PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

  1. Hjem
  2. Bolig og bygg
  3. Kart og eiendomsinformasjon
  4. Ofte stilte spørsmål om faktaark

Takseringsprosjektet 2019-2021

KORT FORTALT

  • Takseringsprosjektet begynte sommeren 2019 med besiktigelse av eiendommer.
  • Faktaark ble sendt ut vinteren 2020/2021. Opplysningene i faktaarket brukes til å beregne kommunale avgifter og eiendomsskatt, ved boligsalg og i forbindelse med byggesaker og plansaker.

Nye takster fra 2021

I forbindelse med at vi ble en helt ny kommune 1. januar 2020, må takstene og datagrunnlaget oppdateres og samkjøres. I Stavanger kommune er takstene over 10 år gamle. Finnøys takster er fra 2008, mens Rennesøy ikke har hatt kommunale takster tidligere. Derfor trenger vi oppdatert faktagrunnlag. Arbeidet med å besiktige alle eiendommer begynte sommeren 2019, og ble fullført høsten 2020. Over 50 000 eiendommer – alt fra næringsbygg og eneboliger til blokkleiligheter – ble synsbefart og fikk nye takster, som gjelder fra 1. januar 2021.

Anders Midtskogen Urset og Aranee Sinnathurai under synfaringen av boligeiendommer sommeren 2019
Anders Midtskogen Urset og Aranee Sinnathurai under synfaringen av boligeiendommer sommeren 2019

Faktaark

I perioden 2019-2020 har vi jobbet med å synfare alle bolig-, fritids- og næringseiendommene. Faktaark ble sendt ut vinteren 2020/2021. Faktaarket er en oversikt over hvilke eiendomsopplysninger kommunen har om eiendommen din.

Bilde av et faktaark, flyfoto i bakgrunnen.

Vi har laget en folder som forklarer tall og informasjon på faktaarket, og hva du skal gjøre hvis du oppdager feil eller mangler.
Last ned veilederen her. (PDF, 700 kb)

Obs! Dersom du bor i et sameie og mener noe er feil i faktaarket, må du ta kontakt med styret der du bor, slik at vi får en samlet henvendelse fra sameiet.

Ofte stilte spørsmål


Hvorfor må vi kontrollere bruksarealet?
Dersom bruksarealet er feil vil, også gebyrberegningene bli feil. Det er hver enkelt abonnent sitt ansvar å kontrollere at beregningene på faktura er gjort ut fra riktig grunnlag.

Vi er to som eier boligen sammen. Hvorfor får bare en av oss tilsendt faktaarket?
De fleste eiendommer har mer enn én eier. Vi sender informasjonen ut til personen med lavest oppført andelsnummer, det vil si den som står først på skjøtet. Ved å begrense antall utsendelser, sparer vi både miljøet og penger.

Jeg har flere bygg på eiendommen. Hvordan vet jeg hvilket bygningsnummer som hører til hvilket bygg? 
Her kan du søke fram eiendommen din og se bygningene med bygningsnummer i kartet.

Hva betyr «andel» på faktaarket?
Andel er en brøk som viser hvor mye av eiendommen som er din. Hvis det står 1/1, eier du hele eiendommen.

Hvis du er eier i et seksjonert boligsameie, har hver seksjon en tinglyst eierandel/andelsbrøk som brukes som fordelingsnøkkel. Det vil si, at i et seksjonssameie har du en eksklusiv bruksrett for en gitt del av bygget og eier tomt og bygning sammen med de andre seksjonseierne. Det samlede bruksarealet for bygget på eiendommen fordeles etter andelsbrøken for hver seksjon. Dette er grunnlaget for eiendomsskatten og kommunale gebyrer for vann og avløp.

Du betaler altså ikke bare for din egen leilighet, men også for din andel av fellesarealer som ganger, trapper, boder, innglassinger og eventuelt annet.

Eksempel som viser utregning for sameiebrøk 107/284 :

Tomt: 440 m² * 107/284 = 165,8 m²
Leilighet: (103m² + 71m² + 103m² ) *107/284 = 104,4 m²
Garasje: 80 m² * 107/284 = 30 m²

Eksempel som viser andelsutregning

Jeg satte opp en bod i hagen for et par år siden, og jeg visste ikke at jeg burde meldt fra om dette til kommunen. Hva gjør jeg?
Selv om enkelte mindre bygg er unntatt søknadsplikt, må du likevel melde fra til kommunen hvis du har bygget noe nytt på eiendommen. Dette er det mange som ikke er klar over. Du kan fylle ut skjemaet dersom du har bygg som ikke er registrert: «Melding om bygning eller tilbygg som er unntatt søknadsplikt» og send det sammen med kart til postmottak.bos@stavanger.kommune.no

Vi har vannmåler, trenger dere da arealet for å beregne gebyr?
Det legges opp til todelte vann- og avløpsgebyrer i Stavanger, én fast og én mengdevariabel del. Den faste delen av gebyret beregnes ut fra bruksareal (BRA) på din bolig/bygg, uavhengig av om du har vannmåler.

Vi har ikke offentlig vann og kloakk
Dersom du ikke har offentlig vann og/eller avløp blir du heller ikke belastet med vann- og avløpsgebyr. Data om vann- og avløpsforhold for din eiendom overføres fra din kommune til nye Stavanger.

Vi ønsker at kommunen etablerer offentlig vann og kloakk
Kommunen har planer som sier noe om hvor det skal etableres kommunalt vann og avløp i årene fremover. I en del områder vil det bli lagt opp til at det fortsatt skal være private løsninger. Hovedplanene er å finne på kommunenes nettsider.

Hvis vi river huset/ bygningen, utgår gebyrplikten da automatisk?
Vann- og avløpsgebyrer løper til den første i påfølgende måned etter at byggesaksavdelingen har utestedet ferdigattest. Vann- og avløp skal da ha mottatt ferdigmelding fra godkjent utførende foretak om at stikkledningen er frakoplet og plugget på kommunens vann- og avløpsnett. Når dokumentasjon på godkjent frakopling foreligger utgår gebyrplikten.

 

Hva er bruksarealet (BRA) for en etasje?

BRA omfatter alt areal innenfor yttervegger, med unntak av unødvendig store åpninger mellom etasjer. Også areal som opptas av innvendige vegger, søyler, boder, trapper, heissjakter, kott, vinterhager, innglassinger (isolerte og uisolerte) og lignende inngår i BRA. For at areal skal være måleverdig må takhøyden være minimum 1,9 m i minst 0,6 m bredde. Deler med skråtak regnes som måleverdig inntil 0,6 m utenfor der hvor takhøyden er 1,9 m. 

Hva er BRA bolig?

  • BRA i vanlige boliger.
  • BRA i garasjer der taket henger sammen med boligen.
  • BRA i boder som henger sammen med bolig. 

Hva er BRA annet?

  • BRA i frittliggende garasjer og frittliggende boder som har full veggdekning (vegger på alle sider).
  • BRA i nærings- og industribygg.
  • BRA i fritidsboliger.
  • BRA i naust, sjøbu, båthus.

Hva er "alternativt areal 1"?
Areal til garasjeformål som er registrert sammen med bolig, samt boder som henger sammen med bolig og som kun har utvendig inngang, registreres både som BRA bolig og som Alternativ areal 1. Alternativ areal 1 benyttes bl.a. til å redusere kvadratmeterverdiene ved fastsetting av vann og avløpsgebyr og eventuell kommunal eiendomsskatt. 

Hva er "alternativt areal 2"? 
Areal i carporter, under større takoverbygg og i bygninger uten full veggdekning. 

Loft eller hovedetasje?
Hvis det er skråtak, finner du der hvor det er 1,9 m høyde under begge skråtakene. Så måler du avstanden mellom de to punktene. Hvis avstanden er mindre enn 0,6 m er ikke arealet måleverdig. Dersom avstanden er mellom 0,6 m og 1,9 m regner vi etasjen som loft. Dersom avstanden er 1,9 m eller mer, regner vi etasjen som hovedetasje. Under skråtak legger vi til inntil 0,6 m på hver side når vi skal beregne BRA. 

Kjeller, underetasje eller hovedetasje? 
Terrenget rundt bygningen avgjør om etasjen defineres som kjeller, underetasje eller hovedetasje. Det er en kjelleretasje dersom underkant dekke eller himling (taket) i snitt er maks 0,75 m over terrenget rundt bygningen. Dersom det i snitt er mellom 0,75 m og 1,5m høyere enn terrenget, er det underetasje. Dersom det i snitt er over 1,5 m høyere enn terrenget, regnes det som hovedetasje (eller loft). 

Tegninger som viser hva som er hovedetasje, kjeller og loft.

Retting av opplysninger i matrikkelen

Matrikkelen er navnet på det offentlige eiendomsregisteret. Du kan be om retting av bygningsopplysningene i matrikkelen. Da må du legge ved dokumentasjon som tydelig viser at opplysningene som er registrerte i matrikkelen, er feil eller ufullstendige. Det kan for eksempel være at:

  • Bygget er revet
    Du må sende inn foto som dokumentasjon på at bygget er revet. En registrering i matrikkelen om at bygget er revet innebærer ikke en formell rivningstillatelse eller ferdigmelding. Du bør derfor i tillegg søke byggesaksavdelingen om nødvendige tillatelser. Se nærmere veiledning.

  • Du mener at en etasje, eller del av en etasje, ikke er målbar
    Du må legge ved beskrivelse av hva du mener er feil og godkjent, målsatt byggetegning (plantegning/snitt). Legg også gjerne med foto som tydelig viser  
    - med bruk av målebånd eller tommestokk hva takhøyden er i det aktuelle området. 
    - i hvilke områder dette gjelder. 

  • Du mener at arealene i en etasje er feil
    Du må legge ved beskrivelse av hva som er feil, samt godkjente, målsatte byggetegninger som viser dagens forhold. Dersom det ikke eksisterer byggetegninger kan du selv lage målsatte tegninger og ta foto hvor du med målebånd eller tommestokk viser lengder og bredder.

  • Du mener at etasjetypen er feil
    For kjeller og underetasje må du dokumentere terrengforholdene rundt etasjen. Ta foto av etasjen fra alle sider på utsiden. Mål høyden fra terrenget opp til etasjens tak på utsiden, ved husets hjørner. Lag en beskrivelse/skisse av målepunktene og hva målt høyde er. 

For loft og hovedetasjer må du dokumentere bredden under tak som har høyde 1.9 m, i form av godkjent, målsatt byggetegning (plantegning/snitt). Dersom det ikke eksisterer byggetegninger kan du selv lage målsatte tegninger og ta foto hvor du viser høyde og bredde med bruk av målebånd eller tommestokk.

  • Kravet til dokumentasjon ligger hos den som krever retting, og ikke hos kommunen som lokal matrikkelmyndighet. 

  • Kommunen kan på eget initiativ rette bygningsopplysninger i matrikkelen. Du skal da få melding om dette.

Ferdigmelding av bygg unntatt søknadsplikt
Selv om enkelte bygg er unntatt søknadsplikt, skal disse meldes til kommunen og registreres i matrikkelen når de er ferdige. Send e-post til postmottak.bos@​​stavanger.kommune.no, brev, eller levér dokumentene direkte i skranken til Innbyggerservice. Du må legge ved følgende dokumentasjon:

Kan jeg få opplyst om bruksareal på andre bygg på naboeiendommer?
Nei, du kan kun få utlevert opplysninger hvis dette er beskrevet i matrikkelloven og forskrift om utlevering av matrikkelopplsyninger.

Hvor store må bygninger være før de registreres i matrikkelen?
Vanlige bygninger registreres i matrikkelen når de er 15 m² eller større. Carporter og garasjer registreres når de er 12 m² eller større.

Grunnlag for registrering
Grunnlaget for registrering av bygningsopplysninger i matrikkelen er nærmere beskrevet i føringsinstruks for matrikkelen og norsk standard for areal- og volumberegninger av bygninger NS3940:2012

Er arealet på eiendommen feil?
Faktaarket inneholder også arealet kommunen har registrert på eiendommen. 

I forbindelse med kommunesammenslåingen arbeider vi også med å heve kvaliteten på eiendomsgrensene. Dersom du mener at eiendomsgrensene for din eiendom er feil eller mangelfulle, ber vi om at du sammen med eventuelle naboer sender oss dokumentasjon på hvordan grensene skal være. Vi vil oppdatere eiendomskartet og legge inn grenser med +-2 meter. Dersom dere vil ha registrert helt nøyaktige grenser, må dere bestille en oppmålingsforretning. Da vil en landmåler komme ut på eiendommen og måle grensene nøyaktig. Vi gjør oppmerksom på at en oppmålingsforretning er gebyrbelagt.

Hvordan melder jeg fra om feil arealer på eiendommen min?
Du kan sende dine merknader på e-post til gebyr.areal@stavanger.kommune.no eller pr. post til Stavanger kommune, Kart og digitale tjenester, seksjon eiendom, Postboks 8001, 4068 Stavanger. Du må legge ved kopi av godkjente bygningstegninger, bilder eller annen dokumentasjon som tydelig viser at opplysningene vi har, ikke stemmer. E-posten kan for eksempel se slik ut:

Eksempel på e-post der en huseier melder fra om feil i faktaarket.

 

Nyttige linker