Gatenorm for Stavanger

Stigning

God framkommelighet for alle betyr at stigningene er så slake og korte som mulig. 

1.1.1 - BØR	Stigning for kjørevei bør være maks 1:12 (8%)
1.1.2 - BØR	Stigning for gang- og/eller sykkelveier bør være maks 1:20 (5%)

   

1.1.3 - BØR

Stigning på nedramping fra fortausnivå til kjørebanenivå bør være maksimalt 1:12 (8%)

Fall

1.1.4 - BØR

Tverrfall på fortau bør være 2% og prosjektene kan vurdere om avrenning er mot offentlige sidearealer eller mot kjørebane.

1.1.5 - BØR

Tverrprofil bør ha minst 2% fall på rett strekning.

1.2.1 - SKAL

Ved krysning av gate og overganger mellom ulike soner for fotgjengere, skal nivåsprang på kantstein være 0-2cm med fas

Dersom det er en nivåforskjell på mer enn 0,5m, skal det være sikret og/eller merket visuelt og taktilt. Mer om dette finner du under pkt. 3.4 Universell utforming

Landingsareal

1.2.2 - SKAL

Det skal være et flatt/plan landingsareal i enden av rampen hvor man bør tilstrebe en lengde på minimum 120cm.

Frihøyde

1.3.1 - SKAL

Frihøyde over fortau og gang- og sykkelvei skal være minst 3,0 meter for byggverk og vegetasjon og 2,5 meter for skilt.

1.3.2 - SKAL

Frihøyde over kjørebanen skal være minst 5,0 meter.

Overdekning

Trapper er ikke for alle, men gir god framkommelighet og er ofte en snarvei for mange. Krav til trapp er gjeldende i byggteknisk forskrift.

Trapper bør ikke være Hovedløsningen.

1.4.1 - SKAL	Trapper skal ha Håndløper
1.4.2 - BØR	Trapper bør belyses

En gate som er tilgjengelig for alle har en tydelig og forutsigbar oppbygging. Spesielt personer med nedsatt syn trenger logisk og lesbar oppbygging av omgivelsene for å finne frem. Dette innebærer tydelig oppmerking av sonene i gaten gjennom visuelle og taktile kontraster. Bevisst bruk av kontraster er med på å sikre lesbarhet og oversiktlighet for alle som benytter gater og uterom, og virker forebyggende mot fall og trafikkfarlige situasjoner.

Ved å ha ulike dekker på eksempelvis ferdselssone og møbleringssone/veggsone, eller eventuelt tydelige kanter, vil sonene bli tydeligere adskilt og mer lesbar. Overganger skal markeres taktilt og visuelt, og den taktile merkingen skal utføres slik at den er følbar med føttene.

Overgangen mellom dekkene kan benyttes som naturlig ledelinjer for personer med synsnedsettelse. Naturlige ledelinjer bør inkluderes i både utforming av gater og av åpne plasser.

Mønstre i gategrunnen skal ikke gi villedende retningsinformasjon. Ferdselssonen kan legges langs veggen i ytterkant av torg eller rett over torg og defineres i dekket.

Plassering

Avkjørsler er en kjørbar tilknytning til offentlig gatenett for en eiendom eller et begrenset antall eiendommer. Plasseringen påvirker framkommeligheten og trafikksikkerheten for alle på vegnettet.

1.6.1 - SKAL	Alle eiendommer skal ha maks én avkjørsel.
1.6.2 - BØR	Der det er mulig bør flere eiendommer gå sammen om en felles avkjørsel.
1.6.3 -  SKAL	Avkjørselen skal legges til sekunder vei.
1.6.4 - SKAL	Avkjørselen skal legges mest mulig vinkelrett på veien

Utforming

Avkjørselens utforming har betydning for både trafikksikkerheten, vedlikehold og forståelsen av vikepliktsforholdene.

1.6.5 - KAN	Avkjørselen kan opparbeides med hjørneavrunding mot veien på inntil 2 meter. Nedsenking av offentlig kantstein utføres av godkjent entreprenør med gravemelding til kommunen.
1.6.6 - SKAL	Fortau skal utformes gjennomgående med fast bredde lik strekningen for øvrig.
1.6.7 - SKAL	Der gaten har kantstein, skal nedsenket kantstein føres gjennom avkjørselen for å tydeligjøre vikepliktsforholdene. Ved avkjørsel skal kantsteinvis være 2 cm.
1.6.8 - BØR	Dersom gaten ikke har kantstein skal det etableres en kant som hindrer at grus eller lignende renner ut i offentlige arealer.

 

Oppstillingsplass og gårdsrom

1.6.9 - SKAL	På de første 2m fra avkjørselen skal gårdsrommet/veien ha et jevnt fall på 6cm (3%). Videre skal stigningen være maks 1:8 (12,5%).
1.6.10 - SKAL	Ved felles parkering skal alle parkeringsplasser være uavhengige, det vil si at det skal ikke legges opp til parkering som blokkerer for andre kjøretøy.

Frisikt

Tilstrekkelig sikt er viktig for at den som kjører ut på veien skal kunne se og vike for forbipasserende barn og voksne på alle slags fremkomstmidler. Målene for siktsonen finner du under tema for frisikt.

1.6.11 - SKAL

Siktsoner skal etableres på hver side av avkjørselen. Innenfor siktsonen skal det ikke være sikthindringer høyere enn 70cm over veien. Enkeltstående trestammer og stolper kan stå innenfor siktsonen. Størrelsen på siktsonen finner du under tema for frisikt.

Grøft

1.6.12 - SKAL

Der avkjørselen går over veigrøft, skal det legges ned rør med minimum innvendig diameter 200 mm. Rørene legges på et godt komprimert fundament og på en slik måte at veigrøften ikke skades og grøftevannet får fritt avløp.

Avkjørsler med stor trafikkmengde

1.6.13 - SKAL

Avkjørsler med ÅDT større enn 50 biler per dag og ÅDT på primærveien er større enn 2000 biler per dag skal utformes med samme bredde, hjørneavrunding og stigning/fall som veikryss.

Bestemmelser for frisikt er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

1.7.1 - SKAL	Frisikt mellom avkjørsel og fortau skal være 3.0m målt fra gatens ytre kant og 5m  til hver side fra midten av avkjørselen, langs gatens ytre kant.
1.7.2 - SKAL	Gangvei som munner ut i kjørevei skal ha frisikt 2,0m målt fra gatens ytre kant og 20.0m til hver side langs hvert kjørefelt.
1.7.3 - SKAL	Stoppsikt for syklister skal være 20m.
1.7.4 - SKAL	Innen sikttrekanten skal sikthindringer (som for eksempel vegetasjon eller byggverk) ikke være høyere enn 70cm over primærvegens kjørebanenivå. I tillegg kontrolleres det at planet mellom øyepunkt i sekundærvegen og kjørebanen i primærvegen, er fritt for sikthindringer.

For å beregne hvor mye av denne sonen som berører din eiendom kan du bruke dette verktøyet. Bruk figuren nedenfor og velg situasjonen som passer best.

Bilsperre kan velges som løsning der driftskjøretøy, utrykning og lignende må ha tilkomst. Sluse kan brukes som fartsreduserende tiltak.

1.8.1 - SKAL	På hovednett for sykkel skal pullert velges som løsning der stengsel er nødvendig.
1.8.2 - SKAL	Pullerter plasseres slik at det dannes to naturlige trafikkretninger for syklende.
1.8.3 - SKAL	Åpning mellom pullerter og andre hindringer skal være 1,5 meter. Ved sluse skal avstanden mellom stengslene være minst 2 meter.
1.8.4 - SKAL	Sperremateriell skal ha refleks eller annet synlig materiale, slik at de er synlige for svaksynte både i lys og mørke.

 

1.9.1 - SKAL

Det skal etableres snuplass i enden av alle offentlige blindveier.

Snuhammer for personbiler

Snuhammer som er tilpasset kun for personbiler i små adkomstveier.

Snuhammer for liten lastebil

Snuhammer for små lastebiler, f.eks. varebiler eller liten elektrisk renovasjonsbil.

Snuhammer for Stor lastebil

Standardvalg for snuplass, passer for vanlig renovasjonsbil og brannbil

Større snuplasser

Snuplass for busser, semitrailer og vogntog er gitt i håndbok N100.

Avfallsdunker

1.9.2 - SKAL

Arealet i snuplassene skal ikke brukes til oppsamlingsplass for avfallsdunker.

Der oppsamling av søppeldunker kan bli et problem må det settes av tilleggsareal til formålet.

Skilt

1.9.3 - SKAL

Snuplasser skal skiltes med parkering forbudt med underskilt med teksten "Gjelder snuplass".

 

1.10.1 - KAN	I eksisterende gater og bygninger hvor det ikke er mulig å løse varelevering på egen grunn, kan varelevering skje fra parkeringslomme eller fra egen vareleveringslomme.
1.10.2 - BØR	Det bør vurderes å tilrettelegge for varelevering med lastesykler.
1.10.3 - BØR	Varelevering bør etableres i nærliggende sidegate hvis gaten er en viktig sykkel- eller bussgate.

Tidsbegrenset varelevering

Varelevering utenom egen lomme er hjemlet ved skilting og anbefales tidsregulert til perioder med lav trafikk.

Bestemmelser for renovasjonsløsninger er gitt i N100 med følgende unntak:

1.11.1 - SKAL	Oppstilling av avfallsdunker (80 - 660 liter) eller nedkast til dyprenovasjon i offentlige gate -og plassrom skal unngås.
1.11.2 - BØR	Avfallsbrønner bør ikke plasseres nærmere enn 3 meter fra veikant (eller fortauskant) uten godkjenning av veimyndigheten.

Forskrift om renovasjon for stavanger kommune: 

• Renovasjonsforskriften

Krav til stativ

1.12.1 - SKAL

Ved offentlig sykkelparkering skal A-stativ/ Sheffield stand stativ eller stativ med tilsvarende funksjon benyttes.

   

Stativet gir gode låsemuligheter for små og store sykler

Dimensjoner:

1.12.2 - SKAL	Stativet skal monteres med høyde på 800mm over bakken, med mulighet til å feste lås 350mm over bakken.
1.12.3 - SKAL	Stativet skal ha en bredde på minst 800mm og maks 1000mm.

Fargekoder på sykkelstativer:

1.12.4 - SKAL	I Stavanger sentrum skal fargekode RAL 9005 (sort) brukes.
1.12.5 - SKAL	Innenfor trehusbyen skal fargekode RAL 7042 (trafikkgrå) og RAL 6009 (grønn) brukes.

Montering av stativer:

Det finnes tre måter å montere stativene

Overflatemontering
Overflatemontering kan nyttes når stativene skal monteres på faste dekker som på betong eller belegningsstein.

• Stativ innfestes med fire syrefaste bolter på hver side.
• Det anbefales at A-stativ med sirkulære fotplater (Ø150 mm) benyttes.

Stativ med prefabrikkert betongplate
Anbefales på steder med intensiv bruk (uavhengig av dekke) og steder med løst dekke.

• Stativ kan monteres på to stykk prefabrikkerte betongfundamenter med bredde 300 mm, lengde 600 mm og høyde 100 mm eller større. Innfestas med fire syrefaste bolter på hver side.
• Nedgravingen av stativet tilpasses slik at vis over toppdekket er 800 mm. Det bør være minst 100 mm grus for avretting under stativet.

Stativ fundamentert
Anbefales på steder med intensiv bruk.

• Stativ monteres i forhold til produkthenvisning.

Utforming av sykkelparkering 

1.12.6 - SKAL

Sykkelstativene skal utformes enten som rettvinklet, skråstilt eller langsgående parkering.

Rettevinklet sykkelparkering

1.12.7 - SKAL	Stativer skal ha 1,00 meter avstand fra senterlinje til senterlinje stativ
1.12.8 - SKAL	Stativer skal ha 1,30 meter avstand fra barriere til senterlinje stativ.
1.12.9 - SKAL	Stativer skal ha 2,60 meter bredde.
1.12.10 - SKAL	Stativer skal ha 2,00 meter minimum bredde på manøvreringsareal.

Skråstilt sykkelparkering

1.12.11 - SKAL	Stativer skal ha 1,00 meter avstand fra senterlinje til senterlinje stativ
1.12.12 - SKAL	Stativer skal ha 0,65 meter avstand fra en barriere til begynnelse stativ.
1.12.13 - SKAL	Stativer skal ha 2,00 meter minimum bredde på sykkelparkering.
1.12.14 - SKAL	Stativer skal ha 1,75 meter minimum bredde på manøvreringsareal.

Sykkelparkering parallelt med barriere

1.12.15 - SKAL	Stativer skal ha 1,00 meter avstand fra sykkelstativ til innsiden av kantstein.
1.12.16 - SKAL	Stativer skal ha 4,85 meter langsgående fra senterlinje til senterlinje stativ og 2,50 meter og vekselvis avstand fra senterlinje til senterlinje stativ.
1.12.17 - SKAL	Stativer skal ha 1,90 meter minimum bredde på sykkelparkering.
1.12.18 - SKAL	Stativer skal ha 1,75 meter minimum bredde på fri passasje (til manøvreringsareal og gående) mellom  sykkelparkering og annen barriere.

Dimensjonering ulike type sykler

Skille mellom private og offentlig arealer

Langs alle offentlige arealer skal det fysisk vises et skille der arealet går over til å være privat. 

1.13.1 - SKAL	I boligate skal det settes nedsenket kantstein vis 2cm mellom offentlig og privat vei.
1.13.2 - SKAL	I skillet mellom offentlig og private arealer skal det enten settes kantstein eller lignende elmenter som tydelig viser at det er et skille mellom offentlig og private areal.

Eksempel på hvor kantsteinen legges mellom privat og offentlig vei er vist under kapittel 3.10

Fortau i bygater er inndelt i soner og arealer: kantsteinsone,
møbleringssone, ferdselssone og veggsone. Avvisende kantstein brukes som skille mellom kjørebane og fortau.

2.1.1 - SKAL	Fortau skal etableres for alle gatetyper i indre by og byutviklingsområder, unntatt i gågater og gatetun.
2.1.2 - SKAL	Fortausbredde skal være minimum 2 meter.
2.1.3 - BØR	Fortau bør etablers på begge sider hvor dette lar seg gjøre.
2.1.4 - BØR	Tverrfall på fortau bør være 2% og prosjektene kan vurdere om avrenning er mot offentlige sidearealer eller mot kjørebane.

Bredden i veggsonen og kantsteinsonen bør være med i vurderingen av total bredde på fortau. Her bør man hensynta aktiviteter og behov langs fasadelivet og avstand til møblering, skilt, lysstolper og lignende på fortauet nærmest kjørebanen.

Stigning for fortau finner du under kapittel 1. om stigning.

Møbleringssonen er en plass for opphold og andre behov som ikke kan komme i konflikt med en fri ferdselssone. Det kan etableres møbleringssone på begge sider av en ferdselssone. 

Møbleringssonen kan være en del av en blågrønn sone og den åpne overvannsløsningen.

Ved utforming av møbleringssonen skal det tilstrebes gjenbruk av eksisterende elementer, eller egnede møbler og utstyr fra andre steder. Ved innkjøp av nye elementer og utstyr skal hensyn til miljø og klima ivaretas. Hva slags elementer og behov som skal vektlegges og prioriteres i møbleringssonen bestemmes i hvert prosjekt.

Behov avklares gjennom overordnet planlegging. I gater hvor det ønskes fartsreduserende tiltak kan elementer i møbleringssonen brukes aktivt ved at møbleringssonen utvides mot kjørefelt.

Møbleringssonen kan ha en mer ujevn overflatestruktur enn ferdselssonen, men det skal være enkelt å trille til elementer og utstyr.

Permeable flater bør alltid vurderes i møbleringssonen. For veggsonen gjelder samme krav og anbefalinger som på dekker i møbleringssonen. Dersom veggsonen er regulert som privat grunn, må det være et klart skille i materialer mellom offentlig og privat grunn.

Premisser for planlegging av Møbleringssone
Bredde på møbleringssone avhenger av hvilken funksjon (blågrønt, trær, sykkelparkering, lek, benker) som prioriteres i gaten. Ved bredde på mindre enn èn meter vil det være vanskelig å gjøre møbleringssonen funksjonell.

En del elementer krever en ekstra buffersone rundt seg for å sikre at ferdselssonen holdes fri.

Møbleringssonen skal tilstrebe å være en del av blågrønn sone og den åpne overvannsløsningen.

2.2.1 - SKAL	Møbleringssone skal som prinsipp ligge ved siden av ferdselssone, og kan fungere som en buffer og innkjøringshinder mellom myke og harde trafikanter.
2.2.2 - SKAL	Gatemøbler og andre faste installasjoner skal være plassert slik at de ikke er til hinder i ferdselssonen eller for annen trafikk, ledelinjer, drift og vedlikehold.
2.2.3 - SKAL	Dekket i ferdselssonen og møbleringssonen skal skille seg taktilt og visuelt fra hverandre og fungere som naturlig ledelinje.
2.2.4 - SKAL	Gatemøblering skal i utgangspunktet plasseres minimum 2 meter fra VA-ledninger. Plasseres de nærmere, skal møbleringen utformes på en slik måte at de enkelt kan flyttes med gravemaskin. Møblering skal minimum plasseres 2 meter fra brannkummer.
2.2.5 - BØR	Av hensyn til rullestol bør det være et areal med horisonalt flatt dekke på 1,6 x 1,6 meter ved siden av relevant møblering eller utstyr.

Listen under viser eksempler på mulige funksjoner og elementer som kan plasseres i møbleringssonen. Universell utforming er et underliggende mål for alle funksjone.

• Belysning
• Bysykler
• Fartsreduserende tiltak og innkjøringshinder
• Ladestasjoner/ Hurtigladestasjoner for bil
• Leke- og treningsapparat
• Mobilitetsknutepunkt
• Møblering
• Overvannshåndtering
• Reklame og andre type skilt
• Snøopplag
• Stoppesteder
• Sykkelparkering
• Lading for el-sykkel
• Sykkelpumpestasjon
• Toaletter
• Trær
• Vannfyllingsstasjon
• Vegetasjon

Når møbleringssonen er langs fasaden kalles dette veggsone.

Veggsonen er arealet fra vegglivet og ut mot en annen sone som for eksempel ferdselssonen. I gater med fasader inntil fortau, bør det være en veggsone. Funksjonene i fasaden er med på å bestemme bredden på veggsonen. Veggsonen kan gi plass til overvann, grøntanlegg og snøopplag.

Der veggsonen har et fast dekke, skal dekket skille seg taktilt og visuelt fra ferdselssonen, slik at overgangen blir en naturlig ledelinje. Dører som ikke er bredere enn møbleringssonen, kan dermed åpnes uten å treffe personer som følger den naturlige ledelinjen.

Ferdselssonen er fotgjengerareal for fri ferdsel, og avgrenses tydelig til begge sider, slik at den er enkel å følge for personer med nedsatt syn. Ferdselssonen tilhører normalt fortauet, bortsett fra gågater der hele bredden er prioritert for fotgjengere. Ferdselssonen defineres i dekket på åpne plasser, for eksempel gågater, torg. osv.

2.4.1 - SKAL

Ferdselssone skal være Minimum 2,0 meter og skal være fri for hindringer

Bredden på ferdselssonen er også et mål på kapasiteten for gående og bevegelsesfriheten til den enkelte fotgjenger.

Ved skoleveier og sentrumsområder må det vurderes å øke bredden for ferdselssonen.

Ferdselssonen planlegges og utformes med tydelig avgrensning i dekket.
Følgende egenskaper anbefales for dekket i ferdselssonen:

• Godt trilleunderlag.
• Fast og jevn overflate.
• Tilstrekkelig friksjon som bidrar til å redusere fallulykker

Denne sonen er fortauets ytre del og grenser mot kjørefeltene i gaten, dersom det ikke er lagt inn møbleringssone. Kantsteinssonen inneholder arealet mot kjørefelt og skilt og eventuelt lysstolper. 

2.5.1 - SKAL

Kantsteinssonen skal være minimum 0,5 meter. Når det skal plasseres skilt, lys- og signalstolper skal kantsteinssonen økes etter behov.

Bredden på kjørefelt er avhengig av hvilken funksjon gaten har og hvilken trafikantgruppe som er prioritert.

Veibredder for boliggater er gitt i kapittel 2.12 og for næringsområde i kapittel 2.15.

Bestemmelser for kjørefeltbredder for overordnede veier er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

2.6.1 - SKAL

Bredden mellom kantstein eller eventuelt parkerte biler skal ikke være smalere enn 3,5m i tovegsregulerte gater.

Midtdeleren skiller to eller flere kjørebaner. Midtdeleren kan være et areal eller et fysisk element som er plassert mellom kjørebanene. Arealet kan brukes som en trafikkøy eller til vegetasjon, overvannshåndtering og snøopplag.

Sykkelanlegg er merkede transportårer uten hindring for syklister.

Bruk av sykkelvogn eller lastesykkel krever større plass enn tradisjonelle sykler. Flere sykler er også utviklet for personer med bevegelseshemninger eller andre særskilte behov. De siste årene har ulike former for mikromobilitet, som selvbalanserende kjøretøy og elektriske sparkesykler, blitt en del av sykkelparken. Brukerne av disse transportformene har samme rettigheter og plikter som andre syklister.

Ettersom syklister har ulik trafikal erfaring og kunnskapsnivå om regelverket, må sykkelanlegg utformes slik at brukerne intuitivt forstår hvor de skal plassere seg og hvem som har vikeplikt.

Bestemmelser for sykkelfelt er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

2.9.1 - BØR	Enveisregulert sykkelvei med fortau bør etableres så lenge det er mulig. (minimum bredde 2,2m)
2.9.2 - SKAL	Sykkelfelt skal ha minimum bredde 1,8m.

Bestemmelser for sykkelgate er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

2.10.1 - KAN

Sykkelprioritert gate kan etableres som en alternativ løsning, dersom det er begrenset biltrafikk og gata er en del av sykkelrutenettet.

Prinsipp for sykkelprioritert gate

2.10.2 - SKAL	Sykkelprioritert gate skal ha fortau på minst en side.
2.10.3 - SKAL	Sykkelprioritert gate skal ha 4 meter rødt dekke og sidearealer på 0,5 meter som legges med smågatestein.
2.10.4 - SKAL	Sykkelprioriterte gater skal skiltes med parkering forbudt.
2.10.5 - KAN	Parkeringslommer kan etableres langs sykkelprioriterte gater. Parkeringsplassene avgrenses til hverandre med en rekke brostein eller lignende.

Kryssutforming for sykkelprioriterte gater

2.10.6 - BØR	Ramper for opphøyd kryss langs sykkelprioriterte gater bør være slakere, dersom krysset er forkjørsregulert.
2.10.7 - SKAL	Forkjørsregulerte kryss skal ha gjennomgående rødt dekke og sidearealer.
2.10.8 - SKAL	Høyreregulerte kryss skal ikke ha gjennomgående rødt dekke eller sidearealer.

Bestemmelser for gang- og sykkelløsninger er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

2.11.1 - SKAL

N100 E.3, tabell E.2 skal inkludere breddeutvidelse for syklister. Breddeutvidelse skal ta hensyn til sporing på lastesykler og at syklister lener seg innover i sving. (Vi kommer tilbake med mer detaljer om dette)

Løsning for gående og syklende langs sykkelnett:

2.11.2 - SKAL	Det skal etableres fortau med minimum bredde 2,5 meter.
2.11.3 - SKAL	Det skal etableres sykkelvei med minimum bredde 4,0 meter.
2.11.4 - KAN	Dersom trafikkmengden er lavere enn 1000 syklister i døgnet kan bredden for sykkelveien reduseres til 3,0 meter.

Løsning for gående og syklende i park- og friområder:

2.11.5 - BØR	Der sykkelvei går gjennom park- eller friområder bør fortau erstattes med turvei.
2.11.6 - KAN	Rabatt mellom sykkelvei og turvei kan variere i bredde og utforming
2.11.7 - SKAL	Sykkelveien etableres med fast dekke. Turveien etableres med grus.

Løsning for gående og syklende utenfor sykkelnett:

2.11.8 - SKAL	Gang- og sykkelvei skal ha minimum bredde 3,0 meter.
2.11.9 - SKAL	Dersom sykkeltrafikken er høy skal det planlegges etter reglene for sykkelnett.

Bestemmelser for boliggater og boligveier er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

2.12.1 - SKAL	Kjørebanebredde skal ha minimum bredde 4,5m.
2.12.2 - SKAL	Ved busstrafikk skal kjørebanebredden utvides til 6,5m
2.12.3 - SKAL	Fortau skal ha minimum bredde 2,0m.
2.12.4 - SKAL	Snuplass etableres i enden av blindveier.

2.12.5 - KAN

Ved blindveier som betjener opptil 10 boliger eller sløyfer som betjener opptil 20 boliger, kan kjørebanebredden reduseres til 3,5m. Det må i så fall etableres møtelomme hver 50 meter.

 

Bestemmelser for gågater er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

2.13.1 - KAN

I gater med mange butikker og serveringssteder som har varelevering fra gaten, kan bredden være mindre enn 6 meter.

Bestemmelser for sambruksområder er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

2.14.1 - SKAL

Sambruksområder reguleres som torg i reguleringsplaner.

Bestemmelser for næringsområder er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.

2.15.1 - SKAL

Fortau skal være minimum 2,5m

Bestemmelser for Trafikkbelasting er gitt i håndbok N200 med følgende unntak.

3.1.1 - SKAL

Alle kommunale trafikkarealer (veier, gater, torg, fortau , samt gang og sykkelarealer) skal dimensjoneres for akseltrykk på minimum 10 tonn.

Dersom arealet skal være adkomst eller benyttes som trasé for brannbil/stigebil skal Rogaland Brann og Redning IKS sine anbefalinger legges til grunn.

Bestemmelser for oppbygging er gitt i håndbok N200 med følgende unntak.

3.2.1 - KAN

Nedenforstående tabell kan benyttes ved dimensjonering av overbygning for Gater og veger

3.2.2 - SKAL

Hvis det legges Ag direkte på forsterkningslag skal det legges et metningslag for å hindre at Ag forsvinner ned i de gove massene. Det kan brukes bærelag 0-32 teoretisk tykkelse på metningslaget er 0 cm

Forsterkningslag dimensjoneres etter masse i undergrunnen etter tabell i Statens vegvesen normal ”N200 Vegbygging”. ”Fyllitt” regnes normalt som telefarlighetsklasse T3 eventuelt T2. Behov for duk vurderes ved bæreevnegruppe 6 eller dårligere.

3.2.3 - KAN

Løsning for opparbeidelse av gate/vei kan variere etter skriftlig avtale med kommunen.

Dekke på sykkelruter

3.3.1 - SKAL	Det skal legges asfalt på vei hvor det sykles.
3.3.2 - SKAL	Sykkelrutene skal ha fast og jevnt dekke med god friksjon.

Farge på dekke for sykkeltraseer

3.3.3 - SKAL

Sykkelprioriterte gater, enveisregulerte sykkelveier og sykkelfelt skal ha rødmalte dekker.

Utførelse

3.3.4 - SKAL	Slitelag skal enten fargelegges eller legges i rød asfalt
3.3.5 - KAN	Bindelag kan være svart asfalt
3.3.6 - SKAL	Fargekode RAL3011 - Rødbrun, skal brukes
3.3.7 - SKAL	Fargelaget skal ha en holdbarhetstid på minst 5 år uavhengig av trafikkmengde for det gitte strekket
3.3.8 - SKAL	Fargelaget/slitelaget skal være testet og godkjent i forhold til friksjon for syklister
3.3.9 - SKAL	Fargelaget skal være av typen Plexidekk eller tilsvarende.

Krav til reetablering

Dersom det røde dekke fjernes ved graving eller annet anleggsarbeid, så skal dette tilbakeføres med tilsvarende rødt dekke. Dette gjelder både i offentlig og privat regi.

Bestemmelser for Asfalt er gitt i håndbok N200 med følgende unntak.

Dersom det leveres gjenbruks asfalt skal det leveres utvidet beskrivelse av produksjon, utlegging og resepter. Ved bruk av gjenbruk skal dette være skriftlig avklart med Stavanger kommune på forhånd.

3.4.1 - KAN	Kommunen kan kreve prøvetaking av utlagt asfalt lag.
3.4.2 - SKAL	Kommune skal i sammen med utbygger påvise stedet for prøvetakning. Minimum 2 boreprøver pr 50 meter.

Dekke på sykkelruter

3.4.3 - SKAL	Det skal legges asfalt på vei hvor det sykles.
3.4.4 - SKAL	Sykkelrutene skal ha fast og jevnt dekke med god friksjon.

Fargelegge sykkeltraseer

Stavanger kommune merker sykkeltraseer for å gjøre traseen lesbar for syklister. I tillegg medvirker fargeleggingen til at andre trafikanter blir bevisst på at det fargelagte arealet er beregnet for syklister.

Utførelse:
Veioppbyggingen for alle sykkeltraseer skal være i henhold til Gatenormen for Stavanger kommune og det skal benyttes både bindelag og slitelag.

3.4.5 - SKAL	Slite lag skal enten fargelegges eller legges i rød asfalt
3.4.6 - KAN	Bindelag kan være svart asfalt
3.4.7 - SKAL	fargelaget  skal være fargekode RAL3011 - Rødbrun
3.4.8 - SKAL	Fargelaget skal ha en holdbarhetstid på minst 5år uavhening av ÅDT for det gitte strekket
3.4.9 - SKAL	Fargelaget/slitelaget skal være teste og godkjent i forhold til friksjon for syklister

Det skal benyttes rødt dekke på:

• Sykkelfelt
• Sykkelprioriterte gater

Det skal vurderes å legge rødt dekke på:

• Sykkelvei med fortau
• Konflikspunkter (kryss, påkoblinger hvor det er ønskelig å skape ekstra oppmerksomhet)
• Områder for å lede syklister inn på riktig trase

 

Rød asfalten skal bestå av:
Rød stein med rød bitum.
Anbefales Agb8
Det kan benyttes Agb11

Krav til reetablering

Dersom det røde dekke fjernes ved graving eller annet anleggsarbeid, så skal dette tilbakeføres med tilsvarende rødt dekke. Dette gjelder både i offentlig og privat regi.

Universell utforming er utforming eller tilrettelegging av de fysiske forholdene, inkludert infrastruktur, transportmidler og
informasjons- og kommunikasjonsteknologi, slik at transportnettet kan benyttes av alle.

Universell utforming bidrar til at alle brukergrupper får en bedre hverdag. En nedsatt funksjonsevne er knyttet til person, men det er omgivelsenes utforming som avgjør om nedsatt funksjonsevne fører til funksjonshemming.

Hindringer i bruk av transportsystemet kan være knyttet til:
„ Bevegelse
„ Orientering
„ Miljø

Ved å ta utgangspunkt i den brukergruppen som har størst behov, vil behovene til flest mulig bli dekket. Noen brukergrupper kan ha motstridende behov. Kantstein kan for eksempel fungere som ledelinje og gi orienterbarhet for personer med nedsatt syn og være til hinder for personer med nedsatt bevegelsesevne.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.

Tilgjengelighet

Innebærer et produkt eller en tjeneste som sikrer bruk, fortrinnsvis uten assistanse. Dette betyr at det finnes alternativer til hovedløsningen, som spesielt er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne.

Tilrettelegging

Tilpasning av fysiske, sosiale og pedagogiske forhold på en praktisk måte for enkeltindivider eller spesifikke grupper. Dette skiller seg fra universell utforming ved at tiltakene ikke omfatter alle brukere.

Aldersvennlig By

En by som er inkluderende og har et tilgjengelig urbant
miljø som fremmer aktiv og sunn aldring. Det omfavner
hele livsløpet fra barn til alderdom.

Likestilllings- og Diskrimineringsloven

Lov om likestilling og forbud mot diskriminering LOV2017-06-16-51 Paragraf 17 legger rammene for arbeid med
universell utforming.

Tilrettelegging for alle

god universell utforming tar hensyn til ulike behovsgruppers behov for tilrettelegging

3.5.1 - SKAL

Sentrale og åpne plasser, torg, kollektivknutepunkt, gangfelt og stoppesteder skal ha et ledelinjesystem.

Beovsgruppe	Tilrettelegging
Personer med nedsatt bevegelsesevne (aldersbetinget, medfødte nedsetterlser eller relatert til skader eller sykdom)	Gruppen har behov for trinnfrie løsninger, jevnt og fast underlag, med hvilemuligheter, og med minst mulig stigning. Det må være satt av tilstrekkelig areal til manøvrering av manuell og elektrisk rullestol.
Blind og personer med nedsatt syn	Logisk oppbygging av omgivelsene gjør det lettere for blinde og personer med nedsatt syn å finne frem. Følbare eller hørbare informasjonskilder er helt nødvendig.
Døve og personer med nedsatt hørsel	Omgivelsene har god visuell informasjon og er forutsigbare og lettleselig.
Personer med nedsatt evne til å forstå(psykisk utviklinghemning, demens og lesevansker)	Logisk og lett oppbygging av gata med et enhetlig visuelt utrykk. Målet er at ingen skal føle at de mister oversikten, men har en forståelse av hvor de er og vet hvor de kan gå uten at de noen gang kommer i fare.

Ledelinjer, oppmerksomhetsfelt og varselfelt

Sammenhengende gangsoner eller ledelinjer er spesielt viktige for personer med nedsatt syn og for blinde. Dette kan sikres ved at det er kontinuitet i de ledende elementene.
Det bør primært benyttes naturlige ledelinjer. Der det ikke er mulig å etablere og benytte naturlige ledelinjer, legges kunstige ledelinjer av standardiserte taktile indikatorer.

3.5.2 - SKAL

Sentrale og åpne plasser, torg, kollektivknutepunkt, gangfelt og stoppesteder skal ha et ledelinjesystem.

 

 

Valg og plassering av materialer og farger er med på å skape områder som gir informasjon og bidrar til sikkerhet for svaksynte og blinde.

3.5.3 - SKAL

Ledelinjer, oppmerksomhetsfelt og varselfelt skal følge kravene i Tabellen under.

Overgang	Overgangen til ferdselssonen og ledelinjer skal markeres taktilt og visuelt. Den taktile merkingen skal utføres slik at det er følbart.
Visuell Markering	Den visuelle merkingen skal ha en synlig kontrast med luminanskontrast 0,4 til bakgrunnen. Ledelinjer i mørke materialer skal kombineres med materialer rundt som er tilstrekkelig lyse.
Ved behov for kunstig ledelinje	Der det er nødvendig å benytte kunstige ledelinjer skal det unngås å benytte indikatorer av metall fordi disse blir glatte på vinteren. Det skal benyttes betong eller stein.
Fri bredde langs kunstig ledelinje	Personer med nedsatt sun skal kunne gå på begge sider av en kunstig ledelinje. Ferdselssonen skal ha en bredde på minst 0,9 meter på hver side av den kunstige ledelinjen, målt fra senter av ledelinjen, og være fri for hindringer.
Vasling av trapper	Varselfelt og oppmerksomhetsfelt i forbindelse med trapper, utformes etter kravene i gjeldende byggtekniske forskrift.
Stolper til signalanlegg	Stolper til signalanlegg skal plasseres i umiddelbar nærhet til de taktile varselhellene, slik at blinde finner trykknappen når de står på de taktile varselhellene i enden av gangfeltet.

3.5.4 - BØR

Ledelinjer, oppmerksomhetsfelt og varselfelt bør følge kravene i tabellen under.

Naturlige ledelinjer	Det bør benyttes naturlige ledelinjer som inkluderes i utforming av gater og åpne plasser.
Sammen-hengende ledelinje	Ved en avkjørsel kan den naturlige ledelinjen bli avbrutt. For å unngå dette bør det etableres en alternativ sammengende ledelinje over det åpne arealet. Sammenhengen kan skapes med kantstein med vis 0-2, avhengig av overvannshåndtering og andre lokale forhold.

Naturlige ledelinjer

Naturlig ledelinje dannes ved at elementer som naturlig hører med i gaten og overgang i belegning, kan oppfattes av personer med nedsatt syn. Naturlige ledelinjer bør planlegges og bygges på en slik måte at ledelinjene kan følges i en sammenhengende rute. En naturlig ledelinje kan være en kombinasjon av ulike elementer. For eksempel gjerder, opphøyde kanter av ulike slag, kantstein, husfasader (uten trappeutspring) og tydelige forskjeller i overflate i belegningen.

Kunstige ledelinjer

Kunstige ledelinjer er taktile indikatorer som legges med
en kombinasjon av retningsog oppmerksomhetsindikatorer. Detaljert utforming av retningsindikatorer og varselsindikatorer beskrives i håndbok V129. Det anbefales at ledelinjer har samme uttrykk.

Hvilemuligheter

Det er mange som har behov for å hvile langs gangforbindelser og/eller i ventesituasjoner. Hvilemuligheter kan utformes på ulike måter. I stigninger kan repos tilrettelegges med hvilemuligheter ved å etablere et flatt parti som er stort nok til at en person kan stoppe og stå i ro, eller sette seg ned. Hvilemulighet tilpasses den gjeldende situasjon.

Sykkelvennlig brostein

Sykkelvennlig brostein skal benyttes på sykkelveinettet.
Det vil si storgatestein med prikket overflate i granitt eller liknende.

Når gangfelt skal anlegges og hvor det skal plasseres er omtalt i håndbok N100 Veg- og gateutforming.

Når gangfelt skal skiltes er nedfelt i Statens vegvesens Håndbok N300 del 3.

Detaljert utforming av gangfelt er nedfelt i Statens vegvesens Håndbok N302.

For taktil og visuell markering av gangfelt vises det til håndbok V129 Universell utforming av veger og gater, og til håndbok V128 Fartsdempende tiltak når det gjelder utforming av opphøyde gangfelt.

(Må vurderes) Det anbefales at kryssingslengden ikke overstiger 8 meter 

Skole

Fartshumper

3.7.1 - SKAL

Gater/veier i nærhet til skole skal opparbeides med fartshump for hver 75 meter med rette strekninger.

Hjertesone

3.7.2 - SKAL

Hjertesone i nærheten av skolen skal tilrettelegges i samråd med vei og trafikk seksjonen, med droppsone utenfor hjertesonen.

Snuplasser

3.7.3 - SKAL	Alle arealer i nærhet til skole skal være tilrettelagt med snumulighet uten rygging.
3.7.4 - SKAL	Droppsoner skal tilrettelegges inntil fortau med tidsbegrensning på maks 15 minutt parkering.
3.7.5 - SKAL	Det skal være snumulighet for buss ved droppsonen som skal være skiltet med parkering forbudt.

Belysning

3.7.6 - SKAL	Alle trafikkareal rundt skolen skal ha forsterket belysning.
3.7.7 - SKAL	Alle gangfelt, og gangfelt på tilhørende veistrekninger rundt skolen skal være intensivbelyst.

Krysningspunkter

3.7.8 - SKAL

Alle krysningspunkt i nærheten av skole skal være opphøyde og universelt utformet.

Barnehage

Fartshumper

3.7.9 - SKAL

Gater/veier i nærhet til barnehage skal opparbeides med fartshump for hver 75 meter med rette strekninger.

Snuplasser

3.7.10 - SKAL

Alle arealer i nærhet til barnehager skal være tilrettelagt med snumulighet uten rygging.

Parkering

3.7.11 - SKAL

Parkeringsplasser skal tilrettelegges inntil fortau med tidsbegrensning på maks 30 minutt parkering.

Belysning

3.7.12 - SKAL	Alle trafikkareal rundt barnehagen skal ha forsterket belysning.
3.7.13 - SKAL	Alle gangfelt, og gangfelt på tilhørende veistrekninger rundt barnehagen skal være intensivbelyst.

Krysningspunkter

3.7.14 - SKAL

Alle krysningspunkt i nærheten av barnehage skal være opphøyde og universelt utformet.

 

3.8.1 - SKAL

Ved prosjektering av brannadkomst på utbyggingsområder skal Rogaland Brann og Redning IKS sine anbefalinger legges til grunn.

 

Generelt

Bestemmelser for Avstandskrav er gitt i håndbok N200 med følgende unntak.

Ved plassering av gjerder, støyskjermer, støttemurer, stolper og liggnende må det tas hensyn til Sproingskurver/overheng.
Dersom fundameter for støtemur, konstruksjoner eller andre elementer kommer inn i vegkroppen må disse dimensjoneres og tillatelse eller utatalelse innhentes fra kommunen.  

Avstand fra vei:

3.9.1 - SKAL	Gjerder, murer, skjermer og andre byggverk skal plasseres minst 1,0 meter fra trafikkareal.
3.9.2 - SKAL	Trær skal beplantes, slik at trestammen er minst 0,75m fra trafikkareal.

 

Generelt

Bestemmelser for kantstein er gitt i håndbok N100 og N200 med følgende unntak.

3.10.1 - SKAL

Det skal brukes Granittkantstein, dersom det ikke er skriftlig avtalt noe annet med kommunen.

Overflaten skal være grov med naturlige splittflater (prikkhugget)

Kantsteinen skal ha fas på 20mm valg av avrundet eller rett kant skal være stedstilpasset.

   

Kantstein mellom sykellvei og fortau.

Bør	Det bør være en vis på 2cm ved sykkelbanen

   

Løsninger for kryss og avkjørsler

Kantstein skal settes som vist på figurene under:

 

 

 

 

 

Buss

Ved kantstopp for buss eller i busslommer skal det anvendes type kasselstein. 

 

Opphøyd kryss/ramper

Fartshumper utformes som sirkelhump som vist i håndbok V128 Fartsdempende tiltak. 

Ved busstrafikk legges i utgangspunktet fartsputer i stedet for fartshumper. Eventuelt kan sirkelhumper eller opphøyde kryssinger legges, men må da dimensjoneres for 10 km/t høyere fartsgrense.

I opphøyde kryss stilles det krav til type stein og oppbygning for å unngå setninger. Stavanger kommune bruker betegnelsen saget storgatestein i granitt med prikket overflate.

I rampe må det legges drensasfalt under og steinen settes i betong.

Håndteringen av overvann i gater skal løses slik at hensynet til avløpsnett, vassdrag, grøntstruktur, flom, klimautvikling og universell utforming blir ivaretatt i henhold til kommunens og lovverkets gjeldende krav.

Det er viktig at det regulers tilstrekkelig trafikkarealer slik at overvannet kan håndteres.

3.12.1 - SKAL

Ved regulering og vegbygging skal det settes av tilstrekkelige arealer til overvannshåndtering.

Mål med overvannshåndtering

Håndtering av overvann skal møte klimautfordringene, minimere skader, ulemper for mennesker, bebyggelse og infrastruktur, ivareta miljøet, samt sikre god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene. Videre er det et mål at overvann brukes som en ressurs i det grønne bylandskapet og føres tilbake til kretsløpet. Smeltevann fra snø regnes også som overvann.

Følgende hovedprioriteringer gjelder:

• Overvannet håndteres lokalt i åpne løsninger på egen grunn
• Flerfunksjonelle blågrønne løsninger prioriteres
• Tiltak mot avrenning til gate fra naboeiendommer
• Tiltak mot utslipp av forurenset overvann til vassdrag
• Etablere trygge flomveier
• Sidegrøfter i småhusbebyggelse vurderes i hvert enkelt prosjekt

Overordnede føringer for drenerings- og overvannsløsninger 

Ved planlegging av drenerings- og overvannsløsninger, må en ta en overordnet vurdering av situasjonen og de lokale forholdene. Det er viktig å sikre gode, varige løsninger som passer godt inn i det planlagte arealbruken og utformingen av uteoppholdsareal. 

Vurderinger på overordna nivå legges til grunn for planleggingen:

• Hvor stort er nedslagsfeltet til overvannsløsningen?
• Er det tydelige problemer med overvannet i dag?
• Lokal fordrøyning skal vurderes.
• Kan overvannshåndtering løses i åpne systemer?
• Kan overvannsløsning løses ved hjelp av infiltrasjon i grunnen?
• Hvor ledes overvannet ved ekstremnedbør (flomveier)?
• Infiltrasjon skal benyttes der massene er egnet. Dette krever grunnundersøkelser og en helhetlig vurdering av anlegget med omkringliggende arealer.

Før igangsetting av nytt overvanns- og dreneringsanlegg, må VA-verket kontaktes for tillatelse til å koble seg opp mot kommunalt ledningsnett. All tilkobling til kommunalt ledningsnett skal følge VA-normen.

Lokal håndtering av overvann

Overvann skal i utgangspunktet fordrøyes på egen tomt. Det skal ikke ledes vann fra offentlig areal inn på private arealer, eller fra private arealer til offentlige arealer. Ved ekstremnedbør kan vannet ledes til en felles flomvei. Prinsipp for fordeling av privat/offentlig overvann vs. plasseringen av overvannshåndtering skal leveres med teknisk plan.  

3.12.2 - SKAL	Det skal ikke ledes overvann fra private arealer til offentlig arealer.
3.12.3 - SKAL	Det skal ikke ledes overvann fra offentlige arealer til private arealer.

Takvann skal håndteres på tomt. Det skal ikke slippes direkte ut i veianlegget uten at det inngår i en plan. Takvann skal inngå som en del av overvannshåndteringen, primært som lokalt tiltak.

3.12.4 - SKAL	Takvann skal håndteres på egen tomt
3.12.5 - SKAL	Takvann skal inngå i overvannshåndteringen for området

3-trinnsmodell legges til grunn for prosjekteringen:

0	Planlegging Planlegge arealbruk som legger til rette for en god løsning av 3-trinnsstrategien.
1	Infiltrere Å infiltrere overvannet i jordsmonn og vegetasjon når det regner lite for å sikre konstant grunnvannstand og vannets kretsløp. Dette kan eksempelvis gjøres ved å lede overvannet til grønne flater, regnbed, trær, grønne tak kombinert med infiltrasjonløsning, eller erstatte tette flater med mer gjennomtrengelige dekker (for eksempel grus og permeabel belegningsstein).
2	Samle og forsinke Å samle og forsinke overvannet når det regner mye. Dette kan eksempelvis gjøres ved etablering av dam, regnbed og utforme parker, torg og andre større uterom med forsenkninger, der man kan magasinere overvann på overflaten. Slike funksjoner samler opp overvann og slipper vannet kontrollert videre.
3	Sikre trygge flomveier Å sikre trygg avrenning i gater mot vassdrag og fjorden når det regner kraftig (flomveier). Viktige tiltak er å utforme gater og kanaler tilpasset flomvannmengdene. Elver og bekker er naturlige flomveier. Trygge flomveier sikres ved å gjenåpne bekker, holde god byggeavstand/-høyde til elver og bekker og ved behov mellomlagre overvann i tilpasede parker og andre kommunale oversvømmelsesarealer.

Det skal etableres flere mindre tiltak, ikke bare et stort.
Vann kan ledes til fordrøyning i grøntområder der det er hensiktsmessig og ikke i konflikt med annen bruk av arealet. 

Overvannshåndtering med åpne løsninger.

Kombinasjoner vurderes der det ikke lar seg gjøre med kun åpen overvannshåndtering. Et alternativ til dette er å lede vannet i åpne systemer i dagen, som renner, kanaler og dammer og eller ved hjelp av infiltrasjon i grunnen. Et slikt valg må tas tidlig i prosessen og krever god samhandling mellom alle fag i et prosjekt. Det kan også være aktuelt å velge en kombinasjon av åpne og lukkede systemer.

Overvannshåndtering i åpne systemer må tilpasses det enkelte prosjekt.

• Overvannshåndtering i åpne systemer skal gi et positivt og estetisk tilskudd til omgivelsene.
• Overvannsløsningen også skal fremstå som et positivt element i tørre perioder.
• Renner skal ikke være til hinder for universell utforming av viktige gang/sykkel linjer.
• Vannrenner skal være tilgjengelige for maskinelt vedlikeholdskjøretøy.

ROS analyse skal utarbeides, og følgende momenter må vurderes:

• På Torg og i boligområder bør en vurdere overvannsystemet som leke-element. Dette forutsetter egnet vannkvalitet.
• Dype renner som kan utgjøre fare i miljøet de er plassert må unngås.
• Det bør vurderes å legge vannrenner inntil eller integrert i gangveier slik at vedlikehold kan inngå som en del av veivedlikeholdet.
• I dammer og eller fordrøyningsbasseng må faren for drukning vurderes. 

Flomveier

Sikre trygge flomveier er det siste trinnet i 3-trinnsstrategien og god gateplanlegging skal ta hensyn til dette.I alle veiprosjekter skal det gjøres en vurdering av om veiprosjektet er flomutsatt og om tiltaket påvirker eksisterende flomveier. Flomveier i gater skal utformes slik at vann ledes trygt frem til en resipient og ikke påfører omgivelsene vesentlige skader utover dagens situasjon.

3.12.6 - SKAL

I alle veiprosjekter skal det gjøres en vurdering av om veiprosjektet er flomutsatt og om tiltaket påvirker eksisterende flomveier

Ved hvert gateprosjekt skal nedslagsfeltet til flomveien beregnes. Det må legges en plan for hvor flomvannet fra gateprosjektet ledes videre, slik at det ledes trygt frem til en resipient og ikke påfører omgivelsene skade.

Arealer som er egnet for kontrollert oversvømmelse kan inngå i en helhetlig flomløsning (for eksempel parker, plasser og idrettsanlegg). I en by som Stavanger er det flere gater som ikke oppfyller behovet til bredde og løsning for utforming av gode flomveier.

Tangerende og parallelle gater til det aktuelle gateprosjektet kan spille en viktig rolle i å løse behovet for flomveier

Utforming av flomveier

Trygg flomvei i gate kan utformes ved hjelp av gatens tverrfall, kantsteiner, grøfter, grøntstruktur, fartshumper og lignende overflateobjekter.

Ved hvert gateprosjekt skal nedslagsfeltet til flomveien beregnes. Gatens utforming skal gi tilstrekkelig kapasitet for flomvann samtidig som krav til vannstand og vannhastighet ivaretas. Det må koordineres med overordnet plan for gatenettet slik at vannet ledes trygt frem til en resipient og ikke påfører personskader eller skader på omgivelsene.

Gater med V-profil har mye høyere flomkapasitet enn gater med takfall og ensidig fall. Bruk av V-profil må vurderes i det enkelte prosjekt der drift, vannhastighet/dybde, trafikksikkerhet og erosjonsfare utredes. Bruk av V-profil i trafikkerte gater uten midtdeler kan komme i konflikt med trafikksikkerhet. ÅDT, andel av tunge kjøretøy og trafikksikkerhet må vurderes nøye dersom denne løsningen skal benyttes.

Figurene under viser mulige løsninger for flomvei i veiprosjekter:

 

Drenering og drensledninger

Behovet for drenering av areal skal vurderes i alle anlegg. Grunnforhold, jordens beskaffenhet og terrengets fallforhold må tas med i en slik vurdering

Drenering av tre- og planteområder

I areal med grunnforhold med dårligere drenering enn T2/T3 skal det sikres drenering av tre- og planteareal for å unngå at det utsjakta trauet blir oppfylt av vann og fører til drukning av beplanting.

Drenering av trau under dekker og konstruksjoner

Trau skal dreneres under dekker, herunder bla. asfalt, sandkasser, fallgummi, kunstgras, og annen type belegning. Bak murer og konstruksjoner skal det dreners .

Sandfang, sluker og kummer

Det skal benyttes sandfang (DN1000).

• Rist i fast belegg skal være sykkelvennlig, dvs. diagonalrist.
• Kuppelrist godkjennes i grøntområder dersom dette er mest hensiktsmessig.
• På alle sandfang skal det benyttes teleskopring, så lenge ikke noe annet er avtalt skriftlig med kommunen.
• Sluk i grusdekke og i løsmasser bør unngås.
• Sandfang med slukrist skal ikke plasseres i nærheten av sandkasse/sandbasseng.
• Sandfang plasseres slik at den kan tømmes med sugebil.
• Maks areal pr sluk ved harde flater er 200 m2.
• Det skal etableres min. 30 cm med fast dekke rundt alle kummer og sluker i utomhusareal. I parker og friområder benyttes i hovedsak smågatestein av granitt. Løsning avklares med kommunen i hvert tilfelle.
• Kummene skal være tømt for slam og grus ved overtakelse.

Kantstein med regnbed

Kantstein med vis i forbindelse med regnbed gir utfordringer med tanke på å lede overvannet inn i regnbedet på en god måte. Ulike løsninger for å slippe overvannet gjennom kantstein kan benyttes (slisser, gjennomgående kjeftsluk). Det er ikke alltid hensiktsmessig å bruke kantstein uten vis, spesielt med hensyn til drift.

Kvalitetskrav ved utforming av blågrønn grøft og regnbed

Norm- og regelverket for blågrønne løsninger i gater er ikke
ferdig utviklet. Når det skal bygges nye overvannsløsninger, er det viktig at det legges inn toleransekrav i beskrivelsen av anlegget som sikrer at vannet følger de veiene en ønsker. Det finnes dessverre eksempler på at unøyaktig utførelse fører til for lite fordrøyningsvolum i
regnbedet, og for liten høydeforskjell mellom overløpssluk og bunn grøft. Figur 7-23 viser et eksempel på dette fra Bjørnstjerne Bjørnsons gate i Drammen.

Jord i regnbed

Jord til regnbed blir også kalt filtermedium. Jorden skal ha
tilstrekkelig dreneringsevne samtidig som den skal være egnet voksemedium for de aktuelle artene som velges ut til stedet. Riktig kvalitet på jorden er kritisk for suksessen, samtidig er det ofte krevende å få levert god nok jord til regnbed.

3.13.1 - SKAL

Det skal lages en skjøtselsplan for regnbedene.

Kort om etablering av trær

Bestemmelser for Trær er gitt i håndbok N100, N200 og Norm for utomhusanlegg i Sør-Rogaland med følgende unntak.

Valg av treslag må tilpasses stedet det skal plantes på.

3.14.1 - SKAL	Alle trær skal leveres etter NS 4400, planteskolevarer. Trærne skal være gode eksemplarer av arten sin. De skal være godt gjennomrota og ha tydelige tegn på gjengrodde beskjæringssår. Trærne skal ikke ha tegn på tørkeskader eller andre skader forårsaket av sykdom eller skadegjørere.
3.14.2 - SKAL	Det skal ikke forekomme flerårig ugras i rotklumpen.
3.14.3 - SKAL	Alle trær som plantes skal ha SO 18-20 cm, dersom ikke annet er avtalt med kommunen.
3.14.4 - SKAL	Trærne skal plantes i etablerte rotvennlige løsninger.
3.14.5 - BØR	Gatetrær bør ha et rotvolum på 12-16 m3. Tradisjonelle plantekummer på 1 m3 er for lite, og godkjennes ikke.
3.14.6 - SKAL	Alle trær skal ha 3 års garantivedlikehold etter etablering.

Hovedprinsipp for oppbygning

3.14.7 - SKAL	Det skal være minst 1 meter dybde i plante- og undergrunnsjord: 60cm plantejord og 40cm undergrunnsjord.
3.14.8 - SKAL	Under belegning skal det legges 10 cm utluftingslag. For eksempel singel 16-22 mm uten finstoffer
3.14.9 - SKAL	Trærne skal ha vanning- og lufterør.
3.14.10 - BØR	Der det er påkjøringsfare bør treet leveres med varig stammevern.
3.14.11 -SKAL	Det skal ikke være åpen jord rundt stammebasis.

Oppbinding

3.14.12 - SKAL

Nye trær skal bindes opp på egnet vis.

Normalt er dette 2-4 rundstokker som slås ned i bakken like utenfor rotklumpen, til den står støtt. Oppbinding skal ikke monteres høyere enn maksimalt 1/3 av trehøyden. Dette er for å gi bevegelsesfrihet i trekrona. Lavere oppbinding fremmer rotvekst. I vindutsatte områder plasseres rundstokkene slik at de gir støtte i sterk vind, og at ikke oppbindingen gir mekaniske sliteskader på trestammen.

Planting nær annen infrastruktur

3.14.13 - SKAL	Det skal tas hensyn til eksisterende treer og rotsone
3.14.14 - SKAL	Det  skal tas hensyn til plassering av nye treer ved etablering av ny infrastruktur i gater

Vurder om trærne kommer i konflikt med gjeldende eller fremtidig infrastruktur. Stavanger kommune har et mål om flere trær i gatene, det skal derfor tas hensyn til treernes rotsone og plassering av nye trær i ved opparbeidelse av gater.

Mellom ledningsanlegg og jordvolum beregnet for trær skal det være et fysisk skille, for eksempel geotekstil, rotbarriere eller støp av betong. Dersom det ønskes trær nærmere ledningsanlegg enn dette skal dette avklares med kommunen, eller etableres med annen type vegetasjon f. eks busker og stauder.

Skjøtsel

Trær skal vannes den første vekstsesongen ved bruk av vanningspose. Ved trær mindre enn SO 16-18 cm skal vanningsposer plasseres inntil stammen den første perioden (3 måneder), deretter langs rotklumpens utbredelse.

Trær større enn SO 18 cm skal ha vanningsposer plassert langs rotklumpens utbredelse fra plantetidspunktet.

Trær skal vurderes vannet ukentlig de første 3 vekstsesongene. Vekstsesongen er fra 1.april til 1.september. I tørkeperioder i første vekstsesong skal trærne vannes 2 ganger i uken. Minimum er 50 liter per gang. Vanning av trær i sesong to og tre må vannes ved behov. Det vil si at ved tørkeperioder skal trærne vannes. Dette skal også dokumenteres.

Dersom ikke annet er avtalt skal nyplantede trær i plen ha et ugrashemmende dekke i en radius 1 meter ut fra stammen. Dette dekket kan for eksempel bestå av kompostblanding basert på hageavfall. Andre dekkmaterialer kan være stauder med høy dekningsgrad, stein i ulike fraksjoner, bark eller flis. Dekkmateriale tilpasses plassering av treet. Rothalsen skal graves fri for dekkmaterialet.

Eksempler på trær

Prinsipp Tegning for Gatetrær

1. Overkant av stolper avstives med lekter. 30x30mm, plasser lektere ca. ved 1/3 av treets totalhøyde.

2. Oppbinding med fleksible bpnd av naturmateriale.

3. Rothalsen skal være synlig etter planting.

4. Metallnett og strie er klippet opp og fjernet fra øverste del av klumpen etter at treet står støtt i plantehullet.

5. Oppstøttingsstokkene drives godt ned i grunnen ved siden av klumpen. Dimensjon stokker ø80m, ikke impr.

6. Stammeomkrets so.18/20cm høystammede, gjennomgående stamme.

7. Vanne og lufterør, 2 stk. pr. tre, svar glatt anleggsrør, DN69 perforert, Lakk i støpegodt.

8. Rotbarriere legges langs kjørebane/fortau/mot ledninger

9. Vekstjordlag vaskes eller felles inn mellom rotcellene. Min 80% av hulrommene skal være fylt med vekstjord.

10. I overgangen mellom vekstjordlag og undergrunnsjord skal massene blandes.

11. Plantegrop.

Bestemmelser for Vegetasjon er gitt i håndbok N100, N200 og Stavanger kommunes Norm for utomhusanlegg med følgende unntak.

Vegetasjon langs gater og veier har flere viktige funksjoner, blant annet med å bidra til det estetiske uttrykket, dempe avrenning, regulere temperatur, levere økosystemtjenester, samt styrke, beskytte og bevare det biologiske mangfoldet. Stavangers gater skal ha et grønt preg.

3.15.1 - BØR

Allergifremkallende planter bør unngås.

Rundkjøringer, Trafikkdeler, Midtdeler

3.15.2 - SKAL

Det skal etableres vegetasjon (ikke plen) i rundkjøringer, trafikkdelere midtdeler og innsnevringer.

Stedegnet arter

Bruk av stedegne arter har mange fordeler med tanke på biomangfold og redusert risiko for spredning av uønskede arter og plantesykdommer, og kan bidra til lokal identitet og særpreg. Langs gater i Stavanger bør det brukes stedegne arter når det er praktisk mulig.

Invaderende arter

I områder der det har etablert seg invaderende arter skal det vurderes tiltak for å bekjemp e forekomsten på stedet og hindre videre spredningtil andre områder.

Urner og plantekasser

3.15.3 - SKAL

Urner og plantekasser til sommerblomster og lignende vekster skal minimum ha 300 liter jord og integrert vanningstank.

Jord og skjøtsel 

3.15.4 -SKAL

Vekstjord og filtermedium skal samsvare med de valgte planteartenes krav til jordkvalitet. Jorden skal være torvfri og fri for fleirårig ugras. Jordprøver skal framlegges og godkjennes før planting.

Bestemmelser for Kantstein er gitt i håndbok N200 med følgende unntak.

Naturstein kan gjenbrukes etter rensing (for eksempel fjerning av mørtel eller maling) eller bearbeides på nytt.

Valg av steinsort med sine særegne tekniske egenskaper og preg, overflatebearbeiding og format må være tilpasset prosjektet med krav til holdbarhet, funksjonalitet, brukervennlighet for samtlige aktører og brukere.

Valg av naturstein

Viktige momenter ved valg av naturstein til utomhus belegg og dimensjonering:

• Forventet belastning og bruk
• Estetikk
• Sklisikkerhet/ friksjon
• Krav til ferdig overflate
• Kontrast og taktile hensyn
• Bestandighet – tekniske krav

Naturstein skal være så kortreist som mulig, av hensyn til miljøet. Naturstein fra ulike land og verdensdeler har ulike egenskaper. Krav til mekanisk kvalitet, som for eksempel bøyestrekkfasthet, trykkfasthet og vannopptaksevne, kan på grunn av mangfold og flere andre viktige kriterier som format og belastning, ikke settes som absolutte krav og bør være prosjekttilpasset.

Derimot kan det stilles veiledende krav til material for bruk i Norge og Norden. Det fins tre hovedbrukstyper for naturstein til utendørs belegg:

• Plater/ heller
• Gatestein
• Kantstein

Ved gjenbruk av stein som tidligere har hatt lik funksjon, kan behovet til dokumentasjon av tekniske krav vurderes som unødvendig, for eksempel dersom kantstein gjenbrukes som kantstein. Steinens særegenheter som farge, struktur og utseende skal beskrives ved å spesifisere bruddlokalitet og typisk handelsnavn.

Vannabsorbsjon sier noe om steinens vannopptaksevne og har en direkte betydning for bestandighet mot frost, salt og kjemikalier. Vannabsorbsjon skal være maks 0,3 % vekt i gjennomsnitt.

Trykkfasthet uttrykker steinens motstandsevne mot statisk belastning per arealenhet uten brudd. Dette gjelder i utgangspunktet kun for mindre store formater som gatestein. Bergarter med lav porøsitet har som regel høy trykkfasthet.

Bøyestrekkfasthet angir høyeste linjelast ved bøyning uten brudd som er viktig for større plater og kantstein. Materialets bøyestrekkfasthet kan være misvisende eller gi falsk trygghet og må alltid ses i sammenheng med materialets format (lengde, bredde og tykkelse), og forventet last og påkjenning. Eksempelvis vil en natursteinstype av høy bøyestrekkfasthet ikke bety at tykkelsen nødvendigvis kan justeres ned, for å spare vekt og kostander.

For arealer med tillatt kjøring minimum 14 MPa, gjelder for  utførelsesmetoder. Ved særlig store trafikklaster (både statisk og dynamisk utførelse) anbefales bøyestrekkfasthet minimum 16 MPa.

Overflatebehandling

Granitt/ naturstein fins i mange ulike farger, teksturer og overflatebearbeidinger. Valg av riktig overflate vil være viktig med tanke på sklisikkerhet og friksjon. Samtidig gjelder krav til overflatebearbeiding også for resterende flater, som sidene, endeflater og underside.

Det for å skape friksjon mot løsmassene i fugene og settelaget. Ved gjenbruk av stein som tidligere har hatt lik funksjon kan krav til dokumentasjon av tekniske krav vurderes som unødvendig, for eksempel dersom gangheller gjenbrukes som gangheller. For dårlig friksjon kan føre til horisontale forskyvninger og dermed skader.

Samtlige kontaktflater til fuge- og settelagsmaterial bør være minimum flammet eller bearbeidet som gir samme overflate. Synlige kanter på plater bør ha fas på 2-5 mm for å hindre avskalinger. Leveres plater eller gatestein med sagete sider og underside må det brukes lim på underside ved bunden utførelse for å oppnå heft til mørtel. Sagete sider/ underside bør ikke anvendes i ubunden utførelse

Plater og stein

Følgende prinsipper gjelder for bruk av plater og stein:

Plater

Flammet eller "steel ball blastet" gjelder som minimumskrav for både sklisikkerhet og friksjon

Sideflater og underside bør være minimum flammet eller blastet uansett monteringsmetode

Gradhugget overflate har hugningsgrader 1-4 som er mest vanlig og er meget sklisikker

Råhuggete overflater anvendes for å markere eller lede på plater. Den er meget ru og har nedsatt brukervennlighet for blant annet rullestolbrukere, forhøyningene etter råsplitting/ hugging kan gi rustspor i forbindelse med snøbrøyting.

Gatestein

Råhugget/råsplittet stein har struktur og tekniske egenskaper som vil bestemme kløvbarhet og dels ruhet etter splitting. Gatestein uten spesielle krav til slett overflate, som for eksempel i sykkelfelt eller universell utforming, må generelt velges med råhugget overflate på samtlige sider.

Gradhugget topp anvendes i områder med strengere krav til overflate eller for markering. Resterende bør være splittet eller minimum flammet/ blastet. Skårete sider tillates ikke utomhus uten tiltak.

Flammet eller "steel ball blastet" topp benyttes der det stilles strengere krav til slett overflate som i sykkelfelt, krav til universell utforming eller av estetiske årsaker. Resterende sider bør ha minimum samme ruhet, helst så grovt strukturer som mulig (friksjon og heft).

Skårete sider anbefales ikke. Dersom underside er skåret og ikke etterbehandlet må det påføres heft forbedrende lim i tillegg i bunden utførelse.

Kantstein

Råhugget stein er mest vanlig for kantstein i trafikkøyer, midtdeler, mot grøntarealer eller langs med vei. Sistnevnte brukes ikke i sentrumsrelaterte arealer med små romslige estetiske krav. Angitte overflatekrav gjelder for samtlige sider, også undersider, for å sikre best mulig heft til betong og eventuelt fugemørtel.

Gradhugget topp og vis benytter hugningsgrad 1-4, som er mest vanlig i bysentrum, rundkjøringer, overkjørbare arealer, eller arealer med krav til mer fingradert overflate for eksempel arealer med gradhugget belegg inntil kantstein.

Resterende side ved gradet topp og vis bør være råhugget på grunn av heft til settebetong og eventuelt fugemørtel. Kan ikke det leveres i prosjekt, må disse være minimum flammet eller blastet. Skårete og flammete endeflater bør ha en liten fas på 2-5 mm for å hindre avskalinger.

Gater skal fungere som transportårer for samfunnskritisk infrastruktur under bakken. I Stavanger er det knapphet på arealer under bakken. Målet er å nyttiggjøre arealet som er til rådighet på mest fornuftig og effektiv måte.

God koordinering av ledningsnettet under bakken betyr at ingen ledninger blokkerer framkommeligheten for andre så langt det er mulig. Hver ledningsaktør har derfor ansvar for å ta minst mulig plass under bakken, samt legge sine ledninger på en måte som gjør at andre aktører som kommer på et senere tidspunkt også har mulighet for å få plass.

Stavanger kommune har et mål om flere trær i gatene, og det er av den grunn viktig å ta hensyn til trærnes rotsystemer i de gatene de planlegges eller bevares. Ved legging av ny ledning må ny infrastruktur tilpasses til eksisterende infrastruktur i bakken.

Med hjemmel i veglova § 1a har Stavanger kommune besluttet at alle nye kabelanlegg bør legges i bakken. Der det er luftstrekk i dag, bør det derfor lages plass/avstand til en framtidig nedleggelse av luftkabler i forbindelse med nedlegging av andre ledninger i bakken.

3.17.1 - SKAL	Alle aktører som ønsker å benytte kommunale gater til trasé for ledningsfremføring eller plassere andre elementer i gategrunn skal søke Stavanger kommune for å få en tillatelse før oppstart av ledningsarbeider.
3.17.2 - BØR	Det bør settes av plass til å legge luftledninger i bakken ved prosjektering av nye ledningsanlegg.

Ledningsaktører

Ledningsaktører er infrastruktureiere og/eller entreprenører som har ansvar for anlegg og drift av ulike ledningsnett som vann og avløp, el, tele, signal, fjernvarme, olje, gass, avfallssug og lignende. Ledningsaktører kan være både offentlige og private

Lovverk

Veglova § 32 Lov av 21.juni 1963 - §32 stiller krav til at det må søkes om tillatelse fra veiholder for å kunne legge kabler og ledninger over, under, langs offentlig vei innenfor en avstand på 3 meter regnet fra asfaltkant.

Det er laget en "Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg, med tilhørende endring av 1.1.18" med tilhørende veileder som gir føringer både for ledningsaktør og veimyndigheten når det gjelder ledninger forlagt i veigrunn.

 I tillegg vil "Instruks for gravearbeider på det kommunale veinettet" være førende der de nasjonale retningslinjene ikke er godt nok spesifisert.