Handlingsplan for folkehelse

Kunnskapsgrunnlag

Stavanger kommune bygger sitt arbeid på folkehelseloven og nasjonale føringer, blant annet NOU 2025:8 «Folkehelse – verdier, kunnskap og prioritering og Meld. St. 15 (2022–2023) og de åtte Marmot-prinsippene. Prinsippene bygger på forskningen til professor Michael Marmot og hans team ved University College London, som gjennom flere tiår har dokumentert hvordan sosiale påvirker helsen gjennom hele livsløpet. Forskningen viser at folkehelse ikke bare handler om individuelle valg, men om de strukturelle og sosiale forholdene som former muligheten til å leve et langt og godt liv. De peker derfor på behovet for et bredt samfunnsansvar og tverrsektorialt samarbeid for å utjevne sosiale helseforskjeller.

De åtte Marmot-prinsippene er:

1. Gi alle barn en god start i livet
2. Gi alle barn, unge og voksne mulighet til å maksimere sine evner og ha kontroll over sine liv
3. Skape rettferdig sysselsetting og gode arbeidsvilkår for alle
4. Sikre en helsefremmende levestandard for alle
5. Skape og utvikle sunne og bærekraftige steder og lokalsamfunn
6. Styrke rollen til og effekten av sykdomsforebygging
7. Bekjempe rasisme, diskriminering og dens utfall
8. Fremme miljømessig bærekraft og helsemessig likhet

Strategisk rammeverk 

Med utgangspunkt i folkehelselovens krav og Marmot-prinsippene, legger Stavanger kommune til grunn et helhetlig og kunnskapsbasert rammeverk for folkehelsearbeidet. Stavanger kommunes folkehelsestrategi 2023–2030 setter retningen for alt folkehelsearbeid i kommunen. Strategien bygger på prinsippet om «helse i alt vi gjør» – at alle kommunale sektorer systematisk skal vurdere hvordan deres arbeid påvirker befolkningens helse og livskvalitet. Dette krever samhandling på tvers av fagområder og en felles forståelse av at folkehelse skapes der folk lever sine liv – i barnehager, skoler, arbeidsliv og nærmiljø.

Følgende innsatsområder gjelder: 

• Integrering av folkehelse i kommuneplanens samfunnsdel – sikre at helseperspektivet inngår i alle overordnede prioriteringer.
• Systematisk og løpende oversikt over helsetilstanden og utfordringsbildet – grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger.
• Helsekonsekvensutredninger – vurdere helseeffekter i alle aktuelle saker, plan- og beslutningsprosesser.
• Kompetanseutvikling i alle tjenesteområder – styrke evnen til å omsette folkehelseperspektivet i praktisk arbeid.
  
  

Handlingsplan 2026–2027  

I handlingsplanen for 2026–2027 videreføres og konkretiseres folkehelsearbeidet i Stavanger kommune. Koblingen mellom strategiske mål og praktiske tiltak styrkes, indikatorer for effekt og måloppnåelse utvikles, og innsatsen forankres tydeligere i kommunens tjenesteområder og planverk. Innsatsen organiseres på to nivåer:

1. Faglige utviklingsperspektiv – arbeid ledet av folkehelserådgivere, kommuneoverlege, folkehelseforum og andre fagpersoner.
2. Bred folkehelsesatsing – tiltak i alle tjenesteområder i kommunen.

1. Faglige utviklingsperspektiv

Det faglige utviklingsarbeidet skal bidra til kunnskapsbaserte prioriteringer, bedre samordning og tydeligere effektmåling i folkehelsearbeidet. I perioden 2026–2027 vil Stavanger kommune:

1.1 Etablere et folkehelseforum som møtes 4–6 ganger i året. Forumet skal være en kompetansearena, og bidra til utvikling, forankring og oppfølging av folkehelsearbeidet.

1.2 Følge opp anbefalinger og nasjonale føringer fra NOU 2025:8 og revisjon av folkehelseloven som gjelder fra 1.1.2026.

Folkehelseloven gir kommunene et tydelig ansvar for å fremme helse gjennom målrettede og kunnskapsbaserte tiltak. Selv om lovens intensjoner bygger på solid forskning og anerkjent beste praksis, finnes det fortsatt få målingsverktøy og samfunnsøkonomiske kalkulatorer som kan støtte kommunene i å prioritere mellom ulike tiltak. Dette gjør det krevende å synliggjøre den langsiktige gevinsten av helsefremmende arbeid.

NOU 2025:8 “Folkehelse – verdier, kunnskap og prioritering” anbefaler å styrke kommunenes arbeid gjennom å:

• utvikle og prøve ut mer operativ kunnskaps- og beslutningsstøtte 
• tilby prosessstøtte for å identifisere utfordringer, prioritere og gjennomføre folkehelsetiltak
• erstatte smale tilskuddsordninger med bredere programmer, for eksempel rettet mot barn og unges oppvekstvilkår

I perioden 2026–2027 vil folkehelserådgivere, kommuneoverlegen og et bredt sammensatt folkehelseforum følge opp de nasjonale anbefalingene i utredningen og bidra til å omsette dem i praktisk arbeid i Stavanger kommune.

1.3 Koordinere arbeidet med handlingsplan for nærmiljøutvikling og samfunnsdialog, slik at kommunen er en aktiv tilstedeværende aktør i lokalsamfunnet og bidrar til sosial bærekraft gjennom nye samarbeidsformer og inkluderende prosesser. 

2. Bred folkehelsesatsing i alle deler av kommunens virksomhet

Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune skal være en integrert del av all planlegging, tjenesteutvikling og beslutningstaking. I perioden 2026–2027 videreføres innsatsen for å sikre at alle sektorer vurderer hvordan deres arbeid påvirker helse, trivsel og levekår. Kommunen har startet arbeidet med å konkretisere eksisterende og nye folkehelsetiltak. 

Den brede folkehelsesatsingen omfatter særlig følgende prioriterte områder:

2.1 Helsekonsekvensutredninger (HKU)

Helsekonsekvensutredning (HKU) er et verktøy for å vurdere hvordan planer og tiltak påvirker helsen i befolkningen. Stavanger bystyre har besluttet at HKU skal benyttes i alle saker der det er relevant, og særlig i:

• plansaker som omfattes av forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven
• større utbyggingsprosjekter og endringer i fysisk infrastruktur
• prosjekter innen samfunnsutvikling og tjenesteinnovasjon

Bruken av HKU bidrar til bedre planlegging, tydeligere vurdering av målkonflikter og redusert risiko for utilsiktede negative helseeffekter 

2.2 Kompetanseutvikling i hele organisasjonen

Kompetanse om hvordan ulike faktorer påvirker helse er nøkkelen til å lykkes i folkehelsearbeidet. Stavanger kommune vil styrke denne kompetansen i hele organisasjonen, slik at helseperspektivet blir en naturlig del av hverdagsbeslutninger i alle sektorer.

Arbeidet omfatter:

• opplæring i bruk av helsekonsekvensutredninger
• bevisstgjøring om hvordan sektorens arbeid påvirker helse, trivsel og sosial inkludering
• tverrfaglig erfaringsdeling og samarbeid for å bygge felles forståelse
• integrering av Marmot-prinsippene i planlegging, prioritering og evaluering

Denne satsingen skal gjøre ansatte bedre rustet til å se sammenhenger, foreslå gode løsninger og bidra til en helsefremmende samfunnsutvikling med mindre sosiale forskjeller.

3 Oppfølging og evaluering

I denne planperioden skal Stavanger kommune videreutvikle indikatorer for effekt og måloppnåelse, slik at resultater av folkehelsetiltak kan følges opp mer systematisk. Handlingsplanen og tiltak følges opp gjennom rapportering til formannskap og bystyre. Evalueringen vil følge føringer som blir gitt nasjonalt, og gjennom folkehelseloven, Gjennom systematisk oppfølging skal Stavanger kommune sikre at folkehelsearbeidet gir varig effekt for innbyggerne og for samfunnet som helhet. 

Tiltak

Til handlingsplanen hører disse tiltakene fra tjenesteområdene

Kontaktinformasjon

Linda Hagen

Folkehelserådgiver 
Folkehelsestrategi, folkehelsekonferanse, og levekårsundersøkelsen

Mobil:

402 17 702

Telefon:

51 91 20 87

E-post:

linda.hagen@stavanger.kommune.no