Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Samfunnsutvikling
  3. Planer
  4. Temaplaner
  5. Plan for inkludering av barn i lavinntektsfamilier 2019–2022

Plan for inkludering av barn i lavinntektsfamilier 2019–2022

Oppdatert: 18.10.2019 12.04.32
Far og sønn. Illustrasjonsbilde. Pixabay

1. Innledning

Barn som lever i fattigdom bekymrer seg for fremtiden.Mange skammer seg over familiens situasjon. Å være fattig som barn kan påvirke barnets nåværende livskvalitet og fremtidige muligheter i livet. Dårlige levekår utfordrerbarns muligheter til å realisere sine rettigheter slik de er nedfelt i barnekonvensjonen.

Andelen barn som vokser opp i familier med lav inntekt har økt gjennom flere år. Barn som lever i lavinntektsfamilier har ofte færre valgmuligheter og lavere levestandard enn sine jevnaldrende. Å bo i et så rikt land som Norge kangjøre dette ekstra vanskelig. Noen familier lever med en inntekt som er så lav at barna risikerer å havne utenfor
sosiale fellesskap.

1.1. Planens hovedmål

Barn vil være med! Plan for inkludering av barn i lavinntektsfamilier 2019–2022 skal gi disse barna bedre muligheter til å delta i fellesskapet på lik linje med andre barn. Tiltakene i planen skal bidra til inkludering, sosial utjevning og å hindre at fattigdom går i arv.

Avklaringer

Planen er en revidering av Barn vil være med! Inkludering av barn som lever i familier med lavinntekt i Stavanger Tiltaksplan 2014–2018. Som foregående plan inneholder planen for perioden 2019–2022 satsinger rettet mot barn og unge, og den omtaler derfor ikke tiltak for foreldre.
Videre beskriver planen i hovedsak nye satsinger og tiltak, men enkelte tiltak fra forrige planperiode vil bli videreført.Stavanger kommune har en rekke øvrige tilbud og tiltak for å inkludere barn i lavinntektsfamilier.

I arbeidet med å revidere planen er det avholdt en rekke dialogsamlinger og møter for både å evaluere eksisterende tiltak og innhente innspill til nye innsatsområder. Det er
også innhentet innspill og forslag fra barn og unge.

Flere av tiltakene som er foreslått i planen handler i første rekke om gode rutiner og samarbeid, og kan gjennomføres uten ekstra økonomiske ressurser. Tiltak som forutsetter økte økonomiske ressurser vil bli vurdert i forbindelse med
kommende handlings- og økonomiplaner og eventuelt gjennom enkeltsaker.

Planen vil få en årlig rapportering i kommunalstyret for levekår.

Barn og klosser.

1.2. Hva er fattigdom?

Det er vanlig å skille mellom absolutt og relativ fattigdom.Med absolutt fattigdom menes å ikke være i stand til å dekke primærbehov som mat, klær og bolig. I et land som Norge der den generelle levestandarden er høy, er det vanlig å bruke definisjoner på fattigdom som også innebærer å mangle muligheter for å delta sosialt, i aktiviteter og å ha den levestandarden som er vanlig i samfunnet. Dette kalles relativ fattigdom.

Den vanligste måten å måle relativ fattigdom på i er å ta
utgangspunkt i inntekt. Inntekt er nødvendig for å skaffe goder i et moderne samfunn, og det er lett sammenlignbare mål i både tid og rom. Med utgangspunkt i inntektsfordelingen i et samfunn blir en fattigdomsgrense definert. I Norge er den mest brukte lavinntektsgrensen 60 prosent av medianinntekten (kalt EU60). Familier med samlet inntekt under denne grensen, regnes som lavinntektshusholdninger.

Lavinntekt kan være forbigående eller vedvarende. Det er derfor vanlig å se på husholdningsinntektene over en lengre periode, ofte tre år, for å fange opp de som har mer
varige økonomiske utfordringer. Dette kalles vedvarende lavinntekt.

I internasjonal sammenheng har Norge en liten andel av befolkningen under lavinntektsgrensen. Lavinntektsgrensen i Norge er blant de aller høyeste i Europa, selv etter at forskjeller i prisnivå er justert. Personer med lavinntekt iNorge har dermed et høyere inntektsnivå enn lavinntektsgrupper i mange andre land.

Lav inntekt gir økt risiko for fattigdom og marginalisering

Ved å benytte en inntektsgrense som fattigdomsmål er det inntektsfattigdom som måles. Lav inntekt og levekårsutfordringer henger tett sammen, men kan også være to atskilte forhold. Å vokse opp i en familie med lav inntekt er ikke nødvendigvis det samme som å oppleve levekårsfattigdom. Barn trenger ikke oppleve utenforskap og marginalisering selv om familien har lav inntekt. En del foreldre klarer å skjerme barna fra de negative konsekvensene av lav inntekt ved å prioritere barnas behov og interesser i en ellers presset økonomisk situasjon. Ved lavinntekt over lengre perioder vil det være vanskeligere å skjerme barna.


Likevel er det viktig å være oppmerksom på at samspillet mellom sosiale, helsemessige og økonomiske utfordringer over tid ofte forsterker hverandre, og gir økt risiko for marginalisering og andre levekårsutfordringer. Så selv om lav inntekt og levekårsproblemer er to atskilte forhold,
henger de også tett sammen. Mange av disse barna risikerer å vokse opp i fattigdom, og vi fanger opp denne gruppen ved å måle hvem som har lav inntekt.

Redusere stigmatisering ved universelle ordninger og ordinære tilbud


Fattigdomsbegrepet kan oppleves stigmatiserende.Mange barn og unge ønsker ikke å bli assosiert med fattigdom, og foretrekker heller å bli omtalt som at de har dårlig råd/lite penger enn at de er fattige. Derfor er det viktig å ha et bevisst forhold til hvordan fattigdomsbegrepet blir brukt.


For mange vil det være stigmatiserende å bli henvist til tiltak rettet særskilt mot fattigdom. Det er viktig å jobbe helhetlig og knytte tiltak til barn og unge fra familier med knapp økonomi til de generelle og universelle tiltakene i en kommune i stedet for å utvikle mange særordninger.

2. Kunnskapsgrunnlaget

2.1. Nasjonale og lokale føringer

Barnekonvensjonen

FNs barnekonvensjon er en internasjonal avtale som gir barn og unge under 18 år et særskilt menneskerettighets-vern. Den gir barna de samme grunnleggende rettigheter,uansett hvem de er og hvor de bor. Fra 2003 gjelder barnekonvensjonen som norsk lov, og den har en spesiell status ved at den går foran andre norske lover dersom de står mot hverandre. På den måten har Norge sørget for at alle, myndigheter, enkeltpersoner og organisasjoner,følger bestemmelsene i barnekonvensjonen. Artikkel 27 fastslår at barn har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling.

Strategi mot barnefattigdom

I 2015 lanserte regjeringen Barn som lever i fattigdom(Regjeringens strategi 2015-2017). Strategiens hovedmål er å forebygge at fattigdom går i arv og dempe negative konsekvenser av å vokse opp i familier med vedvarende lavinntekt. Barnekonvensjonen er en overordnet rettesnor.
Strategien gir en ramme for arbeidet med å følge opp funn og tilrådinger i Riksrevisjonens undersøkelse av barnefattigdom fra 2014. Den understreket behovet for bedre koordinering av den statlige innsatsen for å redusere negative konsekvenser av fattigdom blant barn og unge. Undersøkelsen viste også at mange kommuner kan gjøre mer for at barn fra familier med økonomiske utfordringer skal kunne delta sosialt.

Formålet med regjeringens strategi er todelt. Den prioriterer økt forebyggende innsats for å motvirke at fattigdom går i arv fra foreldre til barn. I tillegg inneholder den en rekke tiltak som skal dempe negative konsekvenser for barn og unge som vokser opp i fattigdom.

I 2018 kom det en rapport som oppsummerer kunnskap og erfaringer fra arbeidet med regjeringens strategi 2015–2017. Hensikten er å gi et bilde av fattigdommen og dens konsekvenser for barn og unge i dag, og vise hvordan direktorat og departement har arbeidet med strategien. Hovedfunnet er at barneperspektivet nå ivaretas stadig bedre innenfor fattigdomsfeltet. Detfremheves at arbeid mot fattigdom i barnefamilier krever helhetlig og langsiktig innsats, med tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid.

Bufdir lanserte i november 2018 en veileder for tverrsektorielt arbeid for barn som lever i fattigdom.
Denne er ment som et verktøy for ulike kommunalesektorer i arbeidet mot fattigdom. Veilederen har sin forankring i regjeringens strategi for barn som lever i fattigdom (2015-2017). Den er utarbeidet på grunnlag av innspillsmøter med kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, organisasjoner og statlige aktører.

Fritidserklæringen

Fritidserklæringen bygger på barnekonvensjonen og har som mål at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal ha mulighet til å delta i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre barn. Erklæringen er ett av tiltakene i regjeringens strategi mot
barnefattigdom, og er undertegnet av regjeringen, KS og en rekke frivillige organisasjoner.

Alle barn skal ha mulighet til å delta i minst én fritidsaktivitet (Fritidserklæringen)

Svømming. (Pixabay)

Nasjonale tilskuddsordninger

Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier (tidligere kalt nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom) ble opprettet i 2014 og har blitt styrket hvert år. Den forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og har som formål at alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, skal ha mulighet til å delta jevnlig i organisert fritidsaktivitet sammen med
andre. Offentlige instanser, private aktører og frivillige organisasjoner kan søke om midler.

FAFO la nylig frem rapporten Fra deltakelse til mestring.Evaluering av nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Det er her påpekt at de mest virkningsfulle tiltakene er universelle, åpne og ikke-stigmatiserende tilbud med lav eller ingen deltakeravgift. Tiltakene må videre være
attraktive med høy kvalitet, slik at både målgruppen ogandre ønsker å delta.

Kommuner som får midler gjennom tilskuddsordningen må ha en kontaktperson som skal veilede søkere og saksbehandle søknadene. I tillegg skal det være en knutepunktfunksjon for å koordinere det frivillige og offentlige arbeidet mot målgruppen. I Stavanger har virksomheten Ungdom og fritid dette ansvaret, og det er tett samarbeid mellom de to funksjonene. Ungdom ogfritid vurderer og prioriterer søknadene, som så går til politisk behandling i Stavanger. Prioriteringen blir så
oversendt Bufdir for endelig vurdering og tildeling.

Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) har siden 2005 forvaltet en tilskuddordning for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenester i Nav. Alle kommuner kan søke om tilskudd.

Stavanger kommune har mottatt tilskudd fra begge disse ordningene gjennom flere år.

Kommunale planer og verktøy


Stavanger kommune har flere planer som har betydning både for barn og unge generelt og for spesielt utsatte barn og unge. Dette gjelder blant annet kvalitetsplanene for Stavangerskolen, SFO og Stavangerbarnehagen, plan for overgang mellom barnehage og skole/SFO, kvalitetsplan for barnevern, boligsosial handlingsplan, plan for psykisk helsearbeid, ruspolitisk handlingsplan og
strategiplan for folkehelsearbeidet. Sistnevnte plan ersærlig viktig i kommunens overordnede arbeid med å forebygge at fattigdom og levekårsutfordringer går i arv. Videre har barne- og ungdomsorganisasjonene, inkludert idrett, en sentral rolle i å sørge for at alle barn og unge
skal ha et fritidstilbud. Frivillig arbeid er beskrevet i
Frivillighet i Stavanger, strategiplan for samhandling
mellom frivillige og Stavanger kommune.

Ungdata

Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. I Stavanger kalles spørreundersøkelsen for «Hør på meg». Gjennom Ungdata kan kommuner og fylkeskommuner få kartlagt sentrale sider ved ungdoms liv. Undersøkelsen er godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid, og kan brukes i det lokale folkehelsearbeidet og forebyggende arbeidet overfor ungdom. Undersøkelsene dekker sentrale sider ved de unges livsstil og livssituasjon.Gjennom Ungdata får vi blant annet vite hvordan ungdom har det på skolen, hva slags fritidsaktiviteter de driver med og hvordan de opplever foreldrene, vennene og nærmiljøet sitt. Ungdata kartlegger også helse, rus,
kriminalitet, vold og mobbing.

Levekårsundersøkelsen

Hvert andre år siden 2004 har Stavanger kommune utarbeidet en oversikt over levekårsfordelingen i byen. Levekårsundersøkelsen deler kommunen inn i 70 soner.Denne gir detaljert informasjon om geografiske forskjeller i levekår i byen. Et viktig formål er å avdekke områder med grobunn for opphoping av levekårsutfordringer for barn og unge. Informasjonen skal brukes som utgangspunkt for målrettede tiltak og langsiktig innsats, for å forebygge eller forhindre at uønskede forhold utvikles
eller forsterkes. Bystyret har vedtatt at levekårsundersøkelsen skal legges til grunn for kommunal planlegging,tjenesteutvikling og ressursfordeling.

2.2. Utvikling i inntekt og levekår

De fleste innbyggerne i Norge har opplevd en god utvikling i inntekt og levekår de siste årene. Likevel har inntektsforskjellene vokst, og andelen barn som vokser opp i familier med lavinntekt er økende. Det er tre sentrale årsaker til dette:

  • Gruppen barn med innvandrerbakgrunn som har foreldre med lav utdanning og svak yrkestilknytninghar økt.
  •  Barnefamilier har hatt en svakere inntektsutvikling sammenlignet med husholdninger uten barn. Det er spesielt barnefamilier med småbarn som har opplevd dette, og særlig enslige forsørgere med småbarn.
  •  Offentlige overføringer ikke har økt i takt med lønnsveksten. Inntekter fra lønnet arbeid har derfor blitt enda viktigere for familieøkonomien enn før. Barnetrygden har ikke økt i takt med prisstigningen.

Jenter i skolen.

Status i Stavanger

Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2016 levde nær 3000 barn (10,2 prosent) i husholdninger med lav inntekt (personer under 18 år i privathusholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet etter nasjonal medianinntekt, EU 60% skala) i Stavanger, noe som er en økning på 1000 barn fra 2010. I samme periode økte forskjellene mellom bydelene noe. I 2016 levde 15,4 prosent av barna i Storhaug bydel i familier med lavinntekt, noe som er vesentlig flere enn i andre bydeler. Dette er tall som viserårlig lavinntekt, og ikke vedvarende lavinntekt.

Andelen barn i husholdninger med både årlig og vedvarende lavinntekt er noe lavere i Stavanger enn i Norge generelt. Dersom man derimot legger medianinntekten i kommunen til grunn, vil andelen barn i husholdninger med lavinntekt øke fordi medianinntekten i Stavanger er høyere enn i mange kommuner. Inntektsulikheten i Stavanger er høy.

Over flere år har det vært en økning i antall sosialhjelpsmottakere med forsørgeransvar, også i antall langtidsmottakere (En langtidsmottaker har mottatt sosialhjelp i minimum 6 av de siste 12 måneder).
I perioden januar til oktober 2018 hadde 427 langtidsmottakere forsørgeransvar for barn, noe som
berører om lag 850 barn.

Risiko for fattigdom

Barn som vokser opp i familier med lav inntekt har større risiko enn andre barn for å ha en del levekårsulemper.Særlig utsatt er barn i familier som har lav inntekt over tid.
Husholdninger med barn i risiko for fattigdom kjennetegnes ofte av minst ett av følgende trekk:innvandrerbakgrunn, liten tilknytning til arbeidslivet,enslig forsørger og lav utdanning.

Stadig flere har innvandrerbakgrunn

Barn som har innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen. Den store andelen med lavinntekt generelt i innvandrerbefolkningen, kombinert med høy innvandring de siste årene, har ført til at innvandrerbarn nå er i flertall blant barn i lavinntektshusholdninger. Antallet barn i innvandrerhusholdninger med lavinntekt 
er mer enn doblet de siste ti årene.

I 2016 utgjorde innvandrerbarn over halvparten av alle barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt i Norge. I Stavanger er andelen noe lavere, men også her har antallet økt betraktelig.

Det er særlig barn med innvandringsbakgrunn fra Asia,Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa, som bor i husholdninger med lav inntekt. Den viktigste forklaringen på dette er at det i gjennomsnitt er en lavere sysselsettingsandel i mange innvandrergrupper enn i befolkningen som helhet, samtidig som familiene er større. I tillegg har en del innvandrergrupper lavere utdanningsnivå enn gjennomsnittet, slik at de også har risiko for å havne i dårlig betalte jobber selv om de kommer i arbeid.
Innvandrerbakgrunnen i seg selv forklarer ikke hvorfor barna er overrepresentert i lavinntektsgruppen, men foreldrene har mange av de kjennetegnene som bidrar til økt fattigdomsrisiko.

Det er store variasjoner i andelen barn i lavinntektshushold ut i fra hvilken landbakgrunn barna har. Somalia, Syria, Irak, Eritrea og Afghanistan har størst andel barn i lavinntektsgruppen. Dette er barn som ofte har kommet til Norge som flyktninger eller er født i landet av flyktningforeldre. Familiene er ofte barnerike og med liten tilknytning til arbeidsmarkedet, noe som skaper stor avhengighet av ulike offentlige støtteordninger. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at andelen barn i økonomisk utsatte familier med innvandrerbakgrunn reduseres med familiens botid i Norge. Enkelte
grupper har imidlertid en svært stor lavinntektsandel selv etter mange års botid.

Arbeidsliv, enslig forsørger og utdanningsnivå

Den faktoren som har størst betydning for en families fattigdomsrisiko er de voksnes tilknytning til arbeidslivet. Bufdir-statistikk viser at mens 6,5 prosent av alle barn i Stavanger bodde i en husholdning med voksne uten yrkestilknytning i 2016, er tilsvarende tall for barn i lavinntektsfamilier over 50 prosent.

34 prosent av barn i lavinntektsfamilier hadde ensligforsørger i 2016, mens dette gjaldt ca. 13 prosent av hele barnebefolkningen i Stavanger. Barn som har opplevd et samlivsbrudd har dermed mye større sannsynlighet for å havne i lavinntekt, sammenlignet med barn som ikke har
det. Barn i eneforsørgerhusholdninger uten yrkestilknyttet foresatt har særskilt stor fattigdomsrisiko.

Tilknytningen til arbeidslivet er nært korrelert med utdanningsnivå. Personer i lavinntektsgruppen har lavere utdanning enn befolkningen for øvrig. 58 prosent av lavinntekstshusholdningene i Stavanger har hovedforsørger med lav utdanning(lav utdanning er fullført grunnskole eller uoppgitt utdanning).

2.3. Konsekvenser av lavinntekt for barns utvikling

Å vokse opp i lavinntekt kan ha uheldige konsekvenser både på kort og lang sikt, og dermed påvirke fremtidige muligheter. Forskning med utgangspunkt i livsløpsperspektivet, dokumenterer hvordan dårlige levekår i ung alder kan forplante seg gjennom hele livet i form av dårligere helse, svakere skoleprestasjoner, høyere frafallsprosent i videregående opplæring, kortere utdanning, avbrutt yrkesaktivitet og oftere mottak av offentlige ytelser.

Videre er det klar sammenheng mellom dårlig råd ifamilien og risikofaktorer relatert til rusmiddelbruk,kriminalitet, mobbing og vold. Sammenligninger av ulike samfunnsgrupper viser systematiske forskjeller i helse, kalt sosial ulikhet i helse. Barn fra lavinntektsfamilier har vesentlig større risiko for å utvikle psykiske og somatiske helseproblemer enn andre barn.

Levekårstress

Å leve med ressursmangel av ulike slag over tid er belastende. Familiestressmodellen beskriver sammenhenger som har utgangspunkt i at familiens vanskelige økonomiske situasjon oppleves som stressende og belastende. Er presset i familien for stort økonomisk og helsemessig, har foreldre mindre overskudd til positivt samspill, mindre støtte og reduserte krefter til å følge opp barna. Dette kan føre til at de blir strengere, mindre involvert og mer inkonsekvent i sitt samspill med barna.
Det er påvist at denne type stress over tid i familien kan påvirke barna negativt i form av blant annet svekket immunforsvar og redusert sosial og kognitiv funksjon. Mange barn bekymrer seg så mye over familiens økonomi at det går utover søvn og konsentrasjon. Det kan få konsekvenser for innsats og resultater på skolen.

Utenforskap og marginalisering

Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier utvikler strategier for å håndtere utfordringer de opplever. Mange barn skammer seg over at familien har lite penger, og bruker krefter på å skjule overfor jevnaldrende hvilken situasjon de er i. Mange av barna vil oppleve å væreannerledes i forhold til venner. Det er belastende å være den som ikke kan gå i bursdag fordi familien ikke har råd
til presang, eller aldri å ha ferieopplevelser å fortelle om ved skolestart. Mange føler at de ikke passer inn og at de er mindre verdt enn andre barn. Dette skaper bekymring og virker inn på barnets identitetsutvikling og psykososiale utvikling. Barn unngår å spørre foreldrene om penger for
ikke å belaste dem. Forskning tyder også på at barn og unge i lavinntektsfamilier prøver å skjule marginalisering, ved å trekke seg tilbake eller helst ønske å være sammen med andre barn som kommer fra samme økonomiske familiesituasjon.

Risiko- og beskyttelsesfaktorer

Barn som vokser opp i familier med lav inntekt har altså vesentlig større risiko enn andre barn for å få en del levekårsulemper. En risikofaktor kan bredt defineres somforhold hos individet eller i oppvekstmiljøet som øker sannsynligheten for en fremtidig negativ psykososial utvikling. Begrepet beskyttelsesfaktor brukes om forhold som demper risikoen for å utvikle problemer når risikofaktorer er til stede. Beskyttende faktorer kan fungere som ”skjold” mot konsekvensene av å befinne seg i risikosonen.

Sannsynligheten for negativ utvikling øker naturlig nok dersom barnet utsettes for flere risikofaktorer. Risikofaktorer vil ofte forsterke hverandre slik at de kan bli alvorligere over tid og bidra til marginalisering og ekskludering. Små ulikheter tidlig i barndommen kan ende som store ulikheter senere. Likeledes kan flere beskyttelsesfaktorer styrke hverandre. Tiltak for å styrke beskyttelsesfaktorene i barnets liv blir da avgjørende.Stimulering i tidlig barndom er vesentlig for både kognitive, sosiale, motoriske og emosjonelle ferdigheter.Foreldre evner i ulik grad å gi barnet slik stimulering. Som nevnt kan levekårstress i familien bidra til at foreldre i lavinntekt i mindre grad enn andre har kapasitet til å følge opp sine barn. Arenaer som barnehage, skole, SFO og
fritidsaktiviteter blir derfor sentrale for å kompensere for dette. Å delta på disse fellesarenaene kan derfor være avgjørende for inkludering og opplevelse av tilhørighet.

Barnehage, skole og fritidsaktiviteter er viktig for barn som lever i familier med lav inntekt

Læring og mestring- betydningen av tidlig innsats

Læring er en selvforsterkende prosess, der tidlig læring fostrer mer læring. Det vi lærer i småbarnsalderen, forsterkes gjennom en multiplikatoreffekt. En viktig konsekvens av dette er at forskjellene som finnes blant barn allerede i småbarnsalderen, vil forsterke seg senere. Det medfører at jo senere vi setter inn læringstiltak, jo mindre effektive vil tiltakene være. Forskjellene i
læringsutbytte mellom barn vil forsterke seg og øke dersom det ikke settes inn tiltak tidlig. En rekke studier bekrefter at tiltak som settes inn sent i barnets liv, vil ha svært begrenset betydning sammenlignet med førskoletiltak.

Forskning er entydig på at førskoletiltak rettet mot barn fra vanskeligstilte familier har betydelige positive virkninger på kort og lang sikt. Barn som har god språkutvikling før skolestart, har bedre sosial utvikling og leseutvikling på barnetrinnet. Det samme gjelder for ikke-kognitive egenskaper, som konsentrasjon. Et barn som kan konsentrere seg før skolestart, vil naturlig nok ha lettere for å følge med på skolen, og dermed ha større læringsmuligheter enn barn med dårlig konsentrasjonsevne.

Mestring har stor betydning for læring, og mange av de som faller ut av utdanningsløp er de som ikke opplever mestring. Å lære er å mestre nye ferdigheter og kunnskaper. Mestring øker selvtilliten og gir barnet mer erfaring til å løse andre utfordringer. Støtten barnet får fra omgivelsene sine i møte med utfordringer, er avgjørende for mestringsfølelsen. Positiv utvikling gir økt mestring og
motivasjon, som igjen vil føre til økt læring.

3. Innsatsområder og tiltak

3.1. Bred tilnærming over tid

Barnefattigdom er et sammensatt problem, og det er behov for en bred tilnærming i tiltakene som skal bidra til å inkludere barn og unge i lavinntektsfamilier. Dette krever innsats fra mange aktører over tid. Innsatsen bør bestå av tiltak som har kort- og langsiktige perspektiver, og som er rettet mot både system- og individnivå. Dette må foregå på flere områder:

  • Bidra til å styrke og sikre familiens inntektsgrunnlag
  • Arbeide forebyggende over tid for å motvirke at
    fattigdom går i arv mellom generasjonene
  • Redusere negative konsekvenser av fattigdom gjennom
    kompenserende tiltak for å gi barna mulighet til å delta
    sosialt

De viktigste tiltak for å løfte barn ut av fattigdom vil være å få foreldrene i arbeid eller over på permanente ytelser med barnetillegg som kan dekke familiens behov. Sidendenne planen inneholder satsinger direkte rettet mot barnog unge, er ikke tiltak rettet mot foreldre omtalt her.
Når det gjelder tjenester rettet mot barn er dethensiktsmessig å dele inn i tiltak som har betydning for barnets fremtidige livssituasjon og levekår, og kompenserende tiltak som demper negative konsekvenser av å leve i fattigdom. Forebyggende tiltak kan hindre at fattigdom og levekårsutfordringer overføres fra en generasjon til den neste. Effekten av forebyggende innsats vil være vanskelig målbar direkte på lavinntektsstatistikken, men vil ha betydning både for barnas nåværende og fremtidige livssituasjon. Å undersøke i hvilken grad man lykkes å forebygge framtidig fattigdom krever oppmerksomhet over lang tid.

Kompenserende tiltak kan redusere konsekvensene av barnefattigdom her og nå og gjøre hverdagen til barna enklere. Slike tiltak kan motvirke at barn fra lavinntektsfamilier ekskluderes fra viktige oppvekstarenaer, og at deres mulighet til å utvikle sitt potensial som voksne blir svekket. Ved å bidra til å inkludere barna på samme arenaer som andre barn, kan kompenserende tiltak på
sikt også ha en forebyggende effekt.

Utdanning er avgjørende for at barn i lavinntektsfamilier får mulighet til deltakelse og selvstendighet. Å få flest mulig til å mestre skolen og gjennomføre et helhetlig utdanningsløp er vesentlig for å hindre at fattigdom går i arv.

Gode og inkluderende barnehager, skoler og fritidstilbud er spesielt viktig for barn i familier med lavinntekt. Tiltak som kan bidra til å senke terskler for deltakelse for disse barna skal være et supplement og en støtte til de ordinære tilbudene. De viktigste faktorene for å lykkes i arbeidet for å inkludere barn i lavinntektsfamilier er derfor den jobben som gjøres hver dag med å skape gode
barnehager, skoler og fritidstilbud for alle barn. I rapporten Barnefattigdom, helse og livssjanser. Hva kan kommunene gjøre fra 2018 blir det referert til tre områder som kommunene bør forholde seg til i arbeidet mot barnefattigdom; helhetlig organisering og koordinering av tjenestene, brukergruppens behov og tilpasning av tiltak lokalt. I arbeidet med å revidere planen Barn vil være med! i Stavanger har disse komponentene fremkommet som tydelige behov gjennom både dialogsamlinger og
høringsrunde. Aktører fra ulike virksomheter har meldt om:

  • Behov for kunnskap om konsekvenser av å leve i lavinntekt
  • Mangel på samordnet innsats for utsatte barn og
    familier
  • Behov for å målrette innsats i områder med levekårsutfordringer
  • At barn og unge må ha mulighet til å medvirke i og
    påvirke utviklingen av tilbud

I Barn vil være med! Plan for inkludering av barn i lavinntektsfamilier 2019–2022 danner disse innspillene grunnlaget og rammene for arbeidet med alle innsatsområder i planperioden.

3.2. Innsatsområder og tiltak

Tiltakene i planperioden er sortert i innsatsområdene:

  •  Familie
  •  Barnehage
  • Skole
  •  Fritid

Hvert av innsatsområdene har en overordnet målsetting,med flere tiltak som skal bidra til at den overordnede målsettingen oppnås.

Tiltakene er identifisert som viktige beskyttelsesfaktorer for å redusere konsekvensene av risikofaktorer som barn i lavinntektsfamilier er særlig utsatt for. Behovet for tilpasning av tiltak må bli vurdert, herunder til barn med minoritetsbakgrunn.

- Familie

Foreldrenes økonomiske situasjon påvirker barnas oppvekst både direkte og indirekte. Dårlig råd kan føre til økt risiko for ulike helseutfordringer, ustabil bosituasjon og utenforskap. Mange leier bolig og flytter oftere enn andre familier. Flytting er en risikofaktor for barn.

Formålet med lov om sosiale tjenester er å bedre levekårene for vanskeligstilte. Loven skal bidra til sosial og økonomisk trygghet, at den enkelte kan leve og boselvstendig og bidra til at utsatte barn og deres familier får helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Formålsbestemmelsen understreker at det skal tas særlige hensyn til barns behov i alle vurderinger der tjenestemottaker har barn. Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og kunne delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av om foreldrene har en vanskelig økonomi.

FAFO-rapporten Helhetlig tiltak mot barnefattigdom påpeker i sin gjennomgang av tiltak i Norden og
Storbritannia, at svært få tiltak mot barnefattigdom kan betegnes helhetlige i form av at flere instanser er inne med en koordinert og omfattende innsats for hele familien. Rapport om arbeidet med regjeringens strategi mot barnefattigdom påpeker følgende momenter som særlig relevante i utviklingen av helhetlige tiltak: tett oppfølging, myndiggjøring, kompetanse og egnethet
blant ansatte, koordinering og samarbeid på tjenestesiden samt fokus på helhet – ikke deler.

Barneperspektivet i Nav


Å styrke barneperspektivet har vært en prioritert oppgave og et viktig satsingsområde i Nav-kontorene over tid. Det er utarbeidet retningslinjer for hvordan det skal gjøres, og de ansatte har fått tilført kunnskap i form av opplæring, fagmøter og fagdager. Nav-kontorene har mottatt statlige
fattigdomsmidler til stillinger som barneansvarlig. I samarbeid med ledelsen har barneansvarlig hatt et særskilt ansvar for å utvikle rammeverk, lokale rutiner og verktøy for å sikre ivaretakelse av barn i Nav-kontoret. Etter tilskuddsperiodens utløp, er oppgavene og ansvaret som har vært tillagt forsøk
med barneansvarlig videreført i Nav-kontorene. Det synes likevel utfordrende å opprettholde innsatsen i hele kontoret uten at det er avsatt dedikerte ressurser til dette arbeidet. Arbeidet med å øke barneperspektivet i Nav er godt i gang, men er ikke tilstrekkelig implementert og må derfor
utvikles videre.

Mål: Barn i familier med lavinntekt får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud

Tiltak:

  1. Etablere arbeidsmodellen Nye mønstre- trygg oppvekst, og vurdere utvidelse til andre bydeler
  2. Boligkontoret skal sørge for at flere vanskeligstilte barnefamilier skal kunne kjøpe egen bolig
  3. Identifisere barn som ikke mottar oppfølging av helsestasjon
  4. Nav skal systematisk kartlegge og dokumentere barnas situasjon og iverksette tiltak når det er nødvendig
  5. Nav skal tilby aktivitetstilskudd til alle barn mellom 6 og 18 år fra økonomisk vanskeligstilte familier som er i kontakt med sosialtjenesten i Nav
  6. Nav skal etablere faste kontakter for utvalgte samarbeidsinstanser og delta i relevante tverrsektorielle fora

 

Nye mønstre- trygg oppvekst: Arbeidsmodell for samordning av tiltak for familier i lavinntekt (1)

Stavanger kommune skal etablere en arbeidsmodell for samordning av tiltak for familier i lavinntekt, basert på prosjektet Nye mønstre- trygg oppvekst i Kristiansand kommune. Tiltaket har oppstart januar 2019. To familiekoordinatorer ved Nav Hundvåg og Storhaug skal koordinere innsatsen rundt hver familie og gi alle familiemedlemmer tett oppfølging i inntil fem år. Et viktig prinsipp er at familiemedlemmene selv skal definere sine behov og hvilke mål de ønsker å oppnå.

Familiekoordinatorene vil være viktige samarbeidspartnere for ansatte i alle barn- og ungetjenester. God samhandling mellom familiekoordinator og familiemedlemmene, samt med tjenester som helsestasjon- og skolehelsetjenesten, barnehage, skole, boligkontor, helse- og sosialkontor og fritidsaktører vil være avgjørende for å lykkes.

Det er etablert et samarbeid med Uni Research Rokkansenteret, Agderforskning og Universitet i Agder om forskning og evaluering av satsingen. Tilsvarende modell har ikke tidligere vært testet ut i norsk sammenheng.

I planperioden skal arbeidsmodellen etableres og bli vurdert utvidet til også å omfatte familier i andre bydeler.

Flere vanskeligstilte barnefamilier skal kunne kjøpe egen bolig (2)

Å ha en trygg og stabil bosituasjon er viktig for alle barn. Lavinntektsfamilier flytter i større grad enn andre familier, og flytting er en risikofaktor for barn. Regjeringen la i 2014 frem Bolig for velferd- Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014-2020). Behovet for en særlig innsats overfor barnefamilier og unge er fremhevet. Et av tre nasjonale mål i strategien er at alle skal ha et godt
sted å bo. Til dette følger to prioriterte innsatsområder:

  • Hjelp fra midlertidig til varig bolig
  • Hjelp til å skaffe egnet bolig

I Stavanger har det over tid vært en særlig innsats for å bedre boforhold for vanskeligstilte barnefamilier for å sikre barna en mest mulig stabil oppvekst. Dette har omhandlet arbeid mot bostedsløshet, kortere ventetid på kommunal bolig og å unngå bytte av skole og barnehage
ved tildeling av kommunal bolig.

Et av innsatsområdene i En god by å bo i, Boligsosial handlingsplan 2019–23 i Stavanger er å arbeide for at flere vanskeligstilte skal få mulighet til å eie fremfor å leie bolig fordi mulighetene for stabile og trygge boforhold er større i eiermarkedet. Ved bruk av startlån og tilskudd, og gjennom motivering og veiledning skal Boligkontoret prioritere barnefamilier i arbeidet for at flere vanskeligstilte skal kunne kjøpe bolig.

Identifisere barn som ikke mottar oppfølging av helsestasjon (3)

De aller fleste barn under skolealder i Stavanger er registrert ved helsestasjonen. I en kartlegging høsten 2017 av barn med barnehageplass, ble det påvist at 50 barn som gikk i barnehage ikke var registrert ved helsestasjonstjenesten. Dette var barn med ikke-norsk bakgrunn, som i hovedsak kom fra Øst-Europa.

For å fange opp barn som ikke har oppfølging ved helsestasjonen, vil det bli opprettet en ny rutine hvor barnehagen skal etterspørre om barnet er tilknyttet helsestasjon. Ved behov skal barnehagen gi informasjon om helsestasjonstilbudet og oppfordre til å ta kontakt. Det er svært viktig at
alle barn får oppfølging ved helsestasjonen.

Systematisk kartlegging og dokumentasjon (4)

Som en del av innsatsen for å øke barneperspektivet, skal Nav systematisk kartlegge og dokumentere barnas situasjon og iverksette tiltak når det er nødvendig.Fagsystemet Socio er tilrettelagt og benyttes i kartlegging av barnefamiliene. Nav har god oversikt over familier som
mottar sosialhjelp. Nav-veilederne skal etterspørre barnas situasjon og behov i kontakten med sosialhjelpsmottakere som har omsorg for barn. Barnas behov skal vektlegges ved behandling av søknader om sosialhjelp.

Tiltaket er fremdeles i en implementeringsfase, og det er behov for fortsatt innsats i planperioden.

Aktivitetstilskudd (5)

Ordningen med aktivitetstilskudd ble innført i Stavanger allerede i 2005. Den innebærer nå at alle barn mellom 6 og 18 år fra økonomisk vanskeligstilte familier som er i kontakt med sosialtjenesten i Nav, skal få støtte til minst én fritidsaktivitet. Dette er presisert i rådmannens årlige oppdragsbrev til Nav. Nav- kontorene skal jevnlig foreta en gjennomgang av langtidsmottakere med barn, for
å sikre at familier i målgruppen blir informert om ordningen.

Målrettet informasjon om aktivitetstilskudd for barn i økonomisk vanskeligstilte familier, har ført til at flere barn har mottatt tilskudd til deltakelse i fritidsaktiviteter. Flere instanser har påpekt at aktivitetstilskuddet også må dekke nødvendig utstyr for å kunne delta i aktiviteten.

Bruken av aktivitetstilskudd har økt siden innføring av ordningen, men det er likevel en del familier som ikke søker om tilskuddet. Det vil være behov for å undersøke om det er ulik tildelingspraksis eller andre årsaker til dette.

Behov for økt samhandling: faste kontakter og deltakelse i tverrsektorielle fora (6) 

For å gi utsatte familier best mulig oppfølging er det avgjørende at ulike instanser samhandler godt. Flere instanser, som helsestasjonen, barnehager, skoler og barnevernet har ønske om mer samhandling, særskilt med Nav. Det er for lite kunnskap om hvordan andre instanser jobber, og det er nødvendig med samhandlingsarenaer for å kunne informere hverandre gjensidig,
avklare roller og dermed kunne trekke i samme retning. Tiltaket om at Nav skal delta i tverrsektorielle fora blir derfor videreført i ny plan. Aktuelle arenaer kan være tverrfaglige barnehageteam og utvidet ressursteam.

I tillegg blir det innført et nytt tiltak om at Nav skal etablere faste kontakter for utvalgte samarbeidsinstanser. Dette skal bidra til å senke terskelen for å ta kontakt med Nav og øke samhandlingen ytterligere.

- Barnehage

Rammeplanen fastslår at barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Å bidra til at alle barn som går i barnehage, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt. Det er bred enighet om at det å gå i barnehage er positivt som forberedelse for aktiv deltakelse samfunnet, mestringsevne i utdanning og til å få et godt liv.

Vi trenger flere barnehagelærere i Stavanger"! Foto: istock.

Barnehagen er den viktigste arenaen for lek og utviklingfor barn i førskolealderen. Gjennom lek utvikler barn sosiale ferdigheter, noe som skaper inkluderende fellesskap og læring. Dette vil kunne bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Et godt barnehagetilbud har langvarige positive effekter for videre læring i skolen, særlig når det gjelder språkutvikling og sosial kompetanse. Forskning viser at barn som har god språkutvikling før skolestart, har bedre sosial utvikling og leseutvikling på barnetrinnet. En undersøkelse av effekten av barnehage for barn i alderen 1-2 år på senere
kognitiv utvikling i språk og regning, viser at barn som starter tidlig scorer bedre enn barn som starter i barnehage opp mot et år senere. Forskerne fant sterkere effekter av tidlig barnehage blant barn fra familier med lav inntekt. 

Norsk forskning gir grunn til å anta at barnehage er et effektivt kompenserende tiltak for barn med lavt utdannede foreldre og barn med innvandrerbakgrunn. Resultatene tyder på at tilbud om barnehage bidrar til sosial utjevning ved at foreldre i større grad kan delta i arbeidsliv eller i utdannings- og integreringstilbud. Særlig henger mødres yrkesaktivitet sammen med tilgangen til
barnehageplass.

Om dekningen i Stavanger

Barnehagedekningen i Norge er høy, men vi vet at lavinntektsfamilier og familier med innvandrerbakgrunn benytter barnehage i mindre grad enn andre. Statistikk fra SSB for 2017 viser at 89,8 prosent av alle barn 1–5 år i Stavanger går i barnehage. 73,4 prosent av minoritetsspråklige barn i samme aldersgruppe går i barnehage. Dette er lavere enn gjennomsnittet for Rogaland (76,8) og landet for øvrig (81,4), samt for mange sammenlignbare byer. Å styrke innsatsen for å øke rekrutteringen til barnehage blir derfor en viktig satsing også i denne planperioden.

I barnehagebruksplanen 2017–2021 fremgår det at rådmannen vil arbeide systematisk for å stimulere til at flere familier med flerspråklig bakgrunn og familier med vedvarende lavinntekt benytter barnehagetilbudet. Gjennom flere år er det blant annet arbeidet for å bedre barnehagedekningen i bydeler med underdekning, da nærhet til barnehagen har både økonomisk og praktisk betydning for om familier takker ja til barnehageplass.Likevel er det fremdeles slik at i flere bydeler med mange lavinntektshusholdninger er det vesentlig underkapasitet på barnehageplasser.

Mål: Stavangerbarnehagen bidrar til inkludering og sosial utjevning

Tiltak:

7. Etablere bedre struktur for rekrutteringsarbeid til barnehage

8. Utarbeide tilgjengelig og tilpasset informasjon om barnehage, opptak, moderasjons- og          friplassordning

9. Vurdere gratis åpen barnehage som fast ordning

10. Barnehagen skal ha kunnskap om levekårstress for å forstå hvilke konsekvenser dårlig          råd kan ha for barn og foreldre

11. Sikre god overgang fra barnehage til skole i tråd med gjeldende retningslinjer

 

Etablere bedre struktur for rekrutteringsarbeid til barnehage (7)

Systematisk rekrutteringsarbeid har vist seg å være et svært viktig bidrag for å øke andelen barn i barnehage. Stavanger kommune har fått tilskuddsmidler fra Utdanningsdirektoratet og lokale folkehelsemidler for barnehageåret 2018–2019, for å øke barnehagedeltakelsen for minoritetsspråklige og barn med lav deltakelse. Midlene benyttes til arbeid med å identifisere barn, drive oppsøkende virksomhet og samordne tjenestene. Det vil også være viktig å kartlegge årsaker til at barn ikke går i barnehage.

Målsettingen er å etablere rutiner og strukturer for et bedre systematisk rekrutteringsarbeid som kan videreføres også etter tilskuddsperioden. Dette vil omfatte hjemmebesøk, utvidet informasjon, inkludering av helsestasjoner og andre i arbeidet, personlig oppfølging og søknadshjelp.
Sistnevnte må omfatte både bistand til å skrive søknad og følge opp tilbud om barnehageplass.

Utarbeide tilgjengelig og tilpasset informasjon (8)

Informasjon om barnehagens betydning, innhold i tilbudet, hvordan opptak foregår og ulike moderasjonsog friplassordninger må gjøres tilgjengelig og forståelig. I samråd med foresatte må det gjøres en kartlegging av hvilken informasjon det er behov for. Informasjonen må gjøres tilgjengelig digitalt på ulike språk.

Vurdere gratis åpen barnehage som fast ordning (9)

Redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt er ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å oppnå økt deltakelse i barnehage. Andre tiltak kan være virksomme for at de som i utgangspunktet ikke velger å ha barna i barnehage, skal vurdere barnehage for barna sine. Åpen barnehage
er et av lavterskeltilbudene som kan fungere som en arena for rekruttering til ordinær barnehage.

Tilskuddsmidler fra Utdanningsdirektoratet benyttes i barnehageåret 2018–2019 til å gjøre åpen barnehage gratis. Dette gjelder åtte åpne barnehager i Stavanger. Hensikten er at dette skal bidra til å øke rekrutteringen til ordinær barnehage. Tiltaket vil bli vurdert videreført etter endt tilskuddsperiode.

Barnehagen skal ha kunnskap om levekårstress (10)

Rammeplanen slår fast at barnehagen skal legge til rette for at foreldre og barnehage jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger knyttet til det enkelte barns helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring. Levekårstress som følge av lavinntekt kan føre til at foreldre har mindre
kapasitet til samhandling med barnehagen. Slike stressbelastninger vil også kunne gjøre at foreldre har mindre overskudd til positivt samspill og reduserte krefter til å følge opp barna.

Barnehagen må ha kunnskap om levekårstress for å forstå hvilke konsekvenser dårlig råd kan ha for barn og foreldre. En slik forståelse vil være viktig for å skape et godt foreldresamarbeid. Barnehagen skal ivareta barna ved å tilrettelegge for at de skal oppleve mestring,
inkludering og fellesskap. Familier med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsstatistikken, og barnehagen bør derfor være særskilt oppmerksom på dem.

God overgang barnehage-skole/SFO (11)

Overganger kan være utfordrende for alle barn. Det er en klar sammenheng mellom lavinntekt og ulike risikofaktorer. En risikofaktor kan være overgang mellom barnehage og skole/SFO.

Stavanger kommune har en egen plan for overgang mellom barnehage og skole/sfo, vedtatt i 2017. Planens mål er å sikre at alle barn får en trygg, meningsfull og likeverdig overgang fra barnehage til skole og SFO. Planen inneholder tiltak for å sikre gode rutiner for overføring av informasjon og systematisk samarbeid, og den gir føringer for å styrke og utvide samarbeidet mellom barnehage og skole/SFO. Her er særlig arbeid med flerspråklige barn fremhevet som viktig, og veilederkorpset har fått en nøkkelrolle i oppfølgingen. Tiltakene er i ulik grad implementert i bydelene. Det er behov for økt innsats for å styrke arbeidet med å sikre gode overganger. Planen blir revidert høsten 2019, og vil bli justert for å ivareta barn i lavinntektsfamilier.

- Skole

Utdanning er avgjørende for at barn i lavinntektsfamilier får mulighet til deltakelse og selvstendighet. Å få flest mulig til å mestre skolen og gjennomføre et helhetlig utdanningsløp er vesentlig for å hindre at fattigdom går i arv.

Ipad i skolen.

Skolen er en viktig enkeltfaktor for sosial mobilitet. Forskning viser at sosial bakgrunn har betydning for elevenes resultater i skolen, og dermed for hvilken mulighet de har til å fullføre videregående skole, få seg arbeid og være fullverdige deltakere i samfunnet. Det er derfor viktig at skolene bidrar
til å utjevne de forskjellene barna har med se.

Prestasjonsforskjellene mellom skoleelevene i Norge er større enn i mange andre land. Norge er samtidig et av de landene der familiebakgrunn har størst betydning for prestasjonene. Stress og belastninger i lavinntektsfamilier kan bidra til å hindre faglig og sosial læring hos barna.

Kvalitetsplaner for skole og skolefritidsordning i Stavanger for perioden 2016 – 2020 skal ivareta helhet og sammenheng i lærings- og utviklingsarbeidet for grunnskoleelevene i Stavanger. Planene har målsettinger om økt faglig og sosial læring både for enkeltindividet og fellesskapet. Ny
overordnet del for læreplaner poengterer også at faglig læring ikke kan isoleres fra sosial læring. Elevenes identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Sosial læring skjer både i undervisningen og i alle andre aktiviteter i skolens regi. I det daglige arbeidet
henger derfor elevenes faglige og sosiale læring og utvikling tett sammen.

Mål: stavangerskolen bidrar til inkludering og sosial utjevning

Tiltak:

12. Skolen skal ha kunnskap om levekårstress for å forstå hvilke konsekvenser dårlig råd kan ha for        barn og foreldre.

13. Arbeide med å øke deltakelsen i SFO

14. Vurdere å utvide kapasiteten i tiltaket Eg vil lære!

15. Skolene skal ha kjennskap til fritidsaktiviteter og støtteordninger

16. Øke antall friplasser i kulturskolen

17. Utarbeide retningslinjer tilknyttet gratisprinsippet for foreldredrevne aktiviteter utenom skolens
       undervisningstid 

Skolen skal ha kunnskap om levekårstress (12)

Et godt skole-hjemsamarbeid er én av flere faktorer som har stor betydning for barn og unges læring og utvikling. Det er derfor viktig for elevene at skolen legger til rette for samarbeid med alle foreldre. I mange tilfeller fungerer samarbeidet mellom skole og hjem dårligst for de elevene som trenger det mest, de som av ulike årsaker strever med å tilpasse seg skolens krav og utfordringer. Det er
påvist at risikofaktorer som for eksempel lav sosioøkonomisk status, øker sannsynligheten for at foreldresamarbeidet ikke fungerer optimalt. Utdanningsdirektoratet påpeker at for disse elevene blir det særlig viktig at skolen sørger for at det etableres et positivt samarbeid.

Forskning viser at foreldres engasjement og interesse for
barnas skolearbeid er viktig for barnas læring. Levekårstress knyttet til å ha dårlig råd over tid kan imidlertid føre til at mange foreldre i mindre grad enn andre klarer å følge opp barnets skolegang. Dette kan blant annet gi seg utslag i lite kontakt med skolen. I ny overordnet plan for læreplanverket er det presisert at skolen må ta hensyn til at ikke alle elever har samme mulighet til å få hjelp og
støtte i hjemmet.

Skolen må ha kunnskap om levekårstress for å forstå hvilke konsekvenser dårlig råd kan ha for barn og foreldre. Skolen skal være særlig oppmerksom på de foresatte som har lite kontakt med skolen. Fordi familier med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsstatistikken, bør skolen være særskilt oppmerksom på dem.

Øke deltakelsen i SFO (13)

De fleste barn går i dag i SFO, men det er en sterk sammenheng mellom sosial bakgrunn og deltakelse i SFO. SFO er en arena for barna til å delta sosialt, styrke vennskap og mestre ulike aktiviteter. Særlig vil dette være viktig de første skoleårene. I tillegg tilrettelegger SFO-tilbudet for at
foreldrene kan arbeide eller delta i utdannings- og integreringstilbud utover barnas skoletid. Foreldre som står utenfor arbeidslivet har kanskje i utgangspunktet ikke behov for SFO for sine barn, men for barna sin del kan det være en fordel å gå på SFO, og å delta i fellesskapet med andre barn.

Forsøk i Oslo med gratis deltidsplass i SFO viste at deltakelsen økte vesentlig i løpet av ett år. Dette kan tyde på at økonomi spiller en betydelig rolle. Naturlig nok er det flere foreldre i lavinntektsfamilier som oppgir å ikke bruke SFO fordi det er for dyrt sammenlignet med familier
med høyere inntekt.

Stavanger går 93 prosent av alle førsteklassinger på SFO, mens på andre og tredje trinn er dekningsgraden henholdsvis 86 og 69 prosent. Selv om denne dekningen er relativt høy er det store variasjoner mellom skolene.Siden 2016 har Stavanger deltatt i et statlig prøveprosjekt
med gratis deltidsplass i SFO for elever med flerspråklig bakgrunn og/eller elever fra familier med lav sosioøkonomisk status. Dette har ført til en økning i SFO-deltakelsen, men likevel har skoler i områder med levekårsutfordringer generelt lavere oppslutning i SFO. Målrettet innsats for å
øke SFO- deltakelsen vil fortsette i planperioden. 

Vurdere utvidelse av tiltaket Eg vil lære! (14)

Eg vil lære! er et forebyggende samarbeidstiltak for barn i familier med lavinntekt og/eller barn med tiltak etter barnevernloven. Målgruppe er barn i første og andre trinn og deres foresatte, og målet er å styrke barnas læring og bistå deres foresatte i oppfølging av barnet i skole og fritid. Den langsiktige målsettingen er at barn i risiko skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i tråd med sine evner, og på sikt fullføre videregående opplæring.

Prosjektperioden var fra 2014 til 2018, og tiltaket er nå inne i drift. Muligheten for å utvide kapasiteten i Eg vil lære! vil bli vurdert i planperioden, og må sees i sammenheng med kommende handlings- og økonomiplaner. En utvidelse vil innebære økning i årsverk for å kunne tilby tiltaket til flere elever.

Skolen skal ha kjennskap til fritidsaktiviteter og støtteordninger (15)

Læreplanverket understreker verdien av sosial læring og hvordan den ikke kan isoleres fra den faglige læringen. Sosiale arenaer elevene deltar på utenfor skolen vil være med å forsterke den sosiale utviklingen. Deltakelse i organisasjoner kan også fungere som en læringsarena for
ungdoms identitetsutvikling og demokratiforståelse. Barn i familier med lavinntekt deltar i mindre grad i organiserte aktiviteter enn andre barn. Dermed går de glipp av en viktig arena for å etablere sosiale nettverk og få mulighet til å utvikle ferdigheter.

Tilbakemeldinger fra både elever og skoler i Stavanger viser tydelig at i de alt for liten grad kjenner til hvilke fritidsaktiviteter og støtteordninger som finnes. Eleveneopplever at fritid ikke blir snakket om og at det dermed ikke blir fremhevet som viktig i skolen. Det er behov for at skolene i større grad blir involvert i arbeidet med å gjøre dette kjent for elevene.Tiltak nr.19 i denne planen beskriver at det skal lages en oversikt over fritidsaktiviteter og støtteordninger. Skolene vil bli gjort kjent med denne oversikten, og skal bidra til å formidle informasjon om fritidsaktiviteter gjennom ulike kanaler, som skolens hjemmesider, informasjonsbrosjyrer og gjennom samtaler med elever og foresatte.

Friplasser i kulturskolen (16)

Kulturskolen er et kommunalt opplæringstilbud innenfor kulturfagene. Kulturskolen skal gi tilbud til barn og unge uansett bakgrunn og forutsetninger, og skal være en skole for livslang læring, med opplærings- og opplevelsestilbud innenfor ulike kulturuttrykk.

Kulturskolen har kun fem friplasser til disposisjon. Dette står ikke i forhold til behovet, og det er derfor nødvendig å utvide antallet friplasser. Arbeidet med dette er startet og en egen politisk sak om forslag til organisering vil bli lagt frem.

Gratisprinsippet: behov for å utarbeide retningslinjer for foreldredrevne aktiviteter (17)

Alle barn og unge skal være inkludert i skolens aktiviteter.For barn i lavinntektsfamilier er gratisprinsippet i skolen spesielt viktig. § 2-15 i opplæringslova slår fast at elever har rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring. Dette omfatter også utgifter til turer i skoletiden.

Skolene har arbeidet med dette over tid, og har etter hvert gode rutiner på oppfølgingen av gratisprinsippet i skolen. Det er derimot utfordringer tilknyttet foreldreinitierte klasseaktiviteter på fritiden. Høye egenandeler og/eller pålagt dugnadsarbeid medfører at en del elever ikke har økonomisk mulighet til å delta. I arbeidet med planrevisjonen har både ungdommer, skoler og kommunalt foreldreutvalg utrykt bekymring for dette. Det er derfor behov for å utarbeide tydeligere retningslinjer for foreldredrevne aktiviteter utenom skolens undervisningstid.

- Fritid

Fritidsarenaer er sentrale for barns utvikling av sosiale ferdigheter. De bidrar til tilhørighet og felleskap og forbereder barn og unge på samfunnsdeltakelse senere i livet. De fleste barn og unge i Norge er med i en eller flere organiserte fritidsaktiviteter i løpet av oppveksten.
Barn i lavinntektsfamilier deltar i mindre grad enn andre barn.

Ungdata-resultater viser at ungdom fra høyere sosiale lag er de som oftest deltar i organiserte fritidsaktiviteter, mens ungdom fra lavere sosiale lag bruker mer tid på skjermbaserte aktiviteter. Dårlig økonomi, svake norskkunnskaper, kort botid og avgrensede sosiale nettverk kan begrense tilgangen til informasjon, og redusere sannsynligheten for deltakelse i både i organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter. Dette vil igjen medføre at disse barna gårglipp av en viktig arena for fellesskap og tilhørighet.

Ungdom og fritid har et bredt kultur-, ferie- og fritidstilbud til barn og unge. Virksomheten har særskilt oppmerksomhet på det levekårstresset som barn, unge og deres familier lever under når familieøkonomien er marginal. Hovedtilnærmingen er å utvikle universelle tilbud som også fanger opp barn og unge fra lavinntektsfamilier. Bydelsbaserte tilbud med lav eller ingen egenandel er en
viktig strategi for at flest mulig skal kunne delta.Tilbudene blir utviklet i samhandling med barn og unge. 

Fritidserklæringen forplikter kommunene til å arbeide for å senke terskelen for deltakelse i ordinære ferie-, kultur- og fritidsaktiviteter i samarbeid med frivillig sektor. Fritid for alle er et tiltak i Ungdom og fritid som er særskilt rettet mot å rekruttere utsatte barn og unge som i mindre grad deltar i fritidsaktiviteter. Målet er at disse barna skal delta i kommunens fritidsaktiviteter på lik linje med andre barn og unge, og tiltaket har dermed en sentral rolle i å implementere Fritidserklæringen i Stavanger kommune. Fritid for alle skal utvikle varige strategier for å nå målgruppen, utrede og iverksette rekrutteringstiltak og tilrettelegge for systematisk samarbeid mellom kommunen
og frivillige lag og organisasjoner. Tiltaket er derfor et viktig bindeledd mellom frivillig og offentlig innsats i arbeidet med å utjevne sosial ulikhet. Frivillig sektor har en viktig rolle i det lokale arbeidet mot fattigdom i kommunene.

Frivilligsentralene i Stavanger er også organisert under Ungdom og fritid. I 2020 vil det være én frivilligsentral i hver bydel i Stavanger. Temaer som utenforskap oglevekår vil være vesentlige i utviklingen av tilbudene ved sentralene. Dette vil være et godt grunnlag for å videreutvikle samarbeidet med frivillig sektor for å øke deltakelsen i fritidsaktiviteter.

Rapporten Aktive og trygge barn- tips og verktøy for hvordan inkludere barn i fritidsaktiviteter beskriver erfaringer fra et samarbeidsprosjekt mellom bydel Alna i Oslo og Redd Barna for å inkludere alle barn i en aktiv fritid. Medvirkning og samskaping mellom barn, offentlige tjenester og organisasjoner er tatt i bruk for å nå de barna som trenger det mest. Mange av funnene og anbefalingene i rapporten samsvarer med erfaringer i Stavanger, og flere av disse er innlemmet i tiltakene for planperioden. Dette omhandler blant annet:

  • Barn og unge må gis mulighet til å medvirke inn i og påvirke utvikling av tiltak. Deres kunnskap er nødvendig å innhente for å kunne identifisere motiverende faktorer og barrierer for deltakelse i fritidsaktiviteter 
  • Behov for å utvikle og teste ut nye samarbeidsformer og nettverk
  • Frivillig engasjement er et svært viktig bidrag i dette arbeidet

   Mål: Barn som lever i familier med lavinntekt får delta i kultur-, ferie- og fritidsaktiviteter på             lik linje    med barn for øvrig.

   Tiltak:

18. Prøve ut nye modeller for samskaping og medvirkning for å gi barn og unge tilbud på              deres premisser

19. Opprette flere tilbud i barn og unges nærmiljø

20. Lage oversikt over aktiviteter og støtteordninger

21. Etablere ordning for veiledning og følge til fritidsaktiviteter

22. Styrke samhandlingen med frivillige lag og
      organisasjoner

23. Prøve ut jobbtiltak for ungdom

24. Evaluere og videreutvikle opplevelseskortet

25. Videreutvikle ordning med kontingenttilskudd

 

Modeller for samskaping og medvirkning – Utvikle flere tilbud i nærmiljø (18 og 19)

Barn og unges behov og ønsker er avgjørende for å skape gode tilbud for målgruppen. De må derfor gis mulighet til å medvirke i og påvirke utviklingen av tilbud slik at disse er tilpasset den virkeligheten barna lever i. For ungdom og fritid er dette viktig. I planperioden vil virksomheten ta i
bruk ny metodikk for samskaping og medvirkning med barn, unge og andre samarbeidsparter for å tilpasse tilbudet til unges behov. Erfaring viser også at nærhet til tilbudene er viktig for at barn og unge skal kunne delta.Det er blant annet planlagt et samarbeidsprosjekt med ungdomsskolene
Kristianslyst og Ullandhaug i tilknytning til områdesatsningen i Hillevåg, med tema medborgerskap og deltakelse i fritidstilbud og lokalsamfunn. Hensikten er å skape en felles bevissthet om viktigheten av at ungdom medvirker i å utvikle aktivitetstilbud som de ønsker å benytte på fritiden.
Dette er i tråd med Kvalitetsplan for Stavangerskolen, hvor det under Medborgerskap og sosialt medansvar står:

Når elevene går ut av Stavangerskolen, skal de kunne anvende sin kompetanse gjennom å delta aktivt i samhandling med andre i klassen, på skolen, i lokalmiljøet og i samfunnet.
Elevene skal kunne lytte til andre, være i dialog, yte noe for andre og medvirke til et godt fellesskap.

Tilknyttet Områdesatsingen på Storhaug planleggerUngdom og fritid et medvirkningsprosjekt basert på Barnetråkk, som er et digitalt verktøy og undervisningsopplegg som lar barn fortelle hvordan de bruker sitt nærmiljø og hva de vil ha annerledes.

Bydelene Eiganes og Våland har i dag ikke egne bydelshus med fritidstilbud til ungdom. Her er det særlig viktig å skape tilbud, noe Eiganes og Tasta Frivilligsentral sammen med Fritid vest vil få et hovedansvar for å gjøre i samhandling med ungdom og frivillige. Det vil være aktuelt å søke om eksterne tilskuddsmidler til dette.

Lage oversikt over aktiviteter og støtteordninger (20)

Aktivitetstilbudene til barn og unge innen idrett, frivillige lag og organisasjoner er varierte og omfattende, og både barn, unge og kommunale aktører, særlig skoler, har uttrykt behov for oversiktlig og tilgjengelig informasjon om aktuelle tiltak. Det er derfor nødvendig å utvikle løsninger for å holde god oversikt over aktiviteter og støtteordninger, og gjøre denne tilgjengelig for både familier, organisasjoner og kommunale virksomheter. Å utforme et årshjul over aktiviteter
og arrangementer kan også være aktuelt. Det må bli enklere å orientere seg og finne frem enn det er i dag. Digitale plattformer er gode hjelpemidler i dette arbeidet. Fritid for alle-koordinator og rådgiver frivillighet vil ha et hovedansvar for dette tiltaket.

Etablere ordning for veiledning og følge til aktivitet (21)

For mange familier er terskelen for å delta i fritidsaktiviteter for høy. Dette kan skyldes usikkerhet om innholdet i aktivitetene, hvordan man praktisk går frem for å delta samt hva som forventes av foreldrene av oppfølging. I tillegg vil mange oppleve språkutfordringer.

I Stavanger er det behov for å etablere tiltak som kan gjøre det enklere for disse barna å delta.
Ungdom og fritid vil få et hovedansvar for å utvikle og etablere en ordning for å:

  •  veilede familier som trenger støtte til å finne fram til aktiviteter til barna
  •  tilby å følge barnet til aktiviteten

For eksempel kan en fritidsmentorordning være et bindeledd fra behovet hos et barn er oppdaget til barnet er etablert i en aktivitet, og familien har fått trygghet til selv å følge opp barnet i aktiviteten. Det er nødvendig å arbeide målbevisst med å oppdage av barn og familier som har dette behovet gjennom nettverk i frivillige lag og organisasjoner, kommunale virksomheter og i dialog med
brukergrupper. Det vil være en fordel om fritidsmentorene behersker ulike språk for å kunne nå ut til minoritetsspråklige familier. Aktivitetsoversikten vil være et viktig verktøy for å veilede familiene videre til ønsket aktivitet.

Videreutvikle samhandling med frivillige lag og organisasjoner (22)

Engasjementet i frivillig sektor for å inkludere barn i lavinntektsfamilier er et viktig bidrag til velferdsstaten.Organisasjonene ønsker samarbeid med kommunen om finansiering, lokaler, tiltak og bistand til rekruttering. Stavanger kommune har et godt samarbeid med frivilligheten, og ønsker å videreutvikle dette ytterligere. Det er nødvendig med mer samhandling for å dele kompetanse og utveksle erfaringer, samt tydeligere samarbeidsrutiner, og et slikt arbeid krever tid og systematisk oppfølging.

Prøve ut jobbtiltak for ungdom (23)

Mange ungdommer ønsker å kunne jobbe litt på fritiden. Også andre aktører, blant annet barneverntjenesten, mener det er behov for slike tiltak. Ungdom og fritid ønsker derfor å etablere et tilbud for ungdom i alderen 12-17 år som ønsker å jobbe i deler av ferien og/ eller ettermiddag/kveld etter skoletid. Tilbudet blir i første omgang etablert i Hillevåg, med mulighet for utvidelse til
andre bydeler dersom det er økonomisk mulighet til det. Målsettingen er at jobberfaring skal gi ungdom:

  •  Mestring og mening
  • Erfaring med lønnsarbeid, som kan øke mulighet
    til å få innpass i arbeidslivet
  • Mulighet for lommepenger uavhengig av familieinntekt
  • Mulighet til å bidra positivt i lokalsamfunnet
  • Tilhørighet til eget nærmiljø

Arbeidsoppgavene skal utføres i ungdommenes nærmiljø, og de skal kunne gå eller sykle dit arbeidet skal utføres. Eksempler på arbeidsoppgaver: besøke sykehjem, lufte hund, klippe gress, rydding i lokalmiljøet, lett vedlikeholdsarbeid, gjøre innkjøp etc.

Det vil bli søkt eksterne tilskuddsmidler som kommunen kan benytte som lønnsmidler til ungdommene.

Evaluere og videreutvikle opplevelseskortet (24)

Opplevelseskortet er et tilbud til barn og unge i lavinntektsfamilier. Kortet gir gratis inngang sammen med en venn eller ledsager til 10 ulike brukersteder. Utdelingen av kort skjer gjennom Nav - kontorene og er ikke basert på søknad eller enkeltvedtak, men deles ut etter fastsatte kriterier. Denne organiseringsmodellen gir lave administrasjonsutgifter og sikrer at ordningen når målgruppen. Siden oppstart er det utdelt 400 opplevelseskort årlig, og i 2018 ble antallet økt til 500.

Erfaring viser at aktivitetene benyttes i veldig varierende grad. Det er nødvendig å se nærmere på både aktivitetene kortet gir tilgang til samt organiseringen av selve ordningen. I dette vil det være vesentlig å få innspill fra barn og unge om hva de ønsker og har behov for.

Videreutvikle ordning med kontingenttilskudd (25)

Ikke alle familier kvalifiserer for aktivitetstilskudd, og det er behov for supplerende ordninger som kan bidra til at barn og unge fra familier som ikke er i kontakt med Nav, også kan delta. Flere frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner melder om et behov for enkle og ubyråkratiske
ordninger hvor de kan få dekket utgifter knyttet til kontingent, utstyr og turer for medlemmer med
betalingsvansker (Idrettsrådet har egne ordninger for idrettslagene). Kontingenttilskuddet dekker utgifter på bakgrunn av søknad fra organisasjonene, og behandles fortløpende.

Det er behov for å videreutvikle ordningen med kontingenttilskuddet i samarbeid med frivilligheten slik at retningslinjene samsvarer med det behovet organisasjonene har.

 

- Oversikt tiltaksplan

Familie

  Tiltak: Ansvar:
1 Etablere arbeidsmodellen Nye mønstre- trygg oppvekst, og
vurdere utvidelse til andre bydeler
Direktørområdene oppvekst og
utdanning og helse og velferd
2 Boligkontoret skal sørge for at flere vanskeligstilte
barnefamilier skal kunne kjøpe egen bolig
Boligkontoret
3 Identifisere barn som ikke mottar oppfølging av helsestasjon Direktør helse og velferd,
styrer barnehage
4 Nav skal systematisk kartlegge og dokumentere barnas
situasjon og iverksette tiltak når det er nødvendig
Leder Nav
Direktør helse og velferd
5 Nav skal tilby aktivitetstilskudd til alle barn mellom 6 og 18 år fra økonomisk vanskeligstilte familier som er i kontakt med sosialtjenesten i Nav Leder Nav
Direktør helse og velferd
6 Nav skal etablere faste kontakter for utvalgte samarbeidsinstanser og delta i tverrsektorielle fora Leder Nav
Direktør helse og velferd

Barnehage

7 Etablere bedre struktur for rekrutteringsarbeid til barnehage Direktør oppvekst og utdanning
8 Utarbeide tilgjengelig og tilpasset informasjon om barnehage, opptak, moderasjons- og friplassordning Direktør oppvekst og utdanning
9 Vurdere gratis åpen barnehage som fast ordning Direktør oppvekst og utdanning
10 Barnehagen skal ha kunnskap om levekårstress for å forstå hvilke konsekvenser dårlig råd kan ha for barn og foreldre Styrer barnehage
Direktør oppvekst og utdanning
11 Sikre god overgang fra barnehage til skole i tråd med
gjeldende retningslinjer
Styrer barnehage, rektor

Skole

12 Skolen skal ha kunnskap om levekårstress for å forstå hvilke konsekvenser dårlig råd kan ha for barn og foreldre Rektor
Direktør oppvekst og utdanning
13 Arbeide med å øke deltakelsen i SFO Rektor
Direktør oppvekst og utdanning
14 Vurdere å utvide kapasiteten i Eg vil lære! Direktør oppvekst og utdanning
15 Skolene skal ha kjennskap til fritidsaktiviteter og støtteordninger Rektor,
Virksomhetsleder Ungdom og fritid
16 Øke antall friplasser i kulturskolen Direktør oppvekst og utdanning
17 Utarbeide retningslinjer tilknyttet gratisprinsippet for
foreldredrevne aktiviteter utenom skolens undervisningstid
Direktør oppvekst og utdanning,
rektorene

Fritid

18 Prøve ut nye modeller for samskaping og medvirkning for
å gi barn og unge tilbud på deres premisser
Virksomhetsleder Ungdom og fritid
Direktør oppvekst og utdanning
19 Opprette flere tilbud i barn og unges nærmiljø Virksomhetsleder Ungdom og fritid
19 Opprette flere tilbud i barn og unges nærmiljø Virksomhetsleder Ungdom og fritid
Direktør oppvekst og utdanning
20 Lage oversikt over aktiviteter og støtteordninger Virksomhetsleder Ungdom og fritid
Direktør oppvekst og utdanning
21 Etablere ordning for veiledning og følge til fritidsaktiviteter Virksomhetsleder Ungdom og fritid
Direktør oppvekst og utdanning
22 Styrke samhandlingen med frivillige lag og organisasjoner Virksomhetsleder Ungdom og fritid
Direktør oppvekst og utdanning
23 Prøve ut jobbtiltak for ungdom Virksomhetsleder Ungdom og fritid
24 Evaluere og videreutvikle opplevelseskortet Virksomhetsleder Ungdom og fritid
Direktør oppvekst og utdanning
25 Videreutvikle ordning med kontingenttilskudd Virksomhetsleder Ungdom og fritid
Direktør oppvekst og utdanning
Innhold Lukk