Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Vei og trafikk
  3. Trafikksikkerhet
  4. Trafikksikkerhetsplan

Trafikksikkerhetsplan 2020-2023

Oppdatert: 21.10.2020 19.06.27
Buss og ambulanse kjører fra Hinna til Hillevåg

Planprosessen

Planoppstart

Innspillsrunde

Gjennomgang av innspill og utarbeidelse av planforslag

Førstegangsbehandling i Utvalg for miljø og utbygging 17.06.2020.

Forslag til trafikksikkerhetsplan for Stavanger 2020-2023 legges ut til offentlig ettersyn. Fristen for å komme med innspill til forslaget er 30.09.2020. Si din mening her!

Alle merknader som har kommet inn til høring og offentlig ettersyn blir gjennomgått. Endringer blir bearbeidet inn planforslaget.

Når endringene er lagt inn blir planforslaget med merknader behandlet av politikerne i utvalg for miljø og utbygging for 2. gang, og de kan vedta å sende planen videre til endelig vedtak i kommunestyret.

Planforslaget blir så behandlet i kommunestyret hvor politikerne kan velge å vedta det endelige planforslaget, sende planutkastet tilbake til administrasjonen for å utføre endringer, eller avvise det.

1. Planoppstart

Planoppstart

2. Innspillsrunde

Innspillsrunde

3. Planarbeid

Gjennomgang av innspill og utarbeidelse av planforslag

4. Politisk behandling

Førstegangsbehandling i Utvalg for miljø og utbygging 17.06.2020.

5. Høring

Forslag til trafikksikkerhetsplan for Stavanger 2020-2023 legges ut til offentlig ettersyn. Fristen for å komme med innspill til forslaget er 30.09.2020. Si din mening her!

6. Sluttbehandling

Alle merknader som har kommet inn til høring og offentlig ettersyn blir gjennomgått. Endringer blir bearbeidet inn planforslaget.

Når endringene er lagt inn blir planforslaget med merknader behandlet av politikerne i utvalg for miljø og utbygging for 2. gang, og de kan vedta å sende planen videre til endelig vedtak i kommunestyret.

Planforslaget blir så behandlet i kommunestyret hvor politikerne kan velge å vedta det endelige planforslaget, sende planutkastet tilbake til administrasjonen for å utføre endringer, eller avvise det.

1. Forord

Kommunen har ansvar for investeringer, drift og vedlikehold av det kommunale veinettet. Som veieier, har kommunen også et spesifikt ansvar for trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier. I henhold til folkehelseloven og plan- og bygningsloven har kommunen et generelt ansvar for å forebygge skader og ulykker lokalt. Kommunene har ansvar og virkemidler som kan bidra til økt innsats i det lokale trafikksikkerhetsarbeidet. De er store arbeidsgivere og kjøpere av transporttjenester. I tillegg er de eiere av barnehager og skoler.

Trafikksikkerhet handler om å kunne bevege seg trygt i sitt lokalmiljø, enten man er fotgjenger, syklist eller bilist – barn, ungdom eller voksen.

Trafikksikkerhetsplan for Stavanger kommune 2020–2023 er en revisjon av gjeldende trafikksikkerhetsplan som ble vedtatt i 2015.

Planen vil bli lagt til grunn for hele kommunens trafikksikkerhetsarbeid og prioritering av tiltak, og er en forutsetning for tildeling av trafikksikkerhetsmidler fra fylkets trafikksikkerhetsutvalg.

Trafikksikkerhetsarbeid for alle trafikantgrupper er viktige folkehelsetiltak. Trafikksikkerhetsplanen prioriterer helseperspektivet som er et satsingsområde for kommunen.

Flere sider ved trafikksikkerhetsarbeidet har koblinger til mål i Kommuneplan 2020 – 2034, slik som å:

  • sikre trygghet og tilgjengelighet for alle
  • gjøre det lettere å gå, sykle og reise kollektivt
  • legge til rette for et kortreist hverdagsliv

Stavanger kommunes trafikksikkerhetsarbeid bygger på regjeringens nullvisjon om null drepte og hardt skadde i trafikken. Visjonen følges opp og forsterkes i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018–2021 og Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland 2018–2023.

Kommunestyrets vedtak for trafikksikkerhetsplanen 2020-2023 lyder slik:

2. Innledning

 

2.1. Formål

Formålet med å revidere trafikksikkerhetsplanen er å gi en helhetlig oversikt over trafikksikkerhetsforholdene i Stavanger kommune, og danne et best mulig grunnlag for prioritering av trafikksikringsmidler der risikoene for trafikkulykker er størst. Trafikksikkerhetsplanen omfatter ikke mindre trafikksikkerhetstiltak eksempelvis; ordinære fartsdempende tiltak, oppmerking av gangfelt, annen type skilting, bilsperrer m.m. Slike tiltak håndteres av de årlige driftsbudsjettene i kommunen. 

Denne planen erstatter trafikksikkerhetsplanen for Stavanger kommune 2015-2019. Planen har hatt som hovedfunksjon å være et styringsverktøy for et målrettet trafikksikkerhetsarbeid i kommunen. 

Under utarbeidelsen av Stavanger kommunes trafikksikkerhetsplaner har samordning med overordnede planer, spesielt Rogaland fylkeskommunes trafikksikkerhetsplan blitt vektlagt, for å sikre en rød tråd i arbeidet, fra nasjonalt til lokalt nivå. Denne strategien vil bli videreført og forsterket, spesielt siden de nasjonale føringene er blitt tydeligere og mer konkrete, bl.a. gjennom Nasjonal transportplan, Stortingsmelding 40 og «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg» 2018-2021. 

2.2. Oppfølging av det tidligere bystyrets vedtak fra forrige plan

Bystyrets vedtak 16.03.2015: 

Trafikksikkerhetsplanen for Stavanger 2015-2018 vedtas med følgende tillegg: 

-BYS ber om at fortau i Håhammerbrautene innarbeides i neste plan.  

Nytt kulepunkt side 32 i Trafikksikkerhetsplanen: 

  • Samarbeide med skolen og FAU om kartlegging og gjennomgang av trafikksikkerheten rundt den enkelte skole. 

Følgende momenter skal vurderes konkret i forbindelse med neste rullering av planen: 

  • Hvor det skal være oppmerket sykkelfelt og hvordan det best kan tilrettelegges for sykkel i bygater. 
  • Hvordan skoler mer aktivt kan bidra i kartleggingsarbeidet, herunder spørreundersøkelser, FAU og elevråd, for å gjøre skoleveiene tryggere. 
  • Ber om at KMU (UMU) har innstillingen på trafikksikkerhetsplanen i fremtiden. 
  • Stavanger har enkelte sykkelfelt som overraskende stopper uten at det er tydelig hvordan syklister skal forholde seg. Dette kan skape farlige situasjoner. Bystyret ber om at arbeidet med å rette opp slike punkter prioriteres framover. 
  • Trafikksikkerhetsplanen viser økt antall sykkelulykker. Bystyret ønsker en mer detaljert oversikt over hvor sykler er involvert i ulykker. Informasjon kan innhentes hos legevakt og fastleger. 

Fortauet ved Håhammerbrautene er lagt inn i handlingsplanen for 2020-2023. 

Momentene er vurdert i planen og trafikksikkerheten ved skoler og skoleveier blir prioritert. I delen om kommunale tiltak er det lagt inn et punkt om å samarbeide med skoler og FAU for å kartlegge og gjennomgå trafikksikkerhetssituasjonen til den enkelte skole, 

Sykkelseksjonen i Park og vei arbeider kontinuerlig med tilrettelegging for syklister i kommunen. Registrering av sykkelulykker er en stor utfordring da vi i dag ikke har noe godt system for rapportering. Dette gjelder spesielt for eneulykker for syklister, som man finner mer informasjon om i kapittel fire. 

2.3. Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Stavanger kommune

Trafikksikkerhetsarbeidet i Stavanger kommune er forankret hos kommunedirektør, og ansvaret for prosessen med å utarbeide en ny trafikksikkerhetsplan for perioden 2020 – 2023 er tillagt Park og vei. Det er av avgjørende betydning for arbeidet at den enkelte sektorleder sørger for at egne tiltak i planen blir gjennomført.  

2.4. Veinett og ansvar

I Norge består veinettet av flere typer veier; riksveier, europaveier, fylkesveier, kommunale veier og private veier. Ansvaret for forvaltningen av disse veiene deles mellom flere instutisjoner.

Statens vegvesen har ansvaret for riks- og europaveier, mens kommunen har ansvaret for kommunale veier. Tidligere har Statens vegvesen også hatt ansvaret for fylkesveiene, men dette ansvaret tok fylkeskommunene over 1. januar 2020. 

I trafikksikkerhetsplanen vil de fysiske tiltakene kun være rettet mot offentlige veier, som derfor utelukker tiltak på private veier fra planen.  

2.5 Samarbeidspartnere

Den reviderte planen er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommunalavdelingene  

  • By- og samfunnsplanlegging 
  • Oppvekst og utdanning
  • Helse og velferd 
  • Bymiljø og utbygging.  

Andre bidragsytere for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen er:

  • Politi
  • Rogaland fylkeskommune
  • Statens vegvesen 
  • Trygg trafikk. 

3. Nasjonale føringer i trafikksikkerhetsarbeidet

3.1. Meld. St. 40 – Samordning og organisering

Stortingsmelding 40 legger vekt på at arbeidet med å bedre trafikksikkerheten fortsatt må ha høy prioritet, med nullvisjonen som et av hovedmålene for transportpolitikken.  

Meldingen viser til at mange av de enkle og mest effektive trafikksikkerhetstiltakene allerede er tatt i bruk, og at det må samarbeides mer på tvers dersom ulykkestallene skal reduseres ytterligere 

3.2. Nasjonal transportplan 2018-2029

Nasjonal transportplan 2018–2029 (Stortingsmelding 33) viderefører regjeringen nullvisjonen og legger opp til maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 2030.  

Nasjonal transportplan inneholder for første gang et eget kapittel om barn og unge (Barnas transportplan). Regjeringen vil blant annet 

  • legge til rette for at åtte av ti barn og unge skal velge å gå eller sykle til skolen 
  • styrke trafikksikkerheten for barn og unge 
  • legge vekt på barn og unges behov i planleggingen og utviklingen av transportsystemet 
  • at det skal legges vekt på hensynet til barn og unge i lokal og regional planlegging 
  • styrke kompetansen om trafikksikkerhet i barnehage og skole. 

3.3. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018 – 2021

Nasjonal tiltaksplan (pdf) følger opp målene i Nasjonal transportplan, og legger opp til maksimalt 41 hardt skadde eller drepte trafikanter Rogaland i 2030. 

3.4. Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland 2018 - 2023

Intensjonen med handlingsplanen for trafikksikkerheten i Rogaland (pdf) er at trafikksikkerhetsarbeidet som utføres i fylket, skal være med å bidra til å nå de nasjonale målene. Handlingsplanen handler først og fremst om ikke-fysiske tiltak.  

3.5. Folkehelsemeldingen

Folkehelsemeldingen (2018–2019) sier at trafikkulykker er et betydelig folkehelseproblem. Trafikksikkerhet og forebygging av ulykker står nevnt i meldingen. Det er et nasjonalt mål at 80 prosent av alle barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Dette målet kan folkehelsearbeidet bidra til å nå. Folkehelsearbeoidet skal også bidra til at folk har tilgang til trygg transport. 

3.6. Regionalplan for folkehelse i Rogaland 2013 – 2017

Regionalplan for folkehelse i Rogaland 2013 – 2017, som ennå gjelder, sier at fylkeskommunen skal være pådriver for å utvikle trygge og helsefremmende lokalsamfunn.  

Ett eksempel på tiltak er at flere kommuner skal oppnå status som Trafikksikker kommune (en ordning i regi av Trygg Trafikk). Målet er å forankre trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen for å få et bredt og helhetlig arbeid med trafikksikkerhet.

Utvalg for miljø og utbygging i Stavanger kommune vedtok 12.11.2019 at kommunen skal søke om å bli godkjent som Trafikksikker kommune. 

4. Ulykkessituasjonen og utviklingen i Stavanger kommune

Utvikling i trafikkulykker 2013-2018

I Stavanger har antall trafikkulykker blitt redusert fra 135 i 2013 til 80 i 2018. Dette er en positiv
utvikling hvor antall ulykker har blitt færre for hvert år. Ser man på utviklingen fra 1999 frem til 2018
har det i snitt vært 148 ulykker per år, som viser at det også over en lengre periode har blitt færre og
færre trafikkulykker i Stavanger.

På en annen side har antallet drepte eller hardt skadde økt fra 3 i 2013 til 8 i 2018. Denne perioden
har hatt et snitt på 8, men utviklingen fra år til år har vært ustabil. Sammenligner man perioden med
den foregående perioden 2007-2012 (ni i snitt) eller den lengre perioden fra 1999-2018 (ti i snitt),
ser man likevel en positiv utvikling over tid.

Kostnaden av trafikkulykker

Ulykker og skader i trafikken påfører menneskene som rammes store lidelser, og påfører samfunnet store kostnader. Fra statistikken for forsikringsutbetalinger kan vi anslå at veitrafikkulykkene i Norge i 2016 kostet samfunnet om lag 24,2 mrd. kr. Helse- og omsorgstjenestene i kommunene må ta mye av regningen. Det lønner seg derfor å forebygge.

Uregistrerte trafikkulykker

I tillegg til de registrerte trafikkulykkene forekommer det også et høyt antall trafikkrelaterte skader  som ikke registreres. De inngår derfor ikke i den offisielle ulykkesstatistikken, fordi de ikke blir rapportert til politiet. Dette gjelder spesielt for ulykker på sykkel og til fots, der ingen andre er involvert (eneulykker).

En kartlegging viser at 2184 syklister fikk behandling bare på Oslo skadelegevakt i 2014. De aller fleste ulykkene skjedde i trafikken. Samme år var det offisielle antallet sykkelulykker for hele landet «kun» 555. En tilsvarende kartlegging viser at over 6000 fotgjengere ble behandlet for skader i 2016. Svært mange av skadene skjedde på glatt føre om vinteren, og kunne derfor sannsynligvis vært forebygget gjennom bedre vedlikehold på veiene våre, særlig gjennom måking og strøing. Tall for Stavanger kommune foreligger ikke.

Underrapportering av trafikkulykker er et problem, ettersom grunnlaget for forebyggende arbeid blir feil. Det arbeides på nasjonalt nivå med å lage et register, hvor blant andre fastleger og legevakt må rapportere inn årsaker til behandling av skader.

4.1. Trafikale utfordringer i kommunen

De trafikale utfordringene i landet varierer fra sted til sted. I boligområdene i Stavanger er det mye hekker og vegetasjon langs fortau og veier. Uten godt vedlikehold skaper vegetasjonen dårlige siktforhold og farlige trafikksituasjoner.

En annen stor utfordring er det høye antallet trafikanter som bryter trafikkreglene, særlig når det gjelder fart, rus og bilbeltebruk. Dette skaper farlige trafikksituasjoner.

Hekker og vegetasjon

En viktig forutsetning for en trygg ferdsel i trafikken er at trafikantene har fri sikt og blir sett. Spesielt vår og sommer, når vegetasjonen vokser raskt og ungene ferdes til og fra skolen, er høy og bred vegetasjon en utfordring for trafikksikkerheten.

Den reduserer sikten til trafikkantene, gjemmer trafikkskilt, hindrer fri ferdsel på fortau og presser myke trafikanter ut i veibanen.

Statens vegvesen:

- Tre av ti dødsulykker på sykkel skyldes dårlig sikt. Ofte er det hekk, busker og vegetasjon som hindrer oversikt.

Klipp skoleveien trygg!
Klipp skoleveien trygg!

Figur 1: Uklipte hekker kan presse fotgjengere ut i veibanen.

Stavanger kommune er ansvarlige for drift og vedlikehold av de kommunale veiene. Dette inkluderer et ansvar for god sikt og trygg ferdsel. Men kommunens handlingsrom er begrenset når trafikkfarlig vegetasjon i veikryss og ved utkjørsler vokser på privat eiendom.

Det er grunneier som er ansvarlig for at vegetasjonen på egen eiendommen ikke skaper trafikkfarlige situasjoner. Stavanger kommune har ansvar for å se til at grunneierne faktisk holder vegetasjonen på egen eiendom (jf. naboloven), og så lav at det er fri sikt ved utkjørsler og kryss (jf. veglova).

Å følge opp vedlikehold av vegetasjon er arbeidskrevende. Kommunen er derfor helt avhengige av innbyggernes innsats for å sikre at kommunale veier har god sikt og er trafikksikre for alle som ferdes.

Reglene for trafikksikker vegetasjon er tilgjengelig på www.stavanger.kommune.no/hekk

Risikoatferd i trafikken

- Fart er den viktigste grunnen til ulykker med drepte og hardt skadde i trafikken. - Politiet

Trafikanter som handler uaktsomt eller bryter trafikkreglene er en stor utfordring for trafikksikkerheten. Dette setter både dem selv og andre i fare. Faktorer som for høy fart, ruspåvirkning og feil eller manglende bruk av bilbelte er faktorer som går igjen i dødsulykkene. Statens vegvesens analyser av dødsulykker i perioden 2005-2016 viser at:

  • For høy fart har vært en sannsynlig medvirkende faktor i 42 prosent av dødsulykkene.
  • Rus har vært en sannsynlig medvirkende faktor i minst 21 prosent av dødsulykkene.
  • 40 prosent av de drepte i bil ikke brukte bilbelte, eller var feil sikret.

Dersom alle fulgte fartsgrensen, kjørte uten ruspåvirkning og brukte bilbelte i trafikken, kunne ifølge Transportøkonomisk institutt, antallet drepte i trafikken være redusert med 47 prosent. Å redusere risikoatferden blant trafikanter vil derfor være en viktig del av politiets trafikksikkerhetsarbeid. En av kommunens viktige roller er å se til at ansatte opptrer med minst mulig risiko i trafikken.

Gangfelt og intensivbelysning

Stavanger kommune mottar hvert år mange søknader om etablering av gangfelt. Gangfelt etableres i første rekke som et tiltak for å bedre fremkommeligheten for fotgjengere og ikke som et trafikksikkerhetstiltak. I den faglige vurderingen ved etablering av gangfelt benyttes gangfeltkriteriene i Statens vegvesens håndbok V127. Antall kjøretøy og antall kryssinger på det aktuelle stedet for et gangfelt er avgjørende for behovet om å etablere gangfeltet.

Intensivbelysning er en type belysning som endrer kontrasten ved å lyse direkte på fotgjengerne, slik at de blir mer synlige når de krysser veien. Intensivbelysning bidrar til at det blir tryggere å krysse gangfelt. Ved oppmerking av nye gangfelt etableres det intensivbelysning på det nye gangfeltet og omliggende gangfelt. Grunnen til dette er at de andre gangfeltene i nærheten ikke skal få mindre oppmerksomhet og av den grunn bli mindre trafikksikre enn de nye gangfeltene med intensivbelysning. Stavanger kommune har budsjett til å intensivbelyse 6-8 gangfelt årlig. Innkomne søknader angående gangfelt og intensivbelysning behandles kontinuerlig gjennom hele året. Kommunen har i dag en fremdriftsplan for intensivbelysning som varer frem til 2023, men ved behov kan ekstrabestillinger komme i tillegg. Områdene rundt skoler og barnehager har høyeste prioritet.

Hjertesone

Stavanger kommunestyre vedtok i desember 2019 at vi skal arbeide for å innføre hjertesoner ved skolene i Stavanger. Hjertesone, et konsept i regi av Trygg Trafikk, handler om å redusere trafikken rundt skolene for å forebygge farlige trafikksituasjoner. Det etableres steder utenfor hjertesonene, der barna blir sluppet av og hentet (droppsoner). Barna må demed gå litt mer for å komme seg til og fra skolen. Dette er positivt for folkehelsa og trafikksikkerheten, men har i andre kommuner vist seg å være noe utfordrende å få foresatte med på.

Vellykkede hjertesoner avhenger av at foresatte er positive til å ikke kjøre barna helt til skolen og at skolen og foredregrupper legger ned betydelig innsats i kampanjen lokalt.

Elektriske sparkesykkel

Flere ulykker har oppstått på elektriske sparkesykler. Dette skyldes blant annet at de går fort, de er stillegående og det kjøres ofte på fortau. Vår oppfatning er at det er mangel på respekt for trafikkreglene og lite hjelmbruk.

Sparkesykkelaktørerer plasser ut sparkesykler på strategiske steder som ikke nødvendigvis er godt nok tilrettelagt for det. Brukerne har liten forståelse for hvor det er trygt å sette fra seg sparkesykkelen etter bruk. Det blir ikke tatt hensyn til universell utforming. Dette går spesielt utover svaksynte og funksjonshemmede.

4.2. Ulykkessituasjonen i kommunen 2013-2018

Fra 2013-2018 ble 17 trafikanter meget alvorlig skadd eller drept i trafikken. Sju av disse var myke
trafikanter. Det er registrert klart flest bilulykker i perioden, men som nevnt i starten av kapittelet blir mange ulykker ikke registrert, spesielt sykkelulykker.

Tallene i tabellen under er hentet fra Statens vegvesen, og gjelder området som i dag tilsvarer nye Stavanger.

Trafikant Antall ulykker Antall ulykker med drepte/meget alvorlig skadd
Fotgjenger eller akende involvert 95 6
Sykkelulykke 102 1
MC-ulykke 87 3
Bilulykke 275 3
Totalt 559 13

Ulykkens alvorlighetsgrad

I tabellen over og tilsvarende tabeller for hver kommunedel videre i kapittelet deles ulykker inn i ulike alvorlighetsgrader, etter graden av skade på trafikanten. Inndelingen er hentet fra Statens vegvesen:

  • Drepte regnes som alle som dør innen 30 dager etter ulykkesdato av skader påført i
    ulykken
  • Meget alvorlig skadde er personer med skader av en slik art at personens liv en tid er
    truet eller har skader som fører til varig og alvorlig mén
  • Alvorlig skadde regnes personer med større, men ikke livstruende skader
  • Lettere skadde er personer med mindre brudd, skrammer osv. som ikke trenger
    sykehusinnlegging

Ulykkespunkt- og strekninger

Ulykkespunkt og -strekninger er steder som er særlig belastet med trafikkulykker i løpet av en femårsperiode. Fra 01.01.2014 til 31.12.2018 er det i Stavanger registrert seks ulykkespunkt og fire ulykkesstrekninger. Ingen av registreringene er på kommunale veier. De mest belastede veiene er Fv.44 Hillevågsveien og motorveien E39 som begge har både ulykkespunkt- og strekninger.

Figur 1 Ulykkespunkt og -strekninger 2014-2018. Kilde: https://vegkart.atlas.vegvesen.no/#kartlag:nib/@-33054,6570160,11/hva:~(~(filter~(~(operator~'*3d~type_id~6968~verdi~(~'2014-01-01)))~id~717)~(filter~(~(operator~'*3d~type_id~6956~verdi~(~'2014-01-01)))~id~716))
Figur 1 Ulykkespunkt og -strekninger 2014-2018. Kilde: https://vegkart.atlas.vegvesen.no/#kartlag:nib/@-33054,6570160,11/hva:~(~(filter~(~(operator~'*3d~type_id~6968~verdi~(~'2014-01-01)))~id~717)~(filter~(~(operator~'*3d~type_id~6956~verdi~(~'2014-01-01)))~id~716))

Ulykkespunkt:
Et ulykkespunkt er definert som en strekning på inntil 100m med minst 4 personskadeulykker i løpet av 5 år.

Sted Vei Antall ulykker Kommentar
Henrik Ibsens gate, strekket fra Gunnar Warebergs gate og nordover E39 5  
Hillevågsveien, rundkjøringen ved Haugåsveien  Fv.44  5   
Motorveien, E39 gjennom Auglendstunnelen  E39 4   
Lagårdsveien, strekningen forbi Falcks gate  Fv.44  4   
Hillevågsveien, strekning forbi Sandvikveien  Fv.44  4  
Rundkjøring Ullandhaugveien 440  Fv.440 4  

Ulykkesstrekning:
En ulykkesstrekning defineres som en strekning på inntil 1 km hvor det har skjedd minst 10 personskadeulykker i løpet av 5 år. 

Sted Veg Antall ulykker Kommentar
Henrik Ibsens gate, Tjensvollkrysset og sørover E39 12  
Hillevågsveien, fra Falcks gate til rundkjøringen med Haugåsveien  Fv. 44  10  
Madlaveien, fra Bergelandstunnelen frem til rundkjøringen ved E39 Fv. 441  10   
Motorveien forbi Forusbeen  E39 10  

Utvikling i antall personer drept eller skadet i trafikkulykker 2013-2018 

I Stavanger har det totalet antallet personer som har blitt skadet eller drept i trafikkulykker blitt redusert fra 135 i 2013 til 80 i 2018. Dette er en positiv utvikling hvor det har blitt blitt færre for hvert år. Ser man på utviklingen fra 1999 frem til 2018 har det i snitt vært 148 personer per år, som viser at det også over en lengre periode har blitt færre og færre trafikkulykker i Stavanger.  

Tabell 2 Antall personer skadet i trafikkulykker i perioden 1999-2018 i Stavanger kommune. Tallene er hentet fra ssb.
Tabell 2 Antall personer skadet i trafikkulykker i perioden 1999-2018 i Stavanger kommune. Tallene er hentet fra ssb.

Dersom man kun ser på antallet drepte eller meget alvorlig skadde i trafikken, så har utviklingen år for år hvert mer varierende. Perioden fra 2013-2018 har hatt et snitt på 8, men variert fra 3 i 2013 til 12 i 2015. Ser man på den tidligere perioden 2007-2012 (9 i snitt) eller den lengre perioden fra 1999-2018 (10 i snitt), ser man en nedgang også i antall drepte eller hardt skadde over tid.  

Tabell 1: Antall personer drept eller hardt skadd i trafikkulykker i perioden 1999-2018 i Stavanger kommune. Tallene er hentet fra ssb.
Tabell 1: Antall personer drept eller hardt skadd i trafikkulykker i perioden 1999-2018 i Stavanger kommune. Tallene er hentet fra ssb.

 

4.3. Ulykkessituasjonen i kommunedelene (2013-2018)

4.3.1 .Rennesøy

Rennesøy kommunedels veinett kjennetegnes av E39 og de to undersjøiske tunellene Byfjordtunnelen og Mastrafjordtunnelen. Det er flest ulykker på E39, hvor også de fleste alvorlige ulykkene finner sted. I løpet av perioden er det registrert tre dødsulykker på Rennesøy, to av dem på E39 og den siste på en fylkesvei.  

Oversiktskart over ulykkessteder: Rennesøy

Oversiktskart over ulykkessteder: Rennesøy

Ulykkestype Antall ulykker Drepte eller alvorlig skadde
Fotgjenger eller akende involvert 0 0
Sykkelulykke 0 0
MC-ulykke 4 1
Bilulykke 28 2
Totalt 32 3

4.3.2. Finnøy

Det er registret åtte ulykker i kommunedelen Finnøy. Av disse er en dødsulykke med fotgjenger og en meget alvorlig ulykke med MC. Begge ulykkene skjedde på Sjernarøyene. De andre ulykkene er fordelt på øyene Fogn, Ombo og Finnøy. 

Oversiktskart over ulykkessteder: Finnøy

Oversiktskart over ulykkessteder: Finnøy

Ulykkestype Antall ulykker Drepte eller alvorlig skadde
Fotgjenger eller akende involvert 1 1
Sykkelulykke 1 0
MC-ulykke 3 1
Bilulykke 3 0
Totalt 8 2

4.3.3. Hundvåg

Fastlandsforbindelsen og Hundvåg Ring er begge en del av fylkesvei 4566 og utgjør hovedveinettet i kommunedelen. Det er registrert 33 ulykker, de fleste på fylkesveinettet. Det er registrert tre alvorlige ulykker: To bilulykker på fylkesvei og en fotgjengerulykke på kommunal vei.  

Oversiktskart over ulykkessteder: Hundvåg

Oversiktskart over ulykkessteder: Hundvåg

Ulykkestype Antall ulykker Drepte eller alvorlig skadde
Fotgjenger eller akende involvert 5 0
Sykkelulykke 6 0
MC-ulykke 6 0
Bilulykke 16 0
Totalt 33 0

4.3.4. Tasta

E39 går gjennom kommunedelen, og er en viktig forbindelse mellom nord og sør. Tasta har også flere fylkesveier, som binder kommunedelen sammen. Det er registrert 38 ulykker i bydelen, de fleste på E39 eller fylkesveiene. Ingen er blitt drept, men én person ble meget alvorlig skadd i en sykkelulykke på kommunal vei. Det er også registrert tre ulykker med alvorlig skadde, alle var MC-ulykker på fylkesvei. 

Oversiktskart over ulykkessteder: Tasta

Oversiktskart over ulykkessteder: Tasta

Ulykkestype Antall ulykker Drepte eller alvorlig skadde
Fotgjenger eller akende involvert 0 0
Sykkelulykke 10 1
MC-ulykke 11 0
Bilulykke 17 0
Totalt 38 1

4.3.5. Hillevåg

Hillevåg utgjør et stort område med mye trafikk. E39 går gjennom hele kommunedelen fra nord til sør. Flere fylkesveier forbinder området, både nord-sør og øst-vest. Det er registrert 131 ulykker i Hillevåg kommunedel. 45 av dem er knyttet til E39 eller av- og påkjøringsrampene til E39. 25 av ulykkene er registrert på fylkesvei 44 Hillevågsveien.  

Tre personer er blitt drept i trafikken, to av dem er fotgjengere og én på MC. En av dødsulykkene er registrert på det kommunale veinettet og de to andre er registrert på fylkesvei. Det er registrert seks alvorlige ulykker, to av dem på fylkesvei 44 Hillevågsveien, en på E39 mellom Motorveien og Tjensvollkrysset, og de siste tre på det kommunale veinettet. 

Oversiktskart over ulykkessteder: Hillevåg

Oversiktskart over ulykkessteder: Hillevåg

Ulykkestype Antall ulykker Drepte eller alvorlig skadde
Forgjenger eller akende involvert 22 2
Sykkelulykke 22 0
MC-ulykke 16 1
Bilulykke 71 0
Totalt 131 3

4.3.6. Hinna

E39 og fv. 44 Boganesveien på Hinna er to viktige veiakser som går fra nord til sør. Disse aksene blir sammenkoblet av fv. 44 Diagonalen og fv. 4526 Forusbeen, som knytter veinettet fra øst til vest sammen. Det er registrert 113 ulykker i kommunedelen. 50 av disse er knyttet til motorveien E39 og veiens av- og påkjøringsramper. 19 av ulykkene er på fv. 44 Boganesveien og Gauselveien. Det er registrert fem alvorlige ulykker, hvorav tre med fotgjenger, en med syklist og en med MC-fører.

Oversiktskart over ulykkessteder: Hinna 

Oversiktskart over ulykkessteder: Hinna

Ulykkestype Antall ulykker Drepte eller meget alvorlig skadde
Fotgjenger eller akende involvert 17 0
Sykkelulykke 17 0
MC-ulykke 16 0
Bilulykke 63 0
Totalt 113 0

4.3.7. Eiganes og Våland

Hovedtrafikkårene gjennom Eiganes og Våland er E39, som går nord- sør og rv. 509 Madlaveien, som går øst-vest. Blant de viktigste fylkesveiene er Løkkeveien og Lagårdsveien, som også har flere ulykker. Det er registrert 87 ulykker i kommunedelen, de fleste av dem i sentrumsområdet og på fylkesveinettet. To dødsulykker er registrert på det kommunale vegnettet, hvor de drepte har vært en fotgjenger og en bilist. Det er også registrert en ulykke i sentrum, der en fotgjenger ble meget alvorlig skadd.  

Oversiktskart over ulykkessteder: Eiganes og Våland

Oversiktskart over ulykkessteder: Eiganes og Våland

Ulykkestype Antall ulykker Drepte eller meget alvorlig skadet
Fotgjenger eller akende involvert 17 2
Sykkelulykke 22 0
MC-ulykke 17 0
Bilulykke 31 1
Totalt 87 3

4.3.8. Storhaug

Storhaug har få fylkesveier og en stor andel kommunale veier. Rv. 509 Bergelandstunnelen og Fv. 4564 Storhaugtunnelen er viktige forbindelser mellom øst og vest. Haugesundsgata er en viktig forbindelse mellom nord og sør. Det er registrert 58 ulykker i kommunedelen, flest på det kommunale veinettet. Det er ingen drepte, men en fotgjenger ble meget alvorlig skadd i sentrum. Forøvrig er det registrert fem alvorlige ulykker, hvor to var fotgjengerulykker i sentrum. De tre resterende er registrert i Lervigsområdet, som MC, bil- og sykkelulykke. 

Oversiktskart over ulykkessteder: Storhaug

Oversiktskart over ulykkessteder: Storhaug

Ulykkestype Antall ulykker Drepte eller alvorlig skadde
Fotgjenger eller akende involvert 20 1
Sykkelulykke 9 0
MC-ulykke 4 0
Bilulykke 25 0
Totalt 58 1

4.3.9. Madla

Den viktigste trafikkforbindelsen i Madla kommunedel er Revheimsveien og Madlaveien, som knytter Kvernevik sammen med Stavanger sentrum. Det er registrert 59 trafikkulykker i kommunedelen25 av dem på rv. 509 Revheimsveien. De fleste ulykkene har funnet sted på enten riksvei eller fylkesvei. I løpet av perioden har ingen blitt drept eller meget alvorlig skadet i trafikken. Sju av ulykkene er registrert som alvorlige. Av disse var tre fotgjengerulykker, to sykkelulykker og to MC-ulykker. 

Oversiktskart over ulykkessteder: Madla

Oversiktskart over ulykkessteder: Madla

Ulykkestype Antall ulykker Drepte eller meget alvorlig skadde
Fotgjenger eller akende involvert 13 0
Sykkelulykke 15 0
MC-ulykke 10 0
Bilulykke 21 0
Totalt 59 0

 

5.Mål og strategi

5.1. Mål

Nullvisjonen 

Nullvisjonenom ingen drepte eller hardt skadde i vegtrafikken, ligger til grunn og setter mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Stavanger kommune. Nullvisjonen har et etappemål om at det i 2030 skal maksimalt være 350 drepte eller hardt skadde i trafikken. Stavanger kommune vil bidra til at dette målet blir nådd. 

Stavangers mål for trafikksikkerhet 

For perioden 2020-2023 vil trafikksikkerhetsarbeidet i Stavanger kommune ha som mål å  

  • Redusere antall ulykker for hvert år 
  • Ha en sammenhengende periode på 12 måneder uten drepte eller meget alvorlig skadde i vegtrafikken 
  • Redusere konsekvensen av de ulykkene som skjer. 

Nullvekstmålet gir utfordringer for nullvisjonen 

Nullvekstmålet tar sikte på at veksten i persontransporten i de store byene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette betyr at persontransporten med bil ikke skal økes, samtidig som andelen som går eller sykler vil vokse. Ettersom myke trafikanter er en sårbar gruppe i trafikkenkan dette målet komme i konflikt med nullvisjonen. Det vil derfor være ekstra viktig å sørge for trafikksikkerheten til fotgjengere og syklister fremover.  

5.2.Strategi

For å oppnå kommunens trafikksikkerhetsmål vil trafikksikkerhetsarbeidet ha fem hovedstrategier.  

Hovedstrategier 

  1. Utbedre farlige strekninger og punkt. 
  2. Høy standard på drift og vedlikehold av veinettet for alle trafikanter.
  3. Jobbe for å bli godkjent som trafikksikker kommune. 
  4. Fremme gode holdninger og god atferd i trafikken. 
  5. Tiltak rettet mot utsatte trafikantgrupper. 

Utbedre farlige strekninger og punkt 

Den første hovedstrategien vil være å utbedre farlige strekninger og punkt langs veieneVi skal spesielt sette inn tiltak på strekninger og punkt som kommunen vurderer har høyere ulykkesrisiko enn andre steder, og med det forebygge ulykker.  

Høy standard på drift og vedlikehold 

Stavanger kommune vil fortsette satsingen på god drift og vedlikehold av veiene, med godt vedlikehold og rask utbedring av veinettet for gange, sykkel og kjøretøy. Kommunen fortsetter å prioritere strøing og brøyting av hovednettet for syklistene like høyt som hovedveiene for bilistene. For alle trafikanter er god sikt viktig for sikkerheten. Derfor vil vi spesielt arbeidet med å sørge for at de mange hekkene i boligområdene i Stavanger klippes etter gjeldende norm. 

Trafikksikker kommune 

For å bli godkjent som trafikksikker kommune, må kommunen blant annet sørge for at skoler og barnehager blir godkjente som trafikksikre av Trygg TrafikkDette innebærer at skolene skal ha integrert trafikkopplæring i tråd med kunnskapsløftets kompetansemål. Barnehagene skal blant annet ha opplæring i trafikkreglene for fotgjengere og bruk av sansene i trafikkenSkolene skal også fortsette sitt arbeid med å få flere barn til å gå til skolen gjennom motiverende kampanjer. 

Fremme gode holdninger og atferd i trafikken 

Kommunen skal arbeide kontinuerlig for å fremme gode holdninger og trygg atferd i trafikken, i samarbeid med politiet, parkeringsselskap og andre instanserForebygging starter i barnehage og skoleUte i trafikken er politiets innsats viktig, spesielt for å unngå at sjåfører er påvirket av rus, bryter fartsgrenser og kjører uten korrekt bruk av sikkerhetsutstyr.

Kommunen skal jobbe for å utarbeide restriksjoner for utleie av elektriske sparkesykler, såkalt "Geofencing". Det er per idag mulig å legge inn soner hvor sparkesyklene må kjøre saktere, soner hvor sparkesyklene slår seg av og soner hvor det ikke er mulig å parkere sparkesyklene.  Kommunen skal finne smarte utplasseringssteder/parkeringsområder og legge til rette, slik at stedene blir trygge med stativ og evt. lademuligheter. 

Tiltak rettet mot utsatte trafikantgrupper 

Barn og unge til fots, unge førere, eldre og personer med nedsatt funksjonsevner er utsatt i trafikken og møter ulike utfordringer. Derfor er det viktig med tiltak rettet mot disse trafikantgruppene.

6. Handlingsplan del 1 - Holdningsskapende tiltak

I den Nasjonale tiltaksplanen (2018-2021) er det satt mål for tilstandsutvikling innenfor områder der tilstandsendringer er av vesentlig betydning for utviklingen i antall drepte og hardt skadde. Tilstandsmålene er satt innenfor 13 ulike innsatsområder.   

I dette kapittelet gjengir vi 10 nasjonale tilstandsmål og innsatsområder som Stavanger kommune finner det mest relevant å jobbe videre med. Under hvert av områdene har vi konkretisert de kommunale tiltakene som skal bidra til å nå de nasjonale målene. 

6.1. Fart

Nasjonale mål:

Fart (Kapittel 4.2) Andel av kjøretøy som overholder fartsgrensen 57.2% (2016) 72% (2022)
Rus (Kapittel 4.3) Andel av trafikkarbeid som utføres under påvirkning av alkohol over 0,2 promille 0,2% (2016/2017)  0,1% (2026)
Rus (Kapittel 4.3) Andel av trafikkarbeidet (all kjøring på vei) som utføres under påvirkning av narkotika over straffbarhetsgrensen  0,6% (2016/2017) 0,4% (2026)


Kommunale tiltak:
 

  • Kommunen skal, som arbeidsgiver, påvirke sine ansatte i tjeneste til å opptre med minst mulig risiko i trafikken. 
  • Kommunen skal ha utarbeidet retningslinjer for tjenestereiser og forankret disse i alle sektorer. 
  • Trafikksikkerhet skal være årlig tema i kommunens arbeidsmiljøutvalg (AMU). 
  • Kommunen, som kjøper av ulike tjenester, skal stille krav til samarbeidspartnere om trafikksikker adferd (transporttjenester og vei- og vedlikeholdstjenester). Disse innarbeides i anbudsdokumentene. 
  • Kommunens ansatte gjennomfører e-læringskurs i trafikksikkerhet og HMS (utviklet på KS-læring plattform av Trygg Trafikk som ble tilgjengelig ved årsskiftet 2018/2019) 

6.2. Rus

Nasjonale mål:

Rus (Kapittel 4.3) Andel av trafikkarbeidet som utføres under påvirkning av alkohol over 0,2 promille  0,2%(2016-2017) 0,1% (2026)
Rus (Kapittel 4.3) Andel av trafikkarbeidet som utføres under påvirkning av narkotika over straffbarhetsgrensen  0,6% (2016-2017) 0,4% (2026)

Kommunale tiltak: 

  • Kommunen skal arbeide aktivt for å forhindre at ansatte er påvirket av rusmidler i tjenesten.  
  • Ved kjøp eller leasing av nye biler skal alkolås innarbeides som en del av anbudsgrunnlaget. 

6.3. Bilbeltebruk

Nasjonale mål:

Bilbelte/sikring av barn i bil (kapittel 4.4) Andel førere og forsetepassasjerer som bruker bilbelte i lette kjøretøy  97,2% (2017) 98% (2022)
Bilbelte/sikring av barn i bil (kapittel 4.4) Andel barn i alderen 1 – 3 år som er sikret bakovervendt i bil  63% (2017) 75% (2022)
Bilbelte/sikring av barn i bil (kapittel 4.4) Andel førere av tunge kjøretøy som bruker bilbelte  84,3% (2017) 95% (2022)

 

Kommunale tiltak: 

  • Kommunen skal alltid velge busser med 3-punktsbelte ved leie av busser til transport i regi av kommunen.  
  • Kommunen har, i retningslinjene for tjenestereiser, en forventning om at alle kommunalt ansatte bruker bilbelte ved transport i tjeneste, der bilbelte finnes. 
  • Helsestasjonenes virksomhet skal styrke informasjonen på temaet barn i bilog da spesielt om at barna skal sitte sikret bakovervendt i bil til de er fire år. 
  • Kommunen, gjennom de kommunale barnehagene, gjennomfører tiltak for å informere om sikring av barn i bil (materiell / kampanje gjennom Trygg Trafikk)  

 

6.4. Barn

Nasjonale mål: 

Barn mellom 0-14 år (Kapittel 5.2)  Antall drepte barn (0-14 år) i trafikken. 4 (2017) 0 (Minst et år mellom 2018-2021) 

Kommunale tiltak: 

  • Kommunen skal arbeide for trafikksikre soner rundt skolene (Hjertesone). 
  • Kommunen skal begrense muligheten for å kjøre inn på skoleområder. 
  • Samarbeide med skolen og FAU om kartlegging og gjennomgang av trafikksikkerheten rundt den enkelte skole. 
  • Kommunen skal legge til rette for at flere kan sykle eller gå til skolen. 
  • De kommunale barnehagene skal være godkjent som Trafikksikker barnehage. 
  • Skolene skal være godkjent som Trafikksikker skole.  
  • Skolene skal sørge for god sykkelopplæring i tråd med kompetansemål i Kunnskapsløftet. 

 

6.5. Ungdom og unge førere

Nasjonale tilstandsmål: 

Ungdom og unge førere (kapittel 5.3) Risiko for bilførere i aldersgruppen 18-19 år for å bli drept eller hardt skadd per kjørte kilometer 30% A

Kommunale tiltak: 

  • Kommunen skal sørge for at alle ungdomsskolene har nødvendig kompetanse for å tilby valgfaget trafikk med trafikalt grunnkurs på ungdomstrinnet  

6.6 Eldre trafikanter og trafikanter med funksjonsnedsetterlser

Nasjonale tilstandsmål:

Eldre trafikanter og trafikanter med funksjons-nedsettelser (Kapittel 5.4) 

Risiko for bilførere i aldersgruppen 75+ for å bli drept eller hardt skadd per kjørte kilometer  - 30 A

Eldre trafikanter og trafikanter med funksjons-nedsettelser (Kapittel 5.4) 

Risiko for fotgjengere i aldersgruppen 75+ for å bli drept eller hardt skadd i trafikkulykker per gåtte kilometer  - 30 A
A = Reduksjon i perioden 2018-2021 sammenlignet med perioden 2013-2016

Kommunale tiltak: 

  • Kommunen skal legge til grunn universell utforming ved fysisk utforming av veier og gangfelt, for å ivareta eldre trafikanter og trafikanter med funksjonsnedsettelser. 

6.7. Gående og syklende

Nasjonale tilstandsmål:

Gående og syklende (Kapittel 6.2)  Antall kilometer i tilknytning til riksveg og fylkesveg som tilrettelegges spesielt for gående og syklende 

Samlet i planperioden:
165 km på riksveg (2018-2021) A

Samlet i planperioden: 
230 km på fylkesveg (2018-2021)

Gående og syklende (Kapittel 6.2)  Andel syklister som bruker sykkelhjelm  58,8% (2017) 70% (2022)
Gående og syklende (Kapittel 6.2)  Andel fotgjengere som bruker refleks på belyst veg i mørke  40% (2017) 50% (2022)


Kommunale tiltak: 

  • Helsestasjonene, barnehagene og skolene skal informere om betydningen av at syklister og fotgjengere bruker personlig verneutstyr i trafikken (sykkelhjelm, refleks). 

6.8. Kjøretøyteknologi

Nasjonale tilstandsmål: 

Kjøretøyteknologi (Kapittel 8.3) Andel av trafikkarbeidet som utføres med biler som har automatisk nødbrems (AEB)  14.4% D (2017) 25% (2022)
Kjøretøyteknologi (Kapittel 8.3) Andel av trafikkarbeidet som utføres med biler som har feltskiftevarsler  39,2% D (2017) 52% (2022)
Kjøretøyteknologi (Kapittel 8.3) Andel av trafikkarbeidet som utføres med biler som har automatisk nødbrems for å forhindre kollisjon med fotgjengere og syklister (fotgjenger-AEB)  14,4% D (2017) 25% (2022)
D = Estimert andel i 2017 basert på beregninger gjort i 2015 (TØI-rapport 1450/2015 Førerstøttesystemer - Status potensial for fremtiden)

Kommunale tiltak: 

  • Kommunen skal i anbudsreglementet, ved kjøp og leasing, legge inn krav om automatisk nødbrems, feltskiftevarsler og fotgjengervarsler i kjøretøyene. 

6.9. Systematisk trafikksikkerhetsarbeid i offentlig og privat sektor

Nasjonale tilstandsmål: 

Systematisk og samordnet trafikksikkerhets-arbeid i fylkes-kommuner og kommuner (Kapittel 9.2) 

Antall kommuner som er godkjent som Trafikksikre kommuner  62 E per  1.1.2018 125 per 01.01.2022

Kommunale tiltak: 

6.10. Fysiske trafikksikkerhetstiltak

Nasjonale tilstandsmål:

Møteulykker og utforkjørings-ulykker (Kapittel 7.2) 

Andel av trafikkarbeidet på riksveger med fartsgrense 70 km/t eller høyere som foregår på møtefrie veger  49% per 01.01.2018 54,1% per per 01.01.2022
Møteulykker og utforkjørings-ulykker (Kapittel 7.2)  Antall km riksveg med fartsgrense 70 km/t eller høyere som er gjennomgått og som tilfredsstiller minstestandarden i NTP med tanke på å forhindre alvorlige utforkjøringsulykker    1500 km utbedres i perioden 2018-20223

De fysiske trafikksikkerhetstiltakene er presentert i neste kapittel.

7. Handlingsplan del 2 - Fysiske tiltak

De kommende fire årene vil Stavanger kommune gjennomføre de fysiske tiltakene som er listet opp i dette kapittelet, for å bedre trafikksikkerheten:  

Etter oversikten over de kommunale tiltakene kommer en oversikt over prosjekter som er lagt inn i Bymiljøpakken sitt handlingsprogram 2020-2023, og som skal utføres i Stavanger kommune. Disse prosjektene finansieres av Bymiljøpakken 

7.1 Tiltak

Hundvåg

Veitype Veinavn Tiltak Ansvar
Kv. Størjeveien/Skeiehagen Oppstramming av veikryss Stavanger kommune
Kv. Lundebakken Regulering pågår. Etablering av fortau Stavanger kommune
Kv. Skipsbyggergata Etablering av hente- og avleveringsplass Stavanger kommune

Tasta

Veitype Veinavn Tiltak Ansvar
Kv. Neptunveien Etablering av fortau  Stavanger kommune
Kv. Granlibakken Ønske om etablering av fortau, ikke regulert. Oppstramming av kryss.  Stavanger kommune
Kv. Esbjerggata Reetablering av fortau Stavanger kommune

Hillevåg 

Veitype Veinavn Tiltak Ansvar
Kv. Sjøhagen Utbedring av fortau.  Stavanger kommune
Kv. Haugåstubben Fortau fra Shell stasjon til Auglend barnehage Stavanger kommune
Kv. Tjensvoll skole Etablering av hente- og avleveringsplass ved skolen Stavanger kommune
Kv. Henrik Ibsens gate  Utbedre parkeringsplassen/vareleveringen ved Brustadbua. Stavanger kommune
Kv. Hamneveien Etablering av fortau, regulert. Stavanger kommune
Kv. Gunnar Warebergs gate Etablering av fortau, regulert Stavanger kommune

Madla

Veitype Veinavn Tiltak Ansvar
Kv. Kommunale gater  Klipping av hekker i Madla bydel i denne handlingsplanperioden Stavanger kommune 
Kv. Bjørn Farmans gate Etablering av fortau. Stavanger kommune 
Kv. Håhammerbrautene Vurdere behov for fortau. Stavanger kommune 
Kv. Midtunveien /Soltunveien  Etablering av adkomstforbindelse mellom Midtunveien og Soltunveien.  Stavanger kommune

Eiganes og Våland

Veitype Veinavn Tiltak Ansvar
Fv. Gustav Vigelands vei/Nedre Stokkavei Utbedring av kryss og etablering av fortau  Statens vegvesen
Kv. Falcks gate  Etablering av fortau  Stavanger kommune
Kv. Øvre Stokkavei Etablering av fortau  Stavanger kommune
Kv. Kaptein Langes gate  Etablering av fortau  Stavanger kommune

Storhaug

Veitype Veinavn Tiltak Ansvar
Kv. Dalaneveien Etablering av fortau. Stavanger kommune
Kv. Hjelmelandsgata Etablering av fortau. Stavanger kommune
Kv. Boktrykker Dreyers gate  Etablering av fortau. Stavanger kommune
Kv. Sandeidgata Etablering av fortau ved skolegård Stavanger kommune

Hinna

Veitype Veinavn Tiltak Ansvar
Kv. Godeset skole  Etablering av hente- og avleveringsplass ved Godeset skole.  Stavanger kommune
Kv. Solliveien Etablering av fortau. Stavanger kommune
Kv. Gauselvågen Fortau, gang og sykkelvei  Stavanger kommune
Kv. Markveien Etablering av fortau. Stavanger kommune
Kv. Telemarkssvingen/ Sevjeberget Adkomstforbindelse mellom Telemarksvingen og Sevjeberget Stavanger kommune
Kv. Traktbegerveien Utbedring av gangvei Stavanger kommune
Kv. GS-vei mellom Dronningåsen og Eikesetveien Belysning Stavanger kommune

Rennesøy

Veitype Veinavn Tiltak Ansvar
Kv. Bru Planlegging og bygging av fortau fra Bru kai til byggefeltet  Stavanger kommune
Kv. Daleveien Sikring mot rasfare Stavanger kommune
Kv. Breivik Utbedring av forstøtningsmur Stavanger kommune
Fv. Åmøy Planlegging og bygging av gang og sykkelvei fra Vestre (Åmøybrua) til Austre Åmøy  Fylkeskommunen
Fv. Sokn Planlegging og bygging av gang og sykkelvei/fortau fra kryss til Bruvn til og med Åmøybrua Fylkeskommunen
Fv. Hanasand/Østhusvik Planlegging og bygging av ny gang og sykkelvei langs FV 575 Hanasandveien  Fylkeskommunen

Finnøy

Veitype Veinavn Tiltak Ansvar
Kv. Judaberg/Lauvsnes Etablering av gang og sykkelvei  Stavanger kommune
Kv. Fåhadlet Etablering av rekkverk Stavanger kommune

7.2. Tiltak via Bymiljøpakken handlingsprogram 2020-2023

Programområdet sykkel:

Veitype Veinavn Tiltak Ansvar
Kv. Eiganesveien Mindre reguleringsendring Bymiljøpakken
Kv. Opheimsgata Mindre reguleringsendring Bymiljøpakken
Kv. Cort Adlers gate – Rektor Steens gate Mindre reguleringsendring Bymiljøpakken
Kv. Torfæus gate – Solaveien, via Kannikgata Mindre regulering Bymiljøpakken
Kv. Christian Bjellands gate Reguleringsplan Bymiljøpakken
Kv. Bergelandsgata - Birkelandsgate Reguleringsplan Bymiljøpakken
Kv. Hjelmelandsgate og Østre ring Reguleringplan Bymiljøpakken

Programområde gange:

Veitype Veinavn Tiltak Ansvar
Kv. Neptunveien mellom Bergstien og Bernt Stølens vei ved Byfjord og Tastaveden skole Nytt tosidig fortau, ca. 400 m. Bymiljøpakken
Kv. Hetlandsgata mellom Vaisenhusgata og Kongsteinsgata. Nytt tosidig fortau, ca 85 m, oppstramming av kryss. Bymiljøpakken
Kv. Tastarustå skole og boligområde Belysning langs g/s-vei. Bymiljøpakken
Fv. Stokkaveien mellom Wesselsgate og Murgata. Nytt7rehabilitering av delvis tosidig fortau, ca. 150 m. Bymiljøpakken
Kv. Austhallet ved Vaulen skole og bussvei fv. 44 Rehabilitering av fortau, ca. 450 m Bymiljøpakken
Kv. Eiganesveien mellom Wesselsgate og Holbergsgate. Rehabilitering og nytt fortau Ca. 850 m Bymiljøpakken
Kv. Klubbselskapet. Trapp forlengelse St. Olavskvartalet – Olavskleivå /Olav Kyrresgate. Trapp med rampe fra Arne Rettedalsgate til Olavskleivå. Bymiljøpakken
Kv. Belysning ved Stavanger konserthus utenriksterminalen. Belysning av byggeanlegg og plass ved Stavanger konserthus. Bymiljøpakken
Kv. Belysning Vannassen friområdet – Kvaleberg skole- mot bussveien Belysning langs turvei og g/s-vei/skolevei, rehabilitere dekke på gangvei. Bymiljøpakken
Kv. Belysning Svend Foyns gate - Auglend skole via Robert Scotts gate og Ellsworths gate Belysning langs nybygget turvei/ skolevei, ca. 350m. Bymiljøpakken
Kv. Mindre belysningstiltak snarveier (skole- lekeplass- holdeplasser- bolig) i hele kommunen. Mindre belysningstiltak, gjerne 1-2 lyktestolper. Boganesringen, Skogstøstraen, Svaneveien – Smiodden skole Bymiljøpakken
Kv. Sykkelvei med fortau ved lekeplass Myrvangveien, Køhlers vei – Haugvaldstadminde, Hillevåg Opparbeide regulert g/s- vei langs lekeplass mot Kilden og bussvei. Åpne lekeplass mot gaten Bymiljøpakken

Programområde trafikksikkerhet:

Veitype Veinavn Tiltak Ansvar
Kv. Madlavollveien x Jernalderveien og Norvald Frafjords gate Prosjektering 2020 Bymiljøpakken
Kv. Oddahagen Prosjektering Bymiljøpakken
Kv. Krysstiltak Rogalandsgata x Musègata Prosjektering 2020 Bymiljøpakken
Kv. Øvre Vågen Prosjektering Bymiljøpakken
Kv. Lundebakken Regulering pågår Regulering pågår

8. Finansiering av trafikksikkerhetstiltak

Stavanger kommune har i handlings og økonomiplan 2020-2023 (HØP) avsatt midler til trafikksikkerhet. Midlene skal brukes til trafikksikkerhetstiltak langs kommunale veier.

I handlings- og økonomiplan 2020-2023 er det årlig satt av investeringsmidler til fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier som er fordelt slik:

- Trafikksikkerhetstiltak 15,9 millioner

- Miljøgater og gatetun 11 millioner

- Intensivbelysning 2,9 millioner + 500 000 kr fra FTU

Årlig er det også avsatt driftsmidler til mindre trafikksikkerhetstiltak. Disse fordeler seg slik:

- Fartshumper 500 000 kr

- Skilting 500 000 kr

- Oppmerking 600 000 kr

- Vegsperring/bom 300 000 kr

- Vegetasjon 200 000 kr + 300 000 kr fra FTU

I tillegg til ovennevnte midler ble det tildelt ytterligere 1 million hvert år i planperioden som skal benyttes i forbindelse med hjertesoner, trafikksikkerhet rundt skoler og tiltak i forbindelse med trafikksikkerhetsplanen 2020-2023.

Det er også gitt egne bevilgninger til ulike trafikksikkerhetsprosjekter. Per i dag er dette fordelt slik:

- Østhusvik/Hanasand Realisering av gang og sykkelveg 20 millioner

- Åmøyveien Fortau/gang og sykkelveg 20,5 millioner

- Bruveien Fortau fra Bru kai til byggefelt 10 millioner

Kommunen kan også søke om fylkeskommunale tilskudd hos Fylkestrafikksikkerhetsutvalget i Rogaland (FTU). Hovedhensikten med tilskuddsordningen er å gjøre skoleveien til barn og unge sikrere. Fra og med 2021 må Stavanger kommune være godkjent eller i en prosess med å bli godkjent som Trafikksikker kommune for å ha muligheten til å søke om midler fra FTU.

Nytt for denne planperioden er at det er satt av midler til Stavanger kommune til trafikksikkerhetstiltak gjennom bymiljøpakken. Dette gjør det mulig å iverksette flere prosjekter som bedrer trafikksikkerheten i Stavanger kommune. Det er lagt ved en liste i handlingsplanen over tiltak som har fått eller kan få finansiering fra bymiljøpakken. Til nå er midlene fordelt slik på de ulike kategoriene innenfor planperioden:

- 38,5 millioner til trafikksikkerhetstiltak

- 13 millioner til gangeprosjekter

- 50 millioner til sykkelprosjekter

Det er ikke avsatt midler i handlings- og økonomiplan til holdningsskapende arbeid. Slike tiltak må dekkes innenfor det ordinære driftsbudsjettet.

Høring: Si din mening!

Gi ditt innspill til trafikksikkerhetsplanen

Innhold Lukk