Grønn plan – kortversjon

En grønn plan er nødvendig for å sikre og utvikle tilgjengelige blå og grønne områder i hele Stavanger, som er viktige for naturmangfold, helsefremmende aktiviteter og gode møteplasser.

Planen tar for seg grønnstrukturen både innenfor og utenfor byggesonen, og tar hensyn til både menneskers og naturens behov for rekreasjon og naturressurser.

Formålet med Grønn plan er å skape sammenhengende og tilgjengelig grønnstruktur og naturmangfold, og følge nasjonale og regionale føringer for bærekraftig byutvikling, helse, klimaendringer og bevaring av økosystemer.

Gjennom bedre sammenhengende grønne områder vil Stavanger bli mer motstandsdyktig mot klimaendringer og øke kvaliteten på rekreasjons- og aktivitetsområder for innbyggerne.

Styrkene i Stavangers grønnstruktur er begrunnet i den varierte naturen og landskapet som tilbyr vekslinger av åpne og lukkede landskapsrom, nærhet til sjø og vann, utsiktsmuligheter og kulturlandskapsopplevelser. Den sammenhengende og flerfunksjonelle grønnstrukturen i byen med opparbeidede turveier og de grønne korridorene er også en styrke og et potensiale for fremtiden. Mangfoldet av områdetyper gjør at alle kan finne sin plass og dekke sine behov i grønnstrukturen.

På øyene i Rennesøy og Finnøy kommunedel er kulturlandskapet styrken i grønnstrukturen. På turstiene her er det mulig å finne ro og nærhet til naturen, avstand til bebyggelse og vakker utsikt.

Det varierer likevel hvor godt tilgjengelig offentlig grønnstruktur er, og hvor langt det er fra bolig til grøntområde. Mangel på areal fører ofte til små eller smale arealer som kan mangle tilbud og kvaliteter. Særlig i urbane områder er bynaturen ofte fraværende.

Mange brukere med ulike behov på et begrenset areal kan medføre konflikter. Brukerpress fører også flere steder til slitasje og forsøpling. Grad av tilrettelegging må avveies mot bevaring av natur og landskap. Mange store grøntområder er utsatt for støy fra trafikk.

På øyene kan lite tilrettelegging og informasjon møte en økende brukergruppe, som kan medføre  slitasje på områdene og konflikter. Areal som ikke skjøttes gror igjen, og privatisering i strandsonen hindrer fri ferdsel og tilgang til sjø.

Grønn plan gir en grundig oversikt over status for grønnstrukturen i Stavanger – på land og i vannet. Det ligger informasjon om både naturverdier, landskap, friluftsliv og grønnstrukturen som bruks- og rekreasjonsområde for Stavangers innbyggere med flere analyser og kartlegginger. Trær omtales særskilt med bakgrunn i forvaltningsplan for bytrær.

På denne nettsiden kan du zoome deg inn på turveinett-kartet. 

De største utfordringene for grønnstrukturen i Stavanger er:

Arealendringer, tap og fragmentering

Arealendringer, tap eller fragmentering av grønne arealer er den største utfordringen for grønnstrukturen både for naturgrunnlagets egenverdi og menneskenes behov for rekreasjon. Nedbygging, fragmentering og omdisponering skjer gjennom utbyggings, samferdsels- og infrastrukturprosjekter.

Tap av naturmangfold

Grønnstrukturen er avhengig av mangfoldet av planter, dyr og økosystemer for å kunne levere viktige økosystemtjenester til mennesker, som rent vann, luftkvalitet, pollinering og rekreasjon. I tillegg til areal- og sammenhengstap påvirker også utformingen og tilrettelegging av grøntarealene naturkvaliteten og fører til tap av naturmangfold. Forurensing og økt tilføring av næringsstoffer er et problem både på land, i ferskvann og i sjøen. Dette er også ofte en kilde for spredning av fremmede arter som fortrenger stedegne arter.

Flere brukere og forventning til økt kvalitet og nye anlegg

Befolkningsvekst og økende behov for utendørsaktiviteter har ført til flere brukere med ulike behov og forventninger. Det er høyere forventninger til tilbud og standard på offentlige anlegg enn tidligere. Nye former for fritids- og friluftsaktiviteter kan kreve økt tilrettelegging, og det kan være vanskelig å prioritere mellom ulike behov. Det er viktig å vurdere hvilke aktiviteter som kan tilrettelegges i Stavanger, samtidig som begrenset areal krever flerbruk og hensyn mellom brukergruppene.

Klima i endring

Klimaendringer truer naturmangfoldet og grønnstrukturen, da endret temperatur og nedbør påvirker artsmangfoldet og kan føre til tap av sårbare arter og økosystemer. Samtidig har grønnstrukturen et stort potensial for å dempe effektene av klimaendringene og bevare det biologiske mangfoldet, da natur som våtmarker og skoger kan bidra til flomdemping, klimagassbinding og generell klimatilpasning.

Økonomiske ressurser

Begrensede ressurser påvirker prioriteringen av grøntareal f.eks. i utbyggingsprosesser, utforming, vedlikehold og samarbeid med frivillige aktører. Økonomi er avgjørende for å ivareta og utvikle grønnstrukturen, da den påvirker hvor mye areal som settes av til grønne formål, utforming av utearealer, hensyn til naturverdier, tilrettelegging for aktiviteter og vedlikehold. Manglende prioritering av grøntareal i utbyggingsområder og begrensede ressurser i kommunen krever nøye prioritering og samarbeid med frivillige aktører for å opprettholde kvaliteten.

Stavangers grønnstruktur skal bevares og videreutvikles 

• som bruks- og rekreasjonsområder for mennesker,
• for naturmangfold
• og for å bidra til klimatilpasning.

Grønnstrukturen skal være: 

De viktigste målene er:

• Vi skal ta vare på natur og landskap og styrke naturmangfold på land og i vann
• Alle skal ha attraktive grønne uteområder for rekreasjon, fysisk aktivitet
  og sosial kontakt i sitt nærmiljø.
• Alle skal ha gode muligheter for et variert friluftsliv i nær- og utfartsområder.
• Stavanger skal ha en variert og artsrik bestand av trær.
  
  

Grønn plan er delt inn i fire delstrategier.

• Strategi for natur og landskap
• Strategi for grønt nærmiljø
• Strategi for friluftsliv
• Strategi for trær

De fire grunnprinsippene sammenhengende, nært, variert og naturbasert skal brukes på tvers av strategiområder.

Nedenfor vises viktige innsatsområder med målsetninger som vi vil jobbe videre med i Grønn plan del 2.  (Obs, foreløpig bilde, skal erstattes av en tabell med bedre lesbarhet)

Grønn plan er utarbeidet parallelt med kommuneplanens arealdel og har gitt viktige innspill til den. I arealplaner og prosjekter må det derfor gjøres viktige strategiske grep for å sikre grønne verdier både for menneskene og naturen.

En strategi for grønnstruktur i arealutviklingen innebærer å prioritere og integrere grøntareal i planleggingen, slik at den blir premissgiver for utviklingen av områder. Dette inkluderer å sikre tilstrekkelig areal for grønne formål, skape økologiske sammenhenger, bevare og forbedre naturmangfoldet, tilrettelegge for ulike aktiviteter samt sikre tilstrekkelig økonomisk prioritering.

Viktige strategiske grep som også er spilt inn og delvis innarbeidet i kommuneplanens arealdel er:

• Følge opp mål om arealnøytralitet for naturverdier
• Tette hull i sammenhengende grønnstruktur i byen
• Sikre areal for natur og friluftsliv i planer, prosjekter og gjennom avtaler og samarbeid.
• Sikre sammenhengende turveinett i hele kommunen
• Bedre tilgang og ferdsel i strandsonen samt byggeforbud nær kystlinjen.
• Holde strandsonen fri for mer utbygging og gjør den tilgjengelig
• Ta vare på naturmangfold i sjøen
• Innføre tiltakspyramide for å sikre vurdering av naturkonsekvenser i alle planer og prosjekter.
• Ivareta viktige natur og naturverdier og følge prinsippet om å unngå tiltak i sårbare områder.
• Innføre stedsanalyse som grunnlag for plassering og utforming av uteområder
• Legge landskapsøkologiske prinsipper til grunn i all planlegging
• Åpne bekkeløp som er i rør og utvikle naturlige kantsoner langs vassdrag
• Bevare områder for karbonlagring og naturverdier, særlig myr
• Motvirke avrenning fra landbruksjord til Stokkavatnet og Hålandsvatnet
• Sikre størrelse og kvalitet for utearealer i nye boligområder
• Alle skal ha maks 300 meter avstand til nærmeste turvei i byen
• Bruke naturbaserte løsninger i alle prosjekter
• Sikre og øke bynatur
• Bedre beskyttelsen for trær i byggesonen og hule eiker

For å oppnå målene for natur og landskap, friluftsliv, trær og grønt nærmiljø er det mange store og mindre handlinger som må til. Dette kan f.eks. være oppfølging i juridiske planer, utarbeiding av handlingsplaner, gjennomføring av tiltak eller bedre forankring av temaene i andre fagområders normer.

Grønn plan del 2 vil konkretisere handlinger, strategiske grep og prinsipper innenfor innsatsområdene, samt vise til nødvendige oppfølgingsdokumenter.

Følg prosessen med Grønn plan del 2 her. 

Kontaktperson
Felicitas Heimann, seksjonssjef idrett og utemiljø
tlf. 51 50 70 38
e-post felicitas.heimann@stavanger.kommune.no