Oppdatert landbruksplan - nettsida er under arbeid!

Landbruket i Stavanger

• Landbrukets rolle i Stavanger
• Landbruket som næring og samfunnsressurs
• Veksthusnæringen
• Mål og føringer
• Slik er planen forankret

Rogaland er matfylket i Norge, med ca. 30 % av landets matproduksjon. 

Etter samanslåinga mellom Stavanger, Rennesøy og Finnøy kommunar, vart Stavanger også ein kommune med stor matproduksjon. Stavanger kommune, som omfatter veksthusnæringa på Ryfylkeøyane, har produserer mmm % av alle tomatene i Norge. Stavanger er også den kommunen i landet som har mest sau. Vi har også stor produksjon av storfekjøt og mjølk. Mykje av innmarka vert nytta til produksjon av grovfôr og beite.   Her kjem tekst om fjørfe og egg.

Stavanger har over fleire år opparbeida seg ein sterk posisjon som matby. Vi har likevel potensiale for auka ressursutnyttelse, styrking av verdikjedene for mat og utvikling og foredling av produkter basert på kortreiste råvarer.

Jordbruksarealet i Stavanger kommune er på rundt 94 000 dekar (hva omfattes, eksempel). Innmarksbeite (definisjon) utgjer halvparten av arealet . 

Matproduksjon er grunna på biologiske prosessar. Helsa til produksjonsgrunnlaget er den viktigaste føresetnaden for eit bærekraftig jordbruk. Derfor handlar planen om korleis vi skal ta vare på det ytre miljøet, men også tilpasse drifta til endringane som dei menneskeskapte klimaendringane medfører.

Dyrehaldet i Stavanger er intensivt, med stor produksjon av mjølk, kjøt og egg. Info om endringar GDE og endringar areal. Nøkkeltal og endringar i veksthusnæringa

Mål og innsatsområder

Nasjonale mål for landbruksnæringa

Forslag brødtekst /kan kuttes: Staten styrer hoveddelen av norsk jordbrukspolitikk gjennom tilskuddsordninger, importvern, målpriser og jordbruksavtalen. Dette legger rammene for hva Stavangerbonden kan tjene og produsere.

Forslag brødtekst /kan kuttes eller flyttes: Kommunen er arealmyndighet og har ansvar for å sikre at landbruksareal ikkje blir bygd ned. Kommunen har også, gjennom landbrukskontoret, ansvar for lokal forvaltning av landbruket. Stavanger kommune har også som mål å være ein regionmotor innenfor næringsutvikling. Dette betyr at kommunene skal ha ein aktiv rolle i å legge til rette for ei miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling av landbruksnæringa.

Fra handlingsplan: Stavanger kommune sin landbruksplan må være innenfor rammene av nasjonal politikk, slik de er fastsatt i Jordbruksavtalen og av Stortinget. I denne handlingsplanen brukes landbruk som fellesbetegnelse for de næringsgrener som har jorda som produksjonsgrunnlag.

Dei fire overordna målene for landbruks- og matpolitikken i Noreg er

• Matsikkerhet og beredskap
• Landbruk over heile landet
• Auka verdiskaping
• Berekraftig landbruk med lågare utslepp av klimagasser

Oppdatert grunnlagsinfo må hentes fra:
Matsikkerhet: Vi er ikke godt nok forberedt

UT-3-2026 Resultatkontrollen 2026

Nye tal frå SSB gav store utslag i årets berekningar for jordbruksoppgjeret - NibioJordbruket langt frå å nå klimamåla sine 

Målkonflikter

Brødtekst om målkonflikter.docx

Næringspolitiske mål for Stavanger kommune

Målet i handlingsplanen er at "Stavanger skal være den beste kommunen å drive landbruk i gjennom nasjonal landbrukspolitikk og lokal styring"

Dette springer ut fra Næringstrategiens langsiktige mål om at kommune skal være «en pådriver for Norges mest moderne og bærekraftige matproduksjon og utvikler av matbyen Stavanger». -> NB HUSK Å INNARBEIDE INNSPILL KNYTTET TIL MÅL FRA MØTET MED BONDELAGENE HER

Næringstrategien angir fire strategiske grep for bedre næringsutvikling i Stavanger:

• Beste vertskapskommune

Stavanger ble i 2019 kåret til Norges beste vertskapskommune for næringslivet. Det forplikter og inspirerer. Kommuner som lykkes med næringsutvikling er gjerne tett på næringslivet, tilpasser seg raskt og sørger for kort vei mellom idé og handling.

Kommunen skal legge godt til rette for næring i det kommunale planverket, og ha et høyt servicenivå for eksisterende virksomheter og etablerere. Kommunen som innkjøper skal stimulere til nyskaping og grønn vekst i lokalt næringsliv.

• Attraktiv storbyregion

Stavanger-regionen skal være en magnet for næringsliv, kapital og kompetanse, der det skal være attraktivt å starte og drive næring. Vi skal tiltrekke oss fremtidens arbeidstakere og barnefamilier - da er både bolig, utdanning, kunst- og kulturopplevelser, og friluftsområder viktig. På samme måte er dette viktig for at næringslivet skal velge regionen. 

Næringer forankres og utvikles i regionale arbeidsmarkeder, verdikjeder og kunnskapsnettverk på tvers av kommunegrenser.

Innovasjonssamarbeid med lokale og regionale aktører er viktig for bedrifter. Velfungerende regionale økosystemer er viktige for innovasjons- og vekstevne. Derfor er et godt regionalt samarbeid mellom kommuner, fylket, kunst- og kulturaktører, organisasjoner og næringsliv viktig.

• Framtidsrettet næringsliv

Stavanger-regionen har med sin unike kompetanse et konkurransefortrinn i omstilling mot det grønne skiftet. Dette gir oss et godt grunnlag for å utvikle nye, konkurransedyktige næringer som bygger på eksisterende kunnskap.

Det framtidsrettede næringslivet er komplekst, og gir større robusthet og omstillingsevne. Det gir varige konkurransefortrinn og grunnlag for høy verdiskaping over tid. 

• Internasjonalt samarbeid

Stavanger har innbyggere fra mer enn 180 land og et næringsliv som er internasjonalt rettet og lever av eksport. 

Internasjonalt samarbeid er samskaping, mangfold, kunnskapsutbytte og inkludering.  Det kan deles inn i hovedbolkene inngående, utgående og vertskap. Disse beskriver kommunens rolle i forskjellige sammenhenger med samarbeid over landegrenser, men også vertskapsrollen på hjemmebane. 

Globale megatrender som påvirker hverdagen er felles med byer i andre land: klimaendringer, demografiske endringer og digitalisering. EUs grønne vekststrategi svarer på flere av disse og er i tråd med satsingsområdene i strategien. Kunnskaps- og erfaringsdeling i nettverk og prosjekter er viktig for å kunne utvikle lokale løsninger på globale utfordringer, og for å ivareta innbyggernes og næringslivets behov.

Stavanger - klimanøytral og arealnøytral kommune

Tone skriver denne teksten

Utfordringer og muligheter

Stikkord/ledetekst

• Klima- og miljøutfordringer
• Arealbruk og jordvern
• Karbonopptak og lagring
• Husdyrtetthet  og gjødseloverskudd- konsekvenser for naturmangfold - forurensning- kan bioenergi løse knuten? (arbeidstittel) bioenergi som løsning tekst til ny landbruksplan
• Rekruttering og lønnsomhet
• Veksthusnæringen inn i lavutslippssamfunnet

Utfordringer hentet fra handlingsplan næring

• • Rekruttering
  • Nok arbeidkraft
  • lav lønnsomhet i landbruksnæringa / liten andel av utbyttet går til bonden. behov for risikoavlastning <-> investeringslyst
  • Dyrevelferd;- dyr skal behandles godt og vernes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger
  • Strengere krav til bærekraftig drift (miljøkrav) gir økt fokus på ny kompetanse
  • Krav om løsdrift i melkeproduksjonen fra 2034 vil kreve store investeringer
  • Ny teknologi øker kravene til investeringer/kapital
  • Gjengroing av små/tungdrevne areal p.g.a. færre beitedyr på mindre gårdsbruk
  • Kulturlandskap som naturbeitemark, kystlynghei og slåttemark er blant Norges mest trua naturtyper
  • Ta vare på kulturminner i landbrukslandskap som steingjerder, jordkjellere o.l.
  • Sikre bærekraftig drift av skogsarealene
  • Sikre at kravene til jordvern følges opp og at matjord blir nyttet til matproduksjon
  • Støtte opp om tiltak for å ivareta de mellommenneskelige relasjonene blant bøndene

Mat er beredskap 

Forslag brødtekst/kutt ved behov: Den amerikanske journalisten Alfred Henry Lewis blir ofte sitert på at "mennesket er bare ni måltider unna anarki". Sitatet er nok tatt ut av den opprinnelige sammenhengen, men kaster likevel lys over hvor avgjørende tilgang på nok og trygg mat er for å holde samfunnet i gang. 

Matsikkerhet innebærer at vi til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang på nok og trygg mat. I Norge skal dette sikres gjennom nasjonal produksjon, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og handel. Å ta vare på produksjonsgrunnlaget betyr både at vi må skjerme produksjonsgrunnlaget, jorda, fra forringelse og nedbygging. Men like viktig er det at vi som samfunn tar vare på og videreutvikler den praksis og kunnskap som bonden forvalter.

Jobb videre med tekstforslag som er knyttet til tiltakene i tabellen her:

brødtekst til kapittelet om nok mat i krisetider

Eit klimarobust landbruk

Forslag brødtekst: Klimatilpassing i landbruket handlar om å stå betre rusta til å møte med endringar i klimaet – til dømes meir nedbør, meir ustabilt vêr og meir ekstremvêr. Det kan også handle om å utnytte mulighetene ved ein lengre vekstsesong. Stikkord: Jordhelse og -struktur. Nedbør og drenering. Drift og robuste sorter.

Her kan du jobbe videre med denne teksten Brødtekst om klimarobust landbruk

Husk å produsere tekst om klimarobust skog og skogbruk Brødtekst om klimarobust skog

Slik jobber kommunen

• Samarbeid med næringen
• Kommunens rolle
• Nasjonale rammer, men muligheter for å påvirke: Kommuner kan gjennom høringer og innspill sende signaler til staten om hva som må til for å oppnå nasjonale mål. Dette er selvsagt mest effektivt når store kommuner går sammen om et felles budskap.

• Hvordan planen brukes og følges opp av kommunen

Handlingsdel:

Klimatilpassa landbruk

Se også tiltak i ny Klima- og miljøstrategi under arbeid

Nok og trygg mat i krisetider

Næringsutvikling:

Mål og tiltak: Se notater til innspillsmøte ang målformulering!

Beste vertskapskommune

Attraktiv landbrukskommune

Framtidsretta næringsliv

Internasjonalt samarbeid

Matbyen Stavanger 

Klima og miljø

Kutte klimagassutslipp

Mål og tiltak klimagassutslipp i "gammel" plan: fossile  / biogene

Ta vare på og styrke naturmangfaldet i landbruksområda

Mål og tiltak i "gammel" plan naturmangfold

Se også Grønn plan del 2

(kolonne fjernes) 
Relevans K /N / Fo /sirk øk?
Målkonflikt?

kolonne fjernes

Behov for ny brødtekst/ Ansvar

Kan bruke kode LB23

LB16 

Halde verdiane i kretsløpet - og miljøgifter utanfor

Mål og tiltak i "gammel" plan mindre avfall og miljøgifter

Forslag delmål (trenger å bearbeides): Redusert svinn av råvarer. Ingen miljøgifter på avveie. Alt avfall til gjenvinning.

Reint vann

jf Blå strategi – vann i Stavanger 2024-2035 | Stavanger kommune

Delmål: Oppnå og opprettholde god eller svært god tilstand for alt vatn i kommunen 

Delmål: Oppnå badevannskvalitet og imøtekomme krav frå andre brukarinteresser 

Mål og tiltak "gammel" plan vatn og vassdrag

kolonne fjernes

Behov for tekst/ Ansvar

(kolonne fjernes) 
Relevans K /N / Fo /sirk øk?

Aktører og samarbeidspartnere

Liste her jf handlingsplan næring & handlingsdel temaplan klima og miljø: Aktører og samarbeidspartnere til kapittel i ny landbruksplan

Planen bygger på desse dokumentene

Kommuneplanen

Næringsstrategi 2021-2030

Klima og miljøstrategi for Stavanger med handlingsplan

Lokalmatplan for Stavanger kommunes egen virksomhet 

Grønn plan 

Vann i Stavanger 2024-2035

Temaplan for pollinerende insekter

Planen erstatter disse dokumentene:

Temaplan for klima og miljø i landbruket | Stavanger kommune

Handlingsplan for landbruk (næring)

Kontaktinformasjon

Tone Ankarstrand

rådgjevar klima og miljø

Telefon:

51 50 74 37

E-post:

tone.ankarstrand@stavanger.kommune.no

Silke Dorothee Ullrich

Seniorrådgiver landbruk

Telefon:

51 91 28 44

E-post:

silke.ullrich@stavanger.kommune.no