Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Vei og trafikk
  3. Gatenorm for Stavanger

Gatenorm for Stavanger

Oppdatert: 19.03.2021 09.28.20

Den kommunal tekniske vegnormen bygger på Statens vegvesen sine håndbøker (Normaler, Retningslinjer og Veiledere)

Under finner dere de lokale tilpasningene sortert etter tema. Det er viktig å merke seg at håndbøkene gjelder for kommunen. Innholdet i gatenormen er tillegg til håndbøkene. Temaene kan også avvike fra håndbøkene.

Vegnormalene er hjemlet i forskrift etter veglova §13 om bygging av offentlig veg (kommunal veg).

Formålet med gatenormen er å etablere et grunnlag for planlegging og bygging av offentlig kommunale vegarealer. Normen legges også til grunn ved overtakelse av eksisterende vegarealer til offentlig drift og vedlikehold og ved uttalelse til private planer som behandles etter plan- og bygningsloven, jf. Lov om Planlegging og byggesaksbahandling (plan- og bygningsloven) §12.

 

 

Viktig; Disse sidene er under utvikling. Du finner den gjeldende vegnormalen ved å trykke på denne lenken

Under utvikling

Framdriftsplan

informasjon kommer her

Her

1. 1st

informasjon kommer her

2. 2nd

Her

Generelle krav

Generelle krav til geometri

generelle krav til utforming
Oslo kommune

generelle krav til utforming
oslo kommune

Anlegg for gående

Gatene skal dekke behov for fotgjengere i alle aldre, størrelser og med ulik fysisk og kognitiv ferdighet. Behovene til barn, eldre og personer med funksjonsnedsettelse skal vektlegges spesielt i planleggingen.

Ikke alle funksjonsnedsettelser er knyttet til fysisk førlighet. For personer med sensorisk eller kognitiv nedsettelse stilles det også krav til at gangarealer utformes på en intuitiv måte. Lesbar utforming gjør det lettere for alle å forstå hvor de er og hvor de kan gå

Ferdselssonen

Ferdselssonen er arealet for fri ferdsel prioritert for fotgjengere, og avgrenses tydelig til begge sider, slik at den er enkel å følge for personer med nedsatt syn. Ferdselssonen tilhører normalt fortauet, bortsett fra gågater der hele bredden er prioritert for fotgjengere. Ferdselssonen defineres i dekket på åpne plasser, for eksempel gågater, torg. osv.

SKAL Ferdselssone skal være Minimum 2,0 meter og skal være fri for hindringer

Bredden i veggsonen og kantsteinsonen bør være med i vurderingen av total bredde på fortau. Her bør man hensynta aktiviteter og behov langs fasadelivet og avstand til møblering, skilt, lysstolper og lignende på fortauet nærmest kjørebanen.

Bredden på ferdselssonen er også et mål på kapasiteten for gående og bevegelsesfriheten til den enkelte fotgjenger.

Ved skoleveier må det vurderes å øke bredden for ferdselssone.

Ferdselssonen planlegges og utformes med tydelig avgrensning i dekket.
Følgende egenskaper anbefales for dekket i ferdselssonen:

  • Godt trilleunderlag.
  • Fast og jevn overflate.
  • Tilstrekkelig friksjon som bidrar til å redusere fallulykker

 

Sykkelgater

Sykkelgater brukes for å prioritere framkommeligheten for sykkel, men skal være gode for gående og bør derfor utformes med tosidig fortau som øvrige gater.

Gågater

Gågate skal skiltes med skilt 548. 

Gågater egner seg ikke som gjennomfartsåre for utrykning, da det er høy risiko for påkjørsel av myke trafikanter. Gågater skal ikke etableres  i sykkelveinettet.

Faste elementer skal ikke monteres slik at utrykningskjøretøy blir hindret. Utrykningskjøretøy dimensjoneres som kjøretøytype L.

Sambruksareal

Formålet med å etablere sambruksareal i en gate er å forbedre samspillet mellom trafikantgruppene og å forbedre bymiljøet. Et sambruksareal formes med svært få reguleringer i form av skilt, fysisk separering og oppmerking.

Gaten utformes på en slik måte at biltrafikken beveger seg langsomt og på de myke trafikanters premisser. Prinsippet er at når trafikkmengden og hastigheten er lav er det ikke behov for å skille trafikantgruppene fra hverandre. Målet er at
trafikanter skal samhandle for å finne hvem som skal vike og hvem som skal passere først istedenfor å ha klare regler og reguleringer.

Sambruksareal kan etableres der det er lite trafikk og ingen busstrafikk. 

Gater kan utformes som sambruksareal når de har (ÅDT<1000)?, fartsgrense ikke høyere enn 30 km/t og er ikke i nærheten av for eksempel skoler eller eldresenter. Det skal ikke etableres sambruksareal i sykkelveinettet.

Trapper

Trapper er ikke for alle, men gir god framkommelighet og er ofte en snarvei for mange. Krav til trapp er gjeldende i byggteknisk forskrift.

Nivåsprang

Stigning og nivåsprang må sees i sammenheng. Det bør ikke være en bratt stigning rett etter et nivåsprang. En bratt rampe kombinert med nivåsprang er tung å forsere, og nivåspranget kan være farlig fordi rullestolen kan vippe.

Et nivåsprang på 2 cm er et godt kompromiss ved at dette spranget er tilstrekkelig for personer med nedsatt syn og overkommelig forrullestolbrukere.

Dersom det er en nivåforskjell på mer enn 0,5 m, skal det være sikret og/eller merket visuelt og taktilt.

SKAL Ved krysning av gate og overganger mellom ulike soner for fotgjengere, skal nivåspran på kantstein være 0-2cm.

Landingsareal

Landingsareal
Landingsareal
Stavanger kommune

SKAL Det skal være et flatt/plan landingsareal i enden av rampen hvor man bør tilstrebe en lengde på minimum 120cm.

 

 

Lesbar og forutsigbar

En gate som er tilgjengelig for alle har en tydelig og forutsigbar oppbygging. Spesielt personer med nedsatt syn trenger logisk og lesbar oppbygging av omgivelsene for å finne frem. Dette innebærer tydelig oppmerking av sonene i gaten gjennom visuelle og taktile kontraster. Bevisst bruk av kontraster er med på å sikre lesbarhet og oversiktlighet for alle som benytter gater og uterom, og virker forebyggende mot fall og trafikkfarlige situasjoner.


Ved å ha ulike dekker på eksempelvis ferdselssone og
møbleringssone/veggsone, eller eventuelt tydelige kanter, vil sonene bli tydeligere adskilt og mer lesbar. Overganger skal markeres taktilt og visuelt, og den taktile merkingen skal utføres slik at den er følbar med føttene.

Lesbar og forutsigbar oppbygging
oslo kommune

Overgangen mellom dekkene kan benyttes som naturlig ledelinjer for personer med synsnedsettelse. Naturlige ledelinjer bør inkluderes i både utforming av gater og av åpne plasser.

Mønstre i gategrunnen skal ikke gi villedende retningsinformasjon. Ferdselssonen kan legges langs veggen i ytterkant av torg eller rett over torg og defineres i dekket.

Fortau

Fortau i bygater er inndelt i soner og arealer: kantsteinsone,
møbleringssone, ferdselssone og veggsone. Avvisende kantstein brukes som skille mellom kjørebane og fortau.

Fortaus oppdeling
Oslo kommune

SKAL Fortau skal etableres for alle gatetyper i indre by og byutviklingsområder, unntatt i gågater og gatetun
SKAL Fortausbredde skal være minimum 2,5 meter.
BØR Fortau bør etablers på begge sider hvor dette lar seg gjøre
BØR Tverrfall på fortau bør være 2% og prosjektene kan vurder om avrenning er mot sidearealer eller mot kjørebane

Stigning og nivåsprang må sees i sammenheng. Det bør ikke være en bratt stigning rett etter nivåsprang.
Tverrfall på fortau bør være på 2 % av hensyn til avrenning. Tverrfallet bør ikke være mer enn 2 % av hensyn til universell utforming.

Stigning

God framkommelighet for alle betyr at stigningene er så slake og korte som mulig.

BØR For adskilte gangveier, bør det ikke legges opp til en stigning på mer en 1:20
BØR Stigning på nedramping fra fortausnivå til kjørebanenivå bør være maksimalt 1:12 (8%)

 

Gatebredder

Kommunale Gater/vei er i hovedsak definert som gater/veier (håndbok N100 kapittel B og C). Under finner dere de lokale tilpassingene for gater og veier som gjelder for Stavanger kommune.

Kjørefelt

Bestemmelser for kjørefeltbredder er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

SKAL

Bredden mellom kantstein eller eventuelt parkerte biler skal ikke være smalere enn 3,5m i tovegsregulerte gater.

SKAL

Kantsteinsklaring skal ikke regnes med i tillegg til kjørefeltbredde.

Sykkelfelt

Bestemmelser for sykkelfelt er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

BØR Sykkelfelt bør ha bredde 2,2m så lenge det er mulig.
SKAL Sykkelfelt skal ha minimum bredde 1,8m.

Gang- og sykkelvei/sykkelvei med fortau

Bestemmelser for gang- og sykkelløsninger er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

SKAL N100 E.3, tabell E.2 skal inkludere breddeutvidelse for syklister. Breddeutvidelse skal ta hensyn til sporing på lastesykler og at syklister lener seg innover i sving. (Vi kommer tilbake med mer detaljer om dette)

Løsning for gående og syklende langs sykkelnett:

SKAL Det skal etableres fortau med minimum bredde 2,5 meter.
SKAL Det skal etableres sykkelvei med minimum bredde 4,0 meter.
KAN Dersom trafikkmengden er lavere enn 1000 syklister i døgnet kan bredden for sykkelveien reduseres til 3,0 meter.

Løsning for gående og syklende i park- og friområder:

BØR Der sykkelvei går gjennom park- eller friområder bør fortau erstattes med turvei.
KAN Rabatt mellom sykkelvei og turvei kan variere i bredde og utforming
SKAL Sykkelveien etableres med fast dekke. Turveien etableres med grus.

Løsning for gående og syklende utenfor sykkelnett:

SKAL Gang- og sykkelvei skal ha minimum bredde 3,0 meter.
SKAL Dersom sykkeltrafikken er høy skal det planlegges etter reglene for sykkelnett.

Gågate

Bestemmelser for gågater er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

KAN I gater med mange butikker og serveringssteder som har varelevering fra gaten, kan bredden være mindre enn 6 meter.

Sykkelgate

Bestemmelser for sykkelgate er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

Sykkelprioritert gate kan etableres som en alternativ løsning hvor biltrafikk tillates på syklisters premisser.

Sambruksområder

Bestemmelser for sambruksområder er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

SKAL Sambruksområder reguleres som torg i reguleringsplaner.

Boliggater/boligveier

Bestemmelser for boliggater og boligveier er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

SKAL Kjørebanebredde skal ha minimum bredde 5,0m.
SKAL Ved busstrafikk skal kjørebanebredden utvides til 6,5m
KAN Ved blindveier som betjener opptil 10 boliger eller sløyfer som betjener opptil 20 boliger, kan kjørebanebredden reduseres til 3,5m. Det må etableres møtelomme hver 50 meter.
SKAL Fortau skal ha minimum bredde 2,5m.
SKAL Snuplass etableres i enden av blindveier.

Næringsområder

Bestemmelser for næringsområder er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

SKAL Fortau skal være minimum 2,5m

Vegoverbygging

Trafikkbelastning

Alle kommunale trafikkarealer (veier, gater, torg, fortau , samt gang og sykkelarealer) skal dimensjoneres for akseltrykk på min. 10 tonn.

Dimensjonering av overbygning

Nedenforstående tabell skal benyttes ved dimensjonering av overbygning for veger med min. ÅDT = 100 for adkomstveger og min ÅDT = 800 for samleveger.

vegoverbygging liste
vegoverbygging
Stavanger kommune

Hvis det legges Ag direkte på forsterkningslag skal det legges et metningslag for å hindre at Ag forsvinner ned i de gove massene. Det kan brukes bærelag 0-32 teoretisk tykkelse på metningslaget er 0 cm

Forsterkningslag dimensjoneres etter masse i undergrunnen etter tabell i Statens vegvesen normal ”N200 Vegbygging”. ”Fyllitt” regnes normalt som telefarlighetsklasse T3 eventuelt T2. Behov for duk vurderes ved bæreevnegruppe 6 eller dårligere.

Løsning for opparbeidels av vei kan variere etter skriftlig avtale med kommunen.

Asfalt

Ved bruk av gjenbruk i asfalt tillates det kun opptil 40% i slitelage. Opptil 40% i bindelag med prøvetakning i henhold til N-200. Og 30-40% i bærelag Ved bruk av gjenbruk stilles det krav til kullemølle verdi på 14 eller bedre. Dersom det leveres gjenbruks asfalt skal det leveres utvidet beskrivelse av produksjon, utlegging og resepter. Ved bruk av gjenbruk skal dette være skriftlig avklart med Stavanger kommune på forhånd.

Kommunen kan kreve prøvetaking av utlagt asfalt lag. Kommune skal i sammen med utbygger påvise stedet for prøvetakning. Minimum 2 boreprøver pr 50 meter.

 

 

Tegningstandard

Under finner dere Tegningstype, Forklaring og MålestokkBeskrivelse  av Tegningstandard med målestokk og bokstaver

Denne skal benyttes ved innlevering av tegninger til Kommunen. Se kommunal veileder for private utbygging for mer informasjon hvordan tekniske tegninger skal levers i Stavanger kommune.

Gatetrær

Kort om etablering av trær

Alle trær skal leveres etter NS 4400, planteskolevarer. Trærne skal være gode eksemplarer av arten sin. De skal være godt gjennomrota og ha tydelige tegn på gjengrodde beskjæringssår. Trærne skal ikke ha tegn på tørkeskader eller andre skader forårsaket av sykdom eller skadegjørere.

Alle trær som plantes skal ha SO 18-20 cm, dersom ikke annet er avtalt med kommunen.

Valg av treslag må tilpasses stedet det skal plantes på.

Trærne skal plantes i etablerte rotvennlige løsninger.

Gatetrær skal ha et rotvolum på 12-16 m3. Tradisjonelle plantekummer på 1 m3 er for lite, og godkjennes ikke.

Alle trær skal ha 3 års garantivedlikehold etter etablering.

Hovedprinsipp for oppbygning

  • Minst 60 cm matjord rundt trestamme
  • Det skal være minst 1 meter dybde i plante- og undergrunnsjord: 60 cm plantejord og 40 cm undergrunnsjord.
  • Under belegning skal det legges 10 cm utluftingslag. For eksempel singel 16-22 mm uten finstoffer
  • Trærne skal ha vanning- og lufterør.
  • Der det er påkjøringsfare skal treet leveres med varig stammevern.

Oppbinding

Nye trær skal bindes opp på egnet vis. Normalt er dette 2-4 rundstokker som slås ned i bakken like utenfor rotklumpen, til den står støtt. Oppbinding skal ikke monteres høyere enn maksimalt 1/3 av trehøyden. Dette er for å gi bevegelsesfrihet i trekrona. Lavere oppbinding fremmer rotvekst. I vindutsatte områder plasseres rundstokkene slik at de gir støtte i sterk vind, og at ikke oppbindingen gir mekaniske sliteskader på trestammen.

Planting nær annen infrastruktur

Vurder om trærne kommer i konflikt med gjeldende eller fremtidig infrastruktur. I henhold til gjeldende VA-norm for Stavanger kommune skal det ikke plantes trær slik at disse kommer i konflikt med fremtidig drift, vedlikehold og fornyelse av ledningsanlegget. Etablering av nye trær skal derfor ikke skje nærmere ledningsanlegg og annen infrastruktur enn 4,0 meter. Mellom ledningsanlegg og jordvolum beregnet for trær skal det være et fysisk skille, for eksempel geotekstil, rotbarriere eller støp av betong. Dersom det ønskes trær nærmere ledningsanlegg enn dette skal dette avklares med kommunen, eller etableres med annen type vegetasjon f. eks busker og stauder.

Skjøtsel

Trær skal vannes den første vekstsesongen ved bruk av vanningspose. Ved trær mindre enn SO 16-18 cm skal vanningsposer plasseres inntil stammen den første perioden (3 måneder), deretter langs rotklumpens utbredelse.

Trær større enn SO 18 cm skal ha vanningsposer plassert langs rotklumpens utbredelse fra plantetidspunktet.

Trær skal vurderes vannet ukentlig de første 3 vekstsesongene. Vekstsesongen er fra 1.april til 1.september. I tørkeperioder i første vekstsesong skal trærne vannes 2 ganger i uken. Minimum er 50 liter per gang. Vanning av trær i sesong to og tre må vannes ved behov. Det vil si at ved tørkeperioder skal trærne vannes. Dette skal også dokumenteres.

Dersom ikke annet er avtalt skal nyplantede trær i plen ha et ugrashemmende dekke i en radius 1 meter ut fra stammen. Dette dekket kan for eksempel bestå av kompostblanding basert på hageavfall. Andre dekkmaterialer kan være stauder med høy dekningsgrad, stein i ulike fraksjoner, bark eller flis. Dekkmateriale tilpasses plassering av treet. Rothalsen skal graves fri for dekkmaterialet.

Eksempler på trær

Parktrær, trær med bred krone
Parktrær, trær med bred krone
Stavanger kommune

Trær med opprett og slank krone.
Trær med opprett og slank krone.
Stavanger kommune

Små Trær
Små Trær
Stavanger kommune

Prinsipp Tegning for Gatetrær
prinsipp for treplanting
prinsipp for treplanting
Stavanger kommune

Sykkel

Dekke på sykkelruter

Sykkelrutene skal ha fast og jevnt dekke med god friksjon.
Det skal i hovedsak legges asfalt på vei hvor det sykles.

Andre faste dekke som kan benyttes er:
• Petum med farget stein – brukt på kombinasjon turvei/sykkelvei på Gandsfjordruta

SKAL Unntak skal behandles av Park og vei

Fargelegge sykkeltraseer

Stavanger kommune merker sykkeltraseer for å gjøre traseen lesbar for syklister. I tillegg medvirker fargeleggingen til at andre trafikanter blir bevisst på at det fargelagte arealet er beregnet for syklister.

Utførelse:
Veioppbyggingen for alle sykkeltraseer skal være i henhold til Gatenormen for Stavanger kommune og det skal benyttes både bindelag og slitelag.

SKAL Slite lag skal enten fargelegges eller legges i rød asfalt
KAN Bindelag kan være svart asfalt
SKAL fargelaget  skal være fargekode RAL3011 - Rødbrun
SKAL Fargelaget skal ha en holdbarhetstid på minst 5år uavhening av ÅDT for det gitte strekket
SKAL Fargelaget/slielaget skal være teste og godkjent i forhold til friksjon for syklister
KAN Stavanger kommune benytter Plexidekk – da det er driftssikkert og raskt å legge.

Det skal benyttes rødt dekke på:

  • Sykkelfelt
  • Sykkelprioriterte gater

Det skal vurderes å legge rødt dekke på:

  • Sykkelvei med fortau
  • Konflikspunkter (kryss, påkoblinger hvor det er ønskelig å skape ekstra oppmerksomhet)
  • Områder for å lede syklister inn på riktig trase

 

rødt dekke
rødt dekke
Stavanger kommune

Rød asfalten skal bestå av:
Rød stein med rød bitum.
Anbefales Agb8
Det kan benyttes Agb11

Krav til reetablering

Dersom det røde dekke fjernes ved graving eller annet anleggsarbeid, så skal dette tilbakeføres med tilsvarende rødt dekke. Dette gjelder både i offentlig og privat regi.

Sykkelvennlig brustein

Sykkelvennlig brustein skal benyttes på sykkelveinettet.
Det vil si storgatestein med prikket overflate i granitt eller liknende.

Opphøyet kryss/ramper

I opphøyde kryss stilles det krav til type stein og oppbygning for å unngå setninger. Stavanger kommune bruker betegnelsen saget storgatestein i granitt med prikket overflate.

I rampe må det legges drensasfalt under og steinen settes i betong.

Sykkelprioritert gate

Sykkel parkering

Krav til stativ

Ved offentlige sykkelparkering i Stavanger kommune skal A-stativ/ Sheffield stand stativ eller stativ med tilsvarende funksjon benyttes.   Disse stativene gir fleksibilitet i bruken for ulike type sykler.

Sykkelstativ
Sykkelstativ
Stavanger kommune

(Gir gode låsemuligheter for barnesykkel/voksensykkel)

 

A-stativ (gir gode låsemuligheter  for las
A-stativ (gir gode låsemuligheter for las
stavanger kommune

(stativet gir gode låsemuligheter for lastesykkel)

Dimensjoner:

Høyde
Stativ skal monteres med en høyde på 800 mm over bakken.
Stativet skal ha en mulighet til å feste lås 350 mm over bakken.

Bredde
Stativene skal ha en bredde på minimum 800 og maksimum 1000 mm.

A-stativ - dimensjoner
A-stativ - dimensjoner
Stavanger kommune

Fargekoder på sykkelstativer:

I Stavanger skal følgende RAL fargekoder benyttes:

  • Stavanger sentrum skal RAL9005 (sort) benyttes.
  • Innenfor trehusbyen skal det benyttes RAL 7042 ( trafikkgrå) og RAL 6009 (grønn), farger  vurderes i hvert prosjekt.

Montering av stativer:

Det finnes tre måter å montere stativene

Overflatemontering
Overflatemontering nyttes når stativene skal monteres på faste dekker som på betong eller belegningsstein.

  • Stativ innfestas med fire syrefaste bolter på hver side.
  • Det anbefales at A-stativ med sirkulære fotplater (Ø150 mm) benyttes.

Stativ med prefabrikkert betongplate
Anbefales på steder med intensiv bruk (uavhengig av dekke) og steder med løst dekke.

  • Stativ kan monteres på to stykk prefabrikkerte betongfundamenter med bredde 300 mm, lengde 600 mm og høyde 100 mm eller større.  Innfestas med fire syrefaste bolter på hver side.
  • Nedgravingen av stativet skal tilpasses slik at vis over toppdekket er 800 mm. Det skal minimum være 100 mm grus for avretting under stativet.

 A-stativ - montering med nedstøp
A-stativ - montering med nedstøp
Stavanger kommune

Stativ fundamentert
Anbefales på steder med intensiv bruk.

  • Stativ monteres i forhold til produkt henvisning.

Utforming av sykkelparkering 

Sykkelparkeringen skal utformes ut ifra tre mulige løsninger:

  • Rettvinklet sykkelparkering
  • Skråstilt sykkelparkering
  • Langsgående sykkelparkering

Løsning kampen skole
Løsning kampen skole
Stavanger kommune

Rettevinklet sykkelparkering
Stativer skal monteres med:

  • 1,00 meter avstand fra senterlinje til senterlinje stativ.
  • 1,30 meter avstand fra barriere til senterlinje stativ.
  • 2,60 meter bredde.
  • 2,00 meter minimum bredde på manøvreringsareal.

 Rettvinklet parkering ved  Vassøy
Rettvinklet parkering ved Vassøy
Stavanger kommune
(Rettvinklet parerking ved vassøy idrettspark)

Illustrasjon viser arealbruk for etabler
Illustrasjon viser arealbruk for etabler
stavanger kommune

Skråstilt sykkelparkering
Stativer skal monteres med:

  • 1,00 meter avstand fra senterlinje stativ til senterlinje stativ.
  • 0,65 meter avstand fra en barriere til begynnelse stativ.
  • 2,00 meter minimum bredde på sykkelparkering.
  • 1,75 meter minimum bredde på manøvreringsareal.

 Illustrasjon viser skråstilt sykkelparker
Illustrasjon viser skråstilt sykkelparker
Stavanger kommune
(illustrasjon Skråstilt sykkelparkering)

 Illustrasjon  viser arealbruk for skråstilt
Illustrasjon viser arealbruk for skråstilt
Stavanger kommune

Sykkelparkering parallelt med barriere
Stativ skal monteres med:

  • 1,00 meter avstand fra sykkelstativ til innsiden av kantstein.
  • 4,85 meter langsgående avstand fra senterlinje til senterlinje stativ og  2,5 meter og vekselvis avstand fra senterlinje til senterlinje stativ.
  • 1,90 meter minimum Bredde på sykkelparkering.
  • 1,75 meter minimum bredde på fri passasje (til manøvreringsareal og gående) mellom  sykkelparkering og annen barriere.

 Illustrasjon langsgående sykkelparkering
Illustrasjon langsgående sykkelparkering
Stavanger kommune

(illustrasjon langsgående sykkelparkering)

 Illustrasjon viser arealbruk for etablerig
Illustrasjon viser arealbruk for etablerig
Stavanger kommune

Dimensjonering ulike type sykler

Dimensjonering for forskjellige sykler
Dimensjonering for forskjellige sykler
Stavanger kommune

Avkjørsler

Tilknytning til offentlig vei skal godkjennes av

dersom avkjørsel til eiendommen ikke er vist i gjeldende reguleringsplan.

Antall og Plassering:

Det tillates maks én avkjørsel per eiendom.

Avkjørselen skal legges til sekundær vei.

Avkjørselen skal legges vinkelrett på den offentlige veien.

Bredde

Bredden på avkjørselen skal være maks 4 meter. Bredden kan utvides eller det kan opparbeides en hjørneavrunding mot veien ved tekniske behov. Avkjørsler med ÅDT større enn 50 og ÅDT på primærveien er større enn 2000 skal utformes som vegkryss. (I henhold til håndbok N100)

Siktkrav

Avkjørselen må bygges slik at siktsonene ivaretas.Du kan bruke Stavanger kommune sin hekkulator for å finne ut hvilken sikt som gjelder for deg dersom den ikke er vist i reguleringsplanen

Innen siktsonen skal sikthindringer ikke være høyere enn 0,5 meter veien. Enkeltstående trær, stolper og liknende kan stå i siktsonen. Enkeltstående trær i siktsonen bør plasseres slik at trekrona ikke hindrer sikt.

Parkeringsplasser

Foran garasje skal det avsettes areal til en 6 meter lang oppstillingsplass for bil, på egen eiendom. Foran carport skal det vær minst 3 meter mellom carport og vei/fortau.

Ved felles parkering skal alle parkeringsplasser være uavhengige, dvs det skal ikke legges opp til parkering som blokkerer for andre kjøretøy dvs det skal ikke legges opp til parkering som sperrer for andre kjøretøy.

Snumulighet på egen grunn

Dersom den offentlige veien anses som samle- eller hovedvei må det anlegges snuplass på egen eiendom, slik at rygging ut på offentlig vei unngås.

Stigning og fall

På de første 2 m fra veikanten skal avkjørselen ha et jevnt fall på maks 6 cm (3%). Den private veien/oppkjørselen innenfor avkjørselen skal ikke ha større stigning/fall enn 1:8 (12,5%). Avkjørselen skal utformes på en slik måte at overvann, søle, grus etc. ikke blir ledet inn på den offentlige veien.

Profile
Profile
Statens vegvesen

Grøft

Der avkjørselen går over veigrøft, må det legges ned rør med minimum innvendig diameter 200 mm. Rørene legges på et godt komprimert fundament og på en slik måte at veigrøften ikke skades og grøftevannet får fritt avløp.

Gangfelt

Når gangfelt skal anlegges og hvor det skal plasseres er omtalt i håndbok N100 Veg- og gateutforming.

Når gangfelt skal skiltes er nedfelt i Statens vegvesens Håndbok N300 del 3.

Detaljert utforming av gangfelt er nedfelt i Statens vegvesens Håndbok N302.

For taktil og visuell markering av gangfelt vises det til håndbok V129 Universell utforming av veger og gater, og til håndbok V128 Fartsdempende tiltak når det gjelder utforming av opphøyde gangfelt.

(Må vurderes) Det anbefales at kryssingslengden ikke overstiger 8 meter 

Snuhammer

Snuhammer for (Lastebil)

Figurene under angir minimumsmål for offentlig snuplass.

Dimmesjonering av snuhammer i henhold til håndbok n100

Snuhammer for adkomstveier.(Tilpasset kun personbil)

Snuhammer som er tilpasset personbil i adkomstveier

Tipasset kommuanl snuhammer for personbil med mål

Større snuplasser

Snuplass for kjøretøy større enn lastebil, bestemmes ved bruk av Sporingskurve som finnes bak i håndbok N100.

Avfallsdunker

Arealet i snuplassene skal ikke brukes til oppsamlingsplass for private avfallsdunker. Der dette kan bli et problem må det settes av tilleggsareal til formålet.

Skilt

Snuplassen skal skiltes 372 med underskilt gjelder snuplass (hele plassen) 

Avstandskrav

Generelt

Ved plassering av gjerder, støyskjermer, støttemurer, stolper og liggnende må det tas hensyn til Sproingskurver/overheng.
Dersom fundameter for støtemur, konstruksjoner eller andre elementer kommer inn i vegkroppen må disse dimensjoneres og tillatelse eller utatalelse innhentes fra kommunen.  

Bilde av mur og tree plasert i vegkant

Anbefalte avstander:

Gjerder og murer:
Samleveg og Industriveg mer en 0,75 meter
Boligater mer en 0,5meter
Alle veger med kantstein mer en 0,75 meter

Støyskjermer:
Alle veger mer en 0,5 meter
skjermer m/klatreplaner mer en 1,0 meter

Trær:
alle Veger mer en 0,75 meter til trestammen

Brann

Adkomst For brannbil 

Ved prosjektering av brann adkomst på utbyggingsområder skal Rogaland Brann og Redning iks sine sider legges til grunn.

Tilrettelegging for barn

Skole

Skilting/Oppmerking

Kommunale veier langs hovedadkomst til skoler skal merkes med «SKOLE» i veien og skiltes med skilt 142 «barn» med underskilt «Skole».

Figur som viser skilt og oppmerking for skole
Figur som viser skilt og oppmerking for skole
.

Fartshumper

Gater/veier i nærhet til skole skal opparbeides med fartshump for hver 75 meter med rette strekninger.

Hjertesone

Tilrettelegging av hjertesone i nærheten av skolen skal vurderes, med droppsone utenfor hjertesonen.

Snuplasser

Alle arealer i nærhet til skole skal være tilrettelagt med snumulighet uten rygging.

Droppsoner skal tilrettelegges inntil fortau med tidsbegrensning på maks 15 minutt parkering. Det skal være snumulighet for buss ved droppsonen som skal være skiltet med parkering forbudt.

Belysning

Alle trafikkareal rundt skolen skal ha forsterket belysning.

Alle gangfelt, og gangfelt på tilhørende veistrekninger rundt skolen skal være intensivbelyst.

Krysningspunkter

Alle krysningspunkt i nærheten av skole skal være opphøyde og universelt utformet.

Barnehage

Skilting

Kommunale veier langs hovedadkomst til barnehage skal skiltes med skilt 142 «barn».

Figur som viser skilt og oppmerking for skole
Figur som viser skilt og oppmerking for skole
.

Fartshumper

Gater/veier i nærhet til barnehage skal opparbeides med fartshump for hver 75 meter med rette strekninger.

Snuplasser

Alle arealer i nærhet til barnehager skal være tilrettelagt med snumulighet uten rygging.

Parkering

Parkeringsplasser skal tilrettelegges inntil fortau med tidsbegrensning på maks 30 minutt parkering.

Belysning

Alle trafikkareal rundt barnehagen skal ha forsterket belysning.

Alle gangfelt, og gangfelt på tilhørende veistrekninger rundt barnehagen skal være intensivbelyst.

Krysningspunkter

Alle krysningspunkt i nærheten av barnehage skal være opphøyde og universelt utformet.

-

Kantstein

Generelt

I Stavanger kommune skal det brukes Granittkantstein dersom det ikke er avtalet noe anne på forhånd med kommunen.

Overflaten skal være grove med naturlige splittflater (prikkhugget)

Kantsteinen skal ha fas på minimum +- 20mm valget av avrundet eller rett kant skal være stedstilpasset.Granitt kantstein

Buss

Ved kantstopp for buss eller i busslommer skal det anvendes type Kasselstein. 

 

Overvann

Overordnede føringer for drenerings- og overvannsløsninger 

Ved planlegging av drenerings- og overvannsløsninger, må en ta en overordnet vurdering av situasjonen og de lokale forholdene. Det er viktig å sikre gode, varige løsninger som passer godt inn i det planlagte arealbruken og utformingen av uteoppholdsareal. 

Vurderinger på overordna nivå legges til grunn for planleggingen:

  • Hvor stort er nedslagsfeltet til overvannsløsningen?
  • Er det tydelige problemer med overvannet i dag?
  • Lokal fordrøyning skal vurderes.
  • Kan overvannshåndtering løses i åpne systemer?
  • Kan overvannsløsning løses ved hjelp av infiltrasjon i grunnen?
  • Hvor ledes overvannet ved ekstremnedbør (flomveier)?
  • Infiltrasjon skal benyttes der massene er egnet. Dette krever grunnundersøkelser og en helhetlig vurdering av anlegget med omkringliggende arealer.

Før igangsetting av nytt overvanns- og dreneringsanlegg, må VA-verket kontaktes for tillatelse til å koble seg opp mot kommunalt ledningsnett. All tilkobling til kommunalt ledningsnett skal følge VA-normen.

Lokal håndtering av overvann

Overvann skal i utgangspunktet fordrøyes på egen tomt. Det skal ikke ledes vann fra offentlig areal inn på private arealer, eller fra private arealer til offentlige arealer.  Prinsipp for fordeling av privat/offentlig overvann vs. fordelingen av overvannshåndtering skal leveres med teknisk plan.  

Takvann skal håndteres på tomt. Det skal ikke slippes direkte ut i anlegget uten at det inngår i en plan . Takvann skal inngå som en del av overvannshåndteringen, primært som lokalt tiltak.

3-trinnsmodell legges til grunn for prosjekteringen:

Det skal etableres flere mindre tiltak, ikke bare et stort.
Vann kan ledes til fordrøyning i grøntområder der det er hensiktsmessig og ikke i konflikt med annen bruk av arealet.  

Overvannshåndtering med åpne løsninger.

Kombinasjoner vurderes der det ikke lar seg gjøre med kun åpen overvannshåndtering. Et alternativ til dette er å lede vannet i åpne systemer i dagen, som renner, kanaler og dammer og eller ved hjelp av infiltrasjon i grunnen. Et slikt valg må tas tidlig i prosessen og krever god samhandling mellom alle fag i et prosjekt. Det kan også være aktuelt å velge en kombinasjon av åpne og lukkede systemer.

Overvannshåndtering i åpne systemer må tilpasses det enkelte prosjekt.

  • Overvannshåndtering i åpne systemer skal gi et positivt og estetisk tilskudd til omgivelsene.
  • Overvannsløsningen også skal fremstå som et positivt element i tørre perioder.
  • Renner skal ikke være til hinder for universell utforming av viktige gang/sykkel linjer.
  • Vannrenner skal være tilgjengelige for maskinelt vedlikeholdskjøretøy.

ROS analyse skal utarbeides, og følgende momenter må vurderes:

  • På skoler og i boligområder bør en vurdere overvannsystemet som leke-element. I barnehager kan takvann vurderes nyttet som lekeelement. Dette forutsetter egnet vannkvalitet.
  • Dype renner som kan utgjøre fare i miljøet de er plassert må unngås.
  • Det bør vurderes å legge vannrenner inntil eller integrert i gangveier slik at vedlikehold kan inngå som en del av veivedlikeholdet.
  • I dammer og eller fordrøyningsbasseng må faren for drukning vurderes. Bratte skråninger må ikke forekomme uten nødvendig sikring. Skråninger opptil 1:5 kan aksepteres uten gjerder, men dette er avhengig av at skråning i vann ikke er brattere.

Drenering og drensledninger

Behovet for drenering av areal skal vurderes i alle anlegg. Grunnforhold, jordens beskaffenhet og terrengets fallforhold må tas med i en slik vurdering

Drenering av tre- og planteområder

I areal med grunnforhold med dårligere drenering enn T2/T3 skal det sikres drenering av tre- og planteareal for å unngå at det utsjakta trauet blir oppfylt av vann og fører til drukning av beplanting.

Drenering av trau under dekker og konstruksjoner

Trau skal dreneres under dekker, herunder bla. asfalt, sandkasser, fallgummi, kunstgras, og annen type belegning. Bak murer og konstruksjoner skal det dreners .

Sandfang, sluker og kummer

Det skal benyttes sandfang (DN1000).

  • Rist i fast belegg skal være sykkelvennlig, dvs. diagonalrist.
  • Kuppelrist godkjennes i grøntområder dersom dette er mest hensiktsmessig.
  • På alle sandfang og hjelpesluk skal det benyttes teleskopring.
  • Sluk i grusdekke og i løsmasser bør unngås.
  • Sandfang med slukrist skal ikke plasseres i nærheten av sandkasse/sandbasseng.
  • Sandfang plasseres slik at den kan tømmes med sugebil.
  • Maks areal pr sluk ved harde flater er 200 m2.
  • Det skal etableres min. 30 cm med fast dekke rundt alle kummer og sluker i utomhusareal. I parker og friområder benyttes i hovedsak smågatestein av granitt. Løsning avklares med kommunen i hvert tilfelle.
  • Kummene skal være tømt for slam og grus ved overtakelse.

Universell Utforming

Ledelinjer, oppmerksomhetsfelt og varselfelt

Sammenhengende gangsoner eller ledelinjer er spesielt viktige for personer med nedsatt syn og for blinde. Dette kan sikres ved at det er kontinuitet i de ledende elementene.
Det bør primært benyttes naturlige ledelinjer. Der det ikke er mulig å etablere og benytte naturlige ledelinjer, legges kunstige ledelinjer av standardiserte taktile indikatorer.

Skal krav
Oslo kommune

Valg og plassering av materialer og farger er med på å skape områder som gir informasjon og bidrar til sikkerhet for svaksynte og blinde.

Krav til ledelinjer oppmerksomhetsfel og varselfelt
oslo kommune

bor krav
Oslo kommune

Naturlige ledelinjer

Naturlig ledelinje dannes ved at elementer som naturlig hører med i gaten og overgang i belegning, kan oppfattes av personer med nedsatt syn. Naturlige ledelinjer bør planlegges og bygges på en slik måte at ledelinjene kan følges i en sammenhengende rute. En naturlig ledelinje kan være en kombinasjon av ulike elementer. For eksempel gjerder, opphøyde kanter av ulike slag, kantstein, husfasader (uten trappeutspring) og tydelige forskjeller i overflate i
belegningen.

Kunstige ledelinjer

Kunstige ledelinjer er taktile indikatorer som legges med
en kombinasjon av retningsog oppmerksomhetsindikatorer. Detaljert utforming av retningsindikatorer og varselsindikatorer beskrives i V129. Det anbefales at ledelinjer har samme uttrykk.

 

Frisikt

For å ha god sikt i kryss og svinger må hekker og byggverk ikke være høyere enn 50 centimeter over veien innenfor en bestemt frisiktsone. Frisiktsoner skal sikres i henhold til håndbok N100 med følgende tilpasninger:

- For avkjørsler som er bredere enn 4 meter skal siktsonen måles 2 meter fra hjørnet istedet for å måles fra midten av avkjørselen.
Minimum frisikt i avkjørsler: 2,5m x 5,0m
- Gangvei som munner ut i kjørevei: 2,0m x 20,0m
- Stoppsikt for syklister: 20,0m

For å beregne hvor mye av denne sonen som berører din eiendom kan du bruke dette verktøyet. Bruk kartet nedenfor og velg situasjonen som passer best.

Innhold Lukk