Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Vei og trafikk
  3. Gatenorm for Stavanger

Gatenorm for Stavanger

Oppdatert: 19.07.2021 12.48.04

Den kommunal tekniske vegnormen bygger på Statens vegvesen sine håndbøker (Normaler, Retningslinjer og Veiledere)

Under finner dere de lokale tilpasningene sortert etter tema. Det er viktig å merke seg at håndbøkene gjelder for kommunen. Innholdet i gatenormen er tillegg til håndbøkene. Temaene kan også avvike fra håndbøkene.

Vegnormalene er hjemlet i forskrift etter veglova §13 om bygging av offentlig veg (kommunal veg).

Formålet med gatenormen er å etablere et grunnlag for planlegging og bygging av offentlig kommunale vegarealer. Normen legges også til grunn ved overtakelse av eksisterende vegarealer til offentlig drift og vedlikehold og ved uttalelse til private planer som behandles etter plan- og bygningsloven, jf. Lov om Planlegging og byggesaksbahandling (plan- og bygningsloven) §12.

 

 

Denne gatenormen er under utvikling. Du finner den gjeldende vegnormen ved å trykke på denne lenken

Framdriftsplan

Første utkast av gatenormen er under utvikling.

Første utkast av gatenormen sendes ut på høring til berørte avdelinger internt i kommunen.

Gatenormen bearbeides på bakgrunn av inkomne merknader i høringsperioden

Gatenormen vedtas av utvalg for miljø og utbygging.

1. Under utvikling

Første utkast av gatenormen er under utvikling.

2. Høring

Første utkast av gatenormen sendes ut på høring til berørte avdelinger internt i kommunen.

3. Bearbeidelse

Gatenormen bearbeides på bakgrunn av inkomne merknader i høringsperioden

4. Vedtak

Gatenormen vedtas av utvalg for miljø og utbygging.

Generelle krav

 

 

 

Generelle krav til Geometri

generelle krav til utforming
Oslo kommune

generelle krav til utforming
oslo kommune

Gatens oppdeling

Gater kan deles inn i soner for aktivitet, møblering og transport. I gatenormalen defineres disse arealene som veggsone, ferdselssone, møbleringssone, kantsteinssone, buffersone, kjørebane, midtdeler og sykkelanlegg. Vegetasjon og arealer for håndtering av overvann kan inngå som del av midtrabatt, møbleringssone eller veggsone.

illustrajon av oppdeling av gate
Gatens oppdeling illustrasjon
Oslo kommune

Kjørefelt(KF)
Bredden på kjørefelt er avhengig av hvilken funksjon gaten har og hvilken trafikantgruppe som er prioritert

Midtdeler/grøntrabatt (MD)
Midtdeler skiller to eller flere kjørebaner. Midtdeler kan være et areal eller et fysisk element som er plassert mellom kjørebanene. Arealet kan brukes som en trafikkøy eller til vegetasjon, overvannshåndtering og snøopplag.

Veggsone (VS)
Veggsonen er arealet fra vegglivet og ut mot en annen sone som for eksempel ferdselssonen. I gater med fasader inntil fortau, bør det være en veggsone. Funksjonene i fasaden er med på å bestemme bredden på veggsonen. Veggsonen kan gi plass til overvann, grøntanlegg og snøopplag.

Ferdselsone (FS)
I ferdselssoner skal gående kunne ferdes uten hindring. Bredden på ferdselssonen kan variere ettersom veggsonen og aktiviteter ved vegglivet varierer langs en gate

Sykkelanlegg(SA)
Sykkelanlegg er merkede transportårer uten hindring for syklister.

Møbleringssone (MS)
Møbleringssonen kan inneholde for eksempel benker, trær, busker, plen, regnbed, overvannsløsninger, snøopplag, sykkelstativer og lehus. Sonen kan ha varierende bredde sett ut fra behovene til gaten. Ikke alle gater har møbleringssone. Møbleringssonen kan ligge inntil fasaden, eller mellom ferdselssonen og kantstein.

Kantsteinssome (KS)
Denne sonen er fortauets ytre del og grenser mot kjørefeltene i gaten. Kantsteinssonen inneholder arealet mot kjørefelt og skilt og eventuelt lysstolper. Kantsteinssonen skal være minimum 0,5 meter. Når det skal plasseres skilt, lys- og signalstolper skal kantsteinssonen økes etter behov.

 

Anlegg for gående

Gatene skal dekke behov for fotgjengere i alle aldre, størrelser og med ulik fysisk og kognitiv ferdighet. Behovene til barn, eldre og personer med funksjonsnedsettelse skal vektlegges spesielt i planleggingen.

Ikke alle funksjonsnedsettelser er knyttet til fysisk førlighet. For personer med sensorisk eller kognitiv nedsettelse stilles det også krav til at gangarealer utformes på en intuitiv måte. Lesbar utforming gjør det lettere for alle å forstå hvor de er og hvor de kan gå

Figuer av gående med måltal
Måltal på gående
Oslo kommune

Ferdselssonen

Ferdselssonen er arealet for fri ferdsel prioritert for fotgjengere, og avgrenses tydelig til begge sider, slik at den er enkel å følge for personer med nedsatt syn. Ferdselssonen tilhører normalt fortauet, bortsett fra gågater der hele bredden er prioritert for fotgjengere. Ferdselssonen defineres i dekket på åpne plasser, for eksempel gågater, torg. osv.

SKAL Ferdselssone skal være Minimum 2,0 meter og skal være fri for hindringer

Bredden i veggsonen og kantsteinsonen bør være med i vurderingen av total bredde på fortau. Her bør man hensynta aktiviteter og behov langs fasadelivet og avstand til møblering, skilt, lysstolper og lignende på fortauet nærmest kjørebanen.

Bredden på ferdselssonen er også et mål på kapasiteten for gående og bevegelsesfriheten til den enkelte fotgjenger.

Ved skoleveier må det vurderes å øke bredden for ferdselssone.

Ferdselssonen planlegges og utformes med tydelig avgrensning i dekket.
Følgende egenskaper anbefales for dekket i ferdselssonen:

  • Godt trilleunderlag.
  • Fast og jevn overflate.
  • Tilstrekkelig friksjon som bidrar til å redusere fallulykker

 

Gågater

Gågater er særlig aktuelt i handlegater og gater med annen viktig publikumsrettet virksomhet.

Gågate skal skiltes med skilt 548. 

Gågater egner seg ikke som gjennomfartsåre for utrykning, da det er høy risiko for påkjørsel av myke trafikanter. Gågater skal ikke etableres i sykkelveinettet.

Faste elementer skal ikke monteres slik at utrykningskjøretøy blir hindret. Utrykningskjøretøy dimensjoneres som kjøretøytype L.

Fortau

Fortau i bygater er inndelt i soner og arealer: kantsteinsone,
møbleringssone, ferdselssone og veggsone. Avvisende kantstein brukes som skille mellom kjørebane og fortau.

Fortaus oppdeling
Oslo kommune

SKAL Fortau skal etableres for alle gatetyper i indre by og byutviklingsområder, unntatt i gågater og gatetun
SKAL Fortausbredde skal være minimum 2,5 meter.
BØR Fortau bør etablers på begge sider hvor dette lar seg gjøre
BØR Tverrfall på fortau bør være 2% og prosjektene kan vurder om avrenning er mot sidearealer eller mot kjørebane

Stigning og nivåsprang må sees i sammenheng. Det bør ikke være en bratt stigning rett etter nivåsprang.
Tverrfall på fortau bør være på 2 % av hensyn til avrenning. Tverrfallet bør ikke være mer enn 2 % av hensyn til universell utforming.

Stigning

God framkommelighet for alle betyr at stigningene er så slake og korte som mulig.

BØR For adskilte gangveier, bør det ikke legges opp til en stigning på mer en 1:20
BØR Stigning på nedramping fra fortausnivå til kjørebanenivå bør være maksimalt 1:12 (8%)

 

Anlegg for syklende

Syklister er en svært variert gruppe med ulike aldre, ferdigheter og behov. Foruten ulike typer syklister er selve syklene svært ulike. Bruk av sykkelvogn eller lastesykkel krever større plass enn tradisjonelle sykler. Flere sykler er også utviklet for personer med bevegelseshemninger eller andre særskilte behov. De siste årene har ulike former for mikromobilitet, som selvbalanserende kjøretøy og elektriske sparkesykler, blitt en del av sykkelparken. Brukerne av disse transportformene har samme rettigheter og plikter som andre syklister.

Sykkelanleggene må tilrettelegge for hastighetsforskjeller og ulikt ferdighetsnivå mellom syklistene. Ettersom syklister har ulik trafikal erfaring og kunnskapsnivå om regelverket, må sykkelanlegg utformes slik at brukerne intuitivt forstår hvor de skal plassere seg og hvem som har vikeplikt.

Alle anlegg forbehold syklister skal ha rød asfalt eller rødt dekke, uahening av fartsnivå og mengde.

eksemple på sykkeløsning
eksemple på sykkeløsning
Oslo kommune

eksemple på sykkeløsning
eksemple på sykkeløsning
Oslo Kommune

Sykkelgater

Sykkelgater brukes for å prioritere framkommeligheten for sykkel, men skal være gode for gående og bør derfor utformes med tosidig fortau som øvrige gater.

Sambruksareal

Formålet med å etablere sambruksareal i en gate er å forbedre samspillet mellom trafikantgruppene og å forbedre bymiljøet. Et sambruksareal formes med svært få reguleringer i form av skilt, fysisk separering og oppmerking.

Gaten utformes på en slik måte at biltrafikken beveger seg langsomt og på de myke trafikanters premisser. Prinsippet er at når trafikkmengden og hastigheten er lav er det ikke behov for å skille trafikantgruppene fra hverandre. Målet er at
trafikanter skal samhandle for å finne hvem som skal vike og hvem som skal passere først istedenfor å ha klare regler og reguleringer.

Sambruksareal kan etableres der det er lite trafikk og ingen busstrafikk. 

Gater kan utformes som sambruksareal når de har (ÅDT<1000)?, fartsgrense ikke høyere enn 30 km/t og er ikke i nærheten av for eksempel skoler eller eldresenter. Det skal ikke etableres sambruksareal i sykkelveinettet.

Nivåsprang

Stigning og nivåsprang må sees i sammenheng. Det bør ikke være en bratt stigning rett etter et nivåsprang. En bratt rampe kombinert med nivåsprang er tung å forsere, og nivåspranget kan være farlig fordi rullestolen kan vippe.

Et nivåsprang på 2 cm er et godt kompromiss ved at dette spranget er tilstrekkelig for personer med nedsatt syn og overkommelig forrullestolbrukere.

Dersom det er en nivåforskjell på mer enn 0,5 m, skal det være sikret og/eller merket visuelt og taktilt.

SKAL Ved krysning av gate og overganger mellom ulike soner for fotgjengere, skal nivåspran på kantstein være 0-2cm.

Landingsareal

Landingsareal
Landingsareal
Stavanger kommune

SKAL Det skal være et flatt/plan landingsareal i enden av rampen hvor man bør tilstrebe en lengde på minimum 120cm.

 

 

Stigning

God framkommelighet for alle betyr at stigningene er så slake og korte som mulig.

For adskilte gangveier bør det ikke legges opp til en stigning på mer en 1:20

Strigning på nedramping fra fortausnivå til kjørebanenivå bør være maksimalt 1:12 (8%)

Trapper

Trapper er ikke for alle, men gir god framkommelighet og er ofte en snarvei for mange. Krav til trapp er gjeldende i byggteknisk forskrift.

Trapper bør ikke være Hovedløsningen.

Lesbar og forutsigbar

En gate som er tilgjengelig for alle har en tydelig og forutsigbar oppbygging. Spesielt personer med nedsatt syn trenger logisk og lesbar oppbygging av omgivelsene for å finne frem. Dette innebærer tydelig oppmerking av sonene i gaten gjennom visuelle og taktile kontraster. Bevisst bruk av kontraster er med på å sikre lesbarhet og oversiktlighet for alle som benytter gater og uterom, og virker forebyggende mot fall og trafikkfarlige situasjoner.


Ved å ha ulike dekker på eksempelvis ferdselssone og
møbleringssone/veggsone, eller eventuelt tydelige kanter, vil sonene bli tydeligere adskilt og mer lesbar. Overganger skal markeres taktilt og visuelt, og den taktile merkingen skal utføres slik at den er følbar med føttene.

Lesbar og forutsigbar oppbygging
oslo kommune

Overgangen mellom dekkene kan benyttes som naturlig ledelinjer for personer med synsnedsettelse. Naturlige ledelinjer bør inkluderes i både utforming av gater og av åpne plasser.

Mønstre i gategrunnen skal ikke gi villedende retningsinformasjon. Ferdselssonen kan legges langs veggen i ytterkant av torg eller rett over torg og defineres i dekket.

Avkjørsler

Avkjørsler er en kjørbar tilknytning til offentlig gatenett for en eiendom eller et begrenset antall eiendommer. Utforming og plassering påvirker framkommeligheten og trafikksikkerheten for alle trafikantgrupper.

SKAL Avkjørselens plassering skal avklares i reguleringsprossens og vises på plankartet, sammen med frisiktsoner
SKAL Avkjørselen skal legges til sekunder vei hvor den skaper minst kolflikter for trafikksikerhet, avvikling og miljø.

Hovedgater planlegges vanligvis avkjørselsfrie. Krav om avkjørselsfri gate vil medføre at det må etableres et lokalt gatenett som knyttes til hovedgatene gjennom kryss. I forbindelse med bygging av større gateprosjekter bør sanering av avkjørsler vurderes

Varelevering

 

I eksisterende gater og bygninger hvor det ikke er mulig å
løse varelevering på egen grunn, kan varelevering skje fra
parkeringslomme, fra egen vareleveringslomme eller langs kantstein. Det bør vurderes å tilrettelegge for varelevering med lastesykler.

Varelevering bør etableres i nærliggende sidegate hvis
gaten er en viktig sykkel-, buss-, eller trikkegate

Tidsbegrenset Varelervering
Varelevering utenom egen lomme er hjemlet ved skilting og anbefales timeregulert til perioder med lav trafikk.

Renovasjon

Oppstilling av avfallsdunker (360 liter, 660 liter) eller nedkast
til dyprenovasjon i offentlige gate -og plassrom skal unngås.
Avfallsbrønner skal ikke plasseres nærmere enn 3 meter fra
veikant (eller fortauskant) uten godkjenning av Vei og Trafikk.

Gatebredder

Kommunale Gater/vei er i hovedsak definert som gater/veier (håndbok N100 kapittel B og C). Under finner dere de lokale tilpassingene for gater og veier som gjelder for Stavanger kommune.

Premisser for planlegging

I oppstarten av prosjekter vil det være nødvendig å avklare prioritering av mobilitetsfunksjoner, bykvalitet og andre funksjoner som for eksempel overvannshåndtering eller annen infrastruktur. I mange gater vil det være naturlig at gående og syklende prioriteres høyt i tråd med mål og ambisjoner i Kommuneplan for Stavanger kommune  I andre gater bør framkommelighet for kollektivtrafikken prioriteres.

Skal Framkommelighet og tilgjengelighet for utrykingskjøretøy ska ivaretas i alle gater

Offentlig Arealer:
Offentlige arealer skal prioriteres for offentlig ferdsel, byliv og opphold. Alle nye bygg må løse krav til bruk og drift av bygget på egen tomt og ikke beslaglegge offentlige arealer. Dette gjelder for overvannshåndtering, varelevering, buss og taxi til hoteller, renovasjon, brannoppstilling, osv

Samfunnsikkerhet:
Viktige mål for samfunnssikkerhet er nedfelt i Regjeringens overordnedemål for samfunssikkerhetsarbeidet i samferdselssektoren:

  • Unngå store, uønskede hendelser som medfører skader på personer,miljø eller materiell
  • Minske følgene av slike hendelser hvis de skulle oppstå
  • Sikre pålitelighet og framkommelighet i transport- og
    kommunikasjonsnett, både i normalsituasjon og under påkjenninger

Byggegrenser og byggelinjer:
Formålet med byggegrenser og byggelinje er å ivareta hensynet til trafikksikkerhet og miljøet langs gaten, sette av areal til drift, vedlikehold og utbedring av gaten, og å sikre nødvendig areal for utvikling av gaten.

Byggelinje og byggverk tett inntil gaten vil kunne gjøre det dyrt og vanskelig å bygge ut og utbedre nødvendig infrastruktur i framtiden.

Byggegrenser eller byggelinje er i Stavangerf ofte vedtatt gjennom reguleringsplaner. Dersom det ikke er regulert byggegrense eller byggelinje for en gate, er det veglova som setter grenser for hvor tett det kan bygges inntil en sykkelvei og en gate. Dersom byggegrensen ikke er
vist i reguleringsplanen, må en finne hvilken veitype og hvilken veglov som gjaldt da reguleringsplanen ble vedtatt.

Universell utforming:
Universell utforming er utforming eller tilrettelegging av de
fysiske forholdene, inkludert infrastruktur, transportmidler og
informasjons- og kommunikasjonsteknologi, slik at transportnettet kan benyttes av alle.

Universell utforming bidrar til at alle brukergrupper får en bedre hverdag. En nedsatt funksjonsevne er knyttet til person, men det er omgivelsenes utforming som avgjør om nedsatt funksjonsevne fører til funksjonshemming.

God universell utforming tar hensyn til ulike behovsgruppers behov for tilrettelegging.

Ved å ta utgangspunkt i den brukergruppen som har størst behov, vil behovene til flest mulig bli dekket da noen brukergrupper kan ha motstridende behov.

Lov om likestilling og forbud mot diskriminering LOV2017-06-16-51 Paragraf 17 legger rammene for arbeid med
universell utforming.

Boliggater/boligveier

Bestemmelser for boliggater og boligveier er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

SKAL Kjørebanebredde skal ha minimum bredde 5,0m.
SKAL Ved busstrafikk skal kjørebanebredden utvides til 6,5m
KAN Ved blindveier som betjener opptil 10 boliger eller sløyfer som betjener opptil 20 boliger, kan kjørebanebredden reduseres til 3,5m. Det må etableres møtelomme hver 50 meter.
SKAL Fortau skal ha minimum bredde 2,5m.
SKAL Snuplass etableres i enden av blindveier.

Gågate

Bestemmelser for gågater er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

KAN I gater med mange butikker og serveringssteder som har varelevering fra gaten, kan bredden være mindre enn 6 meter.

Kjørefelt

Bestemmelser for kjørefeltbredder er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

SKAL

Bredden mellom kantstein eller eventuelt parkerte biler skal ikke være smalere enn 3,5m i tovegsregulerte gater.

SKAL

Kantsteinsklaring skal ikke regnes med i tillegg til kjørefeltbredde.

Sambruksområder

Bestemmelser for sambruksområder er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

SKAL Sambruksområder reguleres som torg i reguleringsplaner.

Sykkelgate

Bestemmelser for sykkelgate er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

Sykkelprioritert gate kan etableres som en alternativ løsning hvor biltrafikk tillates på syklisters premisser.

Sykkelfelt

Bestemmelser for sykkelfelt er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

BØR Sykkelfelt bør ha bredde 2,2m så lenge det er mulig.
SKAL Sykkelfelt skal ha minimum bredde 1,8m.

Gang- og sykkelvei/sykkelvei med fortau

Bestemmelser for gang- og sykkelløsninger er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

SKAL N100 E.3, tabell E.2 skal inkludere breddeutvidelse for syklister. Breddeutvidelse skal ta hensyn til sporing på lastesykler og at syklister lener seg innover i sving. (Vi kommer tilbake med mer detaljer om dette)

Løsning for gående og syklende langs sykkelnett:

SKAL Det skal etableres fortau med minimum bredde 2,5 meter.
SKAL Det skal etableres sykkelvei med minimum bredde 4,0 meter.
KAN Dersom trafikkmengden er lavere enn 1000 syklister i døgnet kan bredden for sykkelveien reduseres til 3,0 meter.

Løsning for gående og syklende i park- og friområder:

BØR Der sykkelvei går gjennom park- eller friområder bør fortau erstattes med turvei.
KAN Rabatt mellom sykkelvei og turvei kan variere i bredde og utforming
SKAL Sykkelveien etableres med fast dekke. Turveien etableres med grus.

Løsning for gående og syklende utenfor sykkelnett:

SKAL Gang- og sykkelvei skal ha minimum bredde 3,0 meter.
SKAL Dersom sykkeltrafikken er høy skal det planlegges etter reglene for sykkelnett.

Næringsområder

Bestemmelser for næringsområder er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

SKAL Fortau skal være minimum 2,5m

Vegbygging

Trafikkbelastning

Alle kommunale trafikkarealer (veier, gater, torg, fortau , samt gang og sykkelarealer) skal dimensjoneres for akseltrykk på min. 10 tonn.

Dersom areale skal være adkomst eller benyttes som trase for brannbil/stigebil skal Rogaland Brann og Redning iks sine sider legges til grunn.

Dimensjonering av overbygning

Nedenforstående tabell skal benyttes ved dimensjonering av overbygning for veger med min. ÅDT = 100 for adkomstveger og min ÅDT = 800 for samleveger.

vegoverbygging liste
vegoverbygging
Stavanger kommune

Hvis det legges Ag direkte på forsterkningslag skal det legges et metningslag for å hindre at Ag forsvinner ned i de gove massene. Det kan brukes bærelag 0-32 teoretisk tykkelse på metningslaget er 0 cm

Forsterkningslag dimensjoneres etter masse i undergrunnen etter tabell i Statens vegvesen normal ”N200 Vegbygging”. ”Fyllitt” regnes normalt som telefarlighetsklasse T3 eventuelt T2. Behov for duk vurderes ved bæreevnegruppe 6 eller dårligere.

Løsning for opparbeidels av vei kan variere etter skriftlig avtale med kommunen.

Asfalt

Ved bruk av gjenbruk i asfalt tillates det kun opptil 40% i slitelage. Opptil 40% i bindelag med prøvetakning i henhold til N-200. Og 30-40% i bærelag Ved bruk av gjenbruk stilles det krav til kullemølle verdi på 14 eller bedre. Dersom det leveres gjenbruks asfalt skal det leveres utvidet beskrivelse av produksjon, utlegging og resepter. Ved bruk av gjenbruk skal dette være skriftlig avklart med Stavanger kommune på forhånd.

Kommunen kan kreve prøvetaking av utlagt asfalt lag. Kommune skal i sammen med utbygger påvise stedet for prøvetakning. Minimum 2 boreprøver pr 50 meter.

Universell utforming

Universell utforming er utforming eller tilrettelegging av de fysiske forholdene, inkludert infrastruktur, transportmidler og
informasjons- og kommunikasjonsteknologi, slik at transportnettet kan benyttes av alle.

Universell utforming bidrar til at alle brukergrupper får en bedre hverdag. En nedsatt funksjonsevne er knyttet til person, men det er omgivelsenes utforming som avgjør om nedsatt funksjonsevne fører til funksjonshemming.

Hindringer i bruk av transportsystemet kan være knyttet til:
„ Bevegelse
„ Orientering
„ Miljø

Ved å ta utgangspunkt i den brukergruppen som har størst behov, vil behovene til flest mulig bli dekket. Noen brukergrupper kan ha motstridende behov. Kantstein kan for eksempel fungere som ledelinje og gi orienterbarhet for personer med nedsatt syn og være til hinder for personer med nedsatt bevegelsesevne.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.

Tilgjengelighet
Innebærer et produkt eller en tjeneste som sikrer bruk, fortrinnsvis uten assistanse. Dette betyr at det finnes alternativer til hovedløsningen, som spesielt er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne.

Tilrettelegging
Tilpasning av fysiske, sosiale og pedagogiske forhold på en praktisk måte for enkeltindivider eller spesifikke grupper. Dette skiller seg fra universell utforming ved at tiltakene ikke omfatter alle brukere.

Aldersvennlig By
En by som er inkluderende og har et tilgjengelig urbant
miljø som fremmer aktiv og sunn aldring. Det omfavner
hele livsløpet fra barn til alderdom.

Likestilllings- og Diskrimineringsloven
Lov om likestilling og forbud mot diskriminering LOV2017-06-16-51 Paragraf 17 legger rammene for arbeid med
universell utforming.

Tilrettelegging for alle
god universell utforming tar hensyn til ulike behovsgruppers behov for tilrettelegging

Tilrettelegging for universell utforming
Tilrettelegging for universell utforming
Oslo kommune

Ledelinjer, oppmerksomhetsfelt og varselfelt

Sammenhengende gangsoner eller ledelinjer er spesielt viktige for personer med nedsatt syn og for blinde. Dette kan sikres ved at det er kontinuitet i de ledende elementene.
Det bør primært benyttes naturlige ledelinjer. Der det ikke er mulig å etablere og benytte naturlige ledelinjer, legges kunstige ledelinjer av standardiserte taktile indikatorer.

Skal krav
Oslo kommune

Valg og plassering av materialer og farger er med på å skape områder som gir informasjon og bidrar til sikkerhet for svaksynte og blinde.

Krav til ledelinjer oppmerksomhetsfel og varselfelt
oslo kommune

bor krav
Oslo kommune

Naturlige ledelinjer

Naturlig ledelinje dannes ved at elementer som naturlig hører med i gaten og overgang i belegning, kan oppfattes av personer med nedsatt syn. Naturlige ledelinjer bør planlegges og bygges på en slik måte at ledelinjene kan følges i en sammenhengende rute. En naturlig ledelinje kan være en kombinasjon av ulike elementer. For eksempel gjerder, opphøyde kanter av ulike slag, kantstein, husfasader (uten trappeutspring) og tydelige forskjeller i overflate i belegningen.

Kunstige ledelinjer

Kunstige ledelinjer er taktile indikatorer som legges med
en kombinasjon av retningsog oppmerksomhetsindikatorer. Detaljert utforming av retningsindikatorer og varselsindikatorer beskrives i V129. Det anbefales at ledelinjer har samme uttrykk.

Hvilemuligheter

Det er mange som har behov for å hvile langs gangforbindelser og/eller i ventesituasjoner. Hvilemuligheter kan utformes på ulike måter. I stigninger kan repos tilrettelegges med hvilemuligheter ved å etablere et flatt parti som er stort nok til at en person kan stoppe og stå i ro, eller sette seg ned. Hvilemulighet tilpasses den gjeldende situasjon.

Frisikt

For å ha god sikt i kryss og svinger må hekker og byggverk ikke være høyere enn 50 centimeter over veien innenfor en bestemt frisiktsone. Frisiktsoner skal sikres i henhold til håndbok N100 med følgende tilpasninger:

- For avkjørsler som er bredere enn 4 meter skal siktsonen måles 2 meter fra hjørnet istedet for å måles fra midten av avkjørselen.
Minimum frisikt i avkjørsler: 2,5m x 5,0m
- Gangvei som munner ut i kjørevei: 2,0m x 20,0m
- Stoppsikt for syklister: 20,0m

For å beregne hvor mye av denne sonen som berører din eiendom kan du bruke dette verktøyet. Bruk kartet nedenfor og velg situasjonen som passer best.

 

Gangfelt

Når gangfelt skal anlegges og hvor det skal plasseres er omtalt i håndbok N100 Veg- og gateutforming.

Når gangfelt skal skiltes er nedfelt i Statens vegvesens Håndbok N300 del 3.

Detaljert utforming av gangfelt er nedfelt i Statens vegvesens Håndbok N302.

For taktil og visuell markering av gangfelt vises det til håndbok V129 Universell utforming av veger og gater, og til håndbok V128 Fartsdempende tiltak når det gjelder utforming av opphøyde gangfelt.

(Må vurderes) Det anbefales at kryssingslengden ikke overstiger 8 meter 

Tilrettelegging for barn

Skole

Skilting/Oppmerking

Kommunale veier langs hovedadkomst til skoler skal merkes med «SKOLE» i veien og skiltes med skilt 142 «barn» med underskilt «Skole».

Figur som viser skilt og oppmerking for skole
Figur som viser skilt og oppmerking for skole
.

Fartshumper

Gater/veier i nærhet til skole skal opparbeides med fartshump for hver 75 meter med rette strekninger.

Hjertesone

Tilrettelegging av hjertesone i nærheten av skolen skal vurderes, med droppsone utenfor hjertesonen.

Snuplasser

Alle arealer i nærhet til skole skal være tilrettelagt med snumulighet uten rygging.

Droppsoner skal tilrettelegges inntil fortau med tidsbegrensning på maks 15 minutt parkering. Det skal være snumulighet for buss ved droppsonen som skal være skiltet med parkering forbudt.

Belysning

Alle trafikkareal rundt skolen skal ha forsterket belysning.

Alle gangfelt, og gangfelt på tilhørende veistrekninger rundt skolen skal være intensivbelyst.

Krysningspunkter

Alle krysningspunkt i nærheten av skole skal være opphøyde og universelt utformet.

Barnehage

Skilting

Kommunale veier langs hovedadkomst til barnehage skal skiltes med skilt 142 «barn».

Figur som viser skilt og oppmerking for skole
Figur som viser skilt og oppmerking for skole
.

Fartshumper

Gater/veier i nærhet til barnehage skal opparbeides med fartshump for hver 75 meter med rette strekninger.

Snuplasser

Alle arealer i nærhet til barnehager skal være tilrettelagt med snumulighet uten rygging.

Parkering

Parkeringsplasser skal tilrettelegges inntil fortau med tidsbegrensning på maks 30 minutt parkering.

Belysning

Alle trafikkareal rundt barnehagen skal ha forsterket belysning.

Alle gangfelt, og gangfelt på tilhørende veistrekninger rundt barnehagen skal være intensivbelyst.

Krysningspunkter

Alle krysningspunkt i nærheten av barnehage skal være opphøyde og universelt utformet.

Adkomst For brannbil

Ved prosjektering av brann adkomst på utbyggingsområder skal Rogaland Brann og Redning iks sine sider legges til grunn.

Overvann

Håndteringen av overvann i gater skal løses slik at hensynet til avløpsnett, vassdrag, grøntstruktur, flom, klimautvikling og universell utforming blir ivaretatt i henhold til kommunens og lovverkets gjeldende krav.

Mål med overvannshåndtering

Håndtering av overvann skal møte klimautfordringene, minimere skader, ulemper for mennesker, bebyggelse og infrastruktur, ivareta miljøet, samt sikre god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene. Videre er det et mål at overvann brukes som en ressurs i det grønne bylandskapet og føres tilbake til kretsløpet. Smeltevann fra snø regnes også som overvann.

Følgende hovedprioriteringer gjelder:

  • Overvannet håndteres lokalt i åpne løsninger på egen grunn
  • Flerfunksjonelle blågrønne løsninger prioriteres
  • Frakoble overvann fra avløpsnettet
  • Tiltak mot avrenning til gate fra naboeiendommer
  • Tiltak mot utslipp av forurenset overvann til vassdrag
  • Etablere trygge flomveier
  • Sidegrøfter i småhusbebyggelse vurderes i hvert enkelt prosjekt

Overordnede føringer for drenerings- og overvannsløsninger 

Ved planlegging av drenerings- og overvannsløsninger, må en ta en overordnet vurdering av situasjonen og de lokale forholdene. Det er viktig å sikre gode, varige løsninger som passer godt inn i det planlagte arealbruken og utformingen av uteoppholdsareal. 

Vurderinger på overordna nivå legges til grunn for planleggingen:

  • Hvor stort er nedslagsfeltet til overvannsløsningen?
  • Er det tydelige problemer med overvannet i dag?
  • Lokal fordrøyning skal vurderes.
  • Kan overvannshåndtering løses i åpne systemer?
  • Kan overvannsløsning løses ved hjelp av infiltrasjon i grunnen?
  • Hvor ledes overvannet ved ekstremnedbør (flomveier)?
  • Infiltrasjon skal benyttes der massene er egnet. Dette krever grunnundersøkelser og en helhetlig vurdering av anlegget med omkringliggende arealer.

Før igangsetting av nytt overvanns- og dreneringsanlegg, må VA-verket kontaktes for tillatelse til å koble seg opp mot kommunalt ledningsnett. All tilkobling til kommunalt ledningsnett skal følge VA-normen.

Lokal håndtering av overvann

Overvann skal i utgangspunktet fordrøyes på egen tomt. Det skal ikke ledes vann fra offentlig areal inn på private arealer, eller fra private arealer til offentlige arealer.  Prinsipp for fordeling av privat/offentlig overvann vs. fordelingen av overvannshåndtering skal leveres med teknisk plan.  

Takvann skal håndteres på tomt. Det skal ikke slippes direkte ut i anlegget uten at det inngår i en plan . Takvann skal inngå som en del av overvannshåndteringen, primært som lokalt tiltak.

3-trinnsmodell legges til grunn for prosjekteringen:

3 trinnsstrategi overvann
3 trinnsstrategi overvann
Oslo kommune

3 trinnsstrategi overvann
3 trinnsstrategi overvann
Oslo kommune

Det skal etableres flere mindre tiltak, ikke bare et stort.
Vann kan ledes til fordrøyning i grøntområder der det er hensiktsmessig og ikke i konflikt med annen bruk av arealet. 

Overvannshåndtering med åpne løsninger.

Kombinasjoner vurderes der det ikke lar seg gjøre med kun åpen overvannshåndtering. Et alternativ til dette er å lede vannet i åpne systemer i dagen, som renner, kanaler og dammer og eller ved hjelp av infiltrasjon i grunnen. Et slikt valg må tas tidlig i prosessen og krever god samhandling mellom alle fag i et prosjekt. Det kan også være aktuelt å velge en kombinasjon av åpne og lukkede systemer.

Overvannshåndtering i åpne systemer må tilpasses det enkelte prosjekt.

  • Overvannshåndtering i åpne systemer skal gi et positivt og estetisk tilskudd til omgivelsene.
  • Overvannsløsningen også skal fremstå som et positivt element i tørre perioder.
  • Renner skal ikke være til hinder for universell utforming av viktige gang/sykkel linjer.
  • Vannrenner skal være tilgjengelige for maskinelt vedlikeholdskjøretøy.

ROS analyse skal utarbeides, og følgende momenter må vurderes:

  • På skoler og i boligområder bør en vurdere overvannsystemet som leke-element. I barnehager kan takvann vurderes nyttet som lekeelement. Dette forutsetter egnet vannkvalitet.
  • Dype renner som kan utgjøre fare i miljøet de er plassert må unngås.
  • Det bør vurderes å legge vannrenner inntil eller integrert i gangveier slik at vedlikehold kan inngå som en del av veivedlikeholdet.
  • I dammer og eller fordrøyningsbasseng må faren for drukning vurderes. Bratte skråninger må ikke forekomme uten nødvendig sikring. Skråninger opptil 1:5 kan aksepteres uten gjerder, men dette er avhengig av at skråning i vann ikke er brattere.

Flomveier

Sikre trygge flomveier er det siste trinnet i 3-trinnsstrategien og god gateplanlegging skal ta hensyn til dette. Flomveier i gater skal utformes slik at vann ledes trygt frem til en resipient og ikke påfører omgivelsene vesentlige skader utover dagens situasjon.

Ved hvert gateprosjekt skal nedslagsfeltet til flomveien beregnes. Det må legges en plan for hvor flomvannet fra gateprosjektet ledes videre, slik at det ledes trygt frem til en resipient og ikke påfører omgivelsene skade.

Arealer som er egnet for kontrollert oversvømmelse kan inngå i en helhetlig flomløsning (for eksempel parker, plasser og idrettsanlegg). I en by som Stavanger er det flere gater som ikke oppfyller behovet til bredde og løsning for utforming av gode flomveier.

Tangerende og parallelle gater til det aktuelle gateprosjektet kan spille en viktig rolle i å løse behovet for flomveier

UTFORMING AV FLOMVEIER

Trygg flomvei i gate kan utformes ved hjelp av gatens tverrfall, kantsteiner, grøfter, grøntstruktur, fartshumper og lignende overflateobjekter.

Ved hvert gateprosjekt skal nedslagsfeltet til flomveien beregnes. Gatens utforming skal gi tilstrekkelig kapasitet for flomvann samtidig som krav til vannstand og vannhastighet ivaretas. Det må koordineres med overordnet plan for gatenettet slik at vannet ledes trygt frem til en resipient og ikke påfører personskader eller skader på omgivelsene.

Gater med V-profil har mye høyere flomkapasitet enn gater med takfall og ensidig fall. Bruk av V-profil må vurderes i det enkelte prosjekt der drift, vannhastighet/dybde, trafikksikkerhet og erosjonsfare utredes. Bruk av V-profil i trafikkerte gater uten midtdeler kan komme i konflikt med trafikksikkerhet. ÅDT, andel av tunge kjøretøy og trafikksikkerhet må vurderes nøye dersom denne løsningen skal benyttes.

Følgende figur viser hvordan overvann ledes til grøntstrukturen og er frakoblet avløpsnettet. Gaten er uten sluk i kjørebane, fortau og sykkelvei. Grøntstrukturen fungerer som sandfang og flomvei

eksemple på flomveiløsning
eksemple på flomveiløsning
Oslo kommune

eksemple på flomveiløsning
eksemple på flomveiløsning
Oslo kommune

Drenering og drensledninger

Behovet for drenering av areal skal vurderes i alle anlegg. Grunnforhold, jordens beskaffenhet og terrengets fallforhold må tas med i en slik vurdering

Drenering av tre- og planteområder

I areal med grunnforhold med dårligere drenering enn T2/T3 skal det sikres drenering av tre- og planteareal for å unngå at det utsjakta trauet blir oppfylt av vann og fører til drukning av beplanting.

Drenering av trau under dekker og konstruksjoner

Trau skal dreneres under dekker, herunder bla. asfalt, sandkasser, fallgummi, kunstgras, og annen type belegning. Bak murer og konstruksjoner skal det dreners .

Sandfang, sluker og kummer

Det skal benyttes sandfang (DN1000).

  • Rist i fast belegg skal være sykkelvennlig, dvs. diagonalrist.
  • Kuppelrist godkjennes i grøntområder dersom dette er mest hensiktsmessig.
  • På alle sandfang og hjelpesluk skal det benyttes teleskopring.
  • Sluk i grusdekke og i løsmasser bør unngås.
  • Sandfang med slukrist skal ikke plasseres i nærheten av sandkasse/sandbasseng.
  • Sandfang plasseres slik at den kan tømmes med sugebil.
  • Maks areal pr sluk ved harde flater er 200 m2.
  • Det skal etableres min. 30 cm med fast dekke rundt alle kummer og sluker i utomhusareal. I parker og friområder benyttes i hovedsak smågatestein av granitt. Løsning avklares med kommunen i hvert tilfelle.
  • Kummene skal være tømt for slam og grus ved overtakelse.

Regnbed

Kantstein med regnbed

Kantstein med vis i forbindelse med regnbed gir utfordringer med tanke på å lede overvannet inn i regnbedet på en god måte. Ulike løsninger for å slippe overvannet gjennom kantstein kan benyttes (slisser, gjennomgående kjeftsluk). Det er ikke alltid hensiktsmessig å bruke kantstein uten vis, spesielt med hensyn til drift.

Kvalitetskrav ved utforming av blågrønn grøft og regnbed

Norm- og regelverket for blågrønne løsninger i gater er ikke
ferdig utviklet. Når det skal bygges nye overvannsløsninger, er det viktig at det legges inn toleransekrav i beskrivelsen av anlegget som sikrer at vannet følger de veiene en ønsker. Det finnes dessverre eksempler på at unøyaktig utførelse fører til for lite fordrøyningsvolum i
regnbedet, og for liten høydeforskjell mellom overløpssluk og bunn grøft. Figur 7-23 viser et eksempel på dette fra Bjørnstjerne Bjørnsons gate i Drammen.

Regnbed
Bilde av løsning i darammen kommune figur 7-23
Oslo kommune

Jord i regnbed

Jord til regnbed blir også kalt filtermedium. Jorden skal ha
tilstrekkelig dreneringsevne samtidig som den skal være egnet voksemedium for de aktuelle artene som velges ut til stedet. Riktig kvalitet på jorden er kritisk for suksessen, samtidig er det ofte krevende å få levert god nok jord til regnbed.

Avkjørsel

Avkjørselens utforming har betydning for både trafikksikkerheten og forståelsen av vikepliktsforholdene. Bredden på avkjørselen avhenger av funksjonen

SKAL Avkjørslene skal legges vinkelrett på den offentlige gaten.
SKAL Det skal innrettes en snumulighet uten for gaten slik at rygging ut på gaten unngås
SKAL Der gaten har kantstein, skal nedsenket kantstein føres igjennom avkjørselen for å tydeligjøre vikepliktsforholdende. Ved avkjøsel skal kantstein vis være 2 cm.
SKAL Fortau skal utformes gjennomgående med fast bredde lik strekningen for øvrig. 
SKAL Det tillates maks én avkjørsel per eiendom
SKAL Bredden på avkjørsle skal maks være 4 meter ut mot gatekant

Bredde

Bredden på avkjørselen skal være maks 4 meter. Bredden kan utvides eller det kan opparbeides en hjørneavrunding mot veien ved tekniske behov. Avkjørsler med ÅDT større enn 50 og ÅDT på primærveien er større enn 2000 skal utformes som vegkryss. (I henhold til håndbok N100)

Siktkrav

Avkjørselen må bygges slik at siktsonene ivaretas.Du kan bruke Stavanger kommune sin hekkulator for å finne ut hvilken sikt som gjelder for deg dersom den ikke er vist i reguleringsplanen

Innen siktsonen skal sikthindringer ikke være høyere enn 0,5 meter veien. Enkeltstående trær, stolper og liknende kan stå i siktsonen. Enkeltstående trær i siktsonen bør plasseres slik at trekrona ikke hindrer sikt.

Parkeringsplasser

Foran garasje skal det avsettes areal til en 6 meter lang oppstillingsplass for bil, på egen eiendom. Foran carport skal det vær minst 3 meter mellom carport og vei/fortau.

Ved felles parkering skal alle parkeringsplasser være uavhengige, dvs det skal ikke legges opp til parkering som blokkerer for andre kjøretøy dvs det skal ikke legges opp til parkering som sperrer for andre kjøretøy.

Snumulighet på egen grunn

Dersom den offentlige veien anses som samle- eller hovedvei må det anlegges snuplass på egen eiendom, slik at rygging ut på offentlig vei unngås.

Stigning og fall

På de første 2 m fra veikanten skal avkjørselen ha et jevnt fall på maks 6 cm (3%). Den private veien/oppkjørselen innenfor avkjørselen skal ikke ha større stigning/fall enn 1:8 (12,5%). Avkjørselen skal utformes på en slik måte at overvann, søle, grus etc. ikke blir ledet inn på den offentlige veien.

Profile
Profile
Statens vegvesen

Grøft

Der avkjørselen går over veigrøft, må det legges ned rør med minimum innvendig diameter 200 mm. Rørene legges på et godt komprimert fundament og på en slik måte at veigrøften ikke skades og grøftevannet får fritt avløp.

Snuhammer

Snuhammer for (Lastebil)

Figurene under angir minimumsmål for offentlig snuplass.

Dimmesjonering av snuhammer i henhold til håndbok n100

Snuhammer for adkomstveier.(Tilpasset kun personbil)

Snuhammer som er tilpasset personbil i adkomstveier

Tipasset kommuanl snuhammer for personbil med mål

Større snuplasser

Snuplass for kjøretøy større enn lastebil, bestemmes ved bruk av Sporingskurve som finnes bak i håndbok N100.

Avfallsdunker

Arealet i snuplassene skal ikke brukes til oppsamlingsplass for private avfallsdunker. Der dette kan bli et problem må det settes av tilleggsareal til formålet.

Skilt

Snuplassen skal skiltes 372 med underskilt gjelder snuplass (hele plassen) 

Avstandskrav

Generelt

Ved plassering av gjerder, støyskjermer, støttemurer, stolper og liggnende må det tas hensyn til Sproingskurver/overheng.
Dersom fundameter for støtemur, konstruksjoner eller andre elementer kommer inn i vegkroppen må disse dimensjoneres og tillatelse eller utatalelse innhentes fra kommunen.  

Bilde av mur og tree plasert i vegkant

Anbefalte avstander:

Gjerder og murer:
Samleveg og Industriveg mer en 0,75 meter
Boligater mer en 0,5meter
Alle veger med kantstein mer en 0,75 meter

Støyskjermer:
Alle veger mer en 0,5 meter
skjermer m/klatreplaner mer en 1,0 meter

Trær:
alle Veger mer en 0,75 meter til trestammen

Gatetrær

Kort om etablering av trær

Alle trær skal leveres etter NS 4400, planteskolevarer. Trærne skal være gode eksemplarer av arten sin. De skal være godt gjennomrota og ha tydelige tegn på gjengrodde beskjæringssår. Trærne skal ikke ha tegn på tørkeskader eller andre skader forårsaket av sykdom eller skadegjørere.

Alle trær som plantes skal ha SO 18-20 cm, dersom ikke annet er avtalt med kommunen.

Valg av treslag må tilpasses stedet det skal plantes på.

Trærne skal plantes i etablerte rotvennlige løsninger.

Gatetrær skal ha et rotvolum på 12-16 m3. Tradisjonelle plantekummer på 1 m3 er for lite, og godkjennes ikke.

Alle trær skal ha 3 års garantivedlikehold etter etablering.

Hovedprinsipp for oppbygning

  • Minst 60 cm matjord rundt trestamme
  • Det skal være minst 1 meter dybde i plante- og undergrunnsjord: 60 cm plantejord og 40 cm undergrunnsjord.
  • Under belegning skal det legges 10 cm utluftingslag. For eksempel singel 16-22 mm uten finstoffer
  • Trærne skal ha vanning- og lufterør.
  • Der det er påkjøringsfare skal treet leveres med varig stammevern.

Oppbinding

Nye trær skal bindes opp på egnet vis. Normalt er dette 2-4 rundstokker som slås ned i bakken like utenfor rotklumpen, til den står støtt. Oppbinding skal ikke monteres høyere enn maksimalt 1/3 av trehøyden. Dette er for å gi bevegelsesfrihet i trekrona. Lavere oppbinding fremmer rotvekst. I vindutsatte områder plasseres rundstokkene slik at de gir støtte i sterk vind, og at ikke oppbindingen gir mekaniske sliteskader på trestammen.

Planting nær annen infrastruktur

Vurder om trærne kommer i konflikt med gjeldende eller fremtidig infrastruktur. I henhold til gjeldende VA-norm for Stavanger kommune skal det ikke plantes trær slik at disse kommer i konflikt med fremtidig drift, vedlikehold og fornyelse av ledningsanlegget. Etablering av nye trær skal derfor ikke skje nærmere ledningsanlegg og annen infrastruktur enn 4,0 meter. Mellom ledningsanlegg og jordvolum beregnet for trær skal det være et fysisk skille, for eksempel geotekstil, rotbarriere eller støp av betong. Dersom det ønskes trær nærmere ledningsanlegg enn dette skal dette avklares med kommunen, eller etableres med annen type vegetasjon f. eks busker og stauder.

Skjøtsel

Trær skal vannes den første vekstsesongen ved bruk av vanningspose. Ved trær mindre enn SO 16-18 cm skal vanningsposer plasseres inntil stammen den første perioden (3 måneder), deretter langs rotklumpens utbredelse.

Trær større enn SO 18 cm skal ha vanningsposer plassert langs rotklumpens utbredelse fra plantetidspunktet.

Trær skal vurderes vannet ukentlig de første 3 vekstsesongene. Vekstsesongen er fra 1.april til 1.september. I tørkeperioder i første vekstsesong skal trærne vannes 2 ganger i uken. Minimum er 50 liter per gang. Vanning av trær i sesong to og tre må vannes ved behov. Det vil si at ved tørkeperioder skal trærne vannes. Dette skal også dokumenteres.

Dersom ikke annet er avtalt skal nyplantede trær i plen ha et ugrashemmende dekke i en radius 1 meter ut fra stammen. Dette dekket kan for eksempel bestå av kompostblanding basert på hageavfall. Andre dekkmaterialer kan være stauder med høy dekningsgrad, stein i ulike fraksjoner, bark eller flis. Dekkmateriale tilpasses plassering av treet. Rothalsen skal graves fri for dekkmaterialet.

Eksempler på trær

Parktrær, trær med bred krone
Parktrær, trær med bred krone
Stavanger kommune

Trær med opprett og slank krone.
Trær med opprett og slank krone.
Stavanger kommune

Små Trær
Små Trær
Stavanger kommune

Prinsipp Tegning for Gatetrær
prinsipp for treplanting
prinsipp for treplanting
Stavanger kommune

Kantstein

Generelt

I Stavanger kommune skal det brukes Granittkantstein dersom det ikke er avtalet noe anne på forhånd med kommunen.

Overflaten skal være grove med naturlige splittflater (prikkhugget)

Kantsteinen skal ha fas på minimum +- 20mm valget av avrundet eller rett kant skal være stedstilpasset.Granitt kantstein

Buss

Ved kantstopp for buss eller i busslommer skal det anvendes type Kasselstein. 

Vegetasjon

Vegetasjon langs gater og veier har flere viktige funksjoner, blant annet med å bidra til det estetiske uttrykket, dempe avrenning, regulere temperatur, levere økosystemtjenester, samt styrke, beskytte og bevare det biologiske mangfoldet. Stavangers gater skal ha et grønt preg.

Rundkjøringer, Trafikkdeler, Midtdeler

BØR Det bør etableres vegetasjon i rundkjøringer, trafikkdelere midtdeler og innsnevringer

Stedegnet Arter
Bruk av stedegne arter har mange fordeler med tanke på biomangfold og redusert risiko for spredning av uønskede arter og plantesykdommer, og kan bidra til lokal identitet og særpreg. Langs gater i Stavanger bør det brukes stedegne arter når det er praktisk mulig.

Invaderende Arter
I områder der det har etablert seg invaderende arter skal det vurderes tiltak for å bekjemp e forekomsten på stedet og hindre videre spredningtil andre områder.

Urner og plantekasser

SKAL Urner og platekasser til sommerblomster og lignende vekster skal minimum ha 300 liter jord og integrert vanningstank

Jord og skjøtsel 

SKAL Vekstjord og filtermedium skal samsvare med de valgte
planteartenes krav til jordkvalitet. Jorden skal ikke inneholde
torv som er hentet ut fra intakte myrer eller rotdeler fra
invaderende planter. Jordprøver skal framlegges og godkjennes før planting

Møbleringssone

Møbleringssonen er en plass for opphold og andre behov som ikke kan komme i konflikt med en fri ferdselssone. Det kan etableres møbleringssone på begge sider av en ferdselssone. Når møbleringssonen er langs fasaden kalles dette veggsone.

Hensynet til overvann og klima medfører at det vil være viktig å legge til rette for grønne arealer i gatesnittet. Møbleringssonen kan være en del av en blågrønn sone og den åpne overvannsløsningen.

Ved utforming av møbleringssonen skal det tilstrebes gjenbruk av eksisterende elementer, eller egnete møbler og utstyr fra andre steder. Ved innkjøp av nye elementer og utstyr skal hensyn til miljø og klima ivaretas. Hva slags elementer og behov som skal vektlegges og prioriteres i møbleringssonen bestemmes i hvert prosjekt.

Behov avklares gjennom overordnet planlegging. I gater hvor det ønskes fartsreduserende tiltak kan elementer i møbleringssonen brukes aktivt ved at møbleringssonen utvides mot kjørefelt.

Der veggsonen eller møbleringssonen har et fast dekke, skal dekket skille seg taktilt og visuelt fra ferdselssonen slik at overgangen blir en naturlig ledelinje. Dører, som ikke er bredere enn møbleringssonen, kan dermed åpnes uten å treffe personer som følger den naturlige ledelinjen.
Møbleringssonen kan ha en mer ujevn overflatestruktur enn ferdselssonen, men det skal være enkelt å trille til elementer og utstyr.

Permeable flater bør alltid vurderes i møbleringssonen. For veggsonen gjelder samme krav og anbefalinger som på dekker i møbleringssonen. Dersom veggsonen er regulert som privat grunn, må det være et klart skille i materialer mellom offentlig og privat grunn.

Møbleringsone som inneholder forskjellige løsninger
Møbleringsone som inneholder forskjellige løsninger
Oslo kommune

Premisser for planlegging av Møblerignssone
Bredde på møbleringssone avhenger av hvilken funksjon (blågrønt, trær, sykkelparkering, lek, benker) som prioriteres i gaten. Ved bredde på mindre enn èn meter vil det være vanskelig å gjøre møbleringssonen funksjonell.

En del elementer krever en ekstra buffersone rundt seg for å sikre at ferdselssonen holdes fri.

Møbleringssonen skal tilstrebe å være en del av blågrønn sone og den åpne overvannsløsningen.

SKAL Møbleringssone skal som prinsipp ligge ved siden av ferdsessone, og kan funger som en buffer og innkjøringshinder mellom myke og harde trafikanter.
SKAL Gatemøbler og andre faste installasjoner skal være plassert slik at de ikke er til hinder i ferdselssonen eller for anne trafikk, ledelinjer, drift og vedlikehold.
SKAL Dekket i ferdselssonen og veggsonen/møbleringssonen skal
skille seg taktilt og visuelt fra hverandre og fungere som
naturlig ledelinje.
SKAL Gatemøblering skal i utgangspunktet plasseres minimum
2 meter fra VA-ledninger. Plasseres de nærmere, skal
møbleringen utformes på en slik måte at de enkelt kan
flyttes med gravemaskin. Møblering skal minimum plasseres
2 meter fra brannkummer.
BØR Av hensyn til rullestol bør det være et areal med horisonalt
flatt dekke på 1,6 x 1,6 meter ved siden av relevant
møblering eller utstyr.

Listen under viser mulige funksjoner og elementer som kan plasseres i møbleringssonen. Listen er alfabetisk og viser ikke prioritert rekkefølge.Listen er ikke uttømmende og nye elementer og funksjoner kan komme til når fremtidige behov dukker opp. Universell utforming er et underliggende mål for alle funksjone.

• Belysning
• Bysykler
• Fartsreduserende tiltak og innkjøringshinder
• Ladestasjoner/ Hurtigladestasjoner for bil
• Leke- og treningsapparat
• Mobilitetsknutepunkt
• Møblering
• Overvannshåndtering
• Reklame og andre type skilt
• Snøopplag
• Stoppesteder
• Sykkelparkering
• Lading for el-sykkel
• Sykkelpumpestasjon
• Toaletter
• Trær
• Vannfyllingsstasjon
• Vegetasjon

Reklame

Reklame
Det er ikke lov å sette opp reklame eller annen innretning på
kommunal eiendom uten tillatelse

SKAL Både fastmonterte og løse reklameskilt skal settes
i møbleringssone slik at det sikres fri ferdsel i
ferdselssonen.

Stavanger kommune har vedtaksmyndighet for løyve til utplassering av reklame etter veglova § 33, reklame langs kommunal vei. Stavanger kommune vurderer reklame opp mot trafikksikkerhet. Veiledning for behandling av reklame langs offentlig vei etter veglovas § 33 – «Reklameparagrafen» er Statens vegvesens Håndbok V323, Reklame og trafikkfare.

Oppsetting av reklame langs kommunal vei er regulert av blant annet følgende bestemmelser:

  • Veglova
  • Plan- og bygningsloven
  • Lokale politivedtekter
  • Vegtrafikkloven og skiltforskriften

Naturstein

Naturstein kan gjenbrukes etter rensing (for eksempel fjerning av mørtel eller maling) eller bearbeides på nytt.

Valg av steinsort med sine særegne tekniske egenskaper og preg, overflatebearbeiding og format må være tilpasset prosjektet med krav til holdbarhet, funksjonalitet, brukervennlighet for samtlige aktører og brukere.

VALG AV NATURSTEIN

Viktige momenter ved valg av naturstein til utomhus belegg og dimensjonering:

  • Forventet belastning og bruk
  • Estetikk
  • Sklisikkerhet/ friksjon
  • Krav til ferdig overflate
  • Kontrast og taktile hensyn
  • Bestandighet – tekniske krav

Naturstein fra ulike land og verdensdeler har ulike egenskaper. Krav til mekanisk kvalitet, som for eksempel bøyestrekkfasthet, trykkfasthet og vannopptaksevne, kan på grunn av mangfold og flere andre viktige kriterier som format og belastning, ikke settes som absolutte krav og bør være prosjekttilpasset.

Derimot kan det stilles veiledende krav til material for bruk i Norge og Norden. Det fins tre hovedbrukstyper for naturstein til utendørs belegg:

  • Plater/ heller
  • Gatestein
  • Kantstein

Ved gjenbruk av stein som tidligere har hatt lik funksjon, kan behovet til dokumentasjon av tekniske krav vurderes som unødvendig, for eksempel dersom kantstein gjenbrukes som kantstein. Steinens særegenheter som farge, struktur og utseende skal beskrives ved å spesifisere bruddlokalitet og typisk handelsnavn.

Vannabsorbsjon sier noe om steinens vannopptaksevne og har en direkte betydning for bestandighet mot frost, salt og kjemikalier. Vannabsorbsjon skal være maks 0,3 % vekt i gjennomsnitt.

Trykkfasthet uttrykker steinens motstandsevne mot statisk belastning per arealenhet uten brudd. Dette gjelder i utgangspunktet kun for mindre store formater som gatestein. Bergarter med lav porøsitet har som regel høy trykkfasthet.

Bøyestrekkfasthet angir høyeste linjelast ved bøyning uten brudd som er viktig for større plater og kantstein. Materialets bøyestrekkfasthet kan være misvisende eller gi falsk trygghet og må alltid ses i sammenheng med materialets format (lengde, bredde og tykkelse), og forventet last og påkjenning. Eksempelvis vil en natursteinstype av høy bøyestrekkfasthet ikke bety at tykkelsen nødvendigvis kan justeres ned, for å spare vekt og kostander.

For arealer med tillatt kjøring minimum 14 MPa, gjelder for  utførelsesmetoder. Ved særlig store trafikklaster (både statisk og dynamisk utførelse) anbefales bøyestrekkfasthet minimum 16 MPa.

OVERFLATEBEHANDLING

Granitt/ naturstein fins i mange ulike farger, teksturer og overflatebearbeidinger. Valg av riktig overflate vil være viktig med tanke på sklisikkerhet og friksjon. Samtidig gjelder krav til overflatebearbeiding også for resterende flater, som sidene, endeflater og underside.

Det for å skape friksjon mot løsmassene i fugene og settelaget. Ved gjenbruk av stein som tidligere har hatt lik funksjon kan krav til dokumentasjon av tekniske krav vurderes som unødvendig, for eksempel dersom gangheller gjenbrukes som gangheller. For dårlig friksjon kan føre til horisontale forskyvninger og dermed skader.

Samtlige kontaktflater til fuge- og settelagsmaterial bør være minimum flammet eller bearbeidet som gir samme overflate. Synlige kanter på plater bør ha fas på 2-5 mm for å hindre avskalinger. Leveres plater eller gatestein med sagete sider og underside må det brukes lim på underside ved bunden utførelse for å oppnå heft til mørtel. Sagete sider/ underside bør ikke anvendes i ubunden utførelse

PLATER OG STEIN

Følgende prinsipper gjelder for bruk av plater og stein:

Plater

Flammet eller "steel ball blastet" gjelder som minimumskrav for både sklisikkerhet og friksjon

Sideflater og underside bør være minimum flammet eller blastet uansett monteringsmetode

Gradhugget overflate har hugningsgrader 1-4 som er mest vanlig og er meget sklisikker

Råhuggete overflater anvendes for å markere eller lede på plater. Den er meget ru og har nedsatt brukervennlighet for blant annet rullestolbrukere, forhøyningene etter råsplitting/ hugging kan gi rustspor i forbindelse med snøbrøyting.

Gatestein

Råhugget/råsplittet stein har struktur og tekniske egenskaper som vil bestemme kløvbarhet og dels ruhet etter splitting. Gatestein uten spesielle krav til slett overflate, som for eksempel i sykkelfelt eller universell utforming, må generelt velges med råhugget overflate på samtlige sider.

Gradhugget topp anvendes i områder med strengere krav til overflate eller for markering. Resterende bør være splittet eller minimum flammet/ blastet. Skårete sider tillates ikke utomhus uten tiltak .

Flammet eller "steel ball blastet" topp benyttes der det stilles strengere krav til slett overflate som i sykkelfelt, krav til universell utforming eller av estetiske årsaker. Resterende sider bør ha minimum samme ruhet, helst så grovt strukturer som mulig (friksjon og heft)

Skårete sider anbefales ikke. Dersom underside er skåret og ikke etterbehandlet må det påføres heft forbedrende lim i tillegg i bunden utførelse.

Kantstein

Råhugget stein er mest vanlig for kantstein i trafikkøyer, midtdeler, mot grøntarealer eller langs med vei. Sistnevnte brukes ikke i sentrumsrelaterte arealer med små romslige estetiske krav. Angitte overflatekrav gjelder for samtlige sider, også undersider, for å sikre best mulig heft til betong og eventuelt fugemørtel.

Gradhugget topp og vis benytter hugningsgrad 1-4, som er mest vanlig i bysentrum, rundkjøringer, overkjørbare arealer, eller arealer med krav til mer fingradert overflate for eksempel arealer med gradhugget belegg inntil kantstein.

Resterende side ved gradet topp og vis bør være råhugget på grunn av heft til settebetong og eventuelt fugemørtel. Kan ikke det leveres i prosjekt, må disse være minimum flammet eller blastet. Skårete og flammete endeflater bør ha en liten fas på 2-5 mm for å hindre avskalinger.

Infrastruktur under bakken

Gater skal fungere som transportårer for samfunnskritisk infrastruktur under bakken. I Stavanger er det knapphet på arealer under bakken. Målet er å nyttiggjøre arealet som er til rådighet på mest fornuftig og effektiv måte.

God koordinering av ledningsnettet under bakken betyr at ingen ledninger blokkerer framkommeligheten for andre så langt det er mulig. Hver ledningsaktør har derfor ansvar for å ta minst mulig plass under bakken, samt legge sine ledninger på en måte som gjør at andre aktører som kommer på et senere tidspunkt også har mulighet for å få plass.

Stavanger kommune har et mål om flere trær i gatene, og det er av den grunn viktig å ta hensyn til trærnes rotsystemer i de gatene de planlegges eller bevares. Ved legging av ny ledning må ny infrastruktur tilpasses til eksisterende infrastruktur i bakken.

Med hjemmel i veglova § 1a har Stavanger kommune besluttet at alle nye kabelanlegg bør legges i bakken. Der det er luftstrekk i dag, bør det derfor lages plass/avstand til en framtidig nedleggelse av luftkabler i forbindelse med nedlegging av andre ledninger i bakken.

SKAL

Alle aktører som ønsker å benytte kommunale gater til trasé for ledningsfremføring eller plassere andre elementer i gategrunn skal søke Stavanger kommune for å få en tillatelse før oppstart av ledningsarbeider.

BØR

Det bør settes av plass til å legge luftledninger i bakken ved prosjektering av nye ledningsanlegg.

 

LEDNINGSAKTØRER

Ledningsaktører er infrastruktureiere og/eller entreprenører som har ansvar for anlegg og drift av ulike ledningsnett som vann og avløp, el, tele, signal, fjernvarme, olje, gass, avfallssug og lignende. Ledningsaktører kan være både offentlige og private

LOVVERK

Veglova § 32 Lov av 21.juni 1963 - §32 stiller krav til at det må søkes om tillatelse fra veiholder for å kunne legge kabler og ledninger over, under, langs offentlig vei innenfor en avstand på 3 meter regnet fra asfaltkant.

Det er laget en "Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg, med tilhørende endring av 1.1.18" med tilhørende veileder som gir føringer både for ledningsaktør og veimyndigheten når det gjelder ledninger forlagt i veigrunn.

 I tillegg vil "Instruks for gravearbeider på det kommunale veinettet" være førende der de nasjonale retningslinjene ikke er godt nok spesifisert.

Sykkel

Dekke på sykkelruter

Sykkelrutene skal ha fast og jevnt dekke med god friksjon.
Det skal i hovedsak legges asfalt på vei hvor det sykles.

Andre faste dekke som kan benyttes er:
• Petum med farget stein – brukt på kombinasjon turvei/sykkelvei på Gandsfjordruta

SKAL Unntak skal behandles av Park og vei

Fargelegge sykkeltraseer

Stavanger kommune merker sykkeltraseer for å gjøre traseen lesbar for syklister. I tillegg medvirker fargeleggingen til at andre trafikanter blir bevisst på at det fargelagte arealet er beregnet for syklister.

Utførelse:
Veioppbyggingen for alle sykkeltraseer skal være i henhold til Gatenormen for Stavanger kommune og det skal benyttes både bindelag og slitelag.

SKAL Slite lag skal enten fargelegges eller legges i rød asfalt
KAN Bindelag kan være svart asfalt
SKAL fargelaget  skal være fargekode RAL3011 - Rødbrun
SKAL Fargelaget skal ha en holdbarhetstid på minst 5år uavhening av ÅDT for det gitte strekket
SKAL Fargelaget/slielaget skal være teste og godkjent i forhold til friksjon for syklister
KAN Stavanger kommune benytter Plexidekk – da det er driftssikkert og raskt å legge.

Det skal benyttes rødt dekke på:

  • Sykkelfelt
  • Sykkelprioriterte gater

Det skal vurderes å legge rødt dekke på:

  • Sykkelvei med fortau
  • Konflikspunkter (kryss, påkoblinger hvor det er ønskelig å skape ekstra oppmerksomhet)
  • Områder for å lede syklister inn på riktig trase

 

rødt dekke
rødt dekke
Stavanger kommune

Rød asfalten skal bestå av:
Rød stein med rød bitum.
Anbefales Agb8
Det kan benyttes Agb11

Krav til reetablering

Dersom det røde dekke fjernes ved graving eller annet anleggsarbeid, så skal dette tilbakeføres med tilsvarende rødt dekke. Dette gjelder både i offentlig og privat regi.

Sykkelvennlig brustein

Sykkelvennlig brustein skal benyttes på sykkelveinettet.
Det vil si storgatestein med prikket overflate i granitt eller liknende.

Opphøyet kryss/ramper

I opphøyde kryss stilles det krav til type stein og oppbygning for å unngå setninger. Stavanger kommune bruker betegnelsen saget storgatestein i granitt med prikket overflate.

I rampe må det legges drensasfalt under og steinen settes i betong.

Sykkelprioritert gate

Sykkel parkering

Krav til stativ

Ved offentlige sykkelparkering i Stavanger kommune skal A-stativ/ Sheffield stand stativ eller stativ med tilsvarende funksjon benyttes.   Disse stativene gir fleksibilitet i bruken for ulike type sykler.

Sykkelstativ
Sykkelstativ
Stavanger kommune

(Gir gode låsemuligheter for barnesykkel/voksensykkel)

 

A-stativ (gir gode låsemuligheter  for las
A-stativ (gir gode låsemuligheter for las
stavanger kommune

(stativet gir gode låsemuligheter for lastesykkel)

Dimensjoner:

Høyde
Stativ skal monteres med en høyde på 800 mm over bakken.
Stativet skal ha en mulighet til å feste lås 350 mm over bakken.

Bredde
Stativene skal ha en bredde på minimum 800 og maksimum 1000 mm.

A-stativ - dimensjoner
A-stativ - dimensjoner
Stavanger kommune

Fargekoder på sykkelstativer:

I Stavanger skal følgende RAL fargekoder benyttes:

  • Stavanger sentrum skal RAL9005 (sort) benyttes.
  • Innenfor trehusbyen skal det benyttes RAL 7042 ( trafikkgrå) og RAL 6009 (grønn), farger  vurderes i hvert prosjekt.

Montering av stativer:

Det finnes tre måter å montere stativene

Overflatemontering
Overflatemontering nyttes når stativene skal monteres på faste dekker som på betong eller belegningsstein.

  • Stativ innfestas med fire syrefaste bolter på hver side.
  • Det anbefales at A-stativ med sirkulære fotplater (Ø150 mm) benyttes.

Stativ med prefabrikkert betongplate
Anbefales på steder med intensiv bruk (uavhengig av dekke) og steder med løst dekke.

  • Stativ kan monteres på to stykk prefabrikkerte betongfundamenter med bredde 300 mm, lengde 600 mm og høyde 100 mm eller større.  Innfestas med fire syrefaste bolter på hver side.
  • Nedgravingen av stativet skal tilpasses slik at vis over toppdekket er 800 mm. Det skal minimum være 100 mm grus for avretting under stativet.

 A-stativ - montering med nedstøp
A-stativ - montering med nedstøp
Stavanger kommune

Stativ fundamentert
Anbefales på steder med intensiv bruk.

  • Stativ monteres i forhold til produkt henvisning.

Utforming av sykkelparkering 

Sykkelparkeringen skal utformes ut ifra tre mulige løsninger:

  • Rettvinklet sykkelparkering
  • Skråstilt sykkelparkering
  • Langsgående sykkelparkering

Løsning kampen skole
Løsning kampen skole
Stavanger kommune

Rettevinklet sykkelparkering
Stativer skal monteres med:

  • 1,00 meter avstand fra senterlinje til senterlinje stativ.
  • 1,30 meter avstand fra barriere til senterlinje stativ.
  • 2,60 meter bredde.
  • 2,00 meter minimum bredde på manøvreringsareal.

 Rettvinklet parkering ved  Vassøy
Rettvinklet parkering ved Vassøy
Stavanger kommune
(Rettvinklet parerking ved vassøy idrettspark)

Illustrasjon viser arealbruk for etabler
Illustrasjon viser arealbruk for etabler
stavanger kommune

Skråstilt sykkelparkering
Stativer skal monteres med:

  • 1,00 meter avstand fra senterlinje stativ til senterlinje stativ.
  • 0,65 meter avstand fra en barriere til begynnelse stativ.
  • 2,00 meter minimum bredde på sykkelparkering.
  • 1,75 meter minimum bredde på manøvreringsareal.

 Illustrasjon viser skråstilt sykkelparker
Illustrasjon viser skråstilt sykkelparker
Stavanger kommune
(illustrasjon Skråstilt sykkelparkering)

 Illustrasjon  viser arealbruk for skråstilt
Illustrasjon viser arealbruk for skråstilt
Stavanger kommune

Sykkelparkering parallelt med barriere
Stativ skal monteres med:

  • 1,00 meter avstand fra sykkelstativ til innsiden av kantstein.
  • 4,85 meter langsgående avstand fra senterlinje til senterlinje stativ og  2,5 meter og vekselvis avstand fra senterlinje til senterlinje stativ.
  • 1,90 meter minimum Bredde på sykkelparkering.
  • 1,75 meter minimum bredde på fri passasje (til manøvreringsareal og gående) mellom  sykkelparkering og annen barriere.

 Illustrasjon langsgående sykkelparkering
Illustrasjon langsgående sykkelparkering
Stavanger kommune

(illustrasjon langsgående sykkelparkering)

 Illustrasjon viser arealbruk for etablerig
Illustrasjon viser arealbruk for etablerig
Stavanger kommune

Dimensjonering ulike type sykler

Dimensjonering for forskjellige sykler
Dimensjonering for forskjellige sykler
Stavanger kommune

Tegningstandard

Under finner dere Tegningstype, Forklaring og MålestokkBeskrivelse  av Tegningstandard med målestokk og bokstaver

Denne skal benyttes ved innlevering av tegninger til Kommunen. Se kommunal veileder for private utbygging for mer informasjon hvordan tekniske tegninger skal levers i Stavanger kommune.

Frisikt

For å ha god sikt i kryss og svinger må hekker og byggverk ikke være høyere enn 50 centimeter over veien innenfor en bestemt frisiktsone. Frisiktsoner skal sikres i henhold til håndbok N100 med følgende tilpasninger:

- For avkjørsler som er bredere enn 4 meter skal siktsonen måles 2 meter fra hjørnet istedet for å måles fra midten av avkjørselen.
Minimum frisikt i avkjørsler: 2,5m x 5,0m
- Gangvei som munner ut i kjørevei: 2,0m x 20,0m
- Stoppsikt for syklister: 20,0m

For å beregne hvor mye av denne sonen som berører din eiendom kan du bruke dette verktøyet. Bruk kartet nedenfor og velg situasjonen som passer best.

Avvik

Statens vegvesen ved Vegdirektoratet har myndighet til å godkjennefravik fra gate- og veinormalene for riksvei, fylkeskommunen forfylkesvei og kommunen for kommunal vei.

Krav med hjemmel i lover, regelverk og forskrifter, samt forhold som er av en slik karakter at de åpenbart ikke vil være gjenstand for diskusjon, kan ikke fravikes.

Vei og Trafikk i Bymiljø og utbygging (BMU) har myndighet til å godkjenne fravik fra gatenormalen for kommunens gater og veier i Stavanger kommune.

Søknader om fravik skal sendes til Vei og Trafikk:
postmottak@stavanger.kommune.no

Tilbakmelding på Normen

Dersom du har noen tilbakmeldinger på normen som er under utvikling kan du sende denne til Tore.kristensen@stavanger.kommune.no

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

Tilrettelegging for barn

-

-

-

-

-

-

-

-

-

Innhold Lukk