Kommunikasjon

1939 besluttet Stavanger bystyre at byens våpen skulle være «en liggende avkvistet vinranke med blader og slyngetråder».

Motivet er første gang kjent som seglavtrykk i et hyllingsbrev til kong Christian IV fra 1591. Sølvsigneten som byen tok i bruk til hyllingsbrevet er høyst sannsynlig laget av en av byens gullsmeder. Signeten finnes i dag ved ordførerens kontor.

Gjennom store deler av 1700 og 1800-tallet vekslet byens våpen mellom vinranke og eikestubbe. Ideen om en fast utforming av byens våpen ble tatt opp av dikteren Alexander L. Kielland i 1902, og våpenet fikk sin endelige utforming av arkivar Hallvar Trætteberg ved Riksarkivet i begynnelsen i 1930-årene, etter at det var fastslått at det dreide seg om en vinranke. Vedtaket fra 1939 fastslår også at fargene skal være blått og gull.

Regler for bruk av byvåpenet

Stavanger kommunes logo består i utgangspunktet av byvåpenet sammen med teksten «Stavanger kommune». Logoen med sine elementer skal kun brukes i sin helhet. Det betyr at byvåpen med murkrone og tårn alltid skal være med. Farger skal brukes slik det framgår i visuell profil.

Det er bare kommunens administrasjons- og forvaltningsorganer som kan bruke byens logo som merke på brevark og trykksaker og som segl. Den kan også brukes som oppslag eller skilt på kommunal eiendom. 

Logoen tillates ikke brukt i forbindelse med privat forretning som reklame, annonsering eller varemerke. Kommunikasjonsavdelingen skal forhåndsgodkjenne all bruk av logo. Misbruk av kommunevåpen er straffbart ifølge Straffeloven § 165.

Stavangers byflagg

Som flagg for Stavanger by brukes byvåpenet i flaggform, gull/gul vinranke på blå bunn.

Byflagget tillates bare brukt på kommunens sentrale bygning, ordfører- og formannskapskontor. For øvrig blir flagget å bruke etter ordførerens nærmere bestemmelse.

Byflagget kan også brukes på kommunens representasjonsbygg (Ledaal).

Byflagget skal skjæres i forholdet 8:13. Dette kalles «det gylne snitt».