Veiledning for private reguleringsplaner

Plankart i pdf-format og en feilfri sosi-fil.

Tegneregler for arealplankart og feltnavn finner du på KDD sine nettsider: Digital fremstilling av arealplan og planregister - regjeringen.no

Plankartet skal utformes i samsvar med forskrift og Veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister - regjeringen.no

Kartgrunnlag i gråtoner tillates ikke dersom det ikke er lesbart på papir. Kartgrunnlaget skal inneholde gatenavn og husnr eller gnr/bnr. Eiendomsgrenser skal tegnes opp stiplet, slik at de ikke kan forveksles med andre juridiske linjer. Mønelinjer og senterlinje vei kan skrus av for å øke lesbarheten. Påfør frisiktsoner og lukkede byggegrenser. 

Plankartet skal normalt lages i målestokk 1:1000. Det skal leveres målholdig pdf med tittelfelt, samt plandata i nyeste sosi-versjon. Kartutsnittet skal være så stort at leseren ut fra gatenavn og omkringliggende bygninger får et godt inntrykk av hvor tiltaket er lokalisert. Kartgrunnlaget skal fylle ut hele rammen - det skal ikke være tomrom mellom kartutsnitt og ramme. 

Standard tittelfelt: Vi anbefaler bruk av Stavanger kommunes layout-mal for tittelfelt som ligger som valg om du bruker programmet Focus Arealplan. Her finner du også tittelfelt for planendring.

Tittelfelt detaljregulering (vtf)

Tittelfelt planendring (vtf)

Det skal være samsvar mellom bestemmelser, plankart, illustrasjonsplan og andre dokumenter.

Reguleringsbestemmelser skal utformes i samsvar med nasjonal mal for reguleringsplanbestemmelser. Vi anbefaler at det benyttes nasjonal katalog for planbestemmelser.

De nasjonale malene for planprosessen finnes her hos regjeringen.no

Planbeskrivelse skal utformes basert på nasjonal mal Sjekkliste for planbeskrivelse. De nasjonale malene finnes her: Maler for planprosessen - regjeringen.no

Ta med alle hovedoverskrifter i planbeskrivelsen.

Ta kun med de vurderingstema som anses relevante. Er det ikke relevant skal det ikke kommenteres. Helsekonsekvenser (folkehelse), barns interesser, universell utforming, risiko og sårbarhet, og naturmangfold skal alltid tas med.

Det er ikke nødvendig å nummerere likt som i malen. Unngå gjentakelser der det er mulig.

Plangrep skal basere seg på stedsanalyse og anbefalingskart som ble laget i forbindelse med planinitiativet. Hvordan planforslaget forholder seg til anbefalingskartet skal beskrives i dokumentet.

Enkeltfiler bør ikke overstige 10 MB. 

Planlagt bebyggelse skal illustreres med maksimal utnyttelse i samsvar med forslag til bestemmelser. Det skal leveres:

• 3D-illustrasjon
• 3D-modell i IFC-format - skal sendes inn på e-post til saksbehandler  Kravspesifikasjon 3D | Stavanger kommune  
• Illustrasjon av fjernvirkning
• Snitt med tilgrensende terreng/bebyggelse. Vis eksisterende og planlagt terreng.
• Sol/skyggeanalyse for tidspunktene gitt i kommuneplanen. Illustrasjonen må vise skyggelegging for nabobebyggelse og omkringliggende areal. Plasseringen av innregulert lekeplass og eventuelle inndelinger av private uteoppholdsareal skal fremgå av illustrasjonen. Prosentandelen av sol på utearealet må vises med tall på illustrasjonene. Ta gjerne også med andre relevante tidspunkter.

Alle mottatte merknader skal sendes inn samlet i sin helhet. Forslagsstiller skal lage en oppsummering hvor alle merknadene kommenteres.

Risiko og sårbarhetsanalyse skal alltid lages til plansaker.

ROS-analysen skal inneholde:

1. Bakgrunn, organisering, hvem som har utarbeidet analysen, deltakere, dato, og metode.
2. Analyse: aktuelle uønskede hendelser (bruk sjekklista) skal holdes opp mot akseptkriterier, for å avgjøre om det er nødvendig med tiltak.
3. Konklusjon og oppfølging av MÅ-tiltak.
4. Vedlegg: rapporter, aktuelle uttalelser og deler av overordnet ROS, sjekkliste mm.

Kommuneplanen har bestemmelser i § 1.6 om samfunnssikkerhet, herunder klimarisiko, flom, havnivåstigning og stormflo, og skred- og rasfare. Disse må tas hensyn til når det lages en ROS-analyse.

Flomveier skal vises på eget kart, med avrenning frem til resipient. Alle tiltak som kreves for å kunne gjennomføre planen, må sikres i reguleringsbestemmelsene. Det kan være å fastsette at overvannshåndtering skal opparbeides i samsvar med VA-rammeplan, fastsette bestemmelsesområder for å sikre areal til fordrøyning og infiltrasjon, rekkefølgebestemmelser og dokumentasjonskrav.

Følgende informasjon er nyttig ved utarbeidelse av analysen:

• Sjekkliste risiko og sårbarhet (Word)
• DSB sine veiledere knyttet til samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging, havnivåstigning og storulykkevirksomheter
• Skybruddsplanen for Stavanger 2022 
• Forurenset grunn
• Aktsomhetsområde for kvikkleire NVE
• Samfunnssikkerhet - Hvordan beregne havstigning og stormflo (lenke kommer)
• NVE Veileder 2/2023:Kartlegging av fare fra overvann
• NVE Veileder 4/2022: Rettleiar for handtering av overvatn i arealplanar: korleis ta omsyn til vassmengder?
• NVE Veileder 3/2022: Sikkerhet mot flom. Utredning av flomfare i reguleringsplan og byggesak
  

• NVE Kartbasert veileder for reguleringsplan

Kartet må vise renovasjonspunkter, adkomst/kjøreruter, oppstillingsplass og gangavstand til brukerne.

Gjeldende normer for avfallshåndtering og renovasjonsforskrifter skal følges. Du finner dem her under fagområde – renovasjon

Se mer om nedgravde containere her på underbakken.no

Kartet skal vise adkomst/kjøreruter, sporingskurver og oppstillingsplass for brannbil.

Arealet skal ikke inngå i friområde/uteoppholdsarealer/lekearealer.

Det må tas stilling til hva slags brannbil som er nødvendig, adkomst, størrelse og underlag for oppstillingsplass med støttelabber ute. Hvis brannbilene må kjøre og parkere på areal som ikke er regulert til vei, så må trasé og oppstillingsplass reguleres inn som bestemmelsesområder med tilhørende bestemmelser om bruk og krav til underlag.

Se Rogaland brann og rednings IKS sine sider for mer informasjon

VA-rammeplanen skal vise fremtidig prinsippløsning for vann, avløp og overvann for planområdet, samt sammenheng med eksisterende system.

Informasjon og veiledning til hvordan man skal lage VA rammeplan, planlegge for kommunale systemer og håndtering av overvann - finner du på denne nettsiden.

Se kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer  i § 1.20. Det anbefales å legge til grunn en faktor på 0,7 for utbyggingsområdet. Sammen med regnearket for beregningen av blågrønn faktor, må det ligge ved en illustrasjonsplan som viser hvordan man har kommet frem til utregningen. Denne må inneholde arealtall der det er mulig. Det må også ligge ved et notat som forklarer hvordan blågrønn faktor skal oppnås. Tiltak må sikres i bestemmelsene slik at det er mulig å gjennomføre. Det må være en kobling mellom skjema, illustrasjonsplan, notat og bestemmelser. 

Se nettside om blågrønn faktor for mer informasjon om utarbeidelse 

Det skal alltid avklares om støy fra samferdselsformål eller virksomhet er høyere enn grenseverdiene i T1442/2021. Bygg og uteområder skal lokaliseres slik at støynivået for boliger, uteoppholdsarealer og friområder blir så lavt som mulig. Dersom det er behov for tiltak, skal disse reguleres inn i planforslaget.

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging - regjeringen.no

Veileder om behandling av støy i arealplanlegging - miljodirektoratet.no

Luftforurensning skal utredes når tiltak ligger innenfor rød eller gul sone og i områder hvor det er grunn til å tro at luftforurensningsnivået kan være innenfor gul eller rød sone iht. T-1520. Se kart utarbeidet av Miljødirektoratet:   
Beregnet luftkvalitet for Stavanger kommune.

Det frarådes å legge luftsensitiv virksomhet med luftkvalitet tilsvarende rød sone.

Gul sone er en vurderingssone hvor det skal vises varsomhet med etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. I gul sone skal det legges vekt på at uteoppholdsarealer får minst mulig eksponering og at det sikres godt inneklima. Dersom området også er utsatt for støy, skal den totale belastningen vurderes etter en helsefaglig vurdering. Dersom det er behov for tiltak skal disse innarbeides i planforslaget. 

Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (regjeringen.no)

Veileder: Luftkvalitet i arealplanlegging  (miljodirektoratet.no)

Det må lages en mobilitetsplan som beskriver hvordan folk skal komme seg til og fra planområdet, hvordan det legges til rette for å redusere biltrafikken, og tiltak for å få flere til å gå, sykle og bruke kollektive reisemidler. Hensikten er å redusere utslipp av klimagasser, utnytte eksisterende infrastruktur best mulig, redusere arealinngrep og fremme folkehelse. Tiltak skal om mulig sikres i bestemmelsene. Mobilitetsplanen skal blant annet underbygge dimensjonering av bil- og sykkelparkeringen.

Se mobilitetsplanveileder her.

Virkninger for miljø, klimagassutslipp og energibruk skal vurderes i planbeskrivelsen, jamfør kommuneplanens § 1.10.

For byggeprosjekter over 1000 m² BRA skal områdekvaliteter, klimakonsekvenser og tiltak for å ivareta kommunens klimamål dokumenteres gjennom miljøprogram/miljøoppfølgingsplan iht. NS 3466 eller tilsvarende. Klimagassberegninger skal utarbeides som en del av miljøoppfølgingsplanen.

Stavanger har høye klima- og miljøambisjoner, og gjennom FutureBuilt skal vi jobbe målrettet for å få fram gode prosjekter til inspirasjon og etterfølgelse. FutureBuilt er et offentlig-privat samarbeid for å realisere forbildeprosjekter for klimavennlige bygg og områder. Dersom dette er aktuelt for ditt prosjekt, ta kontakt med kommunens kontaktperson heather.bergsland@stavanger.kommune.no

Les mer her:

arealplaner.no | KP 2023-2040 > Plandokumenter

Veileder til miljøoppfølgingsplan

Klimastavanger

FutureBuilt

Arealer for massehåndtering og mellomlagring skal vurderes ved nye planer og byggetiltak. Ved planlegging og prosjektering av tiltak skal det søkes å oppnå intern massebalanse, slik at minst mulig må gå til avfallsdeponering.

Ved mer enn 1000 m³ masse skal grunnforhold og disponering av massen omtales i planbeskrivelsen. Det er krav om egen massedisponeringsplan dersom massen overstiger 10 000 m³. Se kommuneplanens bestemmelser § 1.24.

Dersom ny bebyggelse planlegges vesentlig høyere enn omgivelsene, skal det gjøres beregninger av hvordan vindforholdene blir lokalt, og foreslås avbøtende tiltak.

Ved regulering av nye areal til handel som ikke er i samsvar med kommuneplanens bestemmelser, retningslinjer eller plankart, må det lages en handelsanalyse som dokumenterer behovet for forretningen, og at den nye virksomheten ikke får negative virkninger for etablerte handelssenter. Tillatt handelsramme er gitt i kommuneplanens bestemmelse § 2.4.