
6. Trenchesporene skal utføres i rette linjer langs veien og følge kjørefeltet og svingebevegelsen til veien.
7. Ved søknad om microtrenching, skal det alltid avholdes befaring med kommunen for å avklare plassering av trenchesporet.
8. Der det er kantstein eller annen forstøtning, skal avstanden være minimum 50cm da trenchen ikke må komme i veien for kantsteinsarbeid i ettertid. Dersom det ligger sandfang/sluk parallelt med kantstein, må trenchesporet legges med god klaring til sandfang/sluk.
9. Ved kryssing under kantstein skal kantstein tas opp og reetableres.
10. Kryssing på skrå av veien skal ikke forekomme.
11. På tynne og krakelerte asfaltdekker skal kommunens representant kontaktes i forkant for å avklare muligheten for å skjære spor i veidekket. 
12. Antall veikryssinger skal minimeres. Dette for at det ikke skal være for vanskelig å komme ned i etterkant på eksisterende ledninger som ligger langs veien i tillegg til at mange kryssinger ikke blir estetisk fint. 
13. Ved behov for kryssinger over veien kan dette gjerne gjøres i bunnpunktet ved start/slutt av fartshump
14. Ved forsering av fartshump, må humpen i sin helhet fjernes før skjæring og reetablering i full bredde.
15. Reasfaltering av kryssinger skal alltid gjøres vinkelrett på veien (rektangulært).
16. Masser under asfalten må holdes stabile slik at de ikke raser ut ved fresing av trenchespor.
17. Det kreves at trenchesporet tettes, fylles med komprimerbare masser og komprimeres fortløpende med egnet utstyr.
18. Kommunen kan kreve at det asfalteres i stedet for bruk av fugemasse i trenchespor. Asfalten skjæres og fjernes da i en bredde på minimum 30-50cm på hver side av trenchesporet slik at man kommer til med komprimeringsutstyr (vibroplate/hoppetusse). Dersom eksisterende asfalt er krakelert må det vurderes å skjære bredere for ikke å få brekkasje i bærelaget.  Asfaltering over trenchespor utføres som ved tradisjonell graving.  

Tillatelse 

Søknaden behandles med krav om samordning med andre ledningseiere siden plasseringen kan være til hinder for tilgangen til andre ledninger som ligger dypere i veigrunnen. 

Kommunen er ikke økonomisk ansvarlig for skader som måtte bli påført ledningsanlegg ved for eksempel vedlikeholds- og utbedringsarbeider på kommunal vei eller annet kommunalt areal, når ledningene ligger så grunt. Det forutsettes at ledningene kan påvises.

Ved oppgradering, oppgraving eller omlegging av veien skal ledninger grunnere enn 40 cm overdekning legges ned til ledningssonen under forsterkningslaget.  

Tillatelse til å legge ledninger med redusert overdekning gis som midlertidig tillatelse. Ved nye gravinger på strekningen kan det settes krav til at ledningene flyttes ned til normal overdekning som angitt i ledningsforskriften.