Oppdatering landbruksplanar - plandokument og nettside er under arbeid!

1. Landbruket i Stavanger kommune

• Mål og føringer
• Slik er planen forankret

1.1. Landbruket si rolle i Stavanger kommune 

Stavanger er regionhovudstaden i matfylket Rogaland. Omlag 30 % av Noregs matproduksjon frå landbruk kjem frå vårt fylke. Jordbruksarealet i Stavanger kommune er på rundt 94 000 dekar der innmarksbeite utgjer halvparten. 

Nye Stavanger med kommunedelane Finnøy og Rennesøy, er ein av dei viktigaste landbrukskommunane i landet. Me produserer ca 50 % av alle tomatene i Noreg, ligg heilt i tet på sau, kyllingkjøt og egg. Det er òg stor produksjon av storfekjøt og mjølk her og areal med frukt og bær er i vekst. Mykje av innmarka vert nytta til grovfôr og kulturlandskapa våre er sterkt prega av gjødsla og ugjødsla beite.  

Stavanger har over fleire år opparbeida seg ein sterk posisjon som matby. Landbruket vårt leverer gode råvarer til "GladMatByen" Stavanger. Det er potensiale for auka ressursutnyttelse, direktesal, styrking av verdikjedene for mat og utvikling og foredling av produkter basert på kortreiste råvarer.

Landbruket har skapt, og skaper, det vakre kulturlandskapet rundt byen og på øyane. Det er svært viktig for vår identitet, trivsel og ikkje minst busetnad i bygdene våre.

1.2 Kommunen sine roller for landbruket

• Planarbeid
• Landbruksforvaltning
• Byggesak
• Beredskap
• Klima 
• Naturforvaltning
• Landbruksforurensing - akutt forurensning 
• Samarbeid med næringen
• Kommunens rolle
• Nasjonale rammer, men muligheter for å påvirke: Kommuner kan gjennom høringer og innspill sende signaler til staten om hva som må til for å oppnå nasjonale mål. Dette er selvsagt mest effektivt når store kommuner går sammen om et felles budskap.
• Hvordan planen brukes og følges opp av kommunen

1.3 Utfordringar for landbruket i Stavanger

Stikkord/ledetekst

• Klima- og miljøutfordringer
• Arealbruk og jordvern
• Karbonopptak og lagring
• Husdyrtetthet  og gjødseloverskudd- konsekvenser for naturmangfold - forurensning- kan bioenergi løse knuten? (arbeidstittel) bioenergi som løsning tekst til ny landbruksplan
• Rekruttering og lønnsomhet
• Veksthusnæringen inn i lavutslippssamfunnet

Utfordringer hentet fra handlingsplan næring

• • Rekruttering
  • Nok arbeidkraft
  • lav lønnsomhet i landbruksnæringa / liten andel av utbyttet går til bonden. behov for risikoavlastning <-> investeringslyst
  • Dyrevelferd;- dyr skal behandles godt og vernes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger
  • Strengere krav til bærekraftig drift (miljøkrav) gir økt fokus på ny kompetanse
  • Krav om løsdrift i melkeproduksjonen fra 2034 vil kreve store investeringer
  • Ny teknologi øker kravene til investeringer/kapital
  • Gjengroing av små/tungdrevne areal p.g.a. færre beitedyr på mindre gårdsbruk
  • Kulturlandskap som naturbeitemark, kystlynghei og slåttemark er blant Norges mest trua naturtyper
  • Ta vare på kulturminner i landbrukslandskap som steingjerder, jordkjellere o.l.
  • Sikre bærekraftig drift av skogsarealene
  • Sikre at kravene til jordvern følges opp og at matjord blir nyttet til matproduksjon
  • Støtte opp om tiltak for å ivareta de mellommenneskelige relasjonene blant bøndene

2. Mål og innsatsområder

Dei fire overordna målene for landbruks- og matpolitikken i Noreg er

• Matsikkerhet og beredskap
• Landbruk over heile landet
• Auka verdiskaping
• Berekraftig landbruk med lågare utslepp av klimagasser

Desse nasjonale landbrukspolitiske måla er òg dei viktigaste måla for utviklinga av landbruket i Stavanger kommune. Kommunen er den lokale landbrukspolitiske aktøren som skal iverksetje nasjonal landbrukspolitikk.

Kommunen er arealmyndighet og har ansvar for å sikra at landbruksareal ikkje blir bygd ned. Kommunen sitt landbrukskontor er fyrstelinje i landbruksforvaltninga og syt for at nasjonale støtteordningar til landbruket vert rett fordelt og at landbrukslovverket vert overhalde.

Stavanger kommune har som mål å være ein regionmotor innafor næringsutvikling. Dette betyr å ta ei aktiv rolle i å legge til rette for ei miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling av jord- og skogbruk.

Oppdatert grunnlagsinfo må hentes fra:
Matsikkerhet: Vi er ikke godt nok forberedt

UT-3-2026 Resultatkontrollen 2026

Nye tal frå SSB gav store utslag i årets berekningar for jordbruksoppgjeret - NibioJordbruket langt frå å nå klimamåla sine 

Målkonflikter

Brødtekst om målkonflikter.docx

Lokalt landbrukspolitsk mål for Stavanger kommune

Målet i handlingsplanen er at "Stavanger skal være ei god kommune å drive eit allsidig, berekraftig landbruk."

SLETT: Dette springer ut fra Næringstrategiens langsiktige mål om at kommune skal være «en pådriver for Norges mest moderne og bærekraftige matproduksjon og utvikler av matbyen Stavanger». -> NB HUSK Å INNARBEIDE INNSPILL KNYTTET TIL MÅL FRA MØTET MED BONDELAGENE HER

Næringstrategien angir fire strategiske grep for bedre næringsutvikling i Stavanger:

• Beste vertskapskommune

Hva betyr det for landbruket? Med eksempler

Slett: Stavanger ble i 2019 kåret til Norges beste vertskapskommune for næringslivet. Det forplikter og inspirerer. Kommuner som lykkes med næringsutvikling er gjerne tett på næringslivet, tilpasser seg raskt og sørger for kort vei mellom idé og handling.

Slett: Kommunen skal legge godt til rette for næring i det kommunale planverket, og ha et høyt servicenivå for eksisterende virksomheter og etablerere. Kommunen som innkjøper skal stimulere til nyskaping og grønn vekst i lokalt næringsliv.

• Attraktiv storbyregion

Hva betyr det for landbruket? Med eksempler

Slett: Stavanger-regionen skal være en magnet for næringsliv, kapital og kompetanse, der det skal være attraktivt å starte og drive næring. Vi skal tiltrekke oss fremtidens arbeidstakere og barnefamilier - da er både bolig, utdanning, kunst- og kulturopplevelser, og friluftsområder viktig. På samme måte er dette viktig for at næringslivet skal velge regionen. 

Slett: Næringer forankres og utvikles i regionale arbeidsmarkeder, verdikjeder og kunnskapsnettverk på tvers av kommunegrenser.

Slett: Innovasjonssamarbeid med lokale og regionale aktører er viktig for bedrifter. Velfungerende regionale økosystemer er viktige for innovasjons- og vekstevne. Derfor er et godt regionalt samarbeid mellom kommuner, fylket, kunst- og kulturaktører, organisasjoner og næringsliv viktig.

• Framtidsrettet næringsliv

Hva betyr det for landbruket? Med eksempler

Slett: Stavanger-regionen har med sin unike kompetanse et konkurransefortrinn i omstilling mot det grønne skiftet. Dette gir oss et godt grunnlag for å utvikle nye, konkurransedyktige næringer som bygger på eksisterende kunnskap.

Slett: Det framtidsrettede næringslivet er komplekst, og gir større robusthet og omstillingsevne. Det gir varige konkurransefortrinn og grunnlag for høy verdiskaping over tid. 

• Internasjonalt samarbeid

Hva betyr det for landbruket? Med eksempler

Slett: Stavanger har innbyggere fra mer enn 180 land og et næringsliv som er internasjonalt rettet og lever av eksport. 

Slett: Internasjonalt samarbeid er samskaping, mangfold, kunnskapsutbytte og inkludering.  Det kan deles inn i hovedbolkene inngående, utgående og vertskap. Disse beskriver kommunens rolle i forskjellige sammenhenger med samarbeid over landegrenser, men også vertskapsrollen på hjemmebane. 

Slett: Globale megatrender som påvirker hverdagen er felles med byer i andre land: klimaendringer, demografiske endringer og digitalisering. EUs grønne vekststrategi svarer på flere av disse og er i tråd med satsingsområdene i strategien. Kunnskaps- og erfaringsdeling i nettverk og prosjekter er viktig for å kunne utvikle lokale løsninger på globale utfordringer, og for å ivareta innbyggernes og næringslivets behov.

Stavanger - klimanøytral og arealnøytral kommune

Tone skriver denne teksten

3. Matsikkerhet og beredskap

Forslag brødtekst/kutt ved behov: Den amerikanske journalisten Alfred Henry Lewis blir ofte sitert på at "mennesket er bare ni måltider unna anarki". Sitatet er nok tatt ut av den opprinnelige sammenhengen, men kaster likevel lys over hvor avgjørende tilgang på nok og trygg mat er for å holde samfunnet i gang. 

Matsikkerhet innebærer at vi til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang på nok og trygg mat. I Norge skal dette sikres gjennom nasjonal produksjon, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og handel. Å ta vare på produksjonsgrunnlaget betyr både at vi må skjerme produksjonsgrunnlaget, jorda, fra forringelse og nedbygging. Men like viktig er det at vi som samfunn tar vare på og videreutvikler den praksis og kunnskap som bonden forvalter.

Jobb videre med tekstforslag som er knyttet til tiltakene i tabellen her:

brødtekst til kapittelet om nok mat i krisetider

3.1 Klimatilpassing

Forslag brødtekst: Klimatilpassing i landbruket handlar om å stå betre rusta til å møte med endringar i klimaet – til dømes meir nedbør, meir ustabilt vêr og meir ekstremvêr. Det kan også handle om å utnytte mulighetene ved ein lengre vekstsesong. Stikkord: Jordhelse og -struktur. Nedbør og drenering. Drift og robuste sorter.

Her kan du jobbe videre med denne teksten Brødtekst om klimarobust landbruk

Husk å produsere tekst om klimarobust skog og skogbruk Brødtekst om klimarobust skog

Handlingsdel:

Klimatilpassa landbruk

Se også tiltak i ny Klima- og miljøstrategi under arbeid

tidl lagt til tiltak LB16

Nok og trygg mat i krisetider

Økt verdiskaping i landbruket:

Mål og tiltak: Se notater til innspillsmøte ang målformulering!

Beste vertskapskommune

Attraktiv landbrukskommune

Framtidsretta næringsliv

Internasjonalt samarbeid

Miljøverntiltak i landbruket

Kutte klimagassutslipp

Mål og tiltak klimagassutslipp i "gammel" plan: fossile  / biogene

(slått sammen i oppdatert plan)

LB9 flyttet

LB11 strykes

LB15 strykes

LB16 delt opp og flyttet til 
klimatilpasning og til 
biologisk mangfold

Ta vare på og styrke naturmangfaldet i landbruksområda

Mål og tiltak i "gammel" plan naturmangfold

Se også Grønn plan del 2

(kolonne fjernes) 
Relevans K /N / Fo /sirk øk?
Målkonflikt?

kolonne fjernes

Behov for ny brødtekst/ Ansvar

Kan bruke kode LB23

Halde verdiane i kretsløpet - og miljøgifter utanfor

Mål og tiltak i "gammel" plan mindre avfall og miljøgifter

Forslag delmål (trenger å bearbeides): Redusert svinn av råvarer. Ingen miljøgifter på avveie. Alt avfall til gjenvinning.

Reint vann

jf Blå strategi – vann i Stavanger 2024-2035 | Stavanger kommune

Delmål: Oppnå og opprettholde god eller svært god tilstand for alt vatn i kommunen 

Delmål: Oppnå badevannskvalitet og imøtekomme krav frå andre brukarinteresser 

Mål og tiltak "gammel" plan vatn og vassdrag

kolonne fjernes

Behov for tekst/ Ansvar

(kolonne fjernes) 
Relevans K /N / Fo /sirk øk?

Aktører og samarbeidspartnere

Liste her jf handlingsplan næring & handlingsdel temaplan klima og miljø: Aktører og samarbeidspartnere til kapittel i ny landbruksplan

Planen bygger på desse dokumentene

Kommuneplanen

Næringsstrategi 2021-2030

Klima og miljøstrategi for Stavanger med handlingsplan

Lokalmatplan for Stavanger kommunes egen virksomhet 

Grønn plan 

Vann i Stavanger 2024-2035

Temaplan for pollinerende insekter

Planen erstatter disse dokumentene:

Temaplan for klima og miljø i landbruket | Stavanger kommune

Handlingsplan for landbruk (næring)

Kontaktinformasjon

May Britt Jensen

Landbrukssjef

Mobil:

469 34 768

E-post:

may.britt.jensen@stavanger.kommune.no

Silke Dorothee Ullrich

Seniorrådgiver landbruk

Telefon:

51 91 28 44

E-post:

silke.ullrich@stavanger.kommune.no

Michelle Bjerkestrand Bokn

Rådgiver

E-post:

michelle.bjerkestrand.bokn@stavanger.kommune.no

Tone Ankarstrand

rådgjevar klima og miljø

Telefon:

51 50 74 37

E-post:

tone.ankarstrand@stavanger.kommune.no