Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Næring og arbeidsliv
  3. Kunnskapsbyen Stavanger
  4. Temaplan for kunnskapsbyen Stavanger

Temaplan for Kunnskapsbyen Stavanger

Oppdatert: 19.05.2022 13.57.16
Forsidebilde: Oversiktsbilde SUS

Kunnskapsbyen Stavanger kort fortalt

Stavanger kommune er regionhovedstad og dermed en viktig drivkraft for utviklingen i hele regionen. Derfor har Stavanger kommune definert rollen som regionmotor som en av tre satsingsområder i kommuneplanens samfunnsdel (2020-2034).

Vi trenger folk, kunnskap og kompetanse 

Arbeidet med Kunnskapsbyen Stavanger skal bidra til at vi rekrutterer og beholder arbeidskraft, og utvikler ny og relevant kompetanse og kunnskap, for å opprettholde konkurranseevnen og kvaliteten på offentlige tjenester. En av de største lokale, regionale og nasjonale utfordringene vil være å rekruttere nok arbeidskraft. Statistikken fram mot 2035 viser et misforhold mellom den faktiske arbeidsstyrken og behovet for arbeidskraft – i alle næringer. Evnen til konkurranse og omstilling i byen og regionen er avhengig av kunnskapen og kompetansen i befolkningen, og at vi har nok folk til å løse morgendagens utfordringer. Vi må håndtere de komplekse samfunnsutfordringene sammen, på tvers av næringene.

Stavanger kommune har utarbeidet sin egen organisasjonsstrategi som har som mål å sikre at kommunen klarer å skaffe, ta i bruk og videreutvikle den kompetansen som trengs for å møte framtidens utfordringer. Gjennom Kunnskapsbyen Stavanger skal Stavanger kommune som regionmotor jobbe for at vi har den arbeidskraften vi trenger i regionen, på tvers av både kommunegrenser og offentlige og private virksomheter. Vi skal inspirere hverandre, lære av hverandre, dele, samarbeide, utfordre og utforske. 

Forankring

Utgangspunktet for temaplanen er oppsummeringen fra Ullandhaug 2023- rapporten, som ble publisert i februar 2020.

I tråd med det politiske vedtaket fra 2020 (sak 42/20 til formannskapet) viderefører Stavanger kommune nå utviklingen av Kunnskapsbyen Stavanger.

I dag er videreutviklingen av Kunnskapsbyen Stavanger forankret i kommuneplanens samfunnsdel og tatt med i Stavanger kommunes næringsstrategi. Å være en god vertskommune for utdannings- og forskningsinstitusjoner er også avgjørende for god næringsutvikling. 

En ambisjon og tre innsatsområder

Med bakgrunn i historisk kontekst, regionale forventninger på tvers av næringene og sentrale samfunnsutfordringer, peker alt i retning av at ambisjonen for Kunnskapsbyen Stavanger skal være: «Stavanger-regionen er en internasjonalt attraktiv region for utdanning, forskning og innovasjon».

Tre innsatsområder skal bidra til å nå ambisjonen:

  • utvikle og ta i bruk ny kunnskap og kompetanse 
  • etablere innovasjonsdistrikt Ullandhaug 
  • rekruttere og beholde viktig kompetanse og arbeidskraft i regionen

Temaplanen for Kunnskapsbyen Stavanger er lagt opp i tråd med kommunens vedtatte plansystem:

  1. Formål
  2. Utfordringsbeskrivelse
  3. Mål
  4. Satsingsområder
  5. Tiltak

Planperioden for temaplanen skal være fra 2022 til 2034. Det kan være hensiktsmessig å vurdere underveis i planperioden om tiltakene har riktig retning og ønsket effekt, og heller justere kursen deretter.  

Slik jobber vi med planen

Våren 2020:
Arbeidsgruppe nedsatt for å sette retning for arbeidet, og etablering av rammeverk for planen.

 

De første månedene ble det viktig å få en oversikt og innsikt i historisk planmateriale og kommunale planer for universitetsområdet og etablere kontakt med samtlige aktører som holder til på området. 

I den forbindelse så kommunen behov for en samarbeidsavtale mellom Stavanger kommune, SUS, UiS og Rogaland og en intensjonsavtale mellom Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune.

I medvirkningsprosessen er det lagt vekt på kontakt med nærliggende kommuner, næringsklynger og andre interessenter. Dette har vært en pågående prosess gjennom alt arbeidet med kunnskapsbyen.

En kontinuerlig arbeidsprosess med arbeidsmøter for å identifisere ambisiøse, relevante og viktige mål med gode tiltak for kunnskapsbyen. I tillegg ha kontinuerlig kontakt med tjenesteområdene for diskusjoner, innspill og synkronisering med øvrig kommunalt planarbeid.

Temaplan for Kunnskapsbyen legges frem for 1. gangs politisk behandling studentrådet 14. mars og kommunalutvalget 22. mars. 

Temaplan for Kunnskapsbyen sendes på høring, med høringsfrist 29. april 2022. ​

Temaplanen bearbeides etter høringsrunden, og behandles i studentrådet 24. mai, kommunalutvalget 31. mai og sluttbehandles i kommunestyret 20. juni 2022.

Endelig politisk vedtak. 

1. Oppstart

Våren 2020:
Arbeidsgruppe nedsatt for å sette retning for arbeidet, og etablering av rammeverk for planen.

 

2. Innsikt

De første månedene ble det viktig å få en oversikt og innsikt i historisk planmateriale og kommunale planer for universitetsområdet og etablere kontakt med samtlige aktører som holder til på området. 

I den forbindelse så kommunen behov for en samarbeidsavtale mellom Stavanger kommune, SUS, UiS og Rogaland og en intensjonsavtale mellom Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune.

3. Medvirkning

I medvirkningsprosessen er det lagt vekt på kontakt med nærliggende kommuner, næringsklynger og andre interessenter. Dette har vært en pågående prosess gjennom alt arbeidet med kunnskapsbyen.

4. Skrivefase

En kontinuerlig arbeidsprosess med arbeidsmøter for å identifisere ambisiøse, relevante og viktige mål med gode tiltak for kunnskapsbyen. I tillegg ha kontinuerlig kontakt med tjenesteområdene for diskusjoner, innspill og synkronisering med øvrig kommunalt planarbeid.

5. 1. gangs politisk behandling

Temaplan for Kunnskapsbyen legges frem for 1. gangs politisk behandling studentrådet 14. mars og kommunalutvalget 22. mars. 

6. Høring

Temaplan for Kunnskapsbyen sendes på høring, med høringsfrist 29. april 2022. ​

7. 2. gangs politisk behandling

Temaplanen bearbeides etter høringsrunden, og behandles i studentrådet 24. mai, kommunalutvalget 31. mai og sluttbehandles i kommunestyret 20. juni 2022.

8. Endelig vedtak

Endelig politisk vedtak. 

1. Bakgrunn for planarbeidet

Siden 1966 og fram til i dag har Stavanger-regionens ambisjon om et sterkt kunnskapsmiljø på Ullandhaug vært en rød tråd i planarbeidet i Stavanger kommune.​

Kunnskapsbyen Stavanger dukket først opp som begrep i 2018, i sammenheng med videreutviklingen av Universitetsmeldingen fra 2014. Poenget var å styrke de sentrale kunnskaps- og forskningsmiljøene for å videreutvikle regionen som en internasjonal attraktiv region for utdanning, forskning og innovasjon, gjennom å støtte hverandres mål og dra i samme retning. ​

Anerkjennelsen av et godt samspill mellom byutvikling, utdanning, forskning, næringsliv og offentlig sektor ville være avgjørende for økt verdiskaping, innovasjon, omstilling til nullutslippssamfunnet og flere arbeidsplasser. Dette lå til grunn da perspektivet for arbeidet ble utvidet og fikk tittelen Kunnskapsbyen Stavanger.

Utgangspunktet for temaplanen er oppsummeringen fra Ullandhaug 2023- rapporten, som ble publisert i februar 2020. Særlig to tema stod sentralt i rapporten:​

  • kartlegging og koordinering av eierforhold, reguleringer og planer knyttet til universitetsområdet på Ullandhaug​
  • utvikling av felles visjon, mål og strategier – Campus Ullandhaug ​

I tråd med det politiske vedtaket fra 2020 (sak 42/20) til formannskapet) viderefører Stavanger kommune nå utviklingen av Kunnskapsbyen Stavanger.​

I dag er videreutviklingen av Kunnskapsbyen Stavanger forankret i kommuneplanens samfunnsdel og tatt med i Stavanger kommunes næringsstrategi. Dette betyr at kunnskapsbyens overordnede mål er godt forankret i kommunens strategiske planer og at det nå kan utarbeides konkrete tiltak. Derfor legger kommunedirektøren nå frem forslag om temaplan, som konkretiserer det videre arbeidet med Kunnskapsbyen Stavanger. 

Arbeidet er lagt til tjenesteområdet innbygger- og samfunnskontakt, og en prosjektleder ble ansatt i januar 2020 for å utarbeide planen. ​

2. En del av kommuneplanen

Kløver

Kommuneplanen er planen for hvordan kommunen skal utvikle seg de neste 15 årene. Den består av to deler: en arealdel som viser hvor vi for eksempel skal bygge nye hus, veier, parker og lekeplasser, og en samfunnsdel med mål og strategier som forteller hvilken retning vi vil samfunnet skal gå i. ​

Arbeidet med Kunnskapsbyen er forankret i kommuneplanens samfunnsdel.​

Trekløveret illustrerer de tre satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel fram mot 2034.​

I tråd med et av hovedmålene i kommuneplanens samfunnsdel har Stavanger kommune en ambisjon om være regionmotoren. I regionmotorrollen ligger det blant annet en bestilling til Kunnskapsbyen Stavanger om å være en pådriver og tilrettelegger for å utvikle Stavanger-regionen til en enda sterkere og mer attraktiv kunnskapsregion for utdanning, forskning og innovasjon.

Hva er en regionmotor?  

Stavanger er fylkets største kommune og har et spesielt ansvar for den regionale utviklingen i både offentlig og privat sektor – vi skal være en regionmotor.

På samme måte er Universitetet i Stavanger (UiS) og Stavanger Universitetssykehus (SUS) regionmotorer for utdanning, forskning og innovasjon. Vi må ha innsikt i og forståelse for UiS og SUS sine mål, strategier og planer for utvikling. Alle parter må forstå hverandres mål og ambisjoner for å kunne spille hverandre gode.

Å være en regionmotor, slik det er beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel, handler om​:

  • å ha et mangfoldig næringsliv og et sterkt bysentrum​
  • å utvikle byen slik at den er sunn og god å bo i​
  • å være attraktiv for næringsliv, arbeidstakere, studenter og besøkende​

​Stavanger kommune klarer ikke å løse de komplekse samfunnsutfordringene alene. Vi må derfor jobbe tett sammen med nærliggende kommuner, næringslivet, næringsklynger, frivillige organisasjoner og utdannings- og forskningsinstitusjoner for å nå kommuneplanens mål.

Utfordringsbildet

Vi trenger folk, kunnskap og kompetanse

Samfunnsutfordringene som skal løses er store og komplekse. Vi blir stadig flere eldre, vi blir færre som kan finansiere velferdssamfunnet, og vi står midt i en klimakrise. Statistisk sentralbyrå (SSB) sine fremskrivinger viser at vi i 2030 for første gang i historien vil være flere eldre (65+) enn barn og unge (0-19 år) i landet vårt.

Befolkningsutviklingen legger premisser både for kommunens inntekter og for innbyggernes tjeneste- og boligbehov. Befolkningsvekst handler langt på vei om muligheter for arbeid og sysselsetting. 

Befolkningsvekst

Næringslivet i regionen er i stor grad knyttet til olje- og gassproduksjon, og konjunktursvingninger i næringen får store ringvirkninger. Framskrivninger og investeringsplaner viser at investeringene i olje- og gassnæringene vil avta. Samtidig krever internasjonale trender og økt politisk trykk i klimaspørsmål at vi legger om til et grønnere og mer bærekraftig næringsliv. En slik utvikling gir Stavanger-regionen utfordringer og også behov for ny kunnskap. 

Samfunnsutfordringene er sektorovergripende. Skal vi lykkes med å opprettholde velferdssamfunnet, må vi utvikle ny kunnskap og ny kompetanse til å løse de store utfordringene. Hvordan får vi personer som står utenfor arbeidslivet, inn i arbeidslivet? Kan kunstig intelligens bidra til å redusere klimautslipp? Hvordan skal eldre kunne leve selvstendige liv og bo hjemme lenger?

I denne konteksten skal Kunnskapsbyen Stavanger gi merverdi, som betyr at vi er nødt til å prioritere og konkretisere arbeidet.

Hva er forventningene?

Mange aktører og interessenter både internt og eksternt har deltatt i arbeidsprosessen med temaplanen for Kunnskapsbyen Stavanger. Det betyr at vi har god kunnskap om hva Kunnskapsbyen Stavanger bør jobbe med og hva vi som regionmotor bør fokusere på i tiden som kommer.

Et sentralt innspill er at Kunnskapsbyen Stavanger kan ta initiativ til samarbeid, og motivere til mer og bedre samarbeid. Men for å kunne jobbe godt og konstruktivt sammen er det nødvendig med felles mål på tvers av kommuner og sektorer. Kunnskapsbyen Stavanger kan bidra til å etablere felles mål på tvers, gjennom å ha tett kontakt med sentrale aktører (se figur).

Medvirkning

Innsatsområder og delmål som pekes på i temaplanen gjenspeiler både hvilke områder Kunnskapsbyen Stavanger skal jobbe videre med for å nå målene i kommuneplanens samfunnsdel, men også hvordan vi skal jobbe for å innfri sentrale forventninger fra medvirkningsprosessen.

I tillegg til dette, er vi som lokalsamfunn forpliktet til å følge opp FNs 17 bærekraftsmål, og som kommune jobber vi hver eneste dag for å skape et lokalsamfunn som er bærekraftig både sosialt, klima- og miljømessig og økonomisk, se figur.

FNs bærekraftsmål
Figuren viser fordeling av FNs 17 bærekraftsmål fordelt på de tre satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel.

Komplekse utfordringer krever nye løsninger

De komplekse samfunnsutfordringene er sektorovergripende. Vi må løse utfordringene med felles innsats og partnerskap skal vi nå målene om betydelige endringer. 

Alle ressursene vi har til rådighet må mobiliseres – offentlig sektor, næringsliv, utdanningsinstitusjoner og innbyggere. Offentlig sektor, med kommunene i spissen, har både kompetanse og økonomiske midler til å bidra og være motoren i en slik modell.

Kvadruppel

Stavanger kommune har vedtatt at Kunnskapsbyen Stavanger skal være en drivkraft for utdanning, forskning og innovasjon. Derfor har Stavanger kommune allerede inngått en samarbeidsavtale med SUS, UiS og Rogaland fylkeskommune som danner grunnlaget for videre samarbeid. I tillegg er det inngått en intensjonsavtale med Rogaland fylkeskommune som danner grunnlaget for en felles forståelse for utvikling av universitetsområdet, se vedlegg 3.

Forskning og utvikling

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Rogaland har lavere aktivitetsnivå innenfor forskning og utvikling (FoU-aktivitet) enn fylkene Vestland og Trøndelag, somd et er naturlig å sammenligne seg med, spesielt i universitetssektoren. I Rogaland er også flere av FoU-årsverkene utført av personer uten høyere grads utdanning enn i de andre fylkene. 

Tall fra SSB

Stavanger kommune har vedtatt i Handlings-og økonomiplanen 2022-2025 å øke forskningsinnsatsen, både i egen regi og sammen med andre, og vi skal styrke den interne forskerkompetansen. Slik blir vi en premissleverandør der vi definerer behovet for ny kunnskap og tar større eierskap til forskningsaktiviteten i egen kommune. Kunnskapsbyen Stavanger skal bidra til samhandling og oppdatering av avtaler om forskningssamarbeid med relevante aktører.

Stavanger kommune legger fram sin første forskningsstrategi i løpet av 2022. 

4. Kunnskapsbyen Stavanger - hva er det?

Begrepet kunnskapsby har en kort historie og knyttes ofte til regional utvikling og en tro på at universiteter skal lede til ny vekst og innovasjon. 

Det finnes ikke én bestemt definisjon på hva en kunnskapsby er. Men felles for alle kunnskapsbyer er at samhandling og utveksling av kunnskap mellom aktører innenfor utdanning, forskning, innovasjon, næringsliv og kommune er avgjørende for å få til økt vekst og utvikling. 

Kunnskapsbyen kjennetegnes ved at den er en attraktiv by å bo, studere og arbeide i (Oslo Economics-rapport 2017-5).

Kunnskapsbyens rolle

Stavanger kommune ønsker å være en regional drivkraft for å få enda mer fart på arbeidet med kunnskapsutfordringene. Vi vil gå foran, ta ansvar og vise vilje til å løse samfunnsutfordringene sammen med regionale aktører.

Kunnskapsbyen Stavanger skal

  • bidra i arbeidet med å drive fram ny, nødvendig kunnskap gjennom utdanning, forskning og innovasjon og gjennom det bidra til økt sysselsetting
  • bidra til gode koplinger mellom kommuner, næringsvirksomheter og utdannings- og forskningsinstitusjoner i regionen og drifte en form for «kunnskapsøkosystem» i tiden framover

Kunnskapsbyen Stavanger har begrenset mandat til å styre de enkelte institusjonene og andre myndigheter, men kan ta initiativ til samarbeidsprosjekter og jobbe for å sette tema på dagsorden.

Hvilke mål skal Kunnskapsbyen Stavanger ha?

I vår regionale kontekst vil vi at Kunnskapsbyen Stavanger skal være en regionmotor som bygger en sterkere og mer attraktiv kunnskapsregion hvor vi inspirerer og lærer av hverandre, deler, samarbeider, utfordrer og utforsker.

Ambisjonen og ønsket tilstand er at: «Stavanger-regionen er en internasjonalt attraktiv region for utdanning, forskning og innovasjon».

Bilde FOMO
Foto: Elisabeth Tønnessen, Stavanger Business Region

I denne sammenhengen er det viktigste fokuset for Kunnskapsbyen Stavanger: kunnskapsproduksjon og anvendelse av kunnskap i utdanning, forskning og utvikling og innovasjon. Men vi trenger både folk, kunnskap og kompetanse for å nå ambisjonen, derfor peker vi på tre innsatsområder for å prioritere arbeidet:

  • utvikle og ta i bruk ny kunnskap
  • etablere innovasjonsdistrikt Ullandhaug 
  • rekruttere og beholde viktig kompetanse og arbeidskraft i regionen

Hvordan skal vi måle merverdien av Kunnskapsbyen Stavanger?

Hvert innsatsområde inneholder delmål og hvert delmål inneholder tiltak som er konkrete arbeidsoppgaver. Delmålene skal gi gevinster som følge av tiltakene, og det kan være utfordrende å måle gevinsten nøyaktig. I mange tilfeller mangler det et datagrunnlag å ta utgangspunkt i, det finnes bare en oppfatning av hvordan situasjonen er. I temaplanen vil derfor flere av delmålene ha tiltak som innebærer å kartlegge en situasjon eller et område. 

For å kunne måle effektene av tiltak må vi gjennomføre nullpunktsmålinger. Det vil si å måle tilstanden før vi setter i gang tiltak. Vi må da måle tilstanden på områdene der vi forventer gevinster som følge av tiltakene. Når vi evaluerer temaplanen, sammenlikner vi nullpunktsmålingene med tilstanden etter at tiltakene har blitt implementert og fått virke en stund.

Dersom vi ikke gjør nullpunktsmålinger, blir det vanskelig og arbeidskrevende å dokumentere de eventuelle gevinstene.

Organisering av det videre arbeidet

Forankre og involvere er viktige stikkord for å kunne gjennomføre arbeidet og tiltakene i temaplanen, både internt i egen organisasjon og i samarbeid med eksterne aktører. 

Eksterne samarbeidspartnere vil være relevant både på tvers av, eller innenfor et innsatsområde. Graden av involvering vil være avhengig av hvilke ressurser og motivasjon de har for å delta i arbeidet med Kunnskapsbyen Stavanger.

 

5. Innsatsområder

Temaplanens strategiske fundament

Stavanger kommunes visjon er: Vi bygger fellesskap. Verdiene er å være nær, åpen og nyskapende. Vi skal bry oss om hverandre, være åpne og interesserte i å lære av hverandre, og  forandre for å forbedre. 

Kunnskapsbyen Stavanger skal være et verktøy for å utfylle visjonen og verdiene når det gjelder kunnskapsutvikling. 

Strategisk fundament

Figuren illusterer hvordan visjon, verdier og rolle fra kommuneplanens samfunnsdel i Stavanger kommune henger sammen med ambisjonen og innstasområdene til Kunnskapsbyen Stavanger. 

Temaplanens ambisjon, innsatsområder og delmål

Med bakgrunn i ambisjonen og hva vi mener har størst effekt på kort sikt for å nå denne, har vi vært nødt til å foreta et utvalg for å konkretisere arbeidet. Vi har derfor valgt følgende innsatsområder og delmål (med tiltak):

Ambisjon​ Stavanger- regionen er en internasjonalt attraktiv region for utdanning, forskning og innovasjon
Innsats- områder A:
Utvikle og ta i bruk ny kunnskap og kompetanse
B: 
Etablere innovasjonsdistrikt Ullandhaug
C:
Rekruttere og beholde viktig kompetanse og arbeidskraft i regionen
Delmål​ A1:
Kunnskapsbyen Stavanger har oppdatert oversikt over kompetansebehovet i regionen.
B1:
Ullandhaug-området er et ledende innovasjonsdistrikt.
C1:
Stavanger-regionen beholder viktig kompetanse og tiltrekker seg studenter og nødvendig arbeidskraft.
A2:
Utdanningsinstitusjonene tilbyr praksisnære, relevante utdanninger som regionen har behov for.
B2:
Utvikling av Ullandhaug-området skjer i samsvar med gjeldende reguleringsplan, avtaler og øvrige planer mellom aktuelle aktører på Ullandhaug.
 
A3:
I Stavanger-regionen har vi kultur for å jobbe kunnskapsbasert.
   

A: Utvikle og ta i bruk ny kunnskap og kompetanse

Vi skal kartlegge kompetansebehovet og tilpasse utdanningstilbudet

Vi trenger innsikt i hva slags kompetansebehov kommunene og næringslivet vil ha i tiden som kommer. Næringsavdelingen i Stavanger kommune jobber med en kunnskapsbank ut fra det regionale næringslivets kompetansebehov. Kunnskapsbyen Stavanger skal i tillegg bidra med kunnskapsgrunnlag om hvilket kompetansebehov offentlige virksomheter har, for å kunne levere gode tjenester til innbyggerne i tiden som kommer. 
  
Med bakgrunn i denne innsikten om kompetansebehov må vi sørge for å ha regionale utdanningstilbud som dekker kunnskapshullene og tilbyr den kompetansen regionen trenger. Det innebærer også at kommunene må bli tydeligere bestillere inn mot utdanningsinstitusjonene, når det gjelder utvikling av både utdanninger, kurs, emner og etter- og videreutdanningstilbud.

Vi skal forske mer

Skal kommunene i årene framover lykkes med å opprettholde velferdssamfunnet etter dagens standard, må vi utvikle ny kunnskap og ny kompetanse. Som regionmotor skal Stavanger kommune ta større ansvar for å produsere ny kunnskap slik at vi kan levere nødvendige tjenester etter innbyggernes behov. Derfor har Stavanger kommune budsjettert med 70 millioner kroner til forskning i perioden 2022–2025 (Handlings- og økonomiplanen).

Forskning
Foto: Elisabeth Tønnessen, Stavanger Business Region

Delmål A1: Kunnskapsbyen Stavanger har oppdatert oversikt over kompetansebehovet i regionen.

Vi må sikre oss nødvendig kompetanse inn i framtida: Hvilke behov har vi, og hvem kan hjelpe oss med å dekke disse behovene? 

Vi skal kartlegge kompetansebehovet
Rogaland fylkeskommune, det nasjonale kompetansebehovsutvalget, kommunene, næringslivet, interesseorganisasjonene, Nav med flere jobber med å kartlegge kompetansebehovet. Kunnskapsbyen Stavanger skal jobbe med et sektorovergripende utgangspunkt og ha en oppdatert oversikt over regionale behov.

Delmål A1 Tiltak
Kunnskapsbyen Stavanger har oppdatert oversikt over kompetansebehovet i regionen.
  1. Vi skal jobbe sammen med øvrige tjenesteområder i egen kommune, andre kommuner, Rogaland fylkeskommune, utdannings- og forskningsorganisasjoner og næringsliv for å kartlegge kompetansebehovet i regionen.

Delmål A2: Utdanningsinstitusjonene tilbyr praksisnære, relevante utdanninger som regionen har behov for.

Vi må tilpasse tilbud til etterspørsel
Et tilbud–etterspørsel-scenario blir stadig tydeligere. For eksempel etterspør Stavanger Universitetssykehus nyfødt- og barnesykepleie, og samfunnet etterspør fastleger og intensivsykepleiere. Tilbudet dekker ikke etterspørselen, og antall praksisplasser og undervisningsressurser er flaskehalser. Samtidig utfordrer regjeringen universiteter og høyskoler til å utdanne flere sykepleiere. 

En sterk vekst i den eldre befolkningen vil føre til en økt etterspørsel etter tjenester både i spesialisthelsetjenesten og i kommunale omsorgstjenester. Personellbehovet i helse- og omsorgstjenestene i kommunene forventes, med uendret bruk per innbygger i aldersgrupper, å øke med 35 %, som er betydelig høyere enn 13 % for spesialisthelsetjenester (jf. SINTEF-rapport 2021:00906).

Utvikling gjennom utdanning 
Vi må forberede studentene bedre på et arbeidsliv i endring, og arbeidslivet må få tilgang til relevant kompetanse som bidrar til utvikling og omstilling. Med bakgrunn i dette kom regjeringen i mars 2021 med meldingen Utdanning for omstilling. Økt arbeidsrelevans i høyere utdanning (Arbeidsrelevansmeldingen). Meldingen understreker hvor viktig det er å definere utdanningsmål i takt med omstillingsfarten og sikre yrkesrelevans inn i alle utdanningsnivå. Som eksempel på dette har UiS i sin siste toårige utviklingsavtale (2020–2022) med Kunnskapsdepartementet nedfelt at UiS skal ha tilbud om praksis i alle studieprogram. Kommunene og samfunnet ellers spiller også en rolle når det gjelder å dekke det økende behovet for praksisplasser, og utarbeider nye modeller for dette. Praksis vil også for kommunene være en viktig arena for egenrekruttering. 

Utvikling gjennom samarbeid
Vi kan samarbeide om å utvikle og ta i bruk ny kunnskap på mange forskjellige måter, blant annet gjennom klyngesamarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner. For eksempel ble Stavanger kommune i 2021 tildelt midler fra Statsforvalteren for å gjennomføre et interkommunalt prosjekt innenfor helse: «Kunnskapsbasert praksis som system for tjeneste- og kunnskapsutvikling». Målet er å redusere gapet mellom kunnskapsfeltet og praksisfeltet. Det skjer ved å gjøre forskning tilgjengelig for praksisfeltet og ved belyse å overfor forskningsfeltet hvilke behov for kunnskap praksisfeltet har. En slik modell kan også overføres til andre fagfelt.

Et annet eksempel er HelseCampus som er en møteplass for erfaringsdeling, forskning, nyskaping, innovasjon og samhandling på tvers av fagmiljøer i Rogaland. HelseCampus ligger fysisk plassert midt på Ullandhaug-området i innovasjonsparken og partnere er Stavanger kommune, Stavanger Universitetssjukehus, Universitetet i Stavanger, Laerdal Medical, NORCE og Validé. Målet er å bli landets fremste arena innenfor simuleringsbasert undervisning og læring, samt innovasjoner og samhandling innenfor helse- og omsorgstjenestene.

Å etablere såkalte brobyggerstillinger er også en måte å bygge bro mellom praksisfeltet og utdannings- og forskningsinstitusjonene på, blant annet gjennom doktorgradsordningen og/eller i undervisningen. Grunnleggende prinsipper for stillingene er at de er delt mellom praksisfeltet og utdannings- og forskningsinstitusjonene. Utveksling av kunnskap og erfaringer er sentralt i denne typen stillinger. Kunnskapsbyen Stavanger vil jobbe for å etablere flere brobyggerstillinger i regionen.

Delmål A2 Tiltak
Utdanningsinstitusjonene tilbyr praksisnære, relevante utdanninger som regionen har behov for.
  1. Vi skal utarbeide samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjonene for å sikre at vi sammen løser konkrete regionale kompetansebehov.
  2. Vi skal oppdatere tidligere avtaler med VID og UiS om å gjøre studentsamarbeid mer systematisert og målrettet innenfor utdanning og forskning, og gjennom å tilby praksisplasser og etablere en modell for brobyggerstillinger.

Delmål A3: I Stavanger-regionen har vi kultur for å jobbe kunnskapsbasert.

Med viten og vilje
Vi, som kommune, må ta større ansvar for å produsere ny kunnskap slik at vi kan levere nødvendige tjenester etter innbyggernes behov. Kunnskapsproduksjon på dette nivået kan vi ikke gjøre alene, vi må jobbe sammen med lokale kunnskaps- og forskningsinstitusjoner. 

I dag henter Rogaland fylke ut en for liten andel av de nasjonale FoU-midlene. Stavanger kommune har derfor i handlings- og økonomiplanen for perioden 2022–2025 satt av 70 millioner kr over fire år til å styrke Stavanger kommunes forskningsarbeid. Midlene skal gå til å initiere prosjekter etter egne behov og til å styrke den interne forskerkompetansen. 

Å jobbe kunnskapsbasert betyr å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Vi må i større grad jobbe kunnskapsbasert og utvikle en kultur for dette, både i egen organisasjon og i samarbeid med andre aktører i offentlig og privat virksomhet. Stavanger kommune og Kunnskapsbyen Stavanger skal være en drivkraft og en regionmotor i arbeidet. 

Delmål A3 Tiltak
I Stavanger-regionen har vi kultur for å jobbe kunnskapsbasert.
  1. Vi skal bidra i kartleggingen av kunnskapsbehov i regionen for å dekke utfordringene framover.
  2. Vi skal bidra til samhandling og oppdatering av avtaler om forskningssamarbeid med fortrinnsvis VID, UiS og SUS.
  3. Vi skal inngå samarbeid med andre kommuner og andre institusjoner om praksisnær forskning.
  4. Vi skal legge til rette for å implementere ny kunnskap i ​offentlig sektor.

B: Etablere innovasjonsdistrikt Ullandhaug

Økt oppmerksomhet mot Ullandhaug-området

Med utgangspunkt i oppsummeringen fra Ullandhaug 2023-rapporten som ble publisert i februar 2020, står særlig to tema sentralt i videreutviklingen av Kunnskapsbyen Stavanger:

  • kartlegging og koordinering av eierforhold, reguleringer og planer knyttet til universitetsområdet på Ullandhaug
  • utvikling av felles visjon, mål og strategier – Campus Ullandhaug ​

Ullandhaug-området er i stadig utvikling, og vi må sørge for å få ut alle synergier når de største utdannings- og forskningsinstitusjonene nå blir samlokalisert. 

Ullandhaug innovasjonsdistrikt
Foto: Elisabeth Tønnessen, Stavanger Business Region

Innovasjonsdistrikt Ullandhaug

For å styrke næringslivet har flere byer de siste årene etablert ulike former for innovasjonsdistrikter rundt de sterkeste kunnskapsmiljøene. Større virksomheter som universiteter, forskningsinstitusjoner, sykehus og store bedrifter fungerer gjerne som ankere i et område, og andre aktører vil ønske å plassere seg i nærheten. På Ullandhaug er det et stort uutnyttet potensiale for videre utvikling og synlighet, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Derfor ønsker vi å bidra til å videreutvikle Ullandhaug-området. 

Delmål B1: Ullandhaug-området er et ledende innovasjonsdistrikt.

I innsiktsarbeidet i forbindelse med Kunnskapsbyen Stavanger har både synlighet og helhet i regionen når det gjelder kunnskapsnivå og kunnskapsutvikling vært etterlyst. Ullandhaug-området er navet for både Kunnskapsbyen Stavanger og utdannings- og forskningsaktivitetene i regionen. Ullandhaug-området er Norges første og eldste innovasjonsdistrikt. Fra 1972 og fram til i dag er området målrettet bygd opp og ut – vi har bare glemt å fortelle det til noen.

I flere internasjonale byer er det etablert innovasjonsdistrikter for å stimulere til samspill mellom kunnskapsinstitusjoner, innovasjonsmiljøer og kunnskapsintensivt næringsliv, som for eksempel Stockholm Science CityCopenhagen Science CityBrainport EindhovenWhite City i London og Kendall Square i Boston. 

I vårt arbeid har vi hatt spesielt tett kontakt med Oslo Science City og Trondheim kommune i deres utviklingsarbeid med ulike innovasjonsdistrikts-modeller. Deres erfaringer med slike modeller har vært nyttige i vårt arbeid. Nå skal vi bidra til at innovasjonsdistrikt Ullandhaug finner sin egen vei og definerer gode mål for satsingen. Daglig leder av Universitetsfondet ønsker å bidra i prosessen med ressurser, og i samarbeidet med aktørene på Ullandhaug-området i realiseringen av innovasjonsdistriktet. 

Et innovasjonsdistrikt gir nye muligheter
Hensikten med et innovasjonsdistrikt er å bygge på de fortrinnene og ressursene som finnes på et gitt geografisk område. Innovasjonsdistriktet skal gi rom for at vi enklere kan dele ideer i åpne innovasjonsprosesser og koble oppstartsbedrifter, inkubatorer, akseleratorer og nødvendig infrastruktur for forskning og utvikling.  

Vi skal sikre god organisering av samarbeidet mellom aktørene i innovasjonsdistriktet ved å etablere en styringsgruppe (oppfølging av vedtatt Handlings- og økonomiplan 2022–2025, punkt 6.1).

Kunnskapsbyen ønsker å bidra i arbeidet med å etablere og realisere felles formidlingskanaler, for eks en felles profil, en nettside og en felles formidlingsarena/konferanse.

Delmål B1 Tiltak
Ullandhaug-området er et ledende innovasjonsdistrikt.
  1. Etablere et sekretariat med styringsgruppe bestående av de mest sentrale aktørene med fysisk tilstedeværelse i området. ​
  2. Jobbe for å synliggjøre aktiviteten på Ullandhaug- området og formidling av denne.

Delmål B2: Utvikling av Ullandhaug-området skjer i samsvar med gjeldende reguleringsplan, avtaler og øvrige planer mellom aktuelle parter på Ullandhaug.

Sentralt i videreutviklingen av Ullandhaug-området er at oppmerksomheten rundt området systematisk løftes av både kommunen og regionen for øvrig. Ullandhaug er et av tolv gjennomføringsområder i kommuneplanens arealdel 2019-2034.

Grunneiersamarbeid
Rogaland fylkeskommune, som er den største grunneieren i området, har inngått en intensjonsavtale med Stavanger kommune (20. august 2020), se vedlegg 3. I avtalen er partene enige om å ta felles initiativ til samtaler med de andre eierne i området, med tanke på å samles om felles prinsipper for å utøve eierskapet i universitetsområdet. Arbeidet med å jobbe videre med en felles kurs for samarbeidet er allerede i gang.

Større samspill mellom Ullandhaug, Stavanger kommune og resten av regionen
Videreutviklingen av Ullandhaug som innovasjonsdistrikt kan få ny, positiv oppmerksomhet og interesse blant studenter, fagfolk og innbyggere ellers når vi får det nye universitetssykehuset på plass, og når vi gir området økt oppmerksomhet gjennom byjubileet 2025. Denne oppmerksomheten har et stort potensiale og kan legge grunnlaget for et bedre samspill mellom byutvikling, utdanning, forskning, næringsliv og offentlig sektor. Det kan bidra til økt verdiskaping, innovasjon, omstilling til nullutslippssamfunnet og flere arbeidsplasser. For å få dette til er det viktig å sørge for forankring i de aktuelle aktørenes planarbeid.

Delmål B2 Tiltak

Utvikling av Ullandhaug-området skjer i samsvar med gjeldende reguleringsplan, avtaler og øvrige planer mellom aktuelle parter på Ullandhaug.

  1. Vi skal utøve eierskapet på Ullandhaug-området i tråd med gjeldende reguleringsplan (plan 2510 Universitetsområdet), samarbeidsavtalen med UiS, SUS og Rogaland fylkeskommune, og intensjonsavtalen med Rogaland fylkeskommune.
  2. Vi skal bidra til at Ullandhaug-området inkluderes i relevante planverk i Stavanger kommune, og andre aktuelle regionale planer.

C: Rekruttere og beholde viktig kompetanse og arbeidskraft i regionen

Vi trenger flere folk og mer kompetanse

Leser vi befolkningsstatistikken fram mot 2035, ser vi et misforhold mellom den faktiske arbeidsstyrken og behovet for arbeidskraft. Det gjelder alle næringer.

Nav Rogaland melder om 40 000 ledige stillinger i løpet av 2021. Kun 2% av arbeidsstyrken i Rogaland var helt arbeidsledige i utgangen av 2021. Regionen har et stort behov for arbeidskraft, men mange arbeidssøkere har ikke den kompetansen som er etterspurt. Derfor trenger regionen både folk og kompetanse. 

Næringsstrategien til Stavanger kommune inneholder langsiktige mål om å være storbyområdet med størst konkurransekraft og verdiskaping i landet, og om å være ledende på grønn omstilling. Mener vi alvor med dette, trenger vi flere med nødvendig kunnskap og kompetanse som velger å slå seg ned i regionen. Det er en forutsetning for å kunne opprettholde de kommunale tjenestene og fortsatt være en betydelig leverandør av teknologi og nye, grønne innovative løsninger. 

Bilde av folk i arbeid
Foto: Elisabeth Tønnessen, Stavanger Business Region

Vi kjemper alle om de samme ressursene, derfor vil rekruttering nasjonalt og internasjonalt bli enda viktigere i tiden som kommer. Det gjelder rekruttering av både studenter og arbeidskraft.

Næringsstrategiens handlingsplan skisserer grep på kort sikt (2022 - 2023), spesielt rettet mot å profilere Stavanger Business Region og å styrke kommunens rolle som vertskap for dem som vil etablere seg her. Planen fokuserer også på et mangfoldig og framtidsrettet næringsliv. Næringsavdelingen jobber kunnskapsbasert, tett på næringslivet og gjennom internasjonale nettverk. 

Delmål C1: Stavanger-regionen beholder viktig kompetanse og tiltrekker seg studenter og nødvendig arbeidskraft.

Kunnskapsbyen Stavanger ønsker å være en driver for å legge til rette for at byens studenter blir værende etter fullførte studier, slik at vi beholder viktig kompetanse og arbeidskraft i regionen. Det gjelder rekruttering til så vel kommunene som næringslivet. Kommunen må være en attraktiv arbeidsgiver, samtidig som vi utnytter virkemidlene vi rår over til å stimulere til vekst og nyskaping. 

Bygge gode relasjoner til studentene
Stavanger kommune ønsker å være en god og aktiv vertskommune for alle studenter i regionen, og ønsker et tett samarbeid med Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) for å støtte det gode arbeidet med velferdstiltak slik at studentene skal ha en best mulig opplevelse av Stavanger-regionen som studieplass. I tillegg ønsker Kunnskapsbyen Stavanger å fornye og konkretisere tidligere avtaler innen utdanning og forskning med VID, UiS og SUS, og å sørge for at vi får i gang arbeidsrelevante samarbeidsprosjekter mellom studenter og næringsliv. 

Stavanger-regionen skal være et godt studiested med attraktive kuturarenaer og sosiale tilbud. Kunnskapsbyen Stavanger ønsker å være en pådriver i arbeidet med å videreutvikle de etablerte møteplassene for studentene og etablere nye. 

Beholde viktig kompetanse
Stavanger-regionen skal være en magnet for kompetanse og arbeidstakere. Da er både bolig, utdanning, kulturaktiviteter og friluftsområder viktig. Et godt regionalt samarbeid mellom kommuner, fylket, utdannings- og forskningsinstitusjoner og eksisterende næringsliv er viktig for å lykkes i konkurransen, nasjonalt og internasjonalt. 

Delmål C1 Tiltak

Stavanger-regionen beholder viktig kompetanse og tiltrekker seg studenter og nødvendig arbeidskraft.

  1. Vi skal kartlegge andelen studenter som bosetter og sysselsetter seg i regionen etter endt utdanning.​
  2. Vi skal gjøre Stavanger til en enda bedre studentby ved å​
    • inngå samarbeidsavtale med Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) om å styrke studentenes trivsel og psykiske helse (oppfølging av vedtatt handlings- og økonomiplan for 2022–2025, punkt 7.9) ​
    • få i gang arbeidsrelevante prosjekter og tiltak som fremmer kobling mellom studenter og regionens arbeids- og næringsliv​
    • etablere felles møteplasser for studenter i byen, for eksempel en arena for formidling av forskning og kunnskap​
  3. Vi skal samarbeide med aktuelle aktører om forskning, utdanning og innovasjon for å stimulere til økt rekruttering av både studenter og arbeidskraft til regionen, jf. etableringen av innovasjonsdistrikt Ullandhaug.

6. Høringssvar

Forslag til temaplan for Kunnskapsbyen Stavanger ble sendt på høring etter kommunalutvalgets behandling 22. mars 2022. Det kom inn totalt 13 eksterne høringsinnspill, i tillegg til innspill fra Studentrådet og Kommunalutvalget.

Høringsinnspillene representerer primært utdanningsinstitusjoner og aktører som har tilknytning til Ullandhaugområdet og til studentene i Stavanger.

Du kan lese alle høringssvarene her

Kontakt oss om planarbeidet

Kontaktpersoner

profilbilde Helene Gram

Helene Gram

prosjektleder

Mobil:
984 42 108
Telefon:
51 50 71 39
E-post:
helene.gram@stavanger.kommune.no

Martha Rødde

seniorrådgiver

Mobil:
402 01 305
Telefon:
51 50 72 34
E-post:
martha.rodde@stavanger.kommune.no
Innhold Lukk