Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Bolig og bygg
  3. Kart og eiendomsinformasjon
  4. Ofte stilte spørsmål om faktaark

Ofte stilte spørsmål om faktaark

KORT FORTALT

  • Faktaarket er en oversikt over hvilken informasjon kommunen har om bygningene på eiendommen din.
  • Disse opplysningene brukes til å beregne kommunale avgifter og eventuell eiendomsskatt, ved boligsalg og i forbindelse med byggesaker og plansaker.
  • Finner du feil, må du melde fra til oss innen tre uker etter at du mottok faktaarket.
  • På denne siden finner du svar på ofte stilte spørsmål.

Last ned veiledningsbrosjyre

Vi har laget en folder som forklarer tall og informasjon på faktaarket, og hva du skal gjøre hvis du oppdager feil eller mangler. Last ned veilederen her. (PDF, 2 MB)

Ofte stilte spørsmål


Hvorfor må vi kontrollere bruksarealet?
Dersom bruksarealet er feil vil, også gebyrberegningene bli feil. Det er hver enkelt abonnent sitt ansvar å kontrollere at beregningene på faktura er gjort ut fra riktig grunnlag.

Vi har vannmåler, trenger dere da arealet for å beregne gebyr?
Det legges opp til todelte vann- og avløpsgebyrer i Nye Stavanger, en fast og en mengdevariabel del. Den faste delen av gebyret beregnes ut fra bruksareal (BRA) på din bolig/bygg, uavhengig av om du har vannmåler.

Vi har ikke offentlig vann og kloakk
Dersom du ikke har offentlig vann og/eller avløp blir du heller ikke belastet med vann- og avløpsgebyr. Data om vann- og avløpsforhold for din eiendom overføres fra din kommune til nye Stavanger.

Vi ønsker at kommunen etablerer offentlig vann og kloakk
Både Finnøy, Rennesøy og Stavanger har i dag hovedplaner som sier noe om hvor det skal etableres kommunalt vann og avløp i årene fremover. I en del områder vil det bli lagt opp til at det fortsatt skal være private løsninger. Hovedplanene er å finne på kommunenes nettsider.

Hvis vi river huset/ bygningen, utgår gebyrplikten da automatisk?
Vann- og avløpsgebyrer løper til den første i påfølgende måned etter at Byggesaksavdelingen har utestedet ferdigattest. Vann- og avløp skal da ha mottatt ferdigmelding fra godkjent utførende foretak om at stikkledningen er frakoplet og plugget på kommunens vann- og avløpsnett. Når dokumentasjon på godkjent frakopling foreligger utgår gebyrplikten

Hva er bruksarealet (BRA) for en etasje?

BRA omfatter alt areal innenfor yttervegger, med unntak av unødvendig store åpninger mellom etasjer. Også areal som opptas av innvendige vegger, søyler, boder, trapper, heissjakter, kott, vinterhager, innglassinger (isolerte og uisolerte) og lignende inngår i BRA. For at areal skal være måleverdig må takhøyden være minimum 1,9 m i minst 0,6 m bredde. Deler med skråtak regnes som måleverdig inntil 0,6 m utenfor der hvor takhøyden er 1,9 m. 

Hva er BRA bolig?

  • BRA i vanlige boliger.
  • BRA i garasjer der taket henger sammen med boligen.
  • BRA i boder som henger sammen med bolig. 

Hva er BRA annet?

  • BRA i frittliggende garasjer og frittliggende boder som har full veggdekning (vegger på alle sider).
  • BRA i nærings- og industribygg.
  • BRA i fritidsboliger.
  • BRA i naust, sjøbu, båthus.

Hva er "alternativt areal 1"?
Areal til garasjeformål som er registrert sammen med bolig, samt boder som henger sammen med bolig og som kun har utvendig inngang, registreres både som BRA bolig og som Alternativ areal 1. Alternativ areal 1 benyttes bl.a. til å redusere kvadratmeterverdiene ved fastsetting av vann og avløpsgebyr og eventuell kommunal eiendomsskatt. 

Hva er "alternativt areal 2"? 
Areal i carporter, under større takoverbygg og i bygninger uten full veggdekning. 

Loft eller hovedetasje?
Hvis det er skråtak, finner du der hvor det er 1,9 m høyde under begge skråtakene. Så måler du avstanden mellom de to punktene. Hvis avstanden er mindre enn 0,6 m er ikke arealet måleverdig. Dersom avstanden er mellom 0,6 m og 1,9 m regner vi etasjen som loft. Dersom avstanden er 1,9 m eller mer, regner vi etasjen som hovedetasje. Under skråtak legger vi til inntil 0,6 m på hver side når vi skal beregne BRA. 

Kjeller, underetasje eller hovedetasje? 
Terrenget rundt bygningen avgjør om etasjen defineres som kjeller, underetasje eller hovedetasje. Det er en kjelleretasje dersom underkant dekke eller himling (taket) i snitt er maks 0,75 m over terrenget rundt bygningen. Dersom det i snitt er mellom 0,75 m og 1,5m høyere enn terrenget, er det underetasje. Dersom det i snitt er over 1,5 m høyere enn terrenget, regnes det som hovedetasje (eller loft). 

Tegninger som viser hva som er hovedetasje, kjeller og loft.

Retting av opplysninger i matrikkelen

Matrikkelen er navnet på det offentlige eiendomsregisteret. Du kan be om retting av bygningsopplysningene i matrikkelen. Da må du legge ved dokumentasjon som tydelig viser at opplysningene som er registrerte i matrikkelen, er feil eller ufullstendige. Det kan for eksempel være at:

  • Bygget er revet
    Du må sende inn foto som dokumentasjon på at bygget er revet. En registrering i matrikkelen om at bygget er revet innebærer ikke en formell rivningstillatelse eller ferdigmelding. Du bør derfor i tillegg søke byggesaksavdelingen om nødvendige tillatelser. Se nærmere veiledning.

  • Du mener at en etasje, eller del av en etasje, ikke er målbar
    Du må legge ved beskrivelse av hva du mener er feil og godkjent, målsatt byggetegning (plantegning/snitt). Legg også gjerne med foto som tydelig viser  
    - med bruk av målebånd eller tommestokk hva takhøyden er i det aktuelle området. 
    - i hvilke områder dette gjelder. 

  • Du mener at arealene i en etasje er feil
    Du må legge ved beskrivelse av hva som er feil, samt godkjente, målsatte byggetegninger som viser dagens forhold. Dersom det ikke eksisterer byggetegninger kan du selv lage målsatte tegninger og ta foto hvor du med målebånd eller tommestokk viser lengder og bredder.

  • Du mener at etasjetypen er feil
    For kjeller og underetasje må du dokumentere terrengforholdene rundt etasjen. Ta foto av etasjen fra alle sider på utsiden. Mål høyden fra terrenget opp til etasjens tak på utsiden, ved husets hjørner. Lag en beskrivelse/skisse av målepunktene og hva målt høyde er. 

For loft og hovedetasjer må du dokumentere bredden under tak som har høyde 1.9 m, i form av godkjent, målsatt byggetegning (plantegning/snitt). Dersom det ikke eksisterer byggetegninger kan du selv lage målsatte tegninger og ta foto hvor du viser høyde og bredde med bruk av målebånd eller tommestokk.

  • Kravet til dokumentasjon ligger hos den som krever retting, og ikke hos kommunen som lokal matrikkelmyndighet. 

  • Kommunen kan på eget initiativ rette bygningsopplysninger i matrikkelen. Du skal da få melding om dette.

Ferdigmelding av bygg unntatt søknadsplikt
Selv om enkelte bygg er unntatt søknadsplikt, skal disse meldes til kommunen og registreres i matrikkelen når de er ferdige. Send e-post til postmottak.bos@​​stavanger.kommune.no, brev, eller levér dokumentene direkte i skranken til Innbyggerservice. Du må legge ved følgende dokumentasjon:

Kan jeg få opplyst om bruksareal på andre bygg på naboeiendommer?
Nei, du kan kun få utlevert opplysninger hvis dette er beskrevet i matrikkelloven og forskrift om utlevering av matrikkelopplsyninger.

Hvor store må bygninger være før de registreres i matrikkelen?
Vanlige bygninger registreres i matrikkelen når de er 15 m² eller større. Carporter og garasjer registreres når de er 12 m² eller større.

Grunnlag for registrering
Grunnlaget for registrering av bygningsopplysninger i matrikkelen er nærmere beskrevet i føringsinstruks for matrikkelenog norsk standard for areal- og volumberegninger av bygninger NS3940:2012

Er arealet på eiendommen feil?
Faktaarket inneholder også arealet kommunen har registrert på eiendommen. Det har ingen innvirkning på vann- og avløpsgebyret, som er årsaken til at faktaarket er sendt til hjemmelshavere i Rennesøy og Finnøy.

I forbindelse med kommunesammenslåingen arbeider vi også med å heve kvaliteten på eiendomsgrensene. Dette er et arbeid som vil pågå i hele 2020. Dersom du mener at eiendomsgrensene for din eiendom er feil eller mangelfulle, ber vi om at du sammen med eventuelle naboer sender oss dokumentasjon på hvordan grensene skal være. Vi vil oppdatere eiendomskartet og legge inn grenser med +-2 meter. Dersom dere vil ha registrert helt nøyaktige grenser, må dere bestille en oppmålingsforretning. Da vil en landmåler komme ut på eiendommen og måle grensene nøyaktig. Vi gjør oppmerksom på at en oppmålingsforretning er gebyrbelagt.

Hvordan melder jeg fra om feil i faktaarket?
Du kan sende dine merknader på e-post til gebyr.areal@stavanger.kommune.no innen tre uker etter at du mottok faktaarket. eller som brev til: Stavanger kommune, Kart og digitale tjenester, seksjon eiendom, Postboks 8001, 4068 Stavanger. Du må legge ved kopi av godkjente bygningstegninger, bilder eller annen dokumentasjon som tydelig viser at opplysningene vi har, ikke stemmer. E-posten kan for eksempel se slik ut:

Eksempel på e-post der en huseier melder fra om feil i faktaarket.