Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Næring og arbeidsliv
  3. Temaplan for havbruk

Havbruksplanen

Oppdatert: 01.07.2021 14.38.39
Kystbilde med fiskebåter og naust

Havbruksplanen - Temaplan for havbruk næring og miljø

Stavanger kommune skal få en ny havbruksplan, denne skal vedtas iløpet av 2022. På denne siden kan du følge planarbeidet, og gi innspill underveis.

 

Slik jobber vi med planen

Sak om organisering av arbeidet behandles i kommunedelsutvalgene i Rennesøy og Finnøy 15. juni. Les saken. 

Mer informasjon kommer

Dialog med myndigheter og koordinering

1. Oppstartsfase

Sak om organisering av arbeidet behandles i kommunedelsutvalgene i Rennesøy og Finnøy 15. juni. Les saken. 

2. Innspillsrunde

Mer informasjon kommer

3. Skrivefase

Dialog med myndigheter og koordinering

1. Innledning

Havbruksnæringen har ønske om å vokse, og Stavanger kommune ønsker å satse på havbruksnæringen. Samtidig utsettes kystsonen vår for mange påvirkninger.

Næringen er i utvikling, og det er viktig at Stavanger griper mulighetene, slik at vi får flere bein å stå på. Samtidig trenger vi å konkretisere hva vi som vertskap for næringen legger i bærekraftsbegrepet.

For å få en solid faglig tilnærming og unngå målkonflikter utarbeides Temaplan for klima og miljø for havbruket i Stavanger, og Handlingsplan for havbruk som næring, som en felles plan i en felles prosess.

Dette er et bilde av en lokalitet
Ole Rasmus Hidle

2. Status

2.1 Produksjonsmetoder

Produksjonsprosessen Mowi
Mowi

Figuren viser de mest vanlige produksjonsfasene til laks og ørret idag.

Laks og regnubueørret er to arter som egner seg svært godt for akvakultur i Norge. Dette fordi laksen blir klekket i ferskvann fra relativt store egg. Det betyr at larvene som klekkes er store. De er godt utviklet når de har brukt opp energien i eggeplommen. Altså kan yngelen ta til seg pelletert fôr raskt, utnytte dette og vokse kjapt. Til sammenligning er de fleste marine fiskearter meget små etter klekking og krever levende fôr fra starten av. 

Lakseegg
Benchmark Genetics

Oppdrett av laks i sjø har fram til nå vært drevet enkelt teknologisk. I prinsippet består produksjonssystemet av en flytekrage i sjøen, not med utspilingssystem og fortøyninger. De naturgitte forholdene i Norge er mange steder optimale for oppdrett av laks. Golfstrømmen bidrar med god og jevn temperatur vinterstid, mens den sommerstid sjelden kommer over 18 grader.

Notpose
Egersund net

Havbruksnæringen foran  store omveltninger. Den biologiske situasjonen for lakseoppdrett gjør at det ikke er plass til mange flere anlegg i fjordene rundt Stavanger. Lakselusa er per i dag den eneste miljøindikatoren som er bestemmende for om det er mulig å øke produksjonen i et produksjonsområde. Produksjonsområdene er en geografisk inndeling av den norske kysten. Boknafjorden og områdene rundt Stavanger tilhører produksjonsområde 2. Lusa er i hovedsak et problem for vill laksefisk, og mest for utvandrende laksesmolt og lokale sjøørrettstammer. Situasjonen i Produksjonsområde 2 veksler mellom gult og grønt på trafikklyssystemet. Grønt betyr at det er rom for noe vekst, gult betyr stopp, mens rødt betyr at produksjonen må ned. Grunnlaget for trafikklysmodellen er smittepresset på vill laksefisk, man fanger vill laksesmolt og sjøørret og teller lus i ulike stadier på disse. I tillegg blir det modellert lusepress fra anleggene ut fra de ukentlige tellingene som blir gjort der. Lusegrensen er 0,5 kjønnsmodne hunnlus per fisk. I perioden der vill laksesmolt vandrer fra elvene og ut i havet, er grensen 0,2 kjønnsmodne hunnlus per fisk. Denne informasjonen er offentlig tilgjengelig på https://www.barentswatch.no/fiskehelse.

Kart over produksjonsområder
kyst.no

 

Det er derfor ikke mye rom for å vokse. For å holde kontroll på lakselusa, må oppdretterne som siste tiltak behandle fisken mot lakselus. De senere årene er man i stor grad gått bort fra kjemiske behandlinger, og bruker i dag mekanisk- og termisk behandling. Ved gjentatte behandlinger stresser man fisken. Resultatet kan bli at immunforsvaret svekkes så mye at den blir mer mottakelig for smittsomme sykdommer, eller at den får fysiske skader som gjør at den ikke overlever neste behandling. Resultatet er at en stor del av fisken dør før den når slakteriet. Noen steder opp mot 25%. I produksjonsområde 2, som Stavanger tilhører, har dødeligheten gått noe ned de siste årene. Den ligger nå rundt 15%. 

Dyrevelferdsmessig er det ikke akseptabelt  med høy dødelighet. Ressursmessig er det ikke bra at man frakter mye fôr over store deler av verden som til slutt ender opp som ensilasje. Kostnadsmessig er det et stort tap for oppdretteren som ikke får solgt fisken, og som må betale for å bli kvitt den døde fisken. Vertskommunen får mindre betalt i form av produksjonsavgift.

Som sagt er fysisk behandling av laksen siste utvei. Alle oppdrettere fokuserer i dag på forebyggende tiltak mot lakselus, slik at man skal slippe å behandle. Som de fleste vet er det bedre å forebygge brann, enn å drive brannslukking. Det finnes i dag en rekke forebyggende tiltak som viser seg å være effektive, og det mest effektive viser seg å være når man har flere forebyggende tiltak samtidig.

For eksempel benyttes rensefisk for å beite lakselus. Da er man avhengig av å bruke skjul som rensefisken kan gjemme og hvile seg i. Skjulene må stå på rett sted med tanke på hovedstrømretning og dybde slik at det blir kontakt mellom rensefisken og laksen. Disse stedene blir derfor som en biologisk rensestasjon hvor laksen stiller seg opp for å bli kvitt lusa.

Videoen under viser et eksempel på hvordan et rensefiskskjul kan se ut.

 

Videoen under viser god samhandling mellom laks og rognkjeks.

Videre er det nå mange steder vanlig å bruke såkalte luseskjørt på merdene. Dette er en duk som festes på flytekragen utenfor nota. Vanlige lengder på luseskjørt er fra 5 - 12 meter dybde, og må tilpasses den enkelte lokalitet og årstid. Skjørtet hindrer lus, som oftest opptrer i de øverste vannlagene, i å komme inn i merden og slå seg ned på fisken.

For ytterligere å hindre at lus og laks møtes kan man ta i bruk såkalt dyp fôring. Det betyr at man fôrer fisken nede i vannsøylen, i stedefor i overflaten som er det mest vanlige i dag. For å få fisken til å stå dypere bruker man gjerne lys i samme dybde slik at fisken naturlig vil gå dypere. En ulempe med dette er at det er kaldere nede i vannsøylen på sommeren, noe som gir lavere tilvekst. På vinteren derimot, er det varmere i dybden, det gir dermed bedre tilvekst på denne årstiden.

Det finnes også såkalte tubenøter som fysisk holder fisken nede i dypet, med en tett "snorkel" i midten slik at fisken kan søke overflaten for å hoppe og fylle svømmeblæren med luft.

 

Et annet viktig tiltak mange oppdrettere nå bruker er postsmolt. Dette betyr kort fortalt at man setter ut større fisk ut i åpne merder enn det som var vanlig tidligere. Rundt 2010 var vanlig utsettsvekt et sted rundt 80 gram, i dag ligger den rundt 150 gram. Vekten ved utsett er ventet å øke mer i årene som kommer. Fordelen med dette er at fisken lever i åpne anlegg i kortere tid fra utsett til slakt, det betyr at fisken er eksponert for lusesmitte og annen smitte i en kortere periode. Altså blir risikoen for behandling mot lakselus redusert, det fører til bedre tilvekst og lavere dødelighet.

Enkelte aktører setter nå ut fisk som er mellom 500 og 1000 gram. Bildet under viser en "normal" smolt 170 gram sammenlignet med en postsmolt på 940 gram.

Storsmolt vs vanlig smolt
Sisomar

 

Oppdretterene må omstille smoltproduksjonen sin for å få produsert større fisk til utsett, det bygges og investeres for tiden mye penger i resirkuleringsanlegg på land med høy produksjonskapasitet. Det betyr ikke at det blir produsert mer fisk i antall enn før, men at man produserer større fisk. Disse investeringene fører til at smoltkostnaden (Kostnaden per fisk som skal settes ut) blir høyere enn før. Tidligere lå denne rundt 11 kroner (80 gram), for en 500 grams fisk ligger den rundt 30 kroner. Siden man ikke produserer flere fisk i antall, har derfor smoltkostnaden blitt høyere per kilo laks produsert. Likevel er det en stor fordel å produsere større fisk til utsett, fordi man ser at dødeligheten og antall behandlinger går ned. Altså får man produsert flere kilo laks per fisk som blir satt i sjøen.

En annen fordel med utsett av fisk av høyere størrelse er at man får utnyttet lokalitets MTBen bedre (maksimal tillatt biomasse). Ofte får man ikke til at all fisken er av samme størrelse ved utsett på en lokalitet. Den største fisken vil normalt nå slaktevekt først, og man kan begynne å slakte ut fisk nokså tidlig i produksjonssyklusen. Har man fisk med god helsestatus kan man også sortere ut den største fisken til slakt når man nærmer seg MTB-taket. Dette kan sammenlignes med å skumme fløten, eller hele tiden ta ut rentene i banken. Målet er å ligge tett opptil biomassetaket og hele tiden ta ut overskuddet, det gir god utnyttelse av lokaliteten og er det mest lønnsomme.

Har man fisk av ulik størrelse ved utsett kan denne perioden forlenges.

2.2 Kommunens rolle

2.3 Miljøpåvirkning i kystsonen

2.4 Dyrevelferd og biosikkerhet

2.5 Verdiskaping

Havbruksnæringen er en stor og viktig næring for stavanger Kommune. I en ringvirkningsanalyse fra 2019 (Nasjonal betydning av sjømatnæringen) konkluderer Sintef med at samlet verdiskapingsbidrag fra sjømatnæringen direkte ligger på rundt 100 milliarder kroner årlig. 61 milliarder er skapt av kjernevirksomheten fiskeri- og havbrukskjeden. De siste knappe 40 milliardene er verdiskaping i tilknyttet industri.

Havbruk er Norges fjerde mest produktive næring, målt som verdiskaping per årsverk. verdiskapingen  var i årene 2016- 2018 på over 4 millioner kroner per årsverk. I 2019 var det en nedgang til under 4 millioner som skyldes vekst i antall sysselsatte  sammenlignet med veksten i verdiskapingen

Sintef Verdiskapingsanalyse 2019
Sintef

I Stavanger, som landet ellers, er det laks som er den klart dominerende arten innen akvakultur. Ringvirkningene er leverandørene av tjenester og varer til de ulike delene av verdikjeden til laks. Disse er svært store for havbruk, sammenlignet med andre næringer. Det er beregnet at 1. og 2. ordens ringvirkninger har større verdiskapingsbidrag enn oppdrettsdelen i verdikjeden (Sintef 2019)

I en ringvirkningsanalyse av havbruk for Rogaland og Hordaland  (Nofima fra 2015), kommer det fram at havbruksnæringen i de to fylkene kjøpte inn varer og tjenester for 9,5 milliarder kroner i 2013. dette utgjorde 3,4 millioner kroner per ansatt i verdikjeden. 90% av verdien av leveransene kom fra Vestlandet. Dette betyr at den regionale effekten av havbruksnæringen er stor.

Tallene og rapportene det vises til er noen år gamle. Sannsynligvis har verdiskapingen fra næringen i Stavanger økt ganske mye siden 2013. Volumet av biomassen har ikke økt, derimot har lakseprisene har økt mye.

2.6 Andre arter enn laks

3. Fremtidige produksjonsmetoder

3.1 Fremtidig konvensjonelt havbruk

3.2 Havbruk i åpent hav

3.3 Lukket/semilukket oppdrett i sjø

3.4 Landbasert akvakultur

3.5 Andre arter

3.6 Multitrofisk oppdrett

4. Muligheter

4.1 Bærekraftige verdikjeder

4.2 Verdiskaping i fremtiden

5. Sirkulærøkonomi

5.1 Biogass

Biogass

6. Handlingsplan

6.1 Handlingsplan næring

6.2 Handlingsplan klima og miljø

Kontakt oss!

Har du innspill? Send til havbruk@stavanger.kommune.no

Innhold Lukk