Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Helse og omsorg
  3. Demens

Demens

Kort fortalt

  • Demens er et samlebegrep for flere sykdommer som rammer hjernen.
  • Kommunen gir tjenester tilpasset ulike behov og faser i sykdomsforløpet. Helse- og velferdskontoret i bydelen vurderer behovet og tildeler tjenester.
  • Lurer du på noe om demens som du ikke finner svar på her? Da kan du ringe kommunens kompetansesenter på telefon 51 60 59 74 eller 51 90 59 73.
  • Du kan også kontakte demenslinjen til Nasjonalforeningen for råd og veiledning.

Tjenester knyttet til demens i kommunen

Vurdering og utredning av demens i samarbeid med fastlege

Kommunen har hukommelsesteam med sykepleiere og ergoterapeuter som bistår fastlegen med undersøkelser og samtaler hjemme hos dem som lurer på om de har demens. Fastlegen får på den måten et godt grunnlag for å kunne stille en diagnose. Fastlegen kan i en del tilfeller henvise til sykehuset for demensutredning.

Tidlig oppfølging etter diagnose

Dersom du nettopp har fått diagnosen demens, kan du og dine nærmeste ha mye dere lurer på om sykdommen og hvordan diagnosen kan påvirke fremtiden. Alle i Stavanger kommune som får en demensdiagnose får tilbud om en fast koordinator ved helse- og velferdskontoret i egen bydel. Koordinatoren er en sykepleier som kan komme hjem til deg for å snakke om det du lurer på, og gi råd og veiledning til deg og dine pårørende.

For mer informasjon - kontakt ditt helse- og velferdskontor

Trening

Kommunen har tilbud om treningsgrupper for seniorer som er litt ustø og ikke like sterke i beina som før. Dersom du forstår enkel instruksjon kan du delta selv om du har demens. Tilbudet heter Sterk og stødig, og gruppene holdes ute i bydelene av frivillige som har fått opplæring av fysioterapeuter. Les mer om Sterk og stødig her.

Trenger du individuell trening med fysioterapeut, ta kontakt med ditt helse- og velferdskontor.

Tilrettelegging i hjemmet, hjelpemidler og velferdsteknologi

Hvis du får demens kan det være nyttig å tilrettelegge boligen med hjelpemidler eller velferdsteknologi. Det er lurt å prøve ut hjelpemidler og teknologi tidlig, slik at du lærer å bruke utstyret rett. Ta kontakt med helse- og velferdskontoret der du bor. De sørger for et hjemmebesøk av en fagperson som vurderer hva som kan være nyttig. Noen hjelpemidler kan du låne gratis av NAV Hjelpemiddelsentralen, andre kan du kjøpe selv.

Her finner du mer informasjon om hjelpemidler.

Dag- og aktivitetstilbud

Kommunen har ulike typer dag- og aktivitetstilbud for de som bor hjemme og trenger aktivitet og sosialt samvær. Kommunen har to spesialtilbud til personer med demens, det er på Blidensol dagsenter på Åsen, og på Aktivitetssenteret Sunde (for beboere i Madla bydel).

Dagtilbud er en tjeneste man betaler for. Prisen inkluderer transport, frokost, middag og kaffemat. Søknaden om dagsenterplass sendes ditt lokale helse- og velferdskontor.

Hjemmesykepleie

Noen personer med demens vil ha behov for oppfølging av hjemmesykepleien for å sikre at medisinene tas til rett tid, at man får dusjet og stelt seg, og sikre at man får nok mat og drikke. Hjemmesykepleien har egne demensarbeidslag for at personer med demens skal få hjelp av få og kjente ansatte med rett kompetanse. Hjemmesykepleie er gratis.

Her finner du mer informasjon om hjemmesykepleie.

Hjemmehjelp

Dette er en tjeneste for å hjelpe dem som ikke klarer å gjøre alt husarbeidet på egenhånd. Man kan få hjelp til tyngre husarbeid som gulvvask og støvsuging.

Her finner du mer informasjon om hjemmehjelp.

Ulike boformer

Kommunen kan tilby ulike boformer dersom du kommer i en situasjon der du ikke kan bo hjemme lenger. Det er bofellesskap som er tilpasset personer med demens, og sykehjem med ulike typer avdelinger.

Bofellesskap

Bofellesskap er små enheter der 6-8 personer som trenger heldøgnsomsorg bor sammen. Alle beboere har sin private lille leilighet som de selv møblerer, i tillegg er det fellesstue og felleskjøkken, og det er personale på jobb hele døgnet. Det er ulike aktiviteter på bofellesskapene som beboerne kan delta i dersom de ønsker det. Personalet sørger for at det blir tilbudt felles måltider for alle beboerne.

I et bofellesskap er du leietaker og betaler husleie, matpenger og for hjemmehjelpstjenester om du har behov for rengjøring. Beboerne beholder fastlegen sin og kjøper sine egne medisiner.

Sykehjem  

Stavanger kommune har 17 sykehjem som tilbyr heldøgnsomsorg. Det finnes sykehjem i alle bydelene inklusiv Finnøy og Rennesøy. Femten av sykehjemmene tilbyr skjerma enheter for personer med demenssykdom. Kommunen har også to spesialavdelinger på Blidensol sykehjem, en avdeling for personer under 67 år, og en avdeling for dem som trenger ekstra mye oppfølging av personalet. 

Sykehjemmene gir også tilbud om korttidsopphold, rehabilitering, lindrende behandling, avlastningsopphold og vekselsopphold. Vekselsopphold betyr at man veksler mellom å bo hjemme og på sykehjem, etter en fast avtalt ordning.

Her finner du mer informasjon om sykehjem.

Hvem kan du kontakte for informasjon om tjenester og tilbud i kommunen?

Du kan ta kontakt med helse- og velferdskontor der du bor.

Demenstilbud fra Stavanger universitetssjukehus

Hukommelsespoliklinikken ved sykehuset har samtalegrupper for personer med demens under 65 år. Antall samlinger vurderes fortløpende og går hver tredje uke. En ny gruppe starter når det er mellom fem og åtte aktuelle deltakere.

SESAM ved SUS har i mange år drevet skole for personer med demens. Det er et prosjekt og forskingsstudie. Personene som deltar må ha samtykkekompetanse og selv ønske å delta i undervisningen.

Demenstilbud fra frivillige organisasjoner

Nasjonalforeningen Stavanger helselag har fokus på eldres helse og trivsel og driver flere seniorsentre i Stavanger, blant annet Skipper Worse Ågesentunet i Hillevåg.

På Ågesentunet tilbys et bydekkende lavterskeltilbud «Hverdagsglede», for hjemmeboende personer med demens som ønsker et dagtilbud. Ågesentunet har også tilbudet «En til En» hver tirsdag. Dette er et aktivitetstilbud som gis til noen få personer om gangen hver tirsdag.

Du selv eller dine pårørende kan ta direkte kontakt med Ågesentunet dersom man ønsker et tilbud her. Les mer om Ågesentunet her eller ring tlf. 51 56 43 30, 415 45 781 eller 907 52 648.  

Aktivitetsvenn

Stavanger kommune har avtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen om å drive tilbudet Aktivitetsvenn som koordineres av Skipper Worse Ågesentunet. En aktivitetsvenn er en frivillig som gjør aktiviteter sammen med en som har demens. Aktivitetsvennen og personen med demens kobles sammen på bakgrunn av felles interesser. Den frivillige får opplæring og veiledning.

Aktivitetsvenn er et landsdekkende tilbud som drives i over 220 kommuner, og du kan lese mer om ordningen her.

Støtte til pårørende

Mange kan ha nytte av å lære mer om hvordan man snakker med personer som har demens. En nettside på Helsenorge.no har samlet gode tips. Videre kan du finne informasjon om ulike nasjonale og lokale tilbud for pårørende til personer med demens.

Demenslinjen

Hvilke rettigheter har du som pårørende? Trenger du noen å snakke med? Demenslinjen er tilgjengelig for alle i Norge.

Ring demenslinjen på telefon: 23 12 00 40.

Demensforeningen

Demensforeningen har fast møtested på Skipper Worse Ågesentunet. Møtene har alltid et faglig tema med eksterne forelesere og rom for sosialt samvær. Invitasjon til møtene sendes til medlemmene, og publiseres på Nasjonalforeningen Stavanger demensforening sin facebookside.

Ågesentunet har åpent for pårørende tirsdager, og de treffes da på eget initiativ i lokalene til dagtilbudet.

Pårørendeskole

Nasjonalforeningen for folkehelsen Rogaland, Tasta sykehjem og Stavanger kommune arrangerer pårørendeskole sammen. Pårørendeskole holdes både høst og vår, og hver skole har seks samlinger med undervisning og gruppesamtaler. Se programmet for høsten 2020 her.

Samtalegrupper

Nasjonalforeningen for folkehelsen har samtalegrupper for pårørende til personer med demens, i etterkant av pårørendeskolen. Her kan pårørende møte andre i samme situasjon i en fast gruppe med gruppeleder. Hensikten er å få snakke om problemstillinger man opplever som pårørende.

Likepersoner

Nasjonalforeningen for folkehelsen driver også likepersonsarbeid. En likeperson er ikke en fagperson, men en som selv har erfaringer som pårørende, og har fått opplæring i det å være likeperson. Alle likepersoner har taushetsplikt. Du kan ringe eller sende en SMS, se oversikt over likepersoner i Rogaland.

Nasjonalforeningen for folkehelsen har likepersoner i hele Norge og likepersonene har forskjellige erfaringer med å være pårørende til personer i ulike aldersgrupper og med varierte utfordringer. Du kan ta kontakt med den likepersonen du tror vil kunne hjelpe deg best. 

Pårørendesenteret

Pårørendesenteret har tilbud om kurs og informasjon til pårørende. Det er et lavterskeltilbud som er diagnoseuavhengig. Pårørendesenteret gir tilbud både til barn og voksne pårørende.

Pårørendesenteret har i samarbeid med Universitetet i Stavanger utviklet et gratis e-læringsprogram kalt Pårørendeprogrammet. Målet er å gi kunnskap og verktøy til ansatte og ledere, for å utvikle en bedre praksis i møte med pårørende.

Samtalegrupper for pårørende til personer med demens

Hukommelsespoliklinikken ved Stavanger universitetssykehus (SUS) har et gruppetilbud for pårørende til personer med demens. Det er ulike grupper for pårørende til dem under og over 65 år. Gruppene drives etter en kunnskapsbasert modell, og starter med individuelle samtaler og undervisning. Det er samling hver tredje uke i ett år.

Om demenssykdom

Demens er et samlebegrep for ulike sykdommer eller skader i hjernen. Sykdomsforløpet hos personer som har demens kan variere. Det vanligste er gradvis nedsatt mestringsevne. Symptomene er få og knapt merkbare i starten, men blir etter hvert flere og tydeligere. Det kan variere hva som er de første symptomene ved demenssykdom, men vanlige symptomer kan være:

  • betydelig glemsomhet, særlig for nye hendelser
  • problemer med å utføre oppgaver man tidligere har mestret
  • språkproblemer
  • desorientering for tid og sted, særlig på nye steder
  • svekket dømmekraft
  • vansker med abstrakt tenkning
  • forandring av atferd og sosial tilbaketrekking
  • flatere stemningsleie, bryr seg ikke så mye som tidligere


Utredning og diagnostikk er en forutsetning for å gi rett helsehjelp til en person med mistanke om demens. Pasienter, pårørende og helsepersonell kan ha ulike oppfatninger om hva som er rett tid for å utrede og diagnostisere demenssykdommen. Mange pårørende opplever at diagnostisering av demens i mange tilfelle skjer for sent i sykdomsforløpet.

Til tross for pågående forskning, er det enda ikke funnet medisiner som kan forebygge eller kurere demens. Det finnes imidlertid medisiner som kan føre til bedring av enkelte symptom som hukommelse og oppmerksomhet. Snakk med fastlegen din om dette.

Stavanger kommune jobber for at alle med sykdommen og deres nærmeste skal leve best mulig med sykdommen.

Under her finner du lenker til gode samlesider dersom du vil lese mer om demenssykdommer.

 

Informasjon om demens på andre språk / Information about dementia in different languages 

Her finner du lenker til informasjon om demens på ulike språk:

Råd i hverdagen

  • Generelle helseråd er nyttige også for dem som har demens. Det er fornuftig å være fysisk aktiv, ha en god døgnrytme og få nok søvn, og å spise variert og ta til seg nok mat og drikke. Ha et bevisst forhold til alkohol, siden både alder og medisinbruk kan gjøre kroppen mer sårbar for virkningene.
  • Det er viktig å sjekke syn og hørsel og holde briller og høreapparat rene og i orden.
  • Enkle grep kan gjøre boligen mer praktisk og trygg. Behold kjent utstyr og møbler, rydd bort det som ikke er i bruk, og sørg for god belysning. Dette kan hindre fall. Merk gjerne dører, skuffer og skap så det blir lett å finne frem. Ulike hjelpemidler og teknologi kan være til nytte, for eksempel trygghetsalarm eller elektroniske kalendere.
  • Vær nøye med brannsikkerhet.
  • En mobil trygghetsalarm med GPS/lokaliseringsteknologi kan gjøre turer i nærområdet tryggere.
  • Dersom du kjører bil – vær klar over at demens kan gi svekket orientering, oppmerksomhet, reaksjonstid og dømmekraft. Diskuter dette med fastlegen din.
  • Finn en god balanse mellom aktivitet og hvile, og unngå stress.
  • Tenk på hva som gjør dagene gode for deg. Hvordan kan du fortsette med noen av de aktivitetene som er viktige for deg?
  • For mange er det godt å være åpen om sykdommen. Det kan gjøre det enklere å være sammen med familie og venner, og dermed opprettholde nettverket rundt seg.
  • Sykdommen utvikler seg forskjellig for alle. Symptomene kan komme raskt eller over flere år. Snakk med dine nærmeste om fremtiden og hvordan du vil ha det når du en gang trenger hjelp til det meste i hverdagen.