Planlegger du solceller på taket?

Nye regler fra 1. juli 2026

Fra 1. juli 2026 er det innført nye bestemmelser i byggesaksforskriften (SAK10) § 4-3 om solenergianlegg. Mange solcelleanlegg på eksisterende småhusbebyggelse er nå uttrykkelig unntatt fra søknadsplikt når vilkårene i forskriften er oppfylt. Tiltaket må likevel være i samsvar med gjeldende planer, avstandskrav og annet relevant regelverk. I områder med vern eller andre særskilte hensyn kan det fortsatt være behov for nærmere vurderinger

Er det søknadspliktig?

Mange solenergianlegg er unntatt fra søknadsplikt etter byggesaksforskriften (SAK10) § 4-3. Unntaket gjelder likevel ikke dersom tiltaket er i strid med bestemmelser i plan, annet regelverk eller tillatelser som gjelder for eiendommen. For bygninger i verneområder, kulturmiljøer eller andre områder med særlige hensyn må det gjøres en konkret vurdering av om tiltaket kan gjennomføres uten søknad.

Her kan du finne mer informasjon om trehusbyen og her finner du mer infomrasjon om enhetlig utbygde områder. I disse områdene vil det normalt være søknadspliktig. 

Avstand til nabogrense

Solenergianlegg som omfattes av unntaket i SAK10 § 4-3 må som hovedregel plasseres minst 4 meter fra nabogrensen. Andre regler i plan- og bygningslovgivningen og gjeldende planer gjelder fortsatt.

På denne siden finner du veiledning til hvordan du søker.

Mulighet for refusjon av byggesaksgebyr

Dersom du må søke om solcelleanlegget, dekker kommunens klima- og miljøfond deler av gebyret (inntil 3300 kr). Du må imidlertid søke om refusjon av dette gebyrbeløpet til klima- og miljøavdelingen i kommunen. Dette betyr at tiltakshaver vil få faktura fra byggesak for behandling av søknaden, men at du kan søke om refusjon av deler av gebyret (inntil 3300 kr) til klima- og miljøavdelingen i kommunen.

Ta kontakt med klima- og miljøavdelingen via e-postadresse postmottak.bmu@stavanger.kommune.no. Les mer om andre muligheter for søtte til etablering av solceller og solenergi her. 

Hvordan vet jeg om huset mitt er vernet?

Skriv inn adressen på kommunekart.com og trykk på «Sjekk flere kartlag». Da får du opp reguleringsplanene som gjelder for din eiendom. Hvis det ligger et kartlag som heter «Trehusbyen» eller «Kulturmiljø», betyr det at du bor i et verneområde og må søke kommunen før du gjør noe med fasaden.

Hva betyr «enhetlig utbygd område»?

Hvis naboene dine har lik leilighet eller likt hus som deg, bor du i et enhetlig utbygd område. Da kan du ikke endre på fasaden uten å søke først. Dette gjelder selv om du ikke bor i et verneområde.

Eksempel:
Hvis du bor i frittliggende enebolig på Gausel kan du montere solceller uten å søke. dersom eneboligen ikke er enhetlig utbygd. Områder med flere like, eller nesten like, eneboliger er ofte enhetlig utbygde. Solceller på boligblokk, rekkehus eller flermannsbolig på Gausel er uansett søknadspliktig. 

Hvorfor er det så nøye i trehusbyen?

For å beholde preget på husene i trehusbyen, må taktekkingen være mest mulig lik den opprinnelige. Taket er husets femte fasade, og en viktig del av det arkitektoniske uttrykket. Hvert hus i trehusbyen er en brikke i en større helhet og et gatemiljø, og hver gang en huseier endrer på husets karakter, blir det mindre igjen av den nasjonale skatten som trehusbyen er.

Hvordan vurderer vi om solceller er greit eller ikke?

Når en huseier søker om å montere solstrømanlegg, vurderer avdelingen for byggesak og byantikvar hvor synlig anlegget blir fra gaten, og hvordan gatebildet og strøket for øvrig ser ut.

Solceller vil i mange tilfeller tillates dersom panelene plasseres:

• på takflater som vender bort fra offentlig gate og er lite synlige fra nabogater
• på nybygg som ikke inngår som én i en enhetlig rekke av eldre bebyggelse
• på mange typer uthus, garasjer og andre (nyere) småbygninger
• som frittstående elementer i hagene

Verneområder utenfor trehusbyen

Også hus utenfor trehusbyen kan være vernet. Et eksempel er Stokkabrautene på bildet under. Her har helheten har mye å si for det arkitektoniske uttrykket i nabolaget.

Det er ikke dermed sagt at det ikke kan tillates solceller i slike verneområder, for eksempel på en bod eller carport. Men det bør gjøres etter en plan, slik at det ikke blir et visuelt virvar.

Hva med solcellepaneler som ligner på takstein?

Vi i kommunen følger nøye med på teknologiutviklingen, som gir oss stadig nye og mer diskrete løsninger. Etter hvert som både teknologien, prisen og utseendet på disse løsningene blir bedre, vil det bli tilsvarende lettere for huseiere i områder med vernehensyn å få solceller på eget tak. 

Les gjerne hva UiS-professor Harald Røstvik skriver om moderne energiløsninger i eldre hus.